Jeg har møtt en mann med barn fra før.

[AnonymBruker]

Det er nå jeg vurderer å avslutte dette forholdet, selv om han gjør meg utrolig godt, og jeg må si det skjærer meg i hjertet å tenke tanken en gang.

Jeg møtte ham for 2 år siden, jeg bor i nord og han bor i sør. Vi har pendlet disse to årene, vært bundet til familie og jobb på hver vår side. Jeg har blitt godt kjent med barna hans, de er herlige. Nå har jeg nettopp vært hos ham og ungene, og han tok opp at det er på tide vi tar forholdet vårt et skritt videre.. Han vil flytte til meg i nord, fordi det er der han opprinnelig er fra, og det var slik vi møttes. Ungene da, spør jeg. De kunne han få flydd opp til oss når som helst, sa han. Men er det rett for det? Han har virkelig insistert på at det går greit, men jeg er ikke så sikker. Han sier han elsker meg, og jeg elsker ham også, men kan jeg ta en far fra hans barn, selv om han vil det selv?

Jeg er så revet i denne saken, og har det skikkelig, skikkelig vondt..

[Christina_]

Jeg syns det er koselig du tenker på barna, men det er faktisk han som er pappaen, og det er han som må ta stilling til det valget selv!

[AnonymBruker]

Jeg syns det er koselig du tenker på barna, men det er faktisk han som er pappaen, og det er han som må ta stilling til det valget selv!

Uff ja, jeg vet jo det jeg også egentlig. Vil bare så gjerne at det skal bli rett overfor barna, de har bare en far, og har bare en barndom.

[Christina_]

Uff ja, jeg vet jo det jeg også egentlig. Vil bare så gjerne at det skal bli rett overfor barna, de har bare en far, og har bare en barndom.

Men for å vri litt på det da - kunne du tenke deg å flytte til han?

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor ofte han har barna sine, men selv om han flytter så kan de jo fortsatt komme ofte til han?

Barn syns det gjerne er morsomt å fly, så kanskje de til og med syns det blir stas sånn sett?

Men som nevnt over her, han er en voksen person, og må selv kunne ta avgjørelser over hva som er bra/dårlig i sin fars-rolle.

Så hvis han ønsker å flytte, så er det bare å ta han i mot med åpne armer

[Gjest Sobril]

Tja. Menn som tar så lett(?) på barna sine er direkte usexy i mine øyne. Ser flere uansvarlige menn, som lar ungene gå for lut og kaldt vann, får seg dame. Hva disse damene ser i mannfolka skjønner jeg overhodet ikke.

[AnonymBruker]

Tja. Menn som tar så lett(?) på barna sine er direkte usexy i mine øyne. Ser flere uansvarlige menn, som lar ungene gå for lut og kaldt vann, får seg dame. Hva disse damene ser i mannfolka skjønner jeg overhodet ikke.

Jeg kan love deg at han ikke tar lett på barna sine, han elsker de over alt på jord, og vil gjerne få dette til å fungere med oss alle.

Her svarer jeg generellt til alle som har svart, jeg har foreslått å flytte sørover, men han ser for seg at han innen de neste årene uansett vil flytte nordover til familien sin igjen. Så han mener det bare er bortkastet at jeg skal flytte ned og etablere meg for så at vi skal flytte nord igjen.

Barna er 8 og 6 år gamle, kan så små barn fly alene mot at de leveres helt innpå flyet og hentes når flyet lander?

Han har barna annahver helg + 2 ukedager og når de ellers har lyst. Det er litt åpne dører i hjemmet der, men det er altså faste dager.

[Gjest Gjest]

Barna er 8 og 6 år gamle, kan så små barn fly alene mot at de leveres helt innpå flyet og hentes når flyet lander?

Til ettertanke:

jeg reiser alene

jeg flyr over land og by

før kom barna med storken,

men nå tar vi fly

jeg reiser alene

jeg flyr over fjell og fjord

fra mamma i sør til pappa i nord

og under meg er hele jorden der

voksne og småbarn har et hjem

men hvis du spør meg om hvor jeg bor hen

er det i SK305

(Ole Paus)

Svaret på spørsmålet ditt er ja, barna kan reise alene.

Men spørsmålet burde heller være: burde barna reise alene?

Jeg mener "nei".

Velger forelderen å glutte så langt bort fra barna sine, burde forelderen også være den som tar konsekvensene av flyttingen.

[AnonymBruker]

Om dere går bra sammen så er vel forholdet verdt å satse på, men synes egentlig det er litt rart at han tar såpass lett på det å flytte såpass langt fra barna sine.

