Hvor i loven? Fars nye samboer ikke har forsørgeransvar for hans særkullsbarn?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer rett og slett på hvor det står nedfelt i lov eller regler.

Dersom far får seg samboer, har to egne barn som han har samvær med og mor til barna er enslig.

Hvor står det at fars nye samboer ikke har forsørgeransvar?

Jeg mener ikke at hun burde ha det, men jeg trenger å få vite hvor det står at hun ikke har forsørgeransvar.

[Gjest wild bird]

En har da bare forsørgeransvar for egne barn. Regner med at du kan finne info om dette på Nav sine sider?

[Christina_]

En har da bare forsørgeransvar for egne barn.

Enig. Dette sier seg jo selv.

[Gjest Gjest]

Enig. Dette sier seg jo selv.

Det sier ikke nødvendigvis seg selv, fordi det blant annet i sakkyndige rapporter blir lagt vekt på at fars nye samboer skal ha forsørgeransvar.

Det er derfor jeg spør om det står noe i loven, noe man kan henvise til.

[AnonymBruker]

Fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1999/nou-1999-25.html?id=116616

NOU 1999: 25

Samboerne og samfunnet

1.5.5.2 Forsørgeransvar

Foreldre har forsørgeransvar overfor egne barn. Som nevnt i pkt 5.1, har begge foreldrene forsørgeransvar, uavhengig av om de er gift eller ikke, og uavhengig av om begge eller bare den ene har foreldreansvaret. Etter barneloven § 51 skal foreldrene bære utgiftene til forsørgelse og utdanning av barnet etter barnets evner og anlegg og etter foreldrenes økonomiske kår, når barnet selv ikke har midler. Begge foreldrene har «etter evne» plikt til å bidra for å dekke barnets behov. Hovedregelen er at forsørgeransvaret faller bort når barnet fyller 18 år. Hvis det etter foreldrenes økonomi og forholdene ellers er rimelig, har imidlertid barnet krav på pengetilskudd for å fullføre videregående skole. Under samme vilkår kan barnet også ha krav på tilskudd til annen utdanning.

Verken en samboer eller en ektefelle har rettslige plikter eller rettigheter overfor den andre partens særkullsbarn.

[Gjest Gjest]

Fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1999/nou-1999-25.html?id=116616

NOU 1999: 25

Samboerne og samfunnet

1.5.5.2 Forsørgeransvar

Foreldre har forsørgeransvar overfor egne barn. Som nevnt i pkt 5.1, har begge foreldrene forsørgeransvar, uavhengig av om de er gift eller ikke, og uavhengig av om begge eller bare den ene har foreldreansvaret. Etter barneloven § 51 skal foreldrene bære utgiftene til forsørgelse og utdanning av barnet etter barnets evner og anlegg og etter foreldrenes økonomiske kår, når barnet selv ikke har midler. Begge foreldrene har «etter evne» plikt til å bidra for å dekke barnets behov. Hovedregelen er at forsørgeransvaret faller bort når barnet fyller 18 år. Hvis det etter foreldrenes økonomi og forholdene ellers er rimelig, har imidlertid barnet krav på pengetilskudd for å fullføre videregående skole. Under samme vilkår kan barnet også ha krav på tilskudd til annen utdanning.

Verken en samboer eller en ektefelle har rettslige plikter eller rettigheter overfor den andre partens særkullsbarn.

Tusen takk.

TS

[Christina_]

Det sier ikke nødvendigvis seg selv, fordi det blant annet i sakkyndige rapporter blir lagt vekt på at fars nye samboer skal ha forsørgeransvar.

Dokumentasjon?

Til TS: Tenker du på angående barnebidrag eller??

[Gjest Gjest]

Dokumentasjon?

Til TS: Tenker du på angående barnebidrag eller??

Jeg legger ikke ut min rapport fra sakkyndige nei... men det står at far ikke har forsørgermulighet alene, men at fars samboer har forsørgermulighet.

Nei, jeg tenker ikke på i forhold til bidrag.

TS

[Gjest Blondie65]

Det er barneloven som regulerer dette.

§ 2 og 3 fastslår hvem som er mor og far til barnet.

§ 66 fastslår at foreldrene (fra §2 og 3) har fostringsplikt fra foreldrene (tidligere §51).

