Hva betyr det når man går i sparemodus, og hvordan skjer det`?

[AnonymBruker]

Hva betyr det når man går i sparemodus, og hvordan skjer det? OG hvordan kan man unngå at kroppen går i sparemodus? For det hørtes ikke noe særlig ut akkurat.

Kan noen forklare meg?

[AnonymBruker]

Spare modus er nå kroppen senker forbrenningen. Det skjer når man spiser for lite mat. For å hindre det må man spise nok mat hver dag.

[Eilertsen]

Velger å kopiere et svar jeg ga et annet innlegg hvor sparebluss / sparemodus ble drøftet:

Dette er noe av det vi vet i forhold til den såkalte "sparebluss"-effekten:

1. Ved energiunderskudd (uavhengig om det kommer trening, kosthold eller en kombinasjon) reduserer hvileforbrenningen, den spontane aktiviteten ("neat"), og energiforbruket ved aktivitet. I hvilken grad, avhenger av energiunderskuddet og fettprosenten. Det er likevel ikke snakk om noe "kollaps" i forbrenningen, slik mange forklarer det som.

2. Spiser man 1000 kalorier, så går man ned i vekt. Ingen stagnerer på 1000 kalorier. Kroppen er adaptiv, men bare til en viss grad. Hadde den vært så tilpasningsdyktig som mange hevder, ville ikke folk sultet ihjel i konsentrasjonsleirene under 2.verdenskrig - men det gjorde dem.

3. Når man vet at mange underraporterer energiinntaket sitt, enten ved å lyve for seg selv eller både for seg selv og andre, så betyr det i de fleste tilfeller at sparebluss-effekten er noe overdrevet.

For spesielt interesserte, kan jeg anbefale:

Br J Nutr. 1994 Jul;72(1):21-31. Energy metabolism in free-living, 'large-eating' and 'small-eating' women: studies using 2H2(18)O.

- Spiser man det man hevder man spiser, så går man ned i vekt

Ann Intern Med. 1993 Oct 1;119(7 Pt 2):688-93. Treatment of obesity by moderate and severe caloric restriction. Results of clinical research trials.

I en gjennomgang av aktuell litteratur ser man at et massivt energiunderskudd gir "massive" resultater - også på lang sikt. Hadde sparebluss-effekten vært så kraftig, ville et moderat underskudd av energi kunne gitt like gode resultater.

Amen

[Redbull]

Kommer du i sparebluss, og er der en stund så kroppen blir vant med det, legger du VELDIG lett på deg etterpå! Kroppen holder på alt det den kan etter en sprebluss periode, den er redd det skal skje igjen og lagrer det den kan. Jeg snakker av erfaring. Hadde Anoreksia i 10klasse, og først nå (etter mye jobb) er forbrenninga mi normal igjen nå er jeg 24

[Eilertsen]

Du kan ikke sammenligne anoreksia med sparebluss. Det finnes ikke studier (dvs - man undersøker hvordan mange responderer til lavkaloridietter i et større tidsrom) som tyder på at det er noe som heter sparebluss. Spiser man veldig lite mat i ett år - så går man ned veldig mye.

For spesielt interesserte, kan jeg anbefale følgende litteratur:

1. Ann Intern Med. 1993 Oct 1;119(7 Pt 2):688-93. Treatment of obesity by moderate and severe caloric restriction. Results of clinical research trials.

2. Int J Obes. 1990 Mar;14(3):249-58. Effects of a very low calorie diet on weight, thyroid hormones and mood.

3. Comparison of clinical usefulness of very-low-calorie diet and supplemental low-calorie diet. Am J Clin Nutr July 1992 vol. 56 no. 1 275S-276S

4. Int J Obes. 1989;13 Suppl 2:107-11. Initial very low calorie diet (VLCD) improves ultimate weight loss.

5. PLoS One. 2009;4(2):e4377. Epub 2009 Feb 9. Metabolic and behavioral compensations in response to caloric restriction: implications for the maintenance of weight loss.

