Venninne skal få barn, typen hennes er kanskje ikke far

[AnonymBruker]

Vanvittig rot.. For noen år siden fikk jeg meg en god venninne, vi bevarte vennskapet i årevis helt til hun begynte å snakke stygt om meg bak min rygg, spredde rykter om meg, og diverse. Det fikk jeg bevis for i det jeg faktisk hørte henne omtale meg veldig stygt. Vennskapet kjølnet ganske mye den gangen. Ved en anledning for noen måneder siden traff jeg henne på fest, der hun ville snakke med meg på tomannshånd. Hun gråt, var tydelig opprørt, veldig ulykkelig i forholdet sitt, og fortalte meg at hun elsket *vår felles kompis* og hadde innledet et forhold til ham og hatt det over lengre tid. Jeg har kjent kompisen vår lenger enn hun har, og hun spurte meg om det var en viss sjanse for at han ville slå seg til ro med henne og elske henne dersom hun dumpa typen sin..

Vår kompis er kjent for å ikke ville slå seg til ro eller ha kjæreste, han mener selv 20årene er til for å rase fra seg.

Jeg sa det oppriktig som det var at dette kunne ikke gå i lengden og at om hun var ulykkelig, måtte hun snakke med sin kjæreste og enten gjøre det slutt eller prøve å jobbe med det. Hun fortalte at de ikke hadde sex, og heller ikke hadde hatt sex på ganske lenge.

Etter den festen holdt jeg kontakt med henne fordi jeg følte for henne, og tenkte at det ikke var rett tid å la henne være alene på i alt dette.

Etter en stund fikk jeg høre at hun var gravid, var moren hennes som fortalte meg dette en gang jeg traff henne på gaten. Det gikk litt kaldt nedover ryggen min, men jeg ringte venninnen min og gratulerte henne stort med babyen. Hun betrodde meg at i følge legen og testene, noe clearblue som viste uker, så var det ikke kjæresten hennes som var faren. Hun mente selv at barnet ble unnfanget midt i forholdet hun innledet til kompisen vår. Hun ville ikke ta abort, og nå i de senere måneder har hun latt kjæresten hennes tro at det er hans barn. Han eksploderte i lykke da han oppdaget at hun var gravid, og nå er forholdet deres bedre enn på lenge. Jeg vet det er en viss sjanse for at barnet ikke er hans, i og med at man ikke vet nøyaktig når unnfangelse fant sted, eller? Men hun har fortalt meg at vår felles kompis ikke skal vite noe som helst om at det kanskje kan være hans. Nå er det bare 2-3 uker igjen til termin, og jeg lurer litt på hvordan hun har det. Vi har ikke snakket så mye den siste tiden siden hun er opptatt med sitt. Jeg er bare litt bekymret for hvordan ting blir når barnet er født, man kan vel med tiden se det på ungen dersom den ikke ligner på noen av de involverte for å si det sånn?

Vet ikke hvor jeg skal med dette, men føler meg litt revet fra side til side. Jeg burde vel bare holde kjeft og ikke si noe til noen. Vi er forresten tidlig i 20årene alle sammen..

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig merkelig at hun forteller dette til deg, når hun ikke vil at noen av de skal vite det.

Barnet behøver ikke ligne på noen av de, og derfor ser ikke jeg på det som noe problem.

Du bør virkelig ikke legge deg bort i dette i det hele tatt, men la henne ordne opp i det selv. Finner det fortsatt merkelig at hun fortalte dette til deg

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig merkelig at hun forteller dette til deg, når hun ikke vil at noen av de skal vite det.

Barnet behøver ikke ligne på noen av de, og derfor ser ikke jeg på det som noe problem.

Du bør virkelig ikke legge deg bort i dette i det hele tatt, men la henne ordne opp i det selv. Finner det fortsatt merkelig at hun fortalte dette til deg

Vi hadde et veldig nært vennskap og bor på et mindre/lite sted. Kanskje hun enda var glad i meg og følte tillit til meg, kanskje hun trengte noen å støtte seg på, eller kanskje hun bare var ganske full, hvem vet.