En samboer har kun forsørgeransvar (fostringsplikt) for sine egne barn. For å ha forsørgeransvar for noen som ikke er egne biologiske barn må man adoptere disse barna. Det blir derfor helt på jordet å si at andre enn foreldre har forsørgeransvar.

[AnonymBruker]

Tusen takk.

TS

Til orientering:

Jurister tillegger drøftinger fra Norges offentlige utredninger (NOU) vekt som rettskilder, og omtaler disse som lovforarbeider.

[Gjest Blondie65]

Jeg legger ikke ut min rapport fra sakkyndige nei... men det står at far ikke har forsørgermulighet alene, men at fars samboer har forsørgermulighet.

Nei, jeg tenker ikke på i forhold til bidrag.

TS

Det er da i så fall fars samboers gode vilje som avgjør om hun vil forsørge hans barn. Noen plikt har hun ikke.

Merk at §51 henvist til i NOU er nå §66. Den NOU er fra 1999.

Endret 31. oktober 2010 av Blondie65

[Gjest Gjest]

Det er barneloven som regulerer dette.

§ 2 og 3 fastslår hvem som er mor og far til barnet.

§ 66 fastslår at foreldrene (fra §2 og 3) har fostringsplikt fra foreldrene (tidligere §51).

En samboer har kun forsørgeransvar (fostringsplikt) for sine egne barn. For å ha forsørgeransvar for noen som ikke er egne biologiske barn må man adoptere disse barna. Det blir derfor helt på jordet å si at andre enn foreldre har forsørgeransvar.

Selvfølgelig er det helt på jordet, men det skjer faktisk i Norge i dag. Barns rettssikkerhet i forhold til barnefordelingssaker er en vits og sakkyndige som ikke kan lover og regler mener og synes ting som går på tvers av lovverket.

TS

[Gjest Blondie65]

Selvfølgelig er det helt på jordet, men det skjer faktisk i Norge i dag. Barns rettssikkerhet i forhold til barnefordelingssaker er en vits og sakkyndige som ikke kan lover og regler mener og synes ting som går på tvers av lovverket.

TS

Da må fagrapporten slaktes i retten. Kjedelig at det skal være nødvendig, men det må bare gjøres.

[AnonymBruker]

Det er da i så fall fars samboers gode vilje som avgjør om hun vil forsørge hans barn. Noen plikt har hun ikke.

Merk at §51 henvist til i NOU er nå §66. Den NOU er fra 1999.

Ja, det er for at NOU er lovforarbeidet til den nye loven (de viste til det som var, og så ble loven forandret - også paragrafer).

[AnonymBruker]

Det er da i så fall fars samboers gode vilje som avgjør om hun vil forsørge hans barn. Noen plikt har hun ikke.

Merk at §51 henvist til i NOU er nå §66. Den NOU er fra 1999.

Utredningen er altså rettskilden (lovforarbeid) man kan henvise til, hvis det ikke står noe tydelig i den nye lovteksten.

[Gjest Blondie65]

Utredningen er altså rettskilden (lovforarbeid) man kan henvise til, hvis det ikke står noe tydelig i den nye lovteksten.

Klar over det. Men greit å få oppdatert paragrafer. NOU'er er oftere lettere å lese enn lovtekst også. Det forteller også om intensjonen bak loven.

[AnonymBruker]

Klar over det. Men greit å få oppdatert paragrafer. NOU'er er oftere lettere å lese enn lovtekst også. Det forteller også om intensjonen bak loven.

Ble usikker på hva du mente, siden du viste til at den var fra -99. Kunne oppfattes som du mente den dermed var utdatert. Og det er den jo ikke, siden det er lovforarbeidet/rettskilden til loven.

[Gjest Dhanu]

Utgangspunktet er at ingen har forsørgerplikt overfor andre enn seg selv.

Dersom man skal ha forsørgerplikt overfor andre må dette være særskilt hjemlet i lov. Slike hjemler fins mellom ektefeller (ekteskapsloven) og for foreldre overfor egne barn (barneloven).

Det er ikke slik at steforeldre har forsørgerplikt fordi det ikke er nedfelt at de ikke har det. Det er omvendt; de har ikke forsørgerplikt fordi det ikke fins noen lovhjemmel for det.