Jeg er hu andre

[Gjest jeg er hu andre]

Hei, jeg er den andre kvinnen og det har jeg vært LENGE. Jeg har lyst å fortelle om alt fordi nå har alt kommet til et punkt der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er hinsides forelska og elsker denne mannen av hele mitt hjerte.

Mh mh ..

Vi møttes for to år siden i jobbsammenheng. Og etter det hadde vi en god tone, lett å være med og le med. Syntes han var veldig kjekk. Vi flørtet hele tiden mens han var innom jobben og han sendte meldinger hele tiden om at han var i nærheten av der jeg bodde så han kunne komme innom for et kyss. Skikkelig romantisk, søt og sjarmerende var han <3 Tiden gikk og han sa plutselig at han var i ett forhold som hadde vart i 12 år. De bodde sammen og hele pakka, var ikke gift og hadde ikke barn. Jeg kuttet litt kontakten og lot det være med vennskap. Men denne mannen fasinerte meg. Jeg syns han var så utrolig tiltrekkende og vi det klikka så utrolig godt mellom oss. Så lå vi sammen 1 gang, men jeg ville ikke falle i fella for å bli for lost i han så jeg dreiv også med andre underveis. Så lå vi sammen for andre gang ogd et var siste gang. Etter det fikk jeg et kortvarig forhold til en annen mann på 6mnd fordi jeg visste at han jeg var utro med aldri kom til å gå fra dama si for meg. Jeg følte risikerte for mye ved å fortsette med han. Mens jeg og han jeg hadde et forhold var sammen hele tiden klarte jeg ikke slutte å tenke på han jeg var utro med. (for å gjøre det lettere kaller jeg han jeg var mannen som har et forhold for "utromannen"). Vi sendte meldinger titt og ofte og han var så snill og syns jeg var den beste personen hadde møtt. Det er helt utrolig hvor mye smiger som kom fra han. Så endte forholdet mitt med han jkeg var sammen med fordi det ikke funket. Etter det lå jeg flere ganger med utromannen, vi var sammen VELDIG ofte. Omtrent hver dag. Vi snakket i tlf, han var hos meg, han møtte familien min og det har han gjort mye. Jeg var med han mye på jobb osv. Vi reiste på hoteller rundt i norge i helgene flere ganger og alt var perfekt. Han sa han ville gå fra henne men tenkte litt tid på å "tenke" og "sortere" følelsene sine litt.

Selv under alt dette klarte jeg ikke å gi meg hen helt fullstendig til han. Jeg var dypt forelska og jeg elsket han og det var gjengjeldt , men jeg klarte ikke å stole på at han FAKTISk kom til å gå fra henne. Så jeg dreiv med flere underveis innimellom for å skåne mine egne følelser hvis alt skulle gå til u3y"%"¤" med utromannen. så kom det til et punkt der jeg visste alt var ekte, det var ekte kjærlighet mellom oss. Det var ikke bare sex, det var alt annet også. Så nå satses jeg og det gjorde han også. Og denne"satsingen" begynte for 7 mnd siden. Jeg ble plutselig frytkelig samvittighetsfull over det jeg hadde gjort underveis og fortalte han om det. Den sorgen og skuffelsen i øynene hans var så stor. Han fikk tårer i øynene sine og var sint på meg. Jeg begynte å hikstgråte og vi snakket om det og det ordnet szeg endelig tilslutt. Han forstod det og tilga det. ALT har gått på skinner det siste halvåret. Vi har vært sammen hver dag og ringt og sendt masse fine meldinger. Vi snakker fint og vi har sex. Alt er perfekt.

MEN , for 7 mnd siden sier han plutselig at dama hans er gravid i 3mnd. han gråter når han sier det og det begynner også jeg å gjøre. Jeg ser forbi det og velger å fortsete med han. akkurat den perioden hun ble gravid snakket vi litt lite sammen.

Han sier at forholdet har vært dødt lenge og har bare blitt der fordi hva skjer hvis han blir singel uten grunn? bare singel? han sier de ikke har hatt sex etter han fortalte om at hun var gravid, han har ikke kysset henne. bare gitt klemmer. han sier det er helt dødt mellom oss. Han har fortalt om meg til flere kompiser, og noen i familien sin. Og jeg tror faktisk på det. han har gitt meg masse gaver, fine ord, fine kvelder - det er helt fantastisk å være med han. jeg har vært lykkelig <3

Men nå er ungen her i verden. den siste måneden har han vært rar. han har vært tilbaketrukken. sier ikke slik som han sa før. vet jeg får mindre tid med han og sånn pga ungen, men han kan fortsatt snakke til meg. Han sier ingen fine ting lenger og forstår ikke noe av det jeg føler. Han bor fortsatt med henne og er sammen med henne og hun vet ingenting.

