På vei ut av et forhold

[Gjest Helen]

Hei! Har et "problem" jeg gjerne kunne tenkt meg å dele og kanskje høre om noen har erfaringer. Jeg er på vei ut av et 3 år langt forhold. Har i 2-3 mnd følt at det er noe som ikke stemmer og at vi er sammen bare for å være sammen og for at vi har vært det lenge. Jeg er glad i han og bryr meg om han, men det er ingenting mer. Vi har lagt kortene på bordet og jeg har fortalt hvordan jeg har det og jeg tror jeg vil ut. Han har mye "mangler", som vi har kranglet over tidligere og som han har sagt han skal forbedre seg på. Det er alt fra småting til vesentlig store. Nå har vi en "pause" mens han er på jobb (han jobber på sjøen) og skal snakke skikkelig sammen når han kommer hjem. Jeg haller mest over til at jeg tror det er greit vi går hver for oss. MEN han har sagt at han forbedre seg, slutte å røyke, skaffe seg jobb osv. Dette har jeg hørt før, og blitt skuffet gang på gang. Han sier at denne gangen mener han det virkelig og han vil gjerne fortsette forholdet. Jeg vet ikke om jeg orker, ser for meg at etter 1 mnd med å gå på tærne for hverandre, er vi tilbake i samme sporet.

I denne pausen har jeg innledet et forhold til en annen. Har vært på besøk hos han, spist middag og sett film. Vi har kysset og kost litt. Jeg kan se for meg et forhold med denne mannen og han han har også mange av de egenskapene samboeren ikke har.

Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det føles trist å gi slipp på samboeren, samtidig som det kjennes ut som den epoken i livet er ferdig. Jeg sitter med mange gode minner og vi har hatt det veldig fint sammen. Men jeg spør meg selv om det er verdt å være i et forhold hvor jeg bare er passe fornøyd? Og da lurer en annen stemme på om gresset virkelig er grønnere på den andre siden?

Jeg er så redd for å angre på avgjørelsen min. Vet også at han kommer til å bli knust og skikkelig langt nede. Jeg får også dårlig samvittighet når jeg tenker på familien hans som jeg har fått god kontakt med.

Noen som har vært i samme situasjon? Jeg har et helt tomt hodet og klarer ikke tenke.

[Ellevill]

Jeg synes vel enkelt og greit at om et forhold skal avsluttes, skal ikke dette gjøres fordi man har funnet noe som er "bedre". Man burde heller isolert sett finne ut om man lever i et forhold man ser på som optimalt med tanke på egne behov og drømmer.

Og gir ikke ditt forhold deg det du ønsker, burde du bryte ut. Dette burde være uavhengig av elskeren din, men tuftet på selvrespekt og respekt overfor din nåværende samboer. Det er hverken OK å bedra eller bli bedratt.

Og nei, gresset er gjerne ikke grønnere på den andre siden av gjerdet, men det kan være en annen gressblanding. Først og fremst møter du nå en elsker i en "kunstig boble", dere har ingen hverdag, bare stjålne, spennede møtestunder. Du er nyforelsket og alt er pirrende - slik det sikkert en gang var da du møtte din nåværende samboer.

[Pokahonta]

Du vil nok få mange egne reaksjoner også når du gjør det slutt, og derfor lite heldig å hoppe rett over i et annet forhold.. Du kommer til å savne familien hans, vennene dere hadde sammen, ting dere gjorde etc. Samtidig kan det hende det går bra også, og det er store sjangser for at han du holder på med nå ikke blir hos deg så lenge. Tro meg, man skal ALDRI stole på pene ord og forelskelse før det har gått en tid og mannen viser seg å ikke bare være en hunter, men også en som ønsker å bli ved din side (spør enhver jente som har levd periodevis som singel.. Man tror gutten mente det, at han var seriøs etc, men oppdager opptil flere ganger at det bare var et spill, for å få sex, for å kjenne på spenningen etc.. Og jeg sier ikke dette som en "manhater", men fordi det ER slik. Det er mye som skal klaffe før man blir kjærester, før man velger å satse)

