Hva betyr dyret ditt for deg?

[I.am.me]

Som meg som selv er hundeeier og dyreelsker har jeg fort opplevd gleden av å ha dyr i hus. Men jeg ser jo at mange rundt meg ikke eier samme oppfatning, og ikke liker dyr på samme måten.

Noen behandler dyrene sine som om det skulle vært deres barn, noen eier dyr bare av rent praktiske årsaker, mens andre kunne aldri tenkt seg å hatt dyr.

Så av ren nysgjerrighet og interesse spør jeg dere hvilke dyr dere har/har hatt og hva de har betydd eller betyr for dere, både i hverdagen og om det skulle være noe praktisk som jakt, saugjeting osv.?

[Piper]

Jeg har hund, og hun betyr utrolig mye for meg. Det er min turvenn, og følgesvenn på mange områder. Jeg behandler henne som en hund, og barna mine kommer før henne, for å si det slik. Men hun har vært en god "venn" å ha, i en veldig vanskelig tid. Av en eller annen merkelig grunn, så får hun en til å le og smile, uansett hvor trist man måtte være. Det er det som er fantastisk med dyr, at hverdagen er den samme uansett. De sprer glede rundt seg, i alle fall min hund

[Gjest Huffsa]

Bikkja her betyr ubeskrivelig mye for meg. Han hjelper meg når jeg har det vannskelig, han gjør meg glad, han får meg ut på tur, han hjalp meg med den tidligere sosialangsten min.

Han er ikke kjøpt av "praktiske" årsaker, men han er veldig praktisk for meg Jeg er ufattelig glad i dotten min, og jeg ville ikke byttet han ut for alt i verden.

Jeg behandler han som en hund, men samtidig så er han "barnet" mitt. Jeg har laange samtaler med han når vi går tur, jeg drar på cafè med han, jeg tar han med på besøk, vi har til og med vært på sukkerert-slang sammen (han elsker sukkererter)

Nei, veit ikke hva jeg skulle gjort uten hunden min. Han er en fantastisk hund som gjør meg hel, uansett hvor dumt det høres ut for noen. Han er min beste venn i hele verden.

Kattene betyr også forferdelig mye for meg og gjør dagen lysere med sine krevende hyl om mat eller utslipp. Men jeg har ikke tid til å skrive om dem nå, ettersom at det er 5stk

Endret 24. juli 2010 av Huffsa

[Green Lady]

Jeg har en katt og en hest. Katten er nok en smule bortskjemt, og har meg godt rundt lillefingeren sin

Neida, fra spøk til alvor. Katten betyr alt for meg, og jeg ofrer mye for han. Han får meg til å le, han trøster meg hvis jeg er lei meg, han blir verdens gladeste pus hver morgen når han ser meg, og han er lekekameraten min. Vi kan også gå mye turer sammen. Har han med på ferie nå, og vi har utforsket masse rundt her, både i skogen, på svaberget og nede ved stranden. Han elsker å leke i vannkanten, og har ved flere anledninger testet badetemperaturen med labben sin :rødme:

Hesten betyr også alt for meg. Når jeg drar hjemmefra og opp i stallen, legger jeg alt av problemer, stress og hverdagens kjas og mas fra meg hjemme. I stallen glemmes alt, jeg slapper av, og hviler hodet. Spesielt deilig med hest i eksamensperiodene (er student), for da får jeg tankene bort fra pensum, og kan slappe av mentalt (dersom jeg ikke tar med pensumboken og pugger mens jeg rir, da. Møtte på en mann en gang, og han mumlet noe om det var bruksanvisningen på hesten ). Selve hesten betyr så mye for meg også. Han er så snill og god, har aldri, bank i bordet, sett han sint eller i dårlig humør. Alltid blid, alltid arbeidsvillig, og alltid stor, trygg og god. Det samarbeidet vi har er helt herlig, og har flere ganger ridd han uten utstyr på banen uten problem. Vi stoler fullt og helt på hverandre, og legger gjerne ut på langturer både alene og med andre. Føler han at jeg faller av, stopper han.

Nei, dyrene mine er livet mitt. De betyr så mye for meg, og det er like tungt hver gang noen må avlives. Jeg synes tapet av mine tidligere hester var større, enn da mine besteforeldre døde.

For meg er et liv uten dyr utenkelig. De gir deg så mye, og bringer med seg så mye glede. Og jeg tar gladelig på meg det ansvaret det er å ha dyr.

[I.am.me]

Så utrolig flotte historier er så glad for at folk ser og tar vare på dyrene som en del av familien og ikke bare et vanlig dyr liksom.

Jeg kan fortelle litt om mitt forhold til min hund. Siden jeg var født har det vært hunder i familien, og har derfor vokst opp med hunder. Alt fra jakthunder til selskapshunder, og har hatt en flott erfaring med hunder. Når det var på tide for å skaffe min første hund alene, sammen med min samboer, ble vi utrolig lykkelige. Og når vår flotte valp kom i hus for noen måneder siden skjønte vi at vi hadde vært utrolig heldig!! Den flotte valpen har et fantastisk lynne, er utrolig nydelig, snill, sosial, leken, frisk og rask, og ikke minst; utrolig aktiv.

