Er dette ufint?

[Gjest Vito - nr to]

Vi skal ha leseravslutning (les: «konfirmasjon») for våre gutter om et par uker. Avslutningen blir, etter guttenes ønske, og med vår fulle støtte, noe utradisjonell: Lørdag blir det «reception» (mottagelse, åpent hus) i tre timer. Hit er slektninger (alle vi vet om) og gode venner invitert på navn og alle i bygda (og ellers) som ønsker det velkommen. Søndag blir det lunsj og kake-/isbord for ti gjester de/vi har valgt fullstendig etter lyst, uten tanke på hvem som «må bes». Helt formelt regner vi det ellers som deres «reception», ikke vår «reception» for dem, så de har selv stått for formulering av informasjonsskriv og kunngjøring ellers.

Guttene har vært veldig klare på at de ikke verken forventer eller ønsker gaver fra noen som kommer på lørdag. Om noen absolutt insisterer på å gi noe, er de takknemlige for om de vil gi en gave et misjonsprosjekt de brenner for (de har for over halvannet år siden begge bekjent seg som kristne). Derimot ønsker de veldig at alle gjester, før de går skriver hver av dem en hilsen i en perm de har lagt ut. Her blir det, strategisk plassert og like ved bordet med kaffe/te og litt frukt/ost/kjeks, satt opp bord med to sitteplasser. På dette blir lagt ut to ringpermer velfylt med tykt og godt papir, noen kulepenner i rødt, blått og grønt, og ei eske fargeblyanter + blyantspisser, om noen ønsker å vise litt kreative evner. Det blir også ti plastlommer i permene, i tilfelle noen har med seg ferdigskrevet kort.

Vi mener det også vil være praktisk å sette ut ei skål med noen små lapper i visittkortstørrelse på dette bordet: Navn/adresse/internettside til en forening, og kontonummer evt gaver skal sendes til, samt et prosjektkodenr som må påføres overføringen for at pengene skal bli øremerket «deres» prosjekt og ikke gå inn i foreningens samlekasse som siden fordeles etter skjønn. Ser ellers ikke for oss å nevne denne skålas eksistens, selve permbordet kommer nok derimot til bli nevnt flittig. Guttene er ganske skeptiske til dette, de mener at «dette blir ufint», at «det blir å tigge» og at «alle vet navnet på foreningen likevel, vil de vite mer og evt gi ei gave, klarer de nok å finne ut av ting selv». (Kan si at det av masseposten» med informasjon om arrangementet sendt slektninger og venner vi/de hadde e-postadresse til gikk fram at «gaver til oss vil vi oppfatte som direkte sårende, men insisterer du/dere på å gi ei gave, gi da gjerne et bidrag til ...... (foreningsnavn, kontonr) etter samlingen, og merk bidraget med.» (prosjektkodenr). En del slekt har fått vite om arrangementet pr telefon, da er foreningsnavnet og prosjektet nevnt i samtalen, det samme når arrangementet er «kunngjort allment» i bygda ved noen anledninger og på noen oppslag.) Vi mener dette på ingen måte kan være «ufint», men at det tvert imot kan virke avklarende for dem som ikke er like kjent med foreningen og dens prosjekter som de og vi er. At både de og vi kan foreningens navn, adresse, kontonummer og viktigste prosjekter utenat, betyr ikke at alle andre kan det samme, og da er det greit å kunne ta med en lapp med opplysninger. Heller ikke har alle samme klisterhjerne som dem selv, og det at opplysninger ble nevnt for noen uker siden, betyr ikke nødvendigvis at enhver som møter til «reception» husker dem nå.

Lappene får i tilfelle helt konkret innholdet:

[Foreningsnavn]

[Postadresse]

[internettside]

Evt gave merkes med prosjektkode XX og sendes til kontonr xxxx xx xxxxx.

Er det ufint i en slik anledning å sette ut ei skål med slike lapper? Hva sier dere andre?

En praktisk ting til slutt: Guttene får en fullstendig utskrift av denne tråden, så sant det kommer noen svar. Fint om du har det i tankene når du formulerer svaret.

[Miss Puddel]

jeg synes en slik skål med lapper var lurt jeg, for oom det er noen som får med seg at ja, vi vil heller at dere gir noe til den og den foreningen eller den og den saken, så betyr ikke det at de vet hvor de henvender seg. da er det jo greit å bare kunne ta med seg en slik lapp.

Men som du sier, ikke gjøre noe nummer ut av "lappeskåla" bare la den stå et sted alle kan se den.