- Spiser man veldig lite mat, går man ned veldig mye i vekt. Kroppen kan til en VISS grad tilpasse seg - men ikke så mye som det folk hevder.

[Hoppetaujenta]

Jeg har personlig førstehånds kjennskap til dette fenomenet over mange, lange år. Min konklusjon er at det nytter ikke å narre kroppen til å tro at alt er bare velstand og helt normalt, når en går på vektreduksjons-diett over lang tid og plutselig trener som om en skulle ha den onde i hælene.

Kroppen er ikke dum! Den kjenner jo godt til faresignalene som vi gir den, og etter at overrumplingstaktikken vår har virket litt, setter den i gang med mottiltak, hugger i bremsene og står til sist bom stille, med et solid hånflir...og venter på vårt neste mottrekk. Slikt er fryktelig irriterende når en er en målrettet person som har lagt en løype og har et tidsskjema!

Kroppen min og meg har kranglet oss ferdige for dette livet. Jeg innser at det "bare" gjelder å holde ut når platåene av stillstand er et faktum. I steden for å ergre seg over tapt tid og fortjeneste, kan en glede seg stort over det en allerede har oppnådd og ha det greit med det. Det er mulig at kroppen ikke har tenkt så langt, men den som ler sist,- ler best!

[Redbull]

Du kan ikke sammenligne anoreksia med sparebluss. Det finnes ikke studier (dvs - man undersøker hvordan mange responderer til lavkaloridietter i et større tidsrom) som tyder på at det er noe som heter sparebluss. Spiser man veldig lite mat i ett år - så går man ned veldig mye.

Em, i og med at hun VAR i sparebluss den tiden hun hadde spiseforstyrrelser så kan hun det jo!

Og skal du begynne å kverulere i om det faktisk er noe som heter sparebluss så syns jeg du begynner å bli teit! Alle vet i så fall hva sparebluss er, om det så ikke står i en ordbok...

Viktigper!

[wahaj]

http://iform.nu/kosthold/sunn-vekt/slankekur-og-forbrenning

[Eilertsen]

Em, i og med at hun VAR i sparebluss den tiden hun hadde spiseforstyrrelser så kan hun det jo!

Og skal du begynne å kverulere i om det faktisk er noe som heter sparebluss så syns jeg du begynner å bli teit! Alle vet i så fall hva sparebluss er, om det så ikke står i en ordbok...

Viktigper!

Snedig at vitenskaplige studier ikke kan bevise at sparebluss eksisterer. Skjønte ikke helt hva ordboka hadde med saken å gjøre. Du må tåle at folk sier at de er uenig, uten at du skal komme med usakligheter.

At ikke sparebluss eksisterer, betyr for øvrig ikke at man kan se en tilpasning i energiforbruket - som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt. Man vil også ofte oppleve økt søtsug, slapphet (som reduserer den spontane aktiviteten, såkalt NEAT) og lavere hvileforbrenning. Dette er naturlige adapsjoner i en kropp som får mindre å jobbe med.

Anoretikere er ikke noe godt eksempel på personer som ikke klarer å gå ned i vekt. Hadde spareblusseffekten eksistert, ville ikke folk dødd av sult/matmangel. Folk hadde heller ikke blitt anoretikere - som i mange tilfeller lider av så kraftig underernæring at organene svikter.

[Supraspinatus]

Snedig at vitenskaplige studier ikke kan bevise at sparebluss eksisterer. Skjønte ikke helt hva ordboka hadde med saken å gjøre. Du må tåle at folk sier at de er uenig, uten at du skal komme med usakligheter.

At ikke sparebluss eksisterer, betyr for øvrig ikke at man kan se en tilpasning i energiforbruket - som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt. Man vil også ofte oppleve økt søtsug, slapphet (som reduserer den spontane aktiviteten, såkalt NEAT) og lavere hvileforbrenning. Dette er naturlige adapsjoner i en kropp som får mindre å jobbe med.