Jeg har gråtet og hikstet til han mye og sagt hva jeg føler fordi nå har jeg nærmest kjærlighetssorg. det føles ikke som om han kommer til å gå fra henne allikevel. og alle redselene jeg har for å miste han og følelsene mine rundt alt dette med at han er så tilbaketrukken har jeg sagt til han, men han svarer meg ikke. når vi sitter i tlf og jeg sier det så svarer han meg ikke. han bortforklarer det med noe anna eller prater om ungen. Jeg får ingen glad i de, elsker deg, savner deg, tnkeer på deg, jeg forstår deg, takk for at du er så tålmodig som venter på meg fortsatt osv osv. jeg klarer ikke å vente mer på han hvis han ikke gir meg disse bekreftelsene på at det fortsatt skal bli oss selv om jeg ser lite til han nå noe jeg forstår, det har jeg også sagt, men han sier ikke noe når jeg sier det. det jeg ike forstår er hvorfor han ikke kan si dette. jeg føler nesten at jeg tvinger han til å si det, men han sier det ikke. så jeg gidder ikke si det mer.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer. skal jeg vente på at denne "første mnd" med babyen er over og kanskje han ikke er SÅ i babytåka lenger, eller skal jeg avlsutte det for min egen del? Jeg har det sinnsykt vondt nå. jeg har nesten bedt om en bekreftelse men han sier ingenting. han sier heller ikke at det ikke skal bli oss. han sier ingenting. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.

Jeg bare gråter og har det vondt inni meg.

[Havbris]

Til "jeg er hu andre"

Det beste du kan gjøre for deg selv nå er å avvikle forholdet til mannen og lukke den døra. Hvis dere er ment to be - så blir det dere en gang i fremtiden. Men under helt andre betingelser.

Du har gjort som mange andre kvinner har gjort - tatt sjansen på at han en dag skulle gå fra den kvinnen han levde sammen med og legge alt det bak seg. Og skutt på feils skive.

Det er høyt risikospill og fallhøyden er desverre veldig stor¨. Å være "den andre kvinnen" innebærer at du ikke har noen rettigheter og du må finne deg i å sitte på venteværelset helt til det eventuelt blir din tur - eller til du må gi opp å vente.

Jeg har en følelse av at han har fått kalde føtter og at dette har blitt aktualisert gjennom det at han skal bli far. Kanskje har kjærligheten blusset opp igjen mellom de to idet de skal bli foreldre. Her finnes det tusen hypoteser. Det er jo ikke engang sikkert at det har vært dødt mellom de to - men at det har blitt sagt for å rettferdiggjøre utroskapen.

Ikke påfør deg selv mer av denne dritten - avslutt forholdet, kom deg på bena igjen og let etter en mann som ikke allerede er opptatt.

Endret 13. januar 2011 av Havbris

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er den andre kvinnen og det har jeg vært LENGE. Jeg har lyst å fortelle om alt fordi nå har alt kommet til et punkt der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er hinsides forelska og elsker denne mannen av hele mitt hjerte.

Mh mh ..

