Normalt å bli forelsket i andre når man allerede er i et forhold?

[Daniel84]

Har lest flere tråder her inne om dette, og det jeg lurer på;

Er dette normalt? Og er det mest normalt for damer? For virker som det er mye mer normalt for damer, enn for menn. Hva gjorde dere med saken?

Nå snakker jeg om forelskelse, ikke det å bli betatt av en annen person

Endret 20. oktober 2011 av Daniel84

[Cathrine88]

Jeg kan godt bli tiltrukket eller litt betatt av andre selv om jeg er i et forhold, men da går det veldig fort over. Og jeg er fortsatt mer tiltrukket av kjæresten enn den andre jeg eventuelt er litt betatt av.

En venn av meg ble forelsket i en annen jente etter å ha vært sammen med samboeren i to år. Han valgte å vente og se om forelskelsen gikk over, noe den gjorde etter et halvt år. Det var absolutt ingen lett tid, verken for han eller samboeren, og jeg skjønner fremdeles ikke hvordan hun klarte å bli forholdet. Jeg ville nok aldri ha taklet det.

Grunnen til at det virker som om det er mer normalt for damer, er vel at flesteparten av de som lager tråder her inne er damer. Dermed blir vel avstemmingen litt ujevn også.

[AnonymBruker]

Om jeg har blitt forelsket, samtidig som jeg har vært i et forhold? Ja, men da mistet jeg følelsene mine for min daværende kjæreste, og slo opp. Jeg har ingen tro på at en kan være forelsket/elske flere på en gang.

[Cathrine88]

Om jeg har blitt forelsket, samtidig som jeg har vært i et forhold? Ja, men da mistet jeg følelsene mine for min daværende kjæreste, og slo opp. Jeg har ingen tro på at en kan være forelsket/elske flere på en gang.

Det tror jeg er fullt mulig, det er jo mange som lever i polygame forhold. Men å være forelsket i flere lar seg selvsagt vanskelig kombinere med monogami.

[Djungelvrål]

Nei, sånn er jeg ikke. Har hatt kjæreste i over 5 år. Hvis man forelsker seg så er det noe man tillater seg å gjøre. Man kan ikke tillate seg det når man allerede er i forhold.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det går fint an, men det går over igjen når man ikke gjør noe ut av det. Jeg har selv opplevd å være skikkelig forelsket mens jeg var i et forhold. Jeg gjorde ingenting utover å dagdrømme om personen i en periode og så gikk det over. Jeg var samtidig like glad i han jeg bodde sammen med og visste at det var han jeg skulle dele livet med.

[Niennas]

I mitt forrige forhold så var jeg forelsket i to andre personer mens jeg var sammen med samboeren min. Når jeg ser tilbake på det nå, så burde jeg jo ha skjønt at noe skurret, siden samboeren min aldri var god nok for meg, i tillegg så hadde vi ikke noe særlig god kommunikasjon.

I dette forholdet har jeg aldri blitt betatt av noen andre enn mannen min, men det betyr ikke at det aldri skjer. Tror ikke det er normalt, som i at det skjer de fleste hele tiden, men at det skjer, det tror jeg nok at det gjør.

[Anglofil]

Kan hende det er normalt for andre, men jeg er selv kvinne og har aldri blitt forelsket mens jeg har vært sammen med min mann.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det går fint an, men det går over igjen når man ikke gjør noe ut av det. Jeg har selv opplevd å være skikkelig forelsket mens jeg var i et forhold. Jeg gjorde ingenting utover å dagdrømme om personen i en periode og så gikk det over. Jeg var samtidig like glad i han jeg bodde sammen med og visste at det var han jeg skulle dele livet med.

Jeg har det på samme måten. Jeg blir fort glad i og betatt av mennesker, og har hatt varme følelser for menn jeg har hatt mye kontakt med ifm skole og jobb. Jeg kan også finne på å fantasere om denne andre personen når jeg er sammen med kjæresten, noe som egentlig kan fungere som et fint krydder Likevel er jeg ikke i tvil om at jeg er sammen med rett person!

[Gjest Survival]

Jeg kan finne meg i å bli betatt av andre mens jeg er i forhold. I mitt forrige forhold ble jeg forelska i sambo som jeg er sammen med nå. Det var nok fordi jeg lot meg selv bli forelska i han, og det var nesten ikke til å unngå. Nå har jeg og sambo vært sammen noen år og jeg har enda ikke blitt forelska i en annen. For det første finner jeg ikke andre gutter/menn interessante på den måten. For det andre så er jeg så glad i sambo at jeg ikke plasserer meg i en situasjon hvor man lett kunne blitt forelska i en annen person. F.eks. ved å tilbringe massevis av tid sammen med en man er betatt av. Og for det tredje så mener jeg helt ærlig og oppriktig at sambo er den eneste for meg. Det virker ulogisk å skulle falle for noen andre når mitt nåværende forhold er så perfekt som det er.