[AnonymBruker]

Hadde faktisk gitt beskjed til både kompis og kjæresten, men det er vel bare meg...

Felles kompis fortjener å vite om han er faren til barnet, kjæresten fortjener å vite at han er sammen med ei utro tøyte.

[altflyter]

Jeg ville snakket med henne og sagt at enten så sier du sannheten eller så gjør jeg det! For et grusomt svik mot han som tror han er far og ikke minst mot barnet! Før eller siden vil det komme for en dag, og jo lengre hun venter, jo verre

[Brunhilde]

Hadde faktisk gitt beskjed til både kompis og kjæresten, men det er vel bare meg...

Felles kompis fortjener å vite om han er faren til barnet, kjæresten fortjener å vite at han er sammen med ei utro tøyte.

Og du trenger å lære deg å passe dine egne saker!

[Gjest Gjest]

dette er dessverre svært vanlig. min kjæreste visste ikke at han var far før ungen var 3 år gammel. da hadde en annen levd i 3 år og trodd det var hans. helt til han fikk mistanke å ba om en farskapstest.

en kamerat av meg opplevde også det samme. han var far til et barn i 1,5 år før de tok farskapstest, og jammen meg var han ikke far til barnet.

dette er egoistisk av dama. man lurer ikke bare far og barn men flere familier. det er rett og slett kvalmt

[AnonymBruker]

Ser bare for meg at dersom dette ikke er typen hennes sin unge, så blir det jo tre lidende parter her. Barnet, han som tror han er faren, og han som faktisk er faren. For sannheten kommer jo alltids frem for en dag, gjør den ikke? Jeg vet ikke om jeg er den eneste som vet det, jeg har ikke sagt det til noen heller selvsagt. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde fått høre om en så alvorlig sak.

[Gjest tronder]

Å de kommer til å få vite det ganske snart hvem som er faren, hvis ikke de to hun har knullet likner veldig på hverandre.

Ut i fra biologien så vidt det er meg kjent, så likner barnet utrolig mye på barnefar i starten. Årsaken er at barnefar skal være sikker på at det er hans barn, og ikke ta på seg ansvaret for et annet barn som ikke er hans.

Dette er gammel overlevelses taktikk, da det før i tiden var flere barn som ikke overlevde, og det å skaffe mat til familien var vanskelig. Da var det viktig for barnefar at han var sikker på at avkommet var hans, slik at genene hans overlevde om han gjorde jobben godt nokk.

Jeg selv så ut som min far når jeg kom til, og det gjorde søsteren min også. Så dette henger igjen fra gammelt av.

Venninnen din sin kjæreste vil vel raskt se om hun har vært på noen annen idet barnet kommer til verden.

[AnonymBruker]

Alle små barn jeg har sett har lignet veldig på foreldrene sine, man kunne lett se hvem det var i grunn. Dårlig hvis ungen som kommer ut ikke ligner på far i det hele tatt..

[Gjest Gjest]

ikke alle barn ligner foreldrene sine da. min storesøster feks er hverken lik oss andre søsken eller mamma eller pappa. den yngste tanteungen min ligner heller ikke på noen av foreldrene. ho ligner faktisk mest på meg

[Gjest Gjest]

Alle små barn jeg har sett har lignet veldig på foreldrene sine, man kunne lett se hvem det var i grunn. Dårlig hvis ungen som kommer ut ikke ligner på far i det hele tatt..

så man må ligne sin far? neppe faren min er helt lys, blond og blå øyne. jeg derimot har mørkt hår og brune øyne. ikke lik pappa i det hele tatt. men er veldig lik mamma.

hvorfor tror du så mange barn vokser opp med feil far? det er det svært mange som gjør. man kan ikke dømme slikt etter utseende

[Snill]

så man må ligne sin far? neppe faren min er helt lys, blond og blå øyne. jeg derimot har mørkt hår og brune øyne. ikke lik pappa i det hele tatt. men er veldig lik mamma.

hvorfor tror du så mange barn vokser opp med feil far? det er det svært mange som gjør. man kan ikke dømme slikt etter utseende

Én ting er at dama pulte en annen. Det kunne jeg muligens levd med, men litt vanskelig å si. Kommer jo an på mange forhold.