Vi møttes for to år siden i jobbsammenheng. Og etter det hadde vi en god tone, lett å være med og le med. Syntes han var veldig kjekk. Vi flørtet hele tiden mens han var innom jobben og han sendte meldinger hele tiden om at han var i nærheten av der jeg bodde så han kunne komme innom for et kyss. Skikkelig romantisk, søt og sjarmerende var han <3 Tiden gikk og han sa plutselig at han var i ett forhold som hadde vart i 12 år. De bodde sammen og hele pakka, var ikke gift og hadde ikke barn. Jeg kuttet litt kontakten og lot det være med vennskap. Men denne mannen fasinerte meg. Jeg syns han var så utrolig tiltrekkende og vi det klikka så utrolig godt mellom oss. Så lå vi sammen 1 gang, men jeg ville ikke falle i fella for å bli for lost i han så jeg dreiv også med andre underveis. Så lå vi sammen for andre gang ogd et var siste gang. Etter det fikk jeg et kortvarig forhold til en annen mann på 6mnd fordi jeg visste at han jeg var utro med aldri kom til å gå fra dama si for meg. Jeg følte risikerte for mye ved å fortsette med han. Mens jeg og han jeg hadde et forhold var sammen hele tiden klarte jeg ikke slutte å tenke på han jeg var utro med. (for å gjøre det lettere kaller jeg han jeg var mannen som har et forhold for "utromannen"). Vi sendte meldinger titt og ofte og han var så snill og syns jeg var den beste personen hadde møtt. Det er helt utrolig hvor mye smiger som kom fra han. Så endte forholdet mitt med han jkeg var sammen med fordi det ikke funket. Etter det lå jeg flere ganger med utromannen, vi var sammen VELDIG ofte. Omtrent hver dag. Vi snakket i tlf, han var hos meg, han møtte familien min og det har han gjort mye. Jeg var med han mye på jobb osv. Vi reiste på hoteller rundt i norge i helgene flere ganger og alt var perfekt. Han sa han ville gå fra henne men tenkte litt tid på å "tenke" og "sortere" følelsene sine litt.

Selv under alt dette klarte jeg ikke å gi meg hen helt fullstendig til han. Jeg var dypt forelska og jeg elsket han og det var gjengjeldt , men jeg klarte ikke å stole på at han FAKTISk kom til å gå fra henne. Så jeg dreiv med flere underveis innimellom for å skåne mine egne følelser hvis alt skulle gå til u3y"%"¤" med utromannen. så kom det til et punkt der jeg visste alt var ekte, det var ekte kjærlighet mellom oss. Det var ikke bare sex, det var alt annet også. Så nå satses jeg og det gjorde han også. Og denne"satsingen" begynte for 7 mnd siden. Jeg ble plutselig frytkelig samvittighetsfull over det jeg hadde gjort underveis og fortalte han om det. Den sorgen og skuffelsen i øynene hans var så stor. Han fikk tårer i øynene sine og var sint på meg. Jeg begynte å hikstgråte og vi snakket om det og det ordnet szeg endelig tilslutt. Han forstod det og tilga det. ALT har gått på skinner det siste halvåret. Vi har vært sammen hver dag og ringt og sendt masse fine meldinger. Vi snakker fint og vi har sex. Alt er perfekt.

MEN , for 7 mnd siden sier han plutselig at dama hans er gravid i 3mnd. han gråter når han sier det og det begynner også jeg å gjøre. Jeg ser forbi det og velger å fortsete med han. akkurat den perioden hun ble gravid snakket vi litt lite sammen.

Han sier at forholdet har vært dødt lenge og har bare blitt der fordi hva skjer hvis han blir singel uten grunn? bare singel? han sier de ikke har hatt sex etter han fortalte om at hun var gravid, han har ikke kysset henne. bare gitt klemmer. han sier det er helt dødt mellom oss. Han har fortalt om meg til flere kompiser, og noen i familien sin. Og jeg tror faktisk på det. han har gitt meg masse gaver, fine ord, fine kvelder - det er helt fantastisk å være med han. jeg har vært lykkelig <3

Men nå er ungen her i verden. den siste måneden har han vært rar. han har vært tilbaketrukken. sier ikke slik som han sa før. vet jeg får mindre tid med han og sånn pga ungen, men han kan fortsatt snakke til meg. Han sier ingen fine ting lenger og forstår ikke noe av det jeg føler. Han bor fortsatt med henne og er sammen med henne og hun vet ingenting.