Jeg tror at man ikke skal legge helt lokk på følelseslivet, og prøve å motbevise at man er seksuelle og sensuelle vesen. Selv om at man er i et forhold med noen, fungerer jo fortsatt øynene (man kan se en man syns er pen utad), ørene er fortsatt på plass (man kan høre på hva personen sier og sjarmeres av det) og man har fortsatt mulighet for å få kjemi og føle tiltrekking til en annen person. Det er ikke noe som slutter når man er i forhold. Man må bare prøve å unngå de situasjonene der man kan finne seg å bli forelska i en annen...

[Gjest Uglefot]

Jeg har ikke opplevd å være forelsket i noen andre når jeg er i forhold.

Derimot så tror jeg det er naivt å tenke at man i løpet av et langt forhold ikke kommer til å bli betatt eller forelsket i noen andre. Spørsmålet er om man klarer å holde fingrene fra fatet.

Jeg trooooor kanskje dette er mest vanlig blandt kvinner i forhold. Vi har en tendens til å analysere oss i hjel over ting og grubler oss gale. Og vi legger ofte mye mer i ting enn det vi egentlig trenger.

Endret 20. oktober 2011 av Uglefot

[AnonymBruker]

Kan hende det er normalt for andre, men jeg er selv kvinne og har aldri blitt forelsket mens jeg har vært sammen med min mann.

Mvh Yvonne

Men du er ennu ung. Om noen 10-20 år, så kan det hende du opplever det. Det gjør de fleste. At de får øynene opp for noen, blir betatt og i værste fall forelsket.

Men som regel vet man at dette er normalt, og at det går over etter en periode fordi man mister mye ved å skille seg/gå ut av et partnerskap.

Forhold har godt av å oppleve litt spenning utenom forholdet, men da bare med tanken

[Anglofil]

Men du er ennu ung. Om noen 10-20 år, så kan det hende du opplever det. Det gjør de fleste. At de får øynene opp for noen, blir betatt og i værste fall forelsket.

Men som regel vet man at dette er normalt, og at det går over etter en periode fordi man mister mye ved å skille seg/gå ut av et partnerskap.

Forhold har godt av å oppleve litt spenning utenom forholdet, men da bare med tanken

Man skal aldri si aldri, men for meg virket tanken såpass motbydelig at slik jeg ser det er sjansen svært liten. Det har ingenting med alder å gjøre.

Mvh Yvonne

[Gjest Badabing]

Jeg blir stadig betatt og fascinert av andre mennesker, men jeg har aldri dyrket det slik at jeg har blitt forelsket i noen andre enn min kjære. Jeg mener forelskelse er noe man må gi litt næring selv for at man skal bli ordentlig forelsket.

Edit: Og ellers ser jeg at Survival sier det veldig bra. Enig med alt hun skriver. Stor pluss!

Endret 20. oktober 2011 av Badabing

[Gjest norah]

Man skal aldri si aldri, men for meg virket tanken såpass motbydelig at slik jeg ser det er sjansen svært liten. Det har ingenting med alder å gjøre.

Mvh Yvonne

At tanken er motbydelig?

Nå vet jeg at du og jeg er fra to forskjellige verdener sånn rent internt sett og at jeg derfor ikke har de rette forutsetninger for å forstå deg - men det slår meg at du generelt kommer med veldig mange generaliseringer til å være såpass ung, og ha vært i et såpass kortvarig forhold som du har er i.

Sier ikke at det vil skje deg, men om det gjør det - så er det ikke motbydelig. Faktisk vil det være en fordel å være åpen om at gitte ting kan skje, for på den måten er det lettere å forhindre det - eller iallefall kjenne igjen noen tegn.

Men jeg vet du er helt uenig, på grunnlag jeg mener er delvis naive, delvis minimalt fruktbare i en langsiktig sammenheng.

[Anglofil]

At tanken er motbydelig?

Nå vet jeg at du og jeg er fra to forskjellige verdener sånn rent internt sett og at jeg derfor ikke har de rette forutsetninger for å forstå deg - men det slår meg at du generelt kommer med veldig mange generaliseringer til å være såpass ung, og ha vært i et såpass kortvarig forhold som du har er i.

Sier ikke at det vil skje deg, men om det gjør det - så er det ikke motbydelig. Faktisk vil det være en fordel å være åpen om at gitte ting kan skje, for på den måten er det lettere å forhindre det - eller iallefall kjenne igjen noen tegn.

