Er han egentlig ikke interessert..?

[Gjest TS]

Hei,

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 4, snart 5 år. For et par uker siden gjorde han det slutt, på grunn av at han var lei krangler (vi hadde kranglet en del de siste månedene.). Jeg ble helt knust. Etter 2 dager tok jeg kontakt med han. Jeg beklaget at jeg hadde lagt opp til mange av kranglene (selvom han også har startet i hvert fall halvparten av dem), og jeg fortalte helt enkelt at det vi krangler om ikke nødvendigvis er det som faktisk er problemet. jeg fortalte at jeg hele tiden var livredd for å miste han (det har vært slutt en gang tidligere også. han ble sammen med venninna mi uka etter. ). Jeg følte også at han satte venner foran meg, og dette var store grunner til kranglene. Igjen, jeg beklaget dette og sa at det er ikke det at han er med dem, men jeg fikk aldri være med eller møte dem.

Det har ellers i forholdet også nesten alltid vært "en annen jente". Jeg har ofte fått en drittmelding fra disse om at jeg skal holde meg unna han siden han er deres. Jeg fikk også en melding en gang om at jeg er en J**vla bitch fordi jeg visstnok tvinger han til å være med han. Dette da av en jente han hadde fulgt hjem fra et eller annet sted som så kysset han. Da hadde vi vært sammen i nesten et år. Dette har vi egentlig lagt bak oss, men det vil alltid være en frykt der, og jeg stoler ikke på at han hadde klart å dytte bort en jente som prøvde seg.

Så var vi på fest en gang. Vi traff en jente som visstnok er kjempeforelska i han. Han slapp hånden min, og gikk rett bort til henne og strøyk henne på kinnet. Jeg tok de andre hånden hans og prøvde forsiktig å trekke han tilbake, men han gikk ikke med på dette. Jeg følte meg dum der jeg stod, så jeg bare gikk. Jeg møtte på noen gamle klassekamerater som gav meg klem. Typen min hadde da tatt meg igjen, og de hilste på han med en gang etterpå. Men dette ble det et helvete ut av etterpå. Og det var såå urettferdig og dårlig gjort da jeg sa at han strøyk henne på kinnet så jeg bør da få lov til å gi en klem til gamle venner. Jeg har aldri gjort noe mot han som skal tilsi at han ikke kan stole på meg. jeg har klare grenser jeg ikke tråkker over, det vet han.

Vi møtte så denne jenta igjen senere. Han slapp hånden min nok en gang, og hun heiv seg rundt halsen på henne. Jeg ble så forbanna, men for å ikke lage en scene gikk jeg raskt bort. Etter 5 min ca så jeg svart og følte at om jeg ikke kom meg vekk kunne jeg bedt henne dra til h**lvete eller noe lignende. jeg gikk bort til han, ba om binøkkelen og satte meg i bilen. Da han kom inn i bilen holdt jeg helt kjeft, helt til han tok det opp. Da rant det over for meg, og han kjeftet. Jeg ba om unnskyldning og forklarte at jeg ikke tåler henne i det hele tatt pga. at hun flørter så åpentlyst, at han ikke tar avstand fra dette i det hele tatt. Denne jenta har forresten sendt meg en haug av drittmeldinger om at jeg skal holde meg unna osv. Da han var med venninna mi hadde han visst også holdt på med henne ifølge henne, jeg har sett bilder av de to som holder rundt hverandre men jeg har valgt å stole på det han sier og ikke legge meg opp i det da vi ikke var sammen den perioden.

Etter denne episoden ble det slutt. men det varte bare i 1 uke før vi ble sammen igjen. han gjorde det så slutt etter en uke.

I de ukene det var slutt nå sist tok jeg aldri kontakt utenom den ene gangen, mens han sendte meg en meld. daglig (lurte på hvordan jeg hadde det, hva jeg gjorde, hva jeg skal da og da osv). Etter 2 uker inviterte han meg hjem til seg. jeg kom bort, han sa at grunnen til at han gjorde det slutt var fordi han var lei krangler, ikke meg som person. Han sa også at han var en totalt idiot som dumpa meg, og at han agra. Men at han trengte tid. Han spurte om vi skulle prøve igjen og jeg sa ja.

Men det er noe som ikke stemmer. Han virker så uinteressert. Vi ses annenhverdag ca (før var det hver dag), det har jeg ikke noe imot og sier ikke noe på det. Han sier aldri at han elsker meg eller at han savner meg (før sa han det hele tiden), med mindre jeg sier det først (jeg prøver å ikke si det så ofte lenger for å ikke presse han... har sagt det 2 ganger i løpet av to uker nå). Han tar meg ikke med til familien lenger, før var jeg alltid med. Har spurt hvorfor og han mener det bare blir for teit..??

Det er som regel han som tar kontakt nå og inviterer til å komme på besøk. Han vil ikke komme til meg da han er redd foreldrene mine er sure på han pga. at han har såra meg som han har gjort. Jeg ringer som regel kun når han sier at jeg skal ringe, eller for å ringe tilbake om jeg ikek har sett han har ringt. Jeg sender heller aldri meldinger, med mindre det er noe jeg lurer på.

I løpet av de 4 årene planla vi å flytte sammen. Men plutselig skal han flytte til et helt annet sted.Da han sa dette så han på meg for å se reaksjonen min. Det virker som han prøver å gjøre alt for å såre meg. Jeg sa ikke noe på det, men småhintet til at jeg synes det var trist og litt dårlig gjort. Han gav meg en klem og sa"du ble vel ikke lei deg?". Selvsagt ble jeg det, men jeg smilte bare.

I dag hadde vi avtalt at vi skulle være sammen (avtalte for en uke siden