Én annen ting er om hun føder en unge hun tror er min, eller som hun vet ikke er min. Begge deler er ille.

Den verste tingen er om hun føder en unge som hun vet ikke er min, som jeg tror er min, og som jeg i årevis (gjerne bare 1 år) bygger en relasjon til, som plutselig brytes. Jeg tror, men vet ikke selvsagt, jeg hadde kastet dama på dør, solgt barnevogna som stod klar, gitt henne 50% og på kortest mulig tid slettet alle spor etter henne og den kommende ungen fra min hverdag.

At man føder en "falsk" arving til faren er jo etter mitt syn et hinsides verre tillitsbrudd enn det som er av utroskap m.m. Jeg hadde ikke hatt spesielt høye tanker om eventuelle venner som visste om situasjonen, uavhengig om det er bare hennes eller felles venner. Å holde noe sånt hemmelig er ille.

Sterk påstand følger, som jeg rett nok ikke har annet enn tankene i nuet som bakgrunn for, men jeg ville før hatt en unge som døde i løpet av det første året, enn å få en unge der jeg etter 1 år finner ut ikke er min egen.

[Gjest "gjest"]

Hadde jeg vært forfatter av hovedinnlegg ville jeg holdt meg veldig langt unna rotet til den her "venninna mi".

[Snill]

Hadde jeg vært forfatter av hovedinnlegg ville jeg holdt meg veldig langt unna rotet til den her "venninna mi".

På kort sikt er nok det fristende, men jeg tåler ikke engang tanken på å treffe de "lykkelige" om 5år, med han da fremdeles uvitende.

[AnonymBruker]

Og du trenger å lære deg å passe dine egne saker!

[Gjest Leonidene]

Hadde faktisk gitt beskjed til både kompis og kjæresten, men det er vel bare meg...

Felles kompis fortjener å vite om han er faren til barnet, kjæresten fortjener å vite at han er sammen med ei utro tøyte.

Hadde nok gjort det samme, hadde også kutta kontakten med denne dama - har ingen interesse av å omgåes med den type folk.

[Gjest "gjest"]

På kort sikt er nok det fristende, men jeg tåler ikke engang tanken på å treffe de "lykkelige" om 5år, med han da fremdeles uvitende.

Seriøst, den her damen er en dårlig venninne og en dårlig kjæreste, du vil ikke være der heller når den her fyren hennes får det her å vite. Du kan bli klandret av ham pga du ikke har sagt noe til ham før. Men det er jo noe du ikke bør pga det der med å forgripe begivenhetenes gang.

Hadde det vært meg så hadde jeg brudt kontakten med henne med ordene om at den der informasjonen hun kommer med er ikke ting jeg ikke trenger å vite pga jeg er ferdig med å hjelpe henne med hennes problemer.

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med henne og sagt at enten så sier du sannheten eller så gjør jeg det! For et grusomt svik mot han som tror han er far og ikke minst mot barnet! Før eller siden vil det komme for en dag, og jo lengre hun venter, jo verre

Det samme ville jeg gjort!

[Snill]

Hadde nok gjort det samme, hadde også kutta kontakten med denne dama - har ingen interesse av å omgåes med den type folk.

Dersom jeg har "slike folk" i min omgangskrets, såpass nært at jeg ville brydd meg, hadde jeg nok gjort noe for å få katten ut av sekken, for deretter å ikke ha noe med barnemoren å gjøre enn nødvendig.

Hadde det vært utenfor min krets hadde jeg nok gitt mer f, så det hele beror egentlig på hvor nært man har situasjonen på kroppen.

Jeg hadde i alle fall, som mann, satt pris på å få infoen om hvordan saken var dersom det var meg. Det tror jeg mange damer også ville likt, om de tenker etter, dersom de gjør seg selv til menn i hodet i 30sek.