[Gjest Vilma]

Jeg synes det blir latterlig at man først poengterer at man ikke ønsker gaver for så å mase om penger til en organisasjon. Da ønsker man jo faktisk gaver, og da bør man være ærlig om det.

Når man har gitt beskjed om dette per mail og telefon må det holde, de som da ønsker å gi spør nok om den informasjonen de trenger.

[Rosalie]

Enig med Vilma.

[Kanja]

Slik jeg ser det er dette "guttenes dag", altså guttenes avslutning, og da ville jeg ha respektert deres ønsker om å ikke ha en slik skål stående framme.

Dere kan jo ha disse kortene tilgjengelige for gjestene som ønsker å ta dem med seg hjem, uten at de står framme? På den måten blir det ikke oppfordret til å gi noe (noen kan oppfatte det som en slags måte å tigge på, selv om det ikke er ment sånn), mens de som selv ønsker det kan få med seg den informasjonen de trenger.

[leirbål]

Slik jeg ser det er dette "guttenes dag", altså guttenes avslutning, og da ville jeg ha respektert deres ønsker om å ikke ha en slik skål stående framme.

Dere kan jo ha disse kortene tilgjengelige for gjestene som ønsker å ta dem med seg hjem, uten at de står framme? På den måten blir det ikke oppfordret til å gi noe (noen kan oppfatte det som en slags måte å tigge på, selv om det ikke er ment sånn), mens de som selv ønsker det kan få med seg den informasjonen de trenger.

Dette var en god ide.

Hvis noen lurer vil de spørre.

[Glitnir]

Jeg synes det blir latterlig at man først poengterer at man ikke ønsker gaver for så å mase om penger til en organisasjon. Da ønsker man jo faktisk gaver, og da bør man være ærlig om det.

Når man har gitt beskjed om dette per mail og telefon må det holde, de som da ønsker å gi spør nok om den informasjonen de trenger.

Veldig enig! Og uansett: Når dette nå er guttenes dag, må da de få bestemme dette selv.

[Tonka]

Jeg er helt enig med de andre her. Det er de to konfirmantene som skal feires, og deres ønske er at skåla ikke står fremme - da bør den ikke gjøre det. Men ta gjerne med visittkortene, de er kjempesmarte å dele ut hvis noen spør etter opplysningene de fikk per telefon.

Kan også legge til at ja, jeg hadde følt som at dere krevde at man ga penger dersom jeg først hadde fått opplysningene per post/telefon og så i en skål ved utgangen.

Lykke til til begge gutta:)

[Gjest Vito - nr to]

Takk for svar. Ser meningene er delte…

Jeg ser ikke helt poenget i det Vilma skriver om ”mase om penger”. Vi har, som jeg skrev i HI, ikke tenkt å nevne saken med et ord. Om tilstedeværelsen av en slik skål er å oppfatte som ”mas”, mener jeg selv man er mer – mye mer – enn alminnelig allergisk mot veldedighet. Men meningene her er tydeligvis delte, og guttene (eller vi) har da ingen ønsker om å verken plage eller såre.

Poenget om at det er guttenes dag har vi største respekt for. Derfor presiserer jeg: De er ikke avvisende til å sette ei slik skål fram, de er skeptiske. Det blir en viss forskjell… Men tanken til Kanja om ha slike lapper i beredskap, uten å sette dem fram, er en god ide. Det eneste vi er bekymret om i så måte er at en del gjester enten synes det er flaut å spørre etter slike opplysninger der og da, eller er i helt andre tanker. Så kommer telefonene søndag/mandag/tirsdag... Det var nå helst den siden vi ville unngå.

Men om det ikke er uvanlig å oppfatte den blotte tilstedeværelsen av ei slik skål som annet enn ”mas om penger” må vi jo forholde oss til det. Da blir det jo vi som har feil virkelighetsforståelse her. Så da satser vi helle på Kanjas forslag, og lever med de telefonene som kommer i ettertid.

Håper på flere svar og synspunkter før vi avgjør saken på lørdag.

[Gjest AnonymBruker]

Guttene har vært veldig klare på at de ikke verken forventer eller ønsker gaver fra noen som kommer på lørdag. Om noen absolutt insisterer på å gi noe, er de takknemlige for om de vil gi en gave et misjonsprosjekt de brenner for (de har for over halvannet år siden begge bekjent seg som kristne). Derimot ønsker de veldig at alle gjester, før de går skriver hver av dem en hilsen i en perm de har lagt ut. Her blir det, strategisk plassert og like ved bordet med kaffe/te og litt frukt/ost/kjeks, satt opp bord med to sitteplasser. På dette blir lagt ut to ringpermer velfylt med tykt og godt papir, noen kulepenner i rødt, blått og grønt, og ei eske fargeblyanter + blyantspisser, om noen ønsker å vise litt kreative evner. Det blir også ti plastlommer i permene, i tilfelle noen har med seg ferdigskrevet kort.