Anoretikere er ikke noe godt eksempel på personer som ikke klarer å gå ned i vekt. Hadde spareblusseffekten eksistert, ville ikke folk dødd av sult/matmangel. Folk hadde heller ikke blitt anoretikere - som i mange tilfeller lider av så kraftig underernæring at organene svikter.

Bra skrevet. Jeg vil likevel ikke si at "sparebluss ikke eksisterer". Denne tilpasningen i energiforbruket du snakker om er jo denne såkalte sparebluss-effekten. Det er heller det at virkningen av denne er overdrevet. Det er helt naturlig at kroppens hvileforbrenning endrer seg ut i fra aktivitetsnivå, søvn, energi-inntak, temperatur og en rekke faktorer.

Dog vil det å leve med en kalorirestriksjon som gjør det totale energi-inntaket lavere enn enn hvileforbrenningen uten økt aktivitet medføre risiko for underernæring og mangelsykdommer.

Det er også stor forskjell på om vedkommende har store eller små fettdepoter fra før. Mener å ha lest en slags studie der de tok en svært overvektig mann og satte ham på en ekstrem lavkaloridiett. Han ble tilført tilstrekkelige mengder mikronæringstoffer og ble overvåket av lege. Formålet med studien var å se om det var mulig å basere primærenergibehovet på fettreserver.

Mener å huske at han holdt ut i et år og gikk betydelig ned i vekt.

Skal søke og se om jeg finner den.

[AnonymBruker]

Ok, så kroppen er i sparebluss, hva skjer om jeg hiver i meg 200-300 gram sjokolade på lørdag nesten uke uten å ha spist noe før det? Vil det legge seg på fettet mitt umiddelbart da?

TS

[Supraspinatus]

Ok, så kroppen er i sparebluss, hva skjer om jeg hiver i meg 200-300 gram sjokolade på lørdag nesten uke uten å ha spist noe før det? Vil det legge seg på fettet mitt umiddelbart da?

TS

Hva tror du selv?

Hvis du leser gjennom svarene igjen så vil du se at det står der.

[Eilertsen]

Bra skrevet. Jeg vil likevel ikke si at "sparebluss ikke eksisterer". Denne tilpasningen i energiforbruket du snakker om er jo denne såkalte sparebluss-effekten. Det er heller det at virkningen av denne er overdrevet. Det er helt naturlig at kroppens hvileforbrenning endrer seg ut i fra aktivitetsnivå, søvn, energi-inntak, temperatur og en rekke faktorer.

Dog vil det å leve med en kalorirestriksjon som gjør det totale energi-inntaket lavere enn enn hvileforbrenningen uten økt aktivitet medføre risiko for underernæring og mangelsykdommer.

Det er også stor forskjell på om vedkommende har store eller små fettdepoter fra før. Mener å ha lest en slags studie der de tok en svært overvektig mann og satte ham på en ekstrem lavkaloridiett. Han ble tilført tilstrekkelige mengder mikronæringstoffer og ble overvåket av lege. Formålet med studien var å se om det var mulig å basere primærenergibehovet på fettreserver.

Mener å huske at han holdt ut i et år og gikk betydelig ned i vekt.

Skal søke og se om jeg finner den.

Om man definerer denne energitilpasningen som sparebluss - da er jeg enig. Men folk flest bruker begrepet om en tilstand som gjør at forbrenningen har blitt "ødelagt" pga lavt energiinntak, og at det nærmest er mulig å gå ned i vekt. Det finnes mange VLCD studier som viser at personer som spiser veldig lite, kan gå ned jevnt og trutt kjempelenge.

Om energien kommer fra cellene, eller fra maten - skal ikke ha noen overdreven betydning (annet enn at en del av prosessene med å omdanne næringstoffer til andre næringsstoffer er energikrevende). Kjenner også til anekdotiske undersøkelser som viser at svært overvektige kan leve på mikronæringsstoffer og vann.