Var en over her som sier at barn gjerne synes det er stas å fly--har en kommentar til dette. Det å fly for å besøke far er kanskje stas de to-tre første gangene. Etter det er det bare kjedelig og slitsom for barn på den alderen det er snakk om her. Da jeg var åtte flyttet vi (mamma, stefar, meg og mine søsken--stefars barn) til utlandet og i utgangspunktet skulle jeg da fly hjem til pappa annenhver helg. Etterhvert opplevdes det som mer slitsomt enn moro å fly så ofte og jeg ba faktisk om å få slippe, som da førte til ganske mye mindre samvær med pappa. Siden jeg bare var 8 da så tenkte jeg ikke så mye over det, men vet nå at pappa syntes det var veldig sårt å ikke få se meg så ofte som han ville. Det kan jo være noe å tenke over for dere også--er dette det beste for din kjæreste OG hans barn?

[Gjest regine]

Hvis han velger å flytte så langt fra barna sine - så bør han ta konsekvensene av det og stort sett være den som reiser for å besøke de.

Som andre sier - barn syns ikke automatisk det er stas å fly annenhver helg fordi foreldrene skal få det som de vil.

[gustav]

Om han flytter nordover, dere får barn og forholdet tar slutt..: tror du at han vil være der for disse om han igjen skulle forelske seg og få lyst å flytte?

For barna hans nå på 6 og 8 vil det være et stort tap om de ser ham sjeldnere. Kan dere få til løsninger hvor de er hos dere i nord lengre perioder i feriene, slik at de faktisk ikke mister samværsdager? Om dette ikke går, ville jeg insistert på å bo i sør i nærheten av dem

[AnonymBruker]

Jeg vet om mange som får det til å fungere rimelig greit med lang avstand mellom foreldrenes bosted, men det er ikke ideelt.

Jeg har full forståelse for at noen ganger så blir det den beste løsningen tross alt. Noe taper man, noe vinner man. Det er ikke alltid det beste å på død og liv bo nært barna, hvis livssituasjonen til samværsforelder ellers er uholdbar.

Selv er jeg sammen med en mann som har barn fra før, men heldigvis bor vi på samme sted som barna begge to. Vi har diskutert muligheten for å flytte noen ganger, for det er håpløse arbeidsmuligheter for oss her. Vi veier for og imot, og ender alltid med å bestemme oss for å bli og få det til å fungere ei stund til. Så kan vi heller flytte når barna går på videregående og ikke trenger så tett daglig kontakt lenger. Men hadde situasjonen vår vært hakket verre enn den allerede er hadde vi kanskje valgt å flytte.

Om din situasjon, ts, tenker jeg dette:

Du har mulighet til å flytte sørover? I såfall burde du gjøre det, selv om han om noen år vil at dere skal flytte nordover sammen. Overtal han til å se at det er den fornuftige løsningen. Barna er små og trenger han i mange år framover, hvis han har muligheten bør han bo nær dem i rundt ti år til. Det KAN fort hende at samværet går i vasken over så lang distanse. Mye uforutsett kan skje. Barna kan bli redd for å fly alene, eller at de ikke håndterer det av andre grunner. Barna kan bli lei og nekte. Far kan få dårlig råd og ikke kunne kjøpe flybilletter. Mor kan nekte å sende barna alene med fly.

Mye kan skje, og jeg ville ikke våget å satse på en sånn løsning så fremt det ikke var tvingende nødvendig. Og at han har lyst til å flytte nordover igjen om noen år er ikke noen tvingende nødvendighet.

Marita

[Gjest Annaires]

Jeg kunne aldri klart å satset på en mann som var villig til å flytte så langt unna barna sine. Tenk om dere får fellesbarn, og han på nytt finner seg en ny kjæreste langt unna..

Nei, når man er villig til å ofre forholdet til barna, mister man all sjarm hos meg.

[Ciara]

Men hva med de to ukedagene? Barna skal vel gå på skole i sør, eller?

[AnonymBruker]

Hei.

Takk for mange gode svar her. Nå blir det slik at hvis vi flytter sammen i nord, vil han betale flybilletter til barna annenhver helg fra fredag etter skole, hjem søndag kveld til rimelig tid. Han er rimelig velstående, så det er ingen bekymring. Men nå var det noen som nevnte at han kan jo fly ned til barna selv til samvær, det synes jeg er en mye bedre idè! Det skal jeg foreslå for ham, om det nå blir sånn at han på død og liv insisterer på å flytte. Han nevnte også at han ville da ha barna i høstferie, vinterferie, en del av påskeferien, og halve sommerferien, det kunne mor gå med på for at barna skulle ha mer tid med far. Julen var ikke kommet til enighet enda, men slik det er nå så har de annahver jul sammen, og det fortsetter vel da vil jeg tro.