Før var det bare jeg og samboeren, og selv har vi det supert sammen, men når han er offshore på jobb er det ganske ensomt for meg alene. Barn er ikke aktuelt, men en hund er midt i blinken. Enten det er på turer i marka, hjemme i stua, i hagen eller på sofaen er hun helt utrolig å ha med. Alle andre i familien elsker henne og hun elsker de. Vi ser på henne i aller høyeste grad som et familiemedlem når vi er unge samboere uten barn er hun på måte vårt barn selv om vi ikke tilegner henne typiske menneskelige egenskaper og behandler henne som en hund.

[Gjest Pucifer]

Har bikkje. Glad i henne, men er ikke noe sånn "over the top" - dullete med henne. Hun vokter som en doberman skal, sliter ut sofaen resten av tiden og dilter etter hvor en jeg går.

En ilder har jeg også. Han er kul, morsom og underholdende. Ikke noe koseilder da han sliter med et biteproblem.

glad i begge dyra, men de er dyr - ikke mine barn eller noe slikt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er the crazy catlady..

Den første pusen fikk jeg av mannen min rett etter vi ble kjærester. Jeg gikk gjennom en tung periode, og hun var ubeskrivelig stor trøst. Den andre dumpet noen i en pappeske utenfor døra vår da hun var bare fire uker, så henne at jeg matet med morsmelkserstatning på flaske og hatt under dyna for å varme henne om natta. Hun er babyen min, selv om hun nå er blitt en svæææær pus på nesten fire kg.

:rødme:

[Gjest Pet]

Min katt er min lykkepille. Når han legger den store, tunge kroppen sin oppå meg og maler så det kjennes ut som om jeg maler selv, da elsker jeg ham faktisk ganske høyt! Han går rundt og suller her og vet ikke hvor mye han betyr for meg og det er helt fantastisk. Han bare er og så er han så mye. Det er flott, det!

[Lmsk]

Pus er min beste venn, jeg kan si alt til henne uten at hun sladrer til noen. Hun sover i sengen min hver natt jeg sover hjemme. Hun følger meg over alt, til og med på do. Vi deler mat og drikke og koser oss veldig godt i lag

[Gjest AnonymBruker]

Vi deler mat og drikke

På ordentlig?

[Eija]

Jeg har 2 hunder og 1 katt. Katten er jo veldig selvstendig og gjør lite ut av seg, men en artig kosekatt er hun. Hundene betyr veldig mye for meg, jeg bruker jo mye tid på dem både med mosjon, trening og masse kos. De blir jo så glade bare jeg ser på de at man kan ikke unngå å bli glad i disse skapningene, selv om de også gir meg grå hår av og til og ikke alltid er lett å plassere bort når jeg skal noe uten de. For meg er hundene definitivt en del av familien, men som hunder ikke som mennesker og definitivt nederst på rangstigen. Jeg kan aldri tenke meg et liv uten hund, de er jo menneskets bestevenn uten tvi.. Kan ikke tenke meg noe bedre enn etter en lang og hard arbeidsdag og komme hjem til to super glade logrende hunder som vil ha klapp og klem for å så ta en avslappende tur i skogen!

[Gjest Kevlarsjäl]

Vi deler mat og drikke og koser oss veldig godt i lag

Håper nesten det er katta som spiser din mat, og ikke du som spiser kattemat

Neida, spøk til side:

katta mi er litt som en litt slitsom bestevenn for meg. Han er nydelig mesteparten av tida, men er bortskjemt og kan ofte gå meg sykt på nervene med mas. Men han gjør meg glad!

[Gjest Awsome]

Kort sagt, alt.

[Gjest AnonymBruker]

Vi fikk katt den første vinteren vi bodde sammen, ganske langt fra folk (og i en annen landsdel enn jeg er fra). Det var en kattunge noen hadde reddet, moren var villkatt og fødte på en låve. Plutselig ble huset vårt "hjemme" på grunn av katten. Det var noe å glede seg til å komme hjem til, noe å bry seg om og mye selskap selv om den som katter flest var veldig selvstendig og i sin egen verden. Det var en tung vinter, og hvis ikke jeg hadde hatt katten vet jeg ikke hvordan det hadde gått, kanskje samboerskapet hadde gått dukken i hvert fall. På noen måter synes jeg katten har vært en katalysator for ulike følelser og tanker, uten at jeg klarer å gå i detalj. Den har vært en god lekekamerat ute og inne, blitt med på kortere turer og utforsket naturen sammen med oss (og tilført noen interessante perspektiv... dessuten føler man seg som gode kompiser når pusen setter seg ned ved siden av oss ute og ser ut i lufta i samme retning som oss. Kanskje han lurer på hva vi ser?). God å ha under dyna om vinteren og oppå dyna om sommeren. En god og av og til irriterende vekkerklokke Og en sjarmerende stoltyv. Vi har prøvd å ta godt vare på pusen vår - omgivelser trygge for trafikk, veterinærbesøk (selvsagt kastrering og merking), godt fôr og mye kos. Katten har vært "ungen" vår, samtidig som vi har vært veldig bevisste på at det er et dyr (han var ikke i tvil om det selv heller - han var definitivt ingen baby ), og at det ikke nødvendigvis er mentalt sunt å prioritere dyret framfor seg selv.