Jeg har gråtet og hikstet til han mye og sagt hva jeg føler fordi nå har jeg nærmest kjærlighetssorg. det føles ikke som om han kommer til å gå fra henne allikevel. og alle redselene jeg har for å miste han og følelsene mine rundt alt dette med at han er så tilbaketrukken har jeg sagt til han, men han svarer meg ikke. når vi sitter i tlf og jeg sier det så svarer han meg ikke. han bortforklarer det med noe anna eller prater om ungen. Jeg får ingen glad i de, elsker deg, savner deg, tnkeer på deg, jeg forstår deg, takk for at du er så tålmodig som venter på meg fortsatt osv osv. jeg klarer ikke å vente mer på han hvis han ikke gir meg disse bekreftelsene på at det fortsatt skal bli oss selv om jeg ser lite til han nå noe jeg forstår, det har jeg også sagt, men han sier ikke noe når jeg sier det. det jeg ike forstår er hvorfor han ikke kan si dette. jeg føler nesten at jeg tvinger han til å si det, men han sier det ikke. så jeg gidder ikke si det mer.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer. skal jeg vente på at denne "første mnd" med babyen er over og kanskje han ikke er SÅ i babytåka lenger, eller skal jeg avlsutte det for min egen del? Jeg har det sinnsykt vondt nå. jeg har nesten bedt om en bekreftelse men han sier ingenting. han sier heller ikke at det ikke skal bli oss. han sier ingenting. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.

Jeg bare gråter og har det vondt inni meg.

Han har kort og godt jugd deg rett oppi trynet hele tida, akkurat som han har jugd sin kone rett oppi trynet. Han har ikke hatt et dårlig forhold, tvert i mot. De har levd som vanlige ektefolk og hatt jevnlig sex. Kanskje barnet til og med er planlagt. VET du at han har fortalt om deg...eller har han bare fortalt deg det..? Stor forskjell nemlig.

Du har gått rett i fella, som så mange kvinner før. Og tro meg; han driter regelrett i deg og har alltid gjort det. Du er et leketøy. Ikke noe mer. Stram deg opp, gå videre.

[Gjest Gjest]

Skjønner du ikke at du har blitt utnyttet, jente?

Jeg tviler ikke på at han har vært glad i deg, men han har hele tiden vært mer glad i sin kone. De hadde ikke barn i begynnelsen, og det ville vært mye lettere å gå fra henne, enn det er for par som har barn sammen.

Og typisk for alle utro menn er at de sier at forholdet er dødt og at de ikke har sex lenger. Det er selvsagt sjelden sannheten, og i dette tilfelle har han jo bevist det til fulle.

Allerede da burde du skjønt tegninga.

Nå er han ikke interessert i deg lenger. Du var tidsfordriv for han, men nå har han nok å henge fingrene i hjemme, og trives sannsynligvis også med det. Han har tydeligvis litt dårlig samvittighet overfor deg (eller er bare feig) og klarer ikke si det rett ut, men håper du etterhvert skal gi opp hvis han virker litt kald og uinteressert, så slipper han å ta den kjipe jobben.

Og det bør du så absolutt gjøre! Mest for din egen del. Noe annet vil bare gjøre at smerten din vil vare enda lenger.

Skjønner at du har det vondt nå, men sånn er det når man roter seg bort i gifte menn. Har ikke helt den store medlidenheten med deg heller, da jeg har liten respekt for de som går etter gifte menn. Men samtidig kan alle gjøre feil her i livet, meg selv inkludert. Det viktigste da er at man tar konsekvensen for det man har gjort. Det gjør du nå når du opplever den sorgen du har nå.

Han derimot slipper unna alt. Jeg ville kanskje vært så slem at jeg lot kona få vite det.

Ja, det er kanskje slemt. Men samtidig så mener jeg hun bør ha rett til å vite. Jeg ville i allefall ønsket å vite, samme hvor vondt det gjør.

[katt1]

Jeg opplevde nesten det samme,xen til mannen min var gravid da jeg møtte han.

Jeg sitter her nå lykkelig gift og får en stedatter på besøk hver 14.dag.

Tøft da det sto på men jeg seiret.

[Gjest gjest]

Avslutt dette selv og kom deg videre jente. Ikke glem din egen selvrespekt mitt oppe i dette, du tar valg nå som du skal leve med i fremtiden. Du har blitt lurt, som så mange andre og det er på tide å innse det nå. Jeg har en venninne som har en identisk historie som din, bortsett fra at hun var der du er nå for 5 år siden, og hun sitter fortsatt fast i den samme smørja. Lovnader, skuffelser...you name it. Det hjelper dårlig å forsøke å snakke henne til fornuft. Det er vondt for oss rundt henne å være vitner til at hun drar seg selv rett ned i dass, rett og slett. Men hun nekter å innse det selv og tror blindt på ham, selv etter så lang tid. I stedet velger hun å kaste bort årevis av sin beste tid på denne mannen, tid som hun kunne brukt til å finne ekte kjærlighet og ekte lykke.

