En manns betraktninger

[Gjest AnonymBruker]

Hei alle frøkner og fruer her på KG. Jeg har vært innom forumet her av og til, men aldri i dette underforumet. Og det trodde jeg vel heller ikke at jeg noengang kom til å få behov for. Men nå har jeg noen tanker og betraktninger som jeg gjerne vil dele med dere kommende bruder.

Jeg er selv en heldig nygift mann, for en knapp måned siden fikk jeg min elskede som "my lawful wife" som de sier i statene. Vi har vært sammen i åtte år, og fant ut at om vi skulle gifte oss før vi var tredve, måtte vi skyndte oss!

Så i fjor heiv vi oss rundt og begynte å planlegge. Det ble en stor affære, da vi begge har mye familie. Min kjære storkoste seg med planleggingen; hun elsker å samle familien til fest.

Som enhver brud, så var kjolen selvsagt en stor hemmelighet for meg. Vi er begge to ganske laidback-mennesker, og kleskoden vår var rett og slett "pent". Smoking og galla og sånt er ikke helt vår greie, kan du si. Jeg fikk renset og pusset litt opp på findressen og kjøpte meg nytt slips, og det var utstyret mitt.

Så kom den store dagen... Dere kan tro jeg var spent der jeg stod ved alteret! Hjertet stoppet nesten når brudemarsjen begynte å spille... For ned midtgangen, der gikk en fremmed person.

Min kjære har aldri vært en sylslank dame, og jeg elsker kroppen hennes. Hun er ujålete; bruker sjeldent noen form for sminke, og går i komfortable og pene klær. Håret hennes er kort, "for da slipper jeg å måtte stelle noe særlig med det" og eneste smykket hun bruker regelmessig, er forlovelsesringen.

Ned midtgangen kommer en dame som jeg ikke kjenner igjen før jeg greier å se bak lagene med maskara og kjenner igjen min kjæres strålende blå øyne.

Min ujålete, vakre kjæreste er blitt en annen. Lange extensions er satt opp i en intrikat frisyre, huden er sminket og ordnet til det ugjenkjennelige, kjolen er stor og overdådig fyllt med broderier og perler og strass, og et korsett krymper henne en 2-3 klesstørrelser. En vakker brud, ja visst, men det føltes ikke ut som MIN brud...

Jeg elsker min kjære, nå min kjære kone. Og dagen var en flott dag. Men for meg føltes det ut som å gifte meg med en fremmed der og da. Så min bønn til dere, alle kommende fruer:

Jeg forstår at det finnes en ideal man skal nå som brud (akkurat som at man har et generelt ideal å nå som kvinne). Men husk at mennene deres elsker dere slik DERE er. De elsker ikke en modell i et bryllupsblad, med sylslank midje og perfekte krøller ned til korsryggen. Sørg for at dere fortsatt ser ut som de vakre jentene og kvinnene dere er naturlig også! Ikke misforstå, smink deg gjerne, sett gjerne i extensions og bruk gjerne korsett. Men ikke hvis det ikke matcher med den du er!

Ellers risikerer du at mannen din går i samme fella som meg... (ser gjennom bryllupsbildene, og stopper ved et portrett av en dame og spør "Hvem er det?" Cue gråtende kone og mange forklaringer og unnskyldninger)

Med ærbødig hilsen,

nygift mann.

[lulle]

Et fint og tankevekkende innlegg:-)

[Anemone_]

Takk for et fint innlegg! Og jeg er enig! Er nygift selv. Har en bekjent som giftet seg helga før meg der hennes sønn ikke kjente henne igjen og ikke ville gå bort til mamma...

[Gjest AnonymBruker]

Takk for et fint innlegg TS. Du er en klok mann. Kona di er en heldig dame.

[Gjest Bianca26]

Fint innlegg. Klart en brud skal være vakker, men blir feil om man pynter seg opp til noe som overhode ikke kler personligheten.

[Rødtoppen86]

Åhhh, godt å se at jeg ikke er alene om dette. Fortalte nylig min kjære at jeg ikke vil gjøre masse dilldall med meg og kroppen før vi gifter oss neste sommer.

Jeg sa at det er jo jeg som skal gifte meg, så jeg gidder ikke gå på spa, få falske negler, sparkle ansiktet og så videre. Det er ikke slik jeg er til vanlig.

Flott kjole skal jeg ha, og fin frisyre med det håret jeg har, men det skal da fortsatt se ut som meg selv.

Det er bra at du skriver dette innlegget.

[Barcelone]

Sant så sant TS. Er alt for mange damer som går alt for langt over streken. Jeg har endt opp med min bestemors kjole (den må sys litt om) og jeg har tenkt til å ha LAAAANGT slør, men det er veldig sånn jeg er. Er alt for mange bruder som mister bakkekontakten når de skal gifte seg. Veldig synd. Jeg skal helt og holdent være meg selv på den store dagen (jeg skal ha akrylnegler for det betrodde min tilkommende meg at han synes var veldig fint). Jeg prøver faktisk å fiske litt etter hva han liker og ser for seg også uten å fortelle hva jeg har tenkt, men han sier at jeg bare må gjøre som jeg vil. Men her blir det ingen marengskjole eller alt for heavy sminke.