Nå skal vi etter en del år flytte, og har hatt noen bekymringer for det å flytte til mer sentrale strøk med katten (vi fant til slutt en god løsning). Men nå har katten vært borte i flere måneder, noe som aldri har skjedd før. Sannsynligvis har den blitt tatt av rev, da vi har observert en stor rev i nærheten, også i nærheten av andre katter (vi har selvsagt etterlyst katten, men ikke fått noen sikre tilbakemeldinger). Så på alle måter har katten for meg blitt knyttet til dette stedet vi har bodd, ingen andre steder. Jeg kan ikke forestille meg stedet uten katten eller katten uten stedet.

[MissMas]

Jeg har hatt så mange forskjellige dyr.

Dyr for meg er hobby. Jeg liker å stelle for dyr og liker det selskapet det er i dyr. De stiller ikke dumme spørsmål og så er de jo kjempesøte!

Jeg bruker ikke dyrene til annet enn selskap. Jeg kunne aldri tenkt meg å dra på jakt med en hund f.eks, for det interesserer meg ikke i det hele tatt. Jeg kommer heller aldri til å ha dyr som jeg slakter selv. Bare kosedyr.

Jeg ser ikke på dyr som mennesker. Det eneste dyret av de dyrene jeg har som jeg kan kalle en venn er vel hunden.

Men heller ikke han er en bestevenn. Jeg ser ikke på dyr på den måten. Bestevennen min er kjæresten min.

Men jeg er glad i dem, og ønsker å gi dem et godt liv.

Det jeg liker med dyr er nettopp det at de ikke er mennesker!

Det er interessant å se adferden deres og observere dyrene.

Slikt har jeg vært interessert i helt siden jeg var liten.

[Gjest AnonymBruker]

dyrene mine betyr ubeskrivelig mye for meg, da jeg sliter med en kronisk sykdom. Har hund, hest og katt...

Hunden er den jeg er mest knyttet til, der jeg er, er han med...

Hesten er lyspunket i livet mange ganger, en lang tur med han er utrolig herlig, og nesten som terapi for sjelen :gjeiper:

Katten er egentlig min samboers, og vi har måttet lære å leve under samme tak, er egentlig dødelig redd katter...

[Frua]

Jeg er utrolig knyttet til hunden min. Han og jeg har vært igjennom mye sammen og jeg blir rørt bare av å tenke på hvor mye han har betydd for meg siden vi fikk han som valp. Tanken på at han en dag vil forsvinne orker jeg ikke tenke fullt ut..

Jeg elsker hunden min og kommer aldri til å svikte han uansett hva som skjer i mitt liv :rødme: Men han er nederst på rangstigen i vår "flokk" og det er aldri tvil om hvem som er sjefen i huset! Meg selvfølgelig ! Sånn må det være når man har hund om den skal fungere i en familie.

[Eplekake]

Jeg har en liten hund og har hatt henne i et år. Hun er så søt og god og er med overalt. Vi går masse tur og jeg synes det er så fint å se henne hoppe bortover å kose seg. Tror vi har godt av å ha et dyr i huset som vi kan dulle med. Jeg er veldig glad i henne.....

[MsZ]

Bikkja betyr mer enn jeg tørr tenke på egentlig..

Jeg er veldig klar over at hun er en hund, og setter krav til at hun skal høre når hun får beskjed om ting, men ut over det må jeg si at jeg menneskeligjør henne alt for mye:P

Hun er jo ungen min lissom..

Vi deler mat og drikke og koser oss veldig godt i lag

Jeg og bikkja har delt en burger langs veien på lange kjøreturer mer enn en gang vi

(jodda, hun får sunn og bra hundemat også..)

[Gjest BabyBlue]

Katten min er kun til kos : )

Jeg behandler han godt. Han får kvalitetsfor, dyrlegebesøk når det trengs, god plass i huset og en varm seng å sove i. Også får han da masser av kos!

Jeg tar han ikke på trilletur i en vogn, og jeg deler heller ikke mat eller vannglasset mitt med han.

Han er et dyr som behandles serdeles godt, ikke et dyr som blir behandlet som et menneske kun pga. eiernes dumskap. Dyr har forskjellige behov og et annet syn på livet enn oss, de kan ikke menneskeliggjøres og behandles på samme måte du ville behandlet din egen datter.

Aldri i livet om jeg deler do eller vannglass med den rævsleikende sjarmøren