Du kommer til å såre samboeren din veldig ja.. De to 'småtingene' du nevte er ikke ting som er et problem i et fungerende forhold. Du ble sammen med en røyker, og kan ikke kreve at han slutter (alle røykere vil jo slutte, men må finne motivasjon innenfra og ikke på grunn av krav).. og han HAR jo en jobb, selv om den er på sjøen etc.. Tror du leter litt etter feil også, fordi du kanskje innerst inne ikke vil være i et forhold.

Er gresset grønnere på den andre siden? Noen ganger ja, andre nei.. Men et forhold ER krevende, og det må innsats til for å få det til å vare når hvetebrødsdagene er over!

Du må finne svaret i deg selv, men uansett bør du holde deg unna nye forhold før du har gjort det slutt. "we were on a break" unnskyldningen fungerer ikke i praksis. Personlig mener jeg at man skal ha gjort det helt slutt før man starter et nytt. For sin egen integritet og i respekt for en partner man har vært sammen med i tre år!

[Gjest lillepingle]

Jeg er litt der du er... Er gift og har vært det i noen år, og vi har som alle andre hatt våre ups and downs. Jeg har tenkt mye over noen måneder på oss som par, meg selv og livet fremover, og må innrømme at jeg stadig blir usikker... Men, jeg er en "fornuftig" jente, og synes forholdet er "trygt og godt". Vi har våre perioder med krangling, men er ikke slik at vi hele tiden er i tottene på hverandre. Jeg vet kjærlighet forandrer seg over år, en kan ikke alltid være nyforelsket, men jeg føler for min del at vi har glidd litt i hver vår retning. Jeg har endret meg en del i det siste, og selv om min mann støtter meg ift disse endringene, er jeg ikke lenger så sikker på at han er den rette for meg i de neste 30 (?) årene... Jeg har ikke vært utro, men er på grensen, etter at jeg har hatt en del kontakt med en annen mann. Jeg er der at jeg har tenkt gjennom en del ting, både ift min mann og den "andre mannen", og forsøker å være realist. Jeg vet at det ikke er noen garanti for at ting blir bedre med en annen, men har samtidig tenkt at jeg faktisk er litt klar for endringer. Men, jeg har hele tiden tenkt at en skal avslutte det en er i før en starter på noe nytt forhold, og jeg blir nå stadig mer forvirret. Kontakten med denne mannen har vart i noen måneder, men det er ikke før nå i det siste at vi har uttrykt litt mer følelser.

Hva skal en gjøre?

[kanel23]

Jeg synes det er rart at det på slutten av desse jeg-er-usikker-på-forholdet innleggene så godt som alltid kommer frem at det er en annen inne i bildet. Dette gjerne etter at man har brukt mange avsnitt på å understreke at det at man er usikker ikke har noenting med at man er forelsket/tror gresset er grønnere på den andre siden/har noen i kikkerten etc.

Jeg er forøvrig enig med Poca. Dersom du uansett ikke ville blitt i forholdet fordi det/dere ikke er bra for hverandre, gå. Dersom du bare vil ha litt spenning er valget vanskeligere. Du kan gå, men bør vite at den nye også vil bli vant og kjedelig en gang i fremtiden. Og at gode menn som blir hos deg i harde tider kan vere vanskelige å finne.

Endret 24. mars 2010 av kanel23

[Gjest Syrin_Ulven]

Han kommer nok til å få det mye bedre uten ei tøsete kjerring som bruker pausen som unnskyldning til å holde på å kline og knulle med ein annen fyr istede for å faktisk tenke over om ho vil fortsette forholdet.

[Nigo-san]

Jeg synes det er rart at det på slutten av desse jeg-er-usikker-på-forholdet innleggene så godt som alltid kommer frem at det er en annen inne i bildet.