Var forresten veldig fint å få høre en manns betraktning av bryllupsdagen =o)

[Elensire]

Du skrev et utrolig godt innlegg TS! Jeg må ærlig si at jeg syns det er forfriskende å høre en manns synspunkter på nettopp dette. Det er jo ikke bare kvinnen som gifter seg, og selv om en vil gjøre ekstra stas den dagen, så trenger en ikke å se ut som noen andre.

Så innlegget ditt har gjort meg enda mer sikker på mine tanker om en veldig enkel brudekjole, en pen men enkel frisyre og pen sminke (som ikke er overdreven på noen måte). Jeg vil min kjære skal se meg den dagen, og ikke en annen i en stor bløtkakekjole som virkelig ikke gjenspeiler hvordan jeg er ellers. Jeg ville jo tross alt selv ikke likt om min kjære dollet seg slik at jeg nesten ikke kjente han igjen!

så takk TS! Din kone er heldig som har en så reflektert og intelligent mann som deg!

[Gjest AnonymBruker]

Dette var jeg faktisk ganske obs på selv på vår dag. Jeg hadde en tradisjonell brudekjole men den var likevel veldig enkel. Siden jeg ikke er den som pynter meg mest til daglig ble det også feil for meg å pynte meg veldig ut over kjolen. Jeg hadde ikke slør, og et helt enkelt sykke. Jeg hadde ordnet håret, men hadde det ikke helt oppsatt siden jeg alltid går med håret løst til vanlig. Jeg hadde en litt penere sminke enn det jeg har til en normal fest, men sminka meg selv nettopp for at jeg ikke skulle se så veldig annerledes ut. Jeg dekka ikke over tatoveringen min, og hadde støvletter da jeg aldri bruker søte pensko til vanlig heller.

For meg var det viktig å være meg på denne dagen. For mange innebærer det nok hele pakken, fordi de har en større "pakke" enn meg til vanlig også, men for meg innebar dette en enklere utgave. Ei venninne av meg har perlesmykke og pene ringer til vanlige fester, og har mange lekre kjoler som hun ofte bruker. Så for henne blir det ganske naturlig med langt slør, penere smykker enn jeg hadde og fullt oppsett av hår etc. Jeg gikk et steg lenger i pynting enn jeg ville gjort på en normal fest, men full pakke ville blitt mange steg opp. For andre av vennene mine vil full pakke være et steg opp for dem og dermed mye mer naturlig. Jeg syntes det var viktig å være meg selv og ville ikke følt meg vel i noe som var så langt fra den jeg er til vanlig. Veldig mange kommenterte også at kjolen og pyntinga var veldig meg og helt perfekt for akkurat meg. Hva som er perfekt for akkurat den ene er selvsagt opp til den enkelte, men jeg mener også at det er viktig at man forsøker å være litt tro mot hvem man er og ikke forandre seg totalt.

[sofie777]

Dette var bra å lese, av og til trenger man et mannlig perspektiv på tingene, særlig når det er så "down to earth" som dette var. Jeg drømmer ofte om min stoore dag (trenger ikke være mer enn én ekstra o i stor) og da har tanken vært (som jeg ser flere over meg er enig i) at en skal være seg selv, men ett hakk penere/bedre enn vanlig, og det er i grunnen nok.

[lilleGrethe]

Flott innlegg, og en påminnelse til de fleste av oss brudene her inne på forumet. Man kan være prinsesse for en dag og fortsatt være seg selv, synes nå jeg - så lenge man baserer den man er som brud på den man er som person til hverdags.

For min del betyr det stor kjole, oppsatt hår og proff sminke - men alt er basert på hva jeg føler meg vel med, og jeg håper min tilkommende mann synes det samme. Jeg vil fortsatt være meg, og jeg håper selvfølgelig at min niese og nevø vil kjenne meg igjen, selv om det er en stund mellom hver gang de ser meg.

[Modic]

Veldig, veldig sant!!

Jeg er glad for at jeg ikke gikk i den fella selv. Jeg følte meg flott, men ikke unaturlig. Når jeg ser på bildene, ser jeg bare en naturlig, litt vakrere utgave av mitt "hverdags-jeg", og det føles godt, nå i ettertid.

Endret 23. juli 2010 av Modic

[Gjest AnonymBruker]

Helt enig!

Har selv sett flere bruder som har hatt knall rød lebestift på bryllupsdagen, noe de aldri i livet hadde gått med in real life. Ser jo helt snålt ut!

Jeg er litt motsatt her da, fordi jeg elsker og pynte meg. Bruker mye smykker, ulik sminke, håret satt opp - men skal ikke se ut som et malerskrin på selve dagen Velger nøytrale duse toner til min enkle kjole, og piffer det opp med et statement smykke.

Men det er viktig å tenke på at man skal gjøre det som man føler passer for seg, vær litt bestemt ovenfor den som sminker deg - om de fargene du liker, det samme gjelder håret - det er lett at ens egen stemme forsvinner i mengden av råd og tips fra andre. Så tror man kanskje at de vet best, men det er ikke alltid slik.