Jeg leste det diktet av Ole Paus som noen her postet, og jeg er helt enig.. Jeg fikk urdårlig samvittighet bare ved tanken på at barna skal fly alene så ofte, det er sikkert tøft de første gangene, men jeg kunne aldri tillatt at det ble kjedelig og dermed ødela samvær. Da skulle far fått flydd ned, fortere enn svint!

Ellers er jeg enda for forslaget om at jeg flytter ned, for 10-12 år kan jeg klare meg der nede, jeg trenger ikke å etablere meg med fast jobb og kjøpe hus akkurat heller.

[Arkana]

Jeg kunne aldri klart å satset på en mann som var villig til å flytte så langt unna barna sine. Tenk om dere får fellesbarn, og han på nytt finner seg en ny kjæreste langt unna..

Nei, når man er villig til å ofre forholdet til barna, mister man all sjarm hos meg.

Helt enig.

[la Flaca]

Ellers er jeg enda for forslaget om at jeg flytter ned, for 10-12 år kan jeg klare meg der nede, jeg trenger ikke å etablere meg med fast jobb og kjøpe hus akkurat heller.

Du kan bo i sør i 10-12 år, men ikke etablere deg med fast jobb og bolig der??

For å være ærlig så syns jeg ikke bekymringen din for barna i denne problemstillingen er veldig troverdig, den virker litt påtatt og naiv. Situasjonen nå er jo at barna har annenhver uke + to dager hos far, og ellers "åpent hus". Det blir nærmest 50/50 i praksis. Så det sier seg selv at samværet kommer til å bli minimalt i forhold hvis far flytter. Særlig om et par år når barna er eldre, og enda mer bundet i fritidsaktiviteter og venner i helgene. Om de kan ta flyet alene er ikke akkkurat kjernen av problemet.

Jeg hadde ikke ønket å være sammen med en mann som dropper ungene sine til fordel for "familie" (er ikke barna hans nærmeste familie??) og kjæreste. What goes around comes around.

[AnonymBruker]

Tja. Menn som tar så lett(?) på barna sine er direkte usexy i mine øyne. Ser flere uansvarlige menn, som lar ungene gå for lut og kaldt vann, får seg dame. Hva disse damene ser i mannfolka skjønner jeg overhodet ikke.

Enig. Dette hadde vært såpass negativt for min del at jeg hadde vurdert å avslutte forholdet, faktisk.

[AnonymBruker]

Du kan bo i sør i 10-12 år, men ikke etablere deg med fast jobb og bolig der??

For å være ærlig så syns jeg ikke bekymringen din for barna i denne problemstillingen er veldig troverdig, den virker litt påtatt og naiv. Situasjonen nå er jo at barna har annenhver uke + to dager hos far, og ellers "åpent hus". Det blir nærmest 50/50 i praksis. Så det sier seg selv at samværet kommer til å bli minimalt i forhold hvis far flytter. Særlig om et par år når barna er eldre, og enda mer bundet i fritidsaktiviteter og venner i helgene. Om de kan ta flyet alene er ikke akkkurat kjernen av problemet.

Jeg hadde ikke ønket å være sammen med en mann som dropper ungene sine til fordel for "familie" (er ikke barna hans nærmeste familie??) og kjæreste. What goes around comes around.

Nei, det var kjapt svart av meg, fast jobb kan jeg selvsagt få, men det er bortkastet å kjøpe hus når jeg kan bo med kjæresten og heller dele på utgiftene der.

Synes du virkelig det virker som jeg gir faen i de ungene og bare later som? Jeg må si svaret ditt provoserer meg, for grunnen til at jeg i det hele tatt sitter her er for å vite hvordan jeg burde ta an saken. Jeg sa jo at det faktisk er HANS idè å flytte til meg, han har uansett tenkt å flytte nordover igjen, om du ikke har klart å lese tråden. Synes du jeg virker frekk i svaret mitt til deg? Så synes jeg faktisk du er frekkere.

[Gjest wild bird]

Jeg har selv flyttet et godt stykke unna ungene mine, men nå er de voksne, så det blir litt annerledes. Likevel så er det tøft, og jeg lurer ofte på om jeg gjorde rett.

Det jeg tenker mest på i denne saken, er hvor mye tid som faktisk går bort i å reise til og fra på en kort helg. Det tar jo en god del tid å reise fra sør og helt opp til nord. Kanskje må de bytte fly også?

Og det er slitsomt å reise, og når det blir så ofte som annen hver helg, høres det i overkant mye ut, syns jeg.

Og jeg tror at når barna blir så store at de selv kan bestemme samvær, vil de velge vekk å reise til pappa så ofte. Kontakten blir da naturligvis dårligere.