Tja, jeg tror det for det første er ganske vanlig, og også veldig menneskelig. Ofte er det først når du innser hva du IKKE føler lenger at de får dyttet i ryggen til å gjøre noe med et forhold som har hanglet, haltet og slept seg av gårde.

Så jeg har ikke tenkt å gi TS noen moralsk skyllebøtte. Derimot vil jeg advare mot å gjøre så mye med denne forelskelsen før du har funnet ut hva du vil med forholdet du har. Se det som et faresignal: Nå er du har du kommet så langt at du faller for andre menn, så nå er det på tide å bestemme seg- og enten gå eller bli. Umulig for oss å gi så mye råd der, men jeg må innrømme at jeg ikke tror at et forhold som skurrer kraftig etter tre år (som ikke er så veldig lenge) har noen særlig framtid. Men det blir bare gjetning fra min side. Lykke til skal du ha uansett, for hva du enn velger blir det nok ikke bare enkelt...

[I Grosny]

Du er på vei til å bytte inn gubben fordi han ikke holder mål. Du har prøv å lappe og reparere littegrann, men det ryker fortsatt ut av kjeften hans.

"Ja,ja- da er det vel på tide å prøvekjøre en ny en da. Jeg må teste han ordentlig for å være sikker på at han ikke har noen irriterende feil som er verre enn på gamlegubben, før jeg leverer inn gammeln."

Selv om det frister med ny skinnende glans, så råder jeg deg til å vente litt. Tenk.

Du har egentlig bestemt deg for at gammern skal kondemneres, men er du er i full fart med å sjekke ny allerede. Jeg tror at det er vanskelig å være seriøs med begge to samtidig.

Grunnen til at gammeln ikke holder lenger er at når forelskelseskicket ga seg, så oppdaget du grunnleggende feil. Tenk over hva slags feil du ikke orker, og ikke ta deg en nyere som har de samme feilene. Han nye har andre feil. Er de til å leve med? Eller bytter du hvert tredje år?

Hvis du egentlig liker gammeln, så kan dere jo ta et samlivskurs, men du er nødt til å like han som han er, og glemme å forandre han i ditt bilde.

Hvis du slurver når du skal plukke deg en gubbe, så kan du ikke regne med at du gidder å bruke han mer enn to-tre år.

[Gjest brutal_mann]

Du er patetisk TS som ikke har klart å avslutte forholdet uten å ha noen andre å gå til.

Jeg synes du skal bryte ut, for din nåværende sjømann fortjener bedre enn deg. Forøvrig er han en fjott han som overtar deg om han er klar over at du ennå ikke har dumpet han første.

[Gjest TS]

Takk for gode konstruktive svar.

Jeg går ikke ut av forholdet pga av den nye mannen. Og gå ut av forholdet har jeg tenkt på lenge. Det jeg sier er at det ble ikke akkurat lettere når han kom inn i bildet.

[Gjest Sofia]

Du er patetisk TS som ikke har klart å avslutte forholdet uten å ha noen andre å gå til.

Jeg synes du skal bryte ut, for din nåværende sjømann fortjener bedre enn deg. Forøvrig er han en fjott han som overtar deg om han er klar over at du ennå ikke har dumpet han første.

Helt enig med denne.

TS er tydelig en av dem som hopper fra kar til kar. Heaven forbid om hun må være alene en tid..

DU SKYLDER mannen din å fortelle hva du har gjort i "Pausen", så er det HAN som har valget om han orker å være sammen med deg lenger.

Jeg er forøvrig flau over at jeg er samme kjønn som deg. Håper ikke menn tror at alle kvinner (vel og merke med stor K) er som deg.

[Gjest I Grosny-fan]

Jeg går ikke ut av forholdet pga av den nye mannen.

Bullshit!

Selvfølgelig vil denne nye mannen (og hvordan han får deg til å føles) påvirke valget du tar.