[Solstrålejenta]

Veldig fint inlegg Det er viktig å passe på å være seg selv også på bryllupsdagen, selv om man selvfølgelig skinner litt ekstra den dagen.

Jeg er jo ganske så pyntet til vanlig, går alltid i kjoler og gjerne med underskjørt for volum, så for meg var det opplagte valget en stor prinsessekjole med tilhørende slør og tiara. Men jeg var f.eks veldig sta på at jeg skulle ha hår i bølger hengende ned lett oppsatt fordi jeg aldri ellers ville gått med helt oppsatt hår. Det er selvfølgelig superfint, men overhode ikke meg. I tillegg ville jeg ha helt enkle smykker siden jeg aldri ellers går med store smykker.

Jeg husker at en av de fineste kommentarene jeg fikk iløpet av bryllupsdagen var fra en kompis til mannen min som fortalte at han var så glad og lettet over å se meg da jeg kom oppover kirkegulvet nettopp fordi jeg så ut som meg selv

[Lachesis]

Et flott innlegg og en liten tankevekker for meg. Vi gifter oss neste år og vi er ganske ujålete av oss. Vi har leid eet grendehus og middagen blir gryterett o.l. men nok om det. Brudekjolen min fant jeg på E-bay til 900,- Ville aldri falle meg inn å kjøpe noe dyrere, men jeg må innrømme at jeg har lagt av penger til mange ting som jeg aldri ville finne på ellers. Falske negler hadde jeg planlagt, å få sminket meg proffesjonelt også. Hver gang jeg nevner dette for gubben sier han bare, "du kan komme vandrende i joggebuksa du, jeg gifter meg med deg uansett" Noe jeg selvsagt elsker ham for å si, men jeg har vel egentlig ikke trodd at han mente det på noen annen måte enn et kompliment til meg. Nå som jeg har lest innlegget ditt så ser jeg jo at han kanskje prøver å si "ikke styr så fælt." :gjeiper:

[Anglofil]

Altså, ja, jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg reagerer litt. Jeg hadde blitt ekstremt skuffet om min forlovede hadde reagert som deg, for det er jo brudens valg? Jeg regner med at bruden velger det hun selv synes er flott og fint, og jeg hadde blitt kjempeskuffa om forloveden min ikke mente det var "meg". Vel jo, det er jo meg, det bare det at det er ikke alle anledninger man får lov til å pynte seg opp. Jeg er også ujålete og bruker lite sminke, men jammen skal jeg pynte meg til kunstens regler fordi jeg vil det.

Mvh Yvonne

[Karmosin]

Noen jeg kjenner sa en gang, i dyp forundring over konforme brudekjoler og annet utstyr, at "bryllup er visst et kostymeball for én person".

Jeg er helt enig i at det blir veldig snålt å skulle gå for brudepakka med diger kjole, perlebroderier, enorme mengder slør og hår og sminke og negler og smykker ogsåvidere, når man ikke er av den typen til vanlig. Jeg tror jeg ville oppleve det som skummelt og ukomfortabelt å være helt annerledes enn jeg pleier å være, selv om det kankskje ville vært litt artig å være til de grader prinsesse for en dag.

[Gjest AnonymBruker]

Altså, ja, jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg reagerer litt. Jeg hadde blitt ekstremt skuffet om min forlovede hadde reagert som deg, for det er jo brudens valg? Jeg regner med at bruden velger det hun selv synes er flott og fint, og jeg hadde blitt kjempeskuffa om forloveden min ikke mente det var "meg". Vel jo, det er jo meg, det bare det at det er ikke alle anledninger man får lov til å pynte seg opp. Jeg er også ujålete og bruker lite sminke, men jammen skal jeg pynte meg til kunstens regler fordi jeg vil det.

Mvh Yvonne

Hadde du ikke synte det var litt rart og fremmed om han sto sminket og krøllet ved alteret og ventet på deg? At han så helt annerledes enn han pleier?

[Anglofil]

Hadde du ikke synte det var litt rart og fremmed om han sto sminket og krøllet ved alteret og ventet på deg? At han så helt annerledes enn han pleier?

Vet du, om det hadde gjort ham lykkelig, så hadde jeg ærlig talt ikke brydd meg stort om det.

Mvh Yvonne

[Gjest Bianca26]

Altså, ja, jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg reagerer litt. Jeg hadde blitt ekstremt skuffet om min forlovede hadde reagert som deg, for det er jo brudens valg? Jeg regner med at bruden velger det hun selv synes er flott og fint, og jeg hadde blitt kjempeskuffa om forloveden min ikke mente det var "meg". Vel jo, det er jo meg, det bare det at det er ikke alle anledninger man får lov til å pynte seg opp. Jeg er også ujålete og bruker lite sminke, men jammen skal jeg pynte meg til kunstens regler fordi jeg vil det.

Mvh Yvonne

er jo klart greit om det er det du ønsker, men likevel vil du dresse deg opp i noe som er totaalt motsatt av personligheten din. Hva om du ser bilder av deg selv og tenker: dette er ikke meg?