Men jeg vet du er helt uenig, på grunnlag jeg mener er delvis naive, delvis minimalt fruktbare i en langsiktig sammenheng.

Nå skriver jeg kun om meg selv, dette er ikke generaliseringer for menneskeheten som sådan, ergo ser jeg ikke poenget ditt, nei. For det er ikke slik at jeg verken dømmer eller ser ned på andre som måtte bli forelsket i et forhold. Det er i grunn ikke noe jeg har noe med, og jeg har heller ikke rett til å dømme andre enn meg selv.

MEN, for meg er tanken motbydelig fordi det strider i mot mine prinsipper som menneske. Du må gjerne argumentere i mot min alder, at jeg sikkert vil se på det annerledes om 20 år, og kanskje du har rett. Samtidig, dette er såpass iboende i meg, akkurat som jeg er prinispielt for velferdsstaten eller i mot pedofili. Ingen av disse tingene kan sammenlignes forøvrig, det jeg dog prøver å illustrere er at vi har alle en grense når det gjelder forhold, for noen går den ved å kysse en annen på munnen, for andre går det ved å ha sex med et annet menneske. Og så er det selvsagt mange sjatteringer og farger innimellom dette. For meg går grensen ved blant annet forelskelse. For meg er det faktisk som utroskap å regne. Og når jeg da skriver motbydelig så er det fordi jeg er 100% dediktert til min mann, og for meg er det rett og slett absurd å i det hele tatt tenke tanken på å bli forelsket i en annen.

At du ikke forstår meg er helt greit, det er tross alt ikke deg og alle andre jeg er gift med. Du må gjerne kalle mine tanker og følelser naive, det er helt greit, jeg vet hva de er, og jeg føler det jeg føler. Dette er i grunn uavhengig av alder og hvor lenge jeg har vært sammen med min mann (selv om vi har vært sammen i over tre år, vet ikke hvor lenge du mener vi bør ha vært sammen før det regnes som langvaring - og jeg nå går inn i mitt 25.år, når blir man liksom gammel nok?). Det er uansett noe jeg står for, hvis andre vil dømme meg så kan jeg ikke hindre noen i å gjøre det.

Bare for å ha sagt det, jeg har jo ikke skrevet at jeg VET det for alltid kommer til å være sånn, men jeg TROR det. Jeg kjenner meg såpass godt, men man kan selvfølgelig bli overrasket. Ergo å tro at jeg ser naivt på dette er i grunn ganske naivt det også.

Mvh Yvonne

Endret 21. oktober 2011 av Yvonne

[la Flaca]

Ja. Jeg har forelsket meg i en annen mens jeg var i det forholdet jeg er i nå, er vel 8-9 år siden. Gjorde ingen ting med det, og det gikk over av seg selv etter en stund. Har ingen følelser for vedkommende nå, selv om vi sees titt og ofte.(pga fritidsaktivitet)

[Grønt blad]

Har nok ikke vært forelsket, men har vært litt betatt et par ganger. Jeg gjør ingenting ut av det, bortsett fra å dagdrømme noen ganger, og det går fint over av seg selv. Jeg er ikke mindre glad i mannen min i de periodene, og når "betatt"-perioden er over setter jeg enda større pris på mannen min.

Jeg kan vanskelig se for meg at jeg skal bli forelsket i en annen mens jeg er i forhold, men skal heller ikke utelukke det. Jeg tror det er naivt å gå rundt og tro at man aldri kommer til å bli betatt av en annen når man er i et langt forhold. Dog er det forskjell på å være betatt og forelsket.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det går fint an, men det går over igjen når man ikke gjør noe ut av det. Jeg har selv opplevd å være skikkelig forelsket mens jeg var i et forhold. Jeg gjorde ingenting utover å dagdrømme om personen i en periode og så gikk det over. Jeg var samtidig like glad i han jeg bodde sammen med og visste at det var han jeg skulle dele livet med.

La meg få legge til at jeg har vært gift med samme mann i over 20 år og vi har det fortsatt bra, til tross for mine små "forelskelser med jevne mellomrom. Han har det sikkert på samme måten innimellom. Og det har ingenting med om vi har det bra eller ikke i perioder.

Faktisk så har jeg aldri vært i nærheten av å tenke på andre en gang de periodene hvor vi ikke har hatt det bra.

[Gjest Heloise]

Har ikke svart på pollen fordi jeg har kun blitt forelsket i andre men jeg har vært i forhold hvis forholdet allerede er i oppløsning. Har aldri forelsket meg i andre og latt det fare og hatt en fint fungerende forhold med kjæresten etterpå.