Må du finne styrke til å komme deg ut av dette, ønsker deg alt godt.

[Gjest gjest]

Jeg opplevde nesten det samme,xen til mannen min var gravid da jeg møtte han.

Jeg sitter her nå lykkelig gift og får en stedatter på besøk hver 14.dag.

Tøft da det sto på men jeg seiret.

Du må være bra stolt som rotet deg inn med en gift mann.

[AnonymBruker]

sorry altså, men jeg følte null sympati for deg når jeg leste innlegget ditt! Du burde hatt såpass mye respekt for andre uansett om du kjenner dem eller ei, og ikke rote deg bort i en som er i et forhold. Når du sitter der nå, så synes jeg du faktisk bare kan skylde deg selv, uansett hva han har sagt underveis..

Jeg har selv vært den bedratte kvinnen, jeg snakket med "hu nye" i ettertid, fordi vi fikk kontakt da han ville tilbake til meg, og jeg informerte henne om dette. Da kunne hun fortelle meg, at da forholdet mellomm hun og min daværende samboer forgikk bak min rygg; hadde han fortalt henne, at vi bodde kun sammen av praktiske årsaker pga av barnet vi hadde, delte egentlig kun kjøleskap. At ellers levde vi separate liv, at jeg også traff andre. Sannheten var; vi hadde akkurat kjøpt nytt hus sammen, total renovert det, og jeg følte at vi egentlig hadde det bedre enn noen gang..

Konklusjonen min er, stol aldri på hva en som en utro sier, før du faktisk vet at han/henne er ute av sitt gamle forhold.

[Gjest gjest]

sorry altså, men jeg følte null sympati for deg når jeg leste innlegget ditt! Du burde hatt såpass mye respekt for andre uansett om du kjenner dem eller ei, og ikke rote deg bort i en som er i et forhold. Når du sitter der nå, så synes jeg du faktisk bare kan skylde deg selv, uansett hva han har sagt underveis..

Jeg har selv vært den bedratte kvinnen, jeg snakket med "hu nye" i ettertid, fordi vi fikk kontakt da han ville tilbake til meg, og jeg informerte henne om dette. Da kunne hun fortelle meg, at da forholdet mellomm hun og min daværende samboer forgikk bak min rygg; hadde han fortalt henne, at vi bodde kun sammen av praktiske årsaker pga av barnet vi hadde, delte egentlig kun kjøleskap. At ellers levde vi separate liv, at jeg også traff andre. Sannheten var; vi hadde akkurat kjøpt nytt hus sammen, total renovert det, og jeg følte at vi egentlig hadde det bedre enn noen gang..

Konklusjonen min er, stol aldri på hva en som en utro sier, før du faktisk vet at han/henne er ute av sitt gamle forhold.

Pluss det faktum at når han er utro mot henne med deg- så vil han være utro mot deg med en annen seinere.

Smart å satse på? Eller finne seg en som har moral og er sammen kun med deg?

Velg selv.

[Gjest gjest]

Hei, jeg er den andre kvinnen og det har jeg vært LENGE. Jeg har lyst å fortelle om alt fordi nå har alt kommet til et punkt der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er hinsides forelska og elsker denne mannen av hele mitt hjerte.

Han sier at forholdet har vært dødt lenge og har bare blitt der fordi hva skjer hvis han blir singel uten grunn? bare singel?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer. skal jeg vente på at denne "første mnd" med babyen er over og kanskje han ikke er SÅ i babytåka lenger, eller skal jeg avlsutte det for min egen del? Jeg har det sinnsykt vondt nå. jeg har nesten bedt om en bekreftelse men han sier ingenting. han sier heller ikke at det ikke skal bli oss. han sier ingenting. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.

Jeg bare gråter og har det vondt inni meg.

Et clue til deg som kanskje kan bli vondt å lese- men jeg vil skrive det allikevel:

Han sa at han ble hos henne fordi lurte på hva som skulle skje hvis han gikk fra henne og ble singel.

Han sa ikke at han skulle gå fra henne og være i et forhold med deg.

Hvis han gikk fra henne tenkte han på seg sjøl som aleine og singel- og ikke som din partner. Og siden han ikke vil være singel ville han bli hos henne.

Det vil si at han tenker på seg selv enten som 1) i et forhold med babyens mamma eller 2) som singel.

