Forskjellen mellom bygdefolk og byfolk.

[~white lady~]

Har bodd i en storby i mange år, men flyttet nylig til et tettsted på bygda.

Har etterhvert langt merke til hvor stor forskjell det er på folk alt etter hvor man bor!

Det jeg har merka tydeligst er hvor urbane og verdensvante byfolk er i matveien. Matretter fra alle nasjoner er prøvd. Det er helt normalt å spise indisk på en vanlig onsdag, sushi på en torsdag, og alle vet hva balsamico dressing er.

Mens for bygdefolk er kinamat fremdeles det store, og favorittene er taco og pizza. Tapas har de knapt hørt om, og vegetarianere er og blir en sjeldenhet.

Det er også forskjell i måten man kler seg på. Byfolk er som regel trendy kledd, mens bygdefolket trasker rundt i kosebukser og store hettegensere. Å stappe føttene i clogsene når man skal på butikken er helt normalt, og annenhvert mannfolk går med caps.

Sist, men ikke minst, yrkesmessig så jobber kvinnfolka i helsevesenet eller butikk, mannfolka kjører lastebil eller er håndtverker.

Flere?

[Gjest gjestdeluxe]

Flere?

Tror du har vært innom de store forskjellene. Kanskje også at bygdefolket bryr seg mer om og med hverandre, de er jo så få der mellom bakkar og berg. Bygdefolket står mer samlet og det er sikkert viktig med dugnader og fellesinnsats. Skulle tro det er ganske hardt, om ikke umulig, å leve vanlig i et bygdesamfunn dersom en skiller seg litt ut (homofil, globetrotter, har spesialinteresser).

Har man urban legning blir det nok svært tøft å overleve i et bygdesamfunn. Det blir ikke det samme å ta en reise i ny og ne, man må jo tilbake igjen. Det er ikke så mange arbeidsplasser på bygda, det er industri, kommune, håndtverk og yrkesskolen står høyt i fokus.

Linedancing til Ole-Ivars versus clubbing til DJ Hasse...det blir nok ikke det samme.

Endret 17. januar 2010 av gjestdeluxe

[Michelin]

Bygdefolk er høfligere enn byfolk.

[Gjest Gjest]

Bygdefolk er høfligere enn byfolk.

Min erfaring er motsatt. På bygda deiser sauebønder inn på det lokale kommunehuset, i stinkende overall og skjeller ut alle han kan, mens i byen er de noe mer sivilisert.

[Gjest Gjest]

Bygdefolk er høfligere enn byfolk.

Utad, ja. Folk smiler og er høflige i det du møter på dem, overalt, det skjer ikke i byene. Men det er en grunn til at bygdetrollet har fått et navn for å si det slik...

Er man A4, lever et vanlig vamilieliv uten noe drama kan det nok godt være greit å bo på bygda. Men som nevnt tidligere i tråden, er man litt utenfor denne rammen kan det nok bli vanskeligere...

[Mr. Jones]

Liker bygda i og med at man kan gå på butikken og snakke med hvem som helst. Alltid hyggelig på butikken!^^

Oppfatter at folk er mer pratsomme i bygda. Kanskje fordi alle kjenner alle, men still

[Gjest Gjest]

Har man urban legning blir det nok svært tøft å overleve i et bygdesamfunn..

Urban er da ingen legning...

[Gjest Gjest]

Urban er da ingen legning...

"Urban av legning" er da et vanlig uttrykk..."Legning" er det samme som "orientering":

http://www.pacem.no/2006/2/annet/08vik/

[SlowMotion]

Nesten bare byfolk som svarer her, eller? :gjeiper:

Hvor langt ut på bygda er det du tenker på? Jeg vil kalle stedet jeg bor på for bygd, men ser egentlig få av de tendensene du snakker om i forhold til min nærmeste by (Bergen). Folk spiser både indisk og sushi, men forskjellen er at de må lage den selv istedet for å gå på restaurant. Joda, folk slasker i joggeklær, men jaggu så jeg mange i joggeklær da jeg studerte i Bergen også! Ser bare gamle menn med caps, de fleste ungdommene her er lueløs eller går med de pelsgreiene som er så populære nå. Akkurat som i byen. De som jobber på butikk, er ungdommer og studenter. Akkurat som i byen. Ja, mange er sykepleiere. Akkurat som i byen. Kjenner ingen som kjører lastebil, kjenner et par håndverkere, men de har flyttet til byer andre steder i landet. Men jeg kjenner tre ingeniører, en illustratør, en tatovør, en utdannet økonom og en som studere økonomi osv.

Syns altså ikke det er så store forskjeller, jeg. Det jeg syns er den største forskjellen er at her kjenner vi naboene våre. I byen fikk jeg rare blikk om jeg smilte til fremmede, helst skal man visst stirre i bakken eller forbi folk når man går på gaten... Den skjønte jeg aldri.

[Mr. Jones]

Nesten bare byfolk som svarer her, eller? :gjeiper:

Joda, folk slasker i joggeklær, men jaggu så jeg mange i joggeklær da jeg studerte i Bergen også!

, helst skal man visst stirre i bakken eller forbi folk når man går på gaten... Den skjønte jeg aldri.

HAHA, ja det er MINST like mange i byen som går i joggeklær. Her i nord går nesten alle yngre folk i en stygg boblejakke og joggebukse stappa ned i skoene. Noe så grusomt stygt.

Ja, man skal jo stirre ned i bakken. Ser alle i øya når jeg går forbi, men sikkert 70% ser bort med EN gang man får blikkontakt. Er bare noen få som ser tilbake og smiler. Uff :/

[Michelin]

Veldig enig med slowMotion.

Dessuten er det veldig mange som bor i små bygder, og jobber i byen. Bor selv i en liten bygd, hvor de aller fleste har jobb i en av de nærmeste byene.

[Gjest Gjest]

På bygda går mennene i caps og kjeledress. Det er sauebønder som er sinte og som er med i kommunestyret og tropper opp i det lokale kommunehuset fordi de skal kjefte på rådgiverne fordi de ikke innvilger med tilskudd. Alle kjører snøscoter og har småbruk.

[Gjest fleregjester]

folk i byen er mer høflige og mer omgjengelige og de kan mer om sosial kontakt Folk på bygda kan tillate seg å si akkurat hva de mener til deg.. og da er de tøffe!Men ikke fullt så tøffe når de står alene og de tar ikke kontakt.

i storbyer ser man alt av bekledning fra trendy til harry på bygda kler du deg slik alle andre gjør. Det er flere forskjellige grupper av mennesker i byer og det går an å finne en for alle. På bygda er det bare en gruppe og passer du ikke inn der så er du alene.

I og for seg burde alle bønder tatt seg en tur til byen og bo der for å lære litt og visa versa burde byfolk ta seg en tur på bygda for å lære litt fjell og sjø.

[Gjest Coarvi]

Folk i byen er alltid stressa og travle, og utrolig opptatt av hva som oppfattes som riktig å gjøre. Ungene må få med seg alt som er nytt, og de bør helst ikke kunne noe mindre enn andre. Man slenger de rundt på ørten fritidsaktiviteter, og det er ikke uvanlig med barn som har 3 arrangerte fritidsaktiviteter i uka (og hver aktivitet finner gjerne sted flere dager i uka). På bygda er man glad om man i det hele tatt har 3 aktiviteter å velge mellom... Der slenger man heller barna ut av huset og lar de underholde seg selv. Folk i byen ser rett og slett ut til å bli bombardert med nyheter og trender, og innen bygda har hørt om Fedon Lindberg har byfolk både slanket seg og gått opp i vekt på det kostholdet fordi det innen den tid er kategorisert som usunt og helt feil.

For å sette det litt på spissen...

Har selv vokst opp i bygd, men har de siste årene bodd i by, og opplever det egentlig sånn. Savner den roen man får i bygda, nærheten til naturen (du går ut døra) og fraværet av alle tullete trender som byfolk blir besatt av til tider. Men samtidig stortrives jeg i by også, det er godt å kunne drukne i mengden av og til, og vite at det jeg gjør ikke kommer til å være morgendagens store snakkis på bygda. Men å bo i by hele livet? Det håper jeg virkelig at jeg slipper, da ender jeg garantert med magesår.

[Michelin]

Kjenner meg igjen i det Coarvi sier.

Jeg synes det forøvrig er mye mer idyllisk å vokse opp i bygd, der slipper du unna mye jag og mas. Det er iallefall der jeg finner roen.

[Gjest Gjest]

De forskjellige typer mennesker finner du overalt. Men det er klart det er forskjell på maten. Hvor lønnsomt tror du det ville vært å åpne en sushibar mellom rimi og esso?

[Gjest Iah]

Jeg lurer også litt på hva som defineres som bygd av trådstarter. Som SlowMotion kjenner jeg meg virkelig ikke igjen, men kanskje jeg ikke bor på bygda?!

[Gjest urbana]

- Har erfaring fra både bygd og by, og mye kommer jo an på hva man gjør det til selv. I byen kan man være mer anonym, men så er det også færre som bryr seg om du ligger der.

Jeg skal flytte på landet i nærmeste framtid og tror jeg vet sånn noenlunde hva jeg går til.

Men har merket meg at på bygda så skal det veldig lite til før man blir stemplet som "rar". Det må man bare leve med. Og heller prøve å være hyggelig med alle man møter. Trenger jo ikke å ha omgang med alle.

[Gjest Gjæst]

Tenker vel at det er forskjell på bygd og bygd også. Selv om to steder har tilsvarende størrelse og folketall kan de være ulikt belastet av bygdedyret.

Og det finnes nok bygdedyr i enkelte bydeler i Oslo også. Det er dog enklere å bytte bydel om en ikke trives, enn det er å flytte fra bygda si.

Jeg bor nå i en småby på 25000 innbyggere, men kommer opprinnelig fra et tettsted med 4000. Under studiene har jeg bodd i flere av de store byene. (Store i norsk målestokk vel å merke).

I den grad en kan trekke slutninger vil jeg kanskje si at en har et mindre anstrengt forhold til tid på mindre steder. Det er færre ting å rekke og færre køer. Det er også mindre konkurranse i næringslivet. Mange har tilnærmet monopol på sitt fagfelt, og vet de får kunder uansett.

Politisk kan det være en salig samrøre, der folk har både fem og seks hatter. Politiske beslutninger er (ofte!) i større grad tatt på sviktende grunnlag, eller i frykt for å bli uvenn med noen en ser på butikken, eller på jobb hver dag. (Ja til kommunesammenslåinger med andre ord).

Det er på små steder færre organiserte aktiviteter å være med på. En må i større grad velge mellom det som er main stream, eller drive med sitt på egen hånd. Dette kan være et problem for unger med spesielle talenter/interesser.

Som voksen ser en at det er en overvekt med "tradisjonelle" gjøremål. Som jakt, fiske og bil for menn, håndarbeid, barn og hus for kvinner. (Satt på spissen selvfølgelig). Det er jo heller ikke til å komme fra at det jevnt over er færre mennesker med høyere utdannelse (kanskje ikke i prosent, men det sier seg selv at det er vanskelig å få til ordentlige fagmiljø basert på to leger, to ingeniører etc.).

Alt i alt kan en jo tenke at bygd og by til en viss grad tiltrekker seg litt ulike typer mennesker også. Rastløse folk med stort behov for pulserende uteliv, folk med behov for større fagmiljøer etc. vil jo sjelden trekkes mot de minste bygdene...

[Gjest *Mim*]

Jeg bor på bygda, og selv om jeg ikke er noen sushielsker spiser vi gjerne indisk på en onsdag. Ikke eier jeg clogs eller jobber i helsevesenet, heller. Tror det er en ganske utdatert forestilling, du. Er det liksom ingen som bor i by som kjører lastebil eller jobber innen helse?

Om jeg handler på den lokale butikken og det kommer inn noen turister fra en by merkes det straks. De er høyrøstede, møter ikke blikk, og har hyttetur-klær på seg.