[Havbris]

Jeg ser at du skriver at kjæresten din har mange "mangler" som dere tidligere har kranglet om. Da går jeg ut fra at det er ting du ikke er fornøyd med hos ham. Du nevner røyking og manglende jobbsøking - men dette er jo ikke egenskaper ved mannen, det er vaner/uvaner han har tillagt seg. Og som irriterer deg så mye at du sannsynligvis lar det bli et tema for diskusjon rundt det som har med forholdet å gjøre? Da lar du hans "mangler" være grunner for å vurdere å gå ut av forholdet. Er uvanene hans så irriterende at du ikke kan leve med de? Blir du mer fornøyd i forholdet hvis han slutter å røyke og får seg en jobb på land? Eller handler det om en mangeltistand i forholdet som dere begge bidrar til å opprettholde?

Mange mennesker i parforhold som er forbi den berusende fasen, bråvåkner og ser at den personen de tidligere forherliget "plutselig" fremstår med både uvaner og vaner man ikke så tidligere, og som begynner å irritere. Personen har sannsynligvis ikke forandret seg, det er bare det at den berusende forelskelsen legger et filter over forholdet slik at man bare ser det man har bruk for å se. Og man risikerer å oppdage at man har gjort et dårlig forarbeid gjennom å ikke være nøye på å forhandle frem en felles enighet om rammer rundt forholdet. Disse rammene kan være gode å stå på når rusen er over.

Mange har hoppet ut av et forhold når hverdagene innhenter forholdet, og behovet for bekreftelse og sterkt begjær kommer i forgrunnen. De samme menneskene våkner opp nok en gang og ser at hverdagene kom denne gangen også. Og begynner å irritere seg over partneren. Man risikerer å bli en partnerhopper som først og fremst er forelsket i forelskelsen og ikke i mennesker.

Tenk deg nøye om før du forlater samboeren din og la den potensielle nye ligge på vent inntil du har avklart hva du vil. Et par dumme feilsteg kan koste deg mer enn du ønsket å betale.

[I Grosny]

Har i 2-3 mnd følt at det er noe som ikke stemmer.

Jeg er glad i han og bryr meg om han, men det er ingenting mer.

I denne pausen har jeg innledet et forhold til en annen.

Jeg har et helt tomt hodet og klarer ikke tenke.

Hu hei, her går det unna, litt over 2 måneder med slakke følelser , og du er allerede igang med fremmedkyssing.

Når du bedriver fremmedkyssing, så er det helt naturlig at følelsene på hjemmebane blir litt fjerne.

Du har i det minste turnover så det holder.

Du får aldri tid til å lengte etter mannen din hvis du fyller deg med andre menn i ventetiden når han er på sjøen.

Ingenting mer sier du. Det kalles for hverdagsfella det. Startforelskelskicket er borte, og den gode kjærligheten er svekket fordi du fokuserer på sigarettene og uvanene hans i stedet for noe som er litt bedre.

Skikkelige par klarer flere måneder med slakke følelser innimellom uten å måtte spe på med ekstern kosekompetanse.

Endret 24. mars 2010 av I Grosny

[Gjest brutal_mann]

Takk for gode konstruktive svar.

Jeg går ikke ut av forholdet pga av den nye mannen. Og gå ut av forholdet har jeg tenkt på lenge. Det jeg sier er at det ble ikke akkurat lettere når han kom inn i bildet.

Ikke lettere? Du har vel aldri vert nærmere å gå fra fyren enn nå! Og det fordi det å gå rett i armene til en annen har gjort ting MYE lettere. Feigt heter det!

[Nigo-san]

Brutal Mann: du synes ikke det er feigt å bli i et haltende forhold bare fordi man er redd for å angre, eller for å savne svigermor, altså? Da tenker vi nokså forskjellig om hva som er feigt

Hu hei, her går det unna, litt over 2 måneder med slakke følelser , og du er allerede igang med fremmedkyssing.

Du siterer litt andre utdrag enn hva jeg ville gjort

Kanskje jeg leser TS fullstendig i kryss, men i følge startinnlegget er det ikke snakk om noen akutt tomåneders-krise, dette er? Helt sikkert mulig å tolke ting forskjellig, men jeg sitter i hvert fall igjen med et inntrykk av et forhold som har mistet glansen over tid. De samme kranglene gang på gang, og tidvis skjerping som varer noen uker, så er det tilbake til det gamle. Repeter, repeter, og repeter. Det er hva jeg leser, men fasiten er det selvsagt bare TS som har.

Ingenting mer sier du. Det kalles for hverdagsfella det. Startforelskelskicket er borte, og den gode kjærligheten er svekket fordi du fokuserer på sigarettene og uvanene hans i stedet for noe som er litt bedre.

Skikkelige par klarer flere måneder med slakke følelser innimellom uten å måtte spe på med ekstern kosekompetanse.

At man ikke er stormforelsket hele tiden er jeg helt enig i, men nei- hvis slakke følelser innebærer å tvile på om forholdet er liv laga, og dette skjer gang på gang, så synes jeg du tar feil. Eller så er jeg ikke del av et skikkelig par. For helt klart at ikke alt er på topp bestandig, men når man etter kort tid, og uten barn, opplever at ting blir negativt igjen og igjen, så synes jeg personlig det høres ut som rimelig trasige utsikter for "resten av livet".

Er det virkelig ingen her som har dumpet en kjæreste, og vært glad for valget i ettertid, selv om det var hardt da det sto på? Er virkelig alle forhold verneverdige, bare fordi det er et forhold?

[Lofotdorsken]

Du er patetisk TS som ikke har klart å avslutte forholdet uten å ha noen andre å gå til.

Jeg synes du skal bryte ut, for din nåværende sjømann fortjener bedre enn deg. Forøvrig er han en fjott han som overtar deg om han er klar over at du ennå ikke har dumpet han første.

Lofotdorsken likar dette!

[Gjest brutal_mann]

Brutal Mann: du synes ikke det er feigt å bli i et haltende forhold bare fordi man er redd for å angre, eller for å savne svigermor, altså? Da tenker vi nokså forskjellig om hva som er feigt

Ja, det er feigt. For enten blir en i et forhold og gir alt i det, eller så lar en være. Noe mellomløsning finnes ikke. Og hvos en ikke er i stand til, eller ønsker, å gi alt så bryter en ut. mest i respekt for den andre. Men også fordi vi alle er ansvarlige for våre egne liv og vår egen lykke. Vi lever denne ene gangen og har kun dette livet å leve.

Å angre på et brudd er rett og slett latterlig. Om en ikke vet hva en vil med forholdet så har en ikke tenkt skikkelig etter. Og har en ikke tenkt skikkelig etter så gjør en det umiddelbart! før en bryter ut. Har en brutt ut så har en brutt ut.

Eier ikke folk selvinnsikt lenger eller :klø:

[Havbris]

Er det virkelig ingen her som har dumpet en kjæreste, og vært glad for valget i ettertid, selv om det var hardt da det sto på? Er virkelig alle forhold verneverdige, bare fordi det er et forhold?

Joda - klart det er det Jeg har tidligere vært samboer i et forhold som jeg ikke lenger synes var verneverdig, av mange ulike årsaker. Følelser borte. Og jeg er sjeleglad jeg tok det valget. Det ga meg friheten til å, noen år senere, treffe han jeg har vært gift med i 19 år!

Forhold er ikke verneverdige for enhver pris. Men når folk spør om råd her på forumet (ikke bare denne tråden) så kan det hjelpe på refleksjonene at vi andre spissformulerer og holder frem flere alternativer. TS kan jo gjøre hva h*n vil med rådene.

[Havbris]

Eier ikke folk selvinnsikt lenger eller :klø:

Jodda BM, men din selvinnsikt kan ikke være min selvinnsikt