Du er altså ikke den han skal inn i et forhold til og har aldri vært det ut fra det jeg kan skjønne på det han sa til deg.

Det kalles visstnok "Freudian slip"- når en person avslører det han egentlig tenker mens han ljuger men uten at han merker det sjøl før det er for seint...

Og muligens er han bltt rar fordi babyens mamma nå veit om deg- siden han har gått så langt som å skryte av forholdet med deg til kompiser og noen i familien sin. Så nå holder hun kontroll på han og muligens har hun avkrevd løfte om at han slutter med utroskap- eller blir hivd ut. Noe han ikke vil. Han vil jo ikke være singel...

Hilsen en mann

[AnonymBruker]

Bare lurer; har du møtt alle disse kameratene og familiemedlemmene som liksom vet om deg?

Han kommer aldri til å gå, de har hatt sex hele tiden.

[katt1]

Du må være bra stolt som rotet deg inn med en gift mann.

Stolt???

Nei kan ikke si det men sånn ble det bare

[Gjest Gjest]

Får lite sympati for deg. Du burde vite bedre enn å rote deg borti gifte menn. Kom deg unna snarest for å Skåne deg selv og konen hans for mer smerte. Han kommer aldri til å forlate henne. Uansett: vil du starte et forhold på løgn? Kommer aldri å vare. Hvis han gjør det med deg er han villig til å gjøre det mot deg senere. Sad but true. Håper du har lært til senere.

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde nesten det samme,xen til mannen min var gravid da jeg møtte han.

Jeg sitter her nå lykkelig gift og får en stedatter på besøk hver 14.dag.

Tøft da det sto på men jeg seiret.

Seiret??

Du fikk en mann(?) som sviktet og bedro sin kone på absolutt verste tidspunkt. Noen måneder tidligere hadde han og hans kone tydeligvis elsket hverandre så mye at de klarte å lage et barn sammen. (Ja, han har sikkert fortalt deg at han ikke hadde følelser for henne, måtte bare tilfredsstille henne av og til. Men isåfall hadde han vel vært ekstra påpasselig med prevensjon.)

Jeg vil si du har å se frem til med denne mannen;) Neste gang er det nok din tur.

Så, seiret? Nei, jeg vil si hun var den smarteste av dere!

[Gjest Guest]

Signerer gjest 10.08 over!! Måtte karma komme og bite dere hardt i rævva begge to.

[katt1]

Får lite sympati for deg. Du burde vite bedre enn å rote deg borti gifte menn. Kom deg unna snarest for å Skåne deg selv og konen hans for mer smerte. Han kommer aldri til å forlate henne. Uansett: vil du starte et forhold på løgn? Kommer aldri å vare. Hvis han gjør det med deg er han villig til å gjøre det mot deg senere. Sad but true. Håper du har lært til senere.

Hun har jo allerede inngått ett forhold med denne mannen så og skåne noen er altfor sent.

Hans gravide kone må få vite sann heten uansett hvordan dette går.

[katt1]

Signerer gjest 10.08 over!! Måtte karma komme og bite dere hardt i rævva begge to.

I våres tilfelle fikk hans gravide sambo vite med en gang......Så hun ble ikke bedratt over uker eller mnd.

[Dalila]

Les boka "Hekta", av Sissel Gran.

Been there done that. Håper du kommer deg videre.

(Ja, altså, har ikke stått midt oppi det styret med barn og graviditet involvert, men har vært i en relasjon der jeg til slutt mistet all gangsyn overfor den syke dynamikken. For dette ER sykt, og ikke bra hverken for deg eller noen andre.)

Bare prøv å se hvor mange av dine egne grenser du har trådt over underveis her. Hvor har DU blitt av?

Endret 14. januar 2011 av Dalila

[Gjest Guest]

Katt1; tror du det gjør det noe bedre? Sier mye om dine verdier og moral dette. Du rotet deg borti en som var opptatt og som hadde gravid dame uansett hvordan du snur og vender på det. Jiiises! Stikk fingen i jorden.

[katt1]

Når jeg møtte mannen var jeg singel,han sa i fra hjemme før vi hadde oss. Ja,jeg viste hun var gravid og da han gikk i fra henne hvorfor kunne ikke jeg få lov????

Ja ja men hva dere vil jeg er i alle fall lykkelig gift,og hva som skjer i fremtiden er det ingen som vet uansett.