Litt av noen gutter! Litt av et arrangement! Er dere mormonere?

[Gjesten]

Jeg synes faktisk det er litt ufint å ha en slik skål hvis dere allerede har nevnt det i invitasjoner. Det vil virke pressende, og folk vil føle seg nødt til å gi. Dere har sagt dere ikke ønsker gaver, så da får dere stå for det.

[Gjest Vito - nr to]

Litt av noen gutter! Litt av et arrangement! Er dere mormonere?

Nei, langt fra! Om du var litt kjent med den ”kirken” (som jo ikke anerkjennes som ”kirke” av noen andre kirkesamfunn enn dem selv) og dens lære, ville du vite at deres ”konfirmasjon” skjer ved fylte tolv og år og bare gjelder gutter/menn. Synes du det er realistisk at gutter litt før sin tolvårsdag opptrer som våre gutter?`

Er det slik at du ikke kjenner andre sider ved norsk kristenliv enn DNK (”Statskirken”), da helst det vrengebilde av denne som ”Ola Gjennomsnitt” kjenner, og derfor anser alt annet som ”mormonere” eller ”Jehovas vitner”? Eller er det slik at du har vanskelig for å akseptere at noen gjør noe annet enn ”man gjør” til en konfirmasjon? Særlig når vi ikke har hva DNK kaller konfirmasjon og derfor skriver jeg også (om jeg ikke sover i timen ) ”konfirmasjon”. Det siste forteller meg i tilfelle mest om dine fordommer.

Jeg går ikke konkret inn på forsamlingens navn, siden det er en fri og lokal forsamling. Nevnte jeg her navn, ville det i praksis være det samme som å avsløre egen identitet med 100 % sikkerhet. Det ønsker jeg ikke. Derimot går jeg gjerne inn på lære og forsamlingens plass i kirkelandskapet. Om du – egentlig – er interessert i å vite: Det viser du ved følgende:

1) En identifisering i ditt neste innlegg, evt en begrunnelse for hvorfor du finner det nødvendig å opptre i en sak som dette. I utgangspunktet diskuterer jeg ikke med ”spøkelser”, derfor forventer jeg en identifisering. Det kan nok alltid være grunner for å opptre anonymt, men husk at det da er JEG som avgjør om JEG anser begrunnelsen som ”god nok”! Altså bør grunnen være VELDIG saklig!

2) En utvetydig bekreftelse på at det innlegget i denne posten er skrevet av deg.

3) Et svar på det spørsmål jeg stilte i HI

4) En kort forklaring på hvorfor du forbant oss/våre gutter med mormonere

5) En forklaring på hva du vet om norsk kristenliv utenfor DNK, særlig mht konfirmasjon og handlinger som kan sammenlignes med dette. Bare så jeg vet hvor jeg skal ta utgangspunkt.

Mener du dette er uinteressant å for deg å gjøre, anser jeg ikke innlegget ditt som et ønske om debatt. Jeg anser det da som enten et ønske om å vise dine egne fordommer (det har du gjort, og de ignoreres totalt av oss, så ser ingen grunn til å debattere dem videre!), et ønske om å vise at du ikke tolerer noe annet enn det du selv oppfatter som ”A4-liv”, eller et ønske om å yppe til krangel. I alle tilfeller: Det blir ingen videre debatt med deg fra min side. Det er jo ikke det du ønsker! Og taushet fra min side er enten et tegn på at jeg sov i timen eller et tegn på maksimal forakt. Du kan jo gjette hva som gjelder ditt neste anonyme og/eller ubesvarte innlegg…

[Gjest Vito - nr to]

Jeg synes faktisk det er litt ufint å ha en slik skål hvis dere allerede har nevnt det i invitasjoner. Det vil virke pressende, og folk vil føle seg nødt til å gi. Dere har sagt dere ikke ønsker gaver, så da får dere stå for det.

Ok, aksepterer ditt synspunkt, men er ikke enig selv. Jeg prøver å tenke motsatt. Sett at jeg selv var invitert til en gutt/ei jente som hadde interesser vi ikke kunne tenkte oss å støtte. Den lokale paintball-klubben f eks, eller Human-Etisk forbund. Jeg ville likevel ikke på noen måte sett noe pressende i at et slik skål befant seg på bordet ved utgangen.

Ellers: Vi har ikke sagt noe som helst. Det er guttene som har invitert, invitasjonene er sendt ut i deres navn. Derfor vil uansett guttenes avgjørelse bli "siste ord", men foreløpig er saken på diskusjonsstadium hos oss. Som jeg skrev i et annet innlegg tidligere i dag. Guttene er SKEPTISKE, ikke AVVISENDE. De synspunktene jeg hittil har fått kan jo tyde på at det er mer "hårsårhet" rundt dette enn jeg egentlig hadde ventet. Men OK, jeg/vi forholder oss til verden som den er, ikke slik vi ønsker den!

Så vi får se når avgjørelsen tas.

[ToveM]

Det var da litt av et svar på et enkelt spørsmål. Hun syntes du har flotte gutter og spør om dere er mormonere. Hva med et enkelt svar som; ja vi har flotte gutter, og vi tilhører en frimenighet (som det jo finnes mange av her i landet...) Det hørtes ut som om du ble dypt fornærmet over spørsmålet...

[Gjest Vito - nr to]

Det hørtes ut som om du ble dypt fornærmet over spørsmålet...

Om du mener svaret til AnonymBruker har du en smule rett. Ikke dypt fornærmet, men rimelgi irritert. Ganske enkelt fordi den som ønsker debatt opptrer ikke som anonym når man gir et slikt svar (mener jeg). Ønsker man derimot å tømme seg for egne fordommer mener jeg det ikke er uvanlig å svare slik. Nå er det opptil AnonymBruker å vise hva som er realiteten! Har jeg tatt feil, er jeg veldig klar for en saklig debatt.

Endret 29. april 2010 av Vito - nr to

[Gjest AnonymBruker]

Ser ikke helt problemet med å ha skålen framme, ingen krav om å ta med kortet og ingen måte å sjekke om man faktisk har benyttet kortet etterpå... Så om man føler et press til å ta kortet, trenger ikke dette føre til press om å faktisk donere penger...

(noe annet er om alle data er gitt i invitasjonen, slik at dette blir dobbelt... da er det litt ufint...)

[Gjest Vilma]

«gaver til oss vil vi oppfatte som direkte sårende, men insisterer du/dere på å gi ei gave, gi da gjerne et bidrag til ...... (foreningsnavn, kontonr) etter samlingen, og merk bidraget med.»

De blir såret av en gave, men skal likevel poengtere i mente at det er akkurat det de vil ha? Dobbelmoralen lenge leve?

Det er jo kun de som insisterer som vi ha behov for disse lappene, og de vet nok å ta kontakt med deg om de skulle ha behov for informasjon.

[Vera Vinge]

Om du mener svaret til AnonymBruker har du en smule rett. Ikke dypt fornærmet, men rimelgi irritert. Ganske enkelt fordi den som ønsker debatt opptrer ikke som anonym når man gir et slikt svar (mener jeg). Ønsker man derimot å tømme seg for egne fordommer mener jeg det ikke er uvanlig å svare slik. Nå er det opptil AnonymBruker å vise hva som er realiteten! Har jeg tatt feil, er jeg veldig klar for en saklig debatt.

Men må et slikt spørsmål nødvendigvis handle om fordommer? Hva med uvitenhet rett og slett? Jeg tror faktisk ikke hun/han som spurte ønsket å starte en stor debatt.

Ellers syns jeg guttene burde bestemme, men jeg syns ikke det høres masete ut med en diskret skål. Og jeg ser heller ikke problemet med at de ikke ønsker seg en personlig gave, men oppfordrer til å gi til et veldedig formål (som også er høyst frivillig). Syns det høres fint ut.

[Vera Vinge]

De blir såret av en gave, men skal likevel poengtere i mente at det er akkurat det de vil ha? Dobbelmoralen lenge leve?

Det er jo kun de som insisterer som vi ha behov for disse lappene, og de vet nok å ta kontakt med deg om de skulle ha behov for informasjon.

Jeg må ha oversett den formuleringen i invitasjonen. Jeg syns også det var en merkelig formulering. Da syns jeg det er bedre å skrive noe om at de ikke ønsker gave (evt. gave i tradisjonell forstand), men at de som ønsker det er velkomne til å gi til et veldedig formål guttene støtter.

[Gjest Vilma]

Jeg må ha oversett den formuleringen i invitasjonen. Jeg syns også det var en merkelig formulering. Da syns jeg det er bedre å skrive noe om at de ikke ønsker gave (evt. gave i tradisjonell forstand), men at de som ønsker det er velkomne til å gi til et veldedig formål guttene støtter.

Det er akkurat den formuleringen som gjør det hele utrolig frekt i mine øyne. Hadde det stått noe ala det du skriver ville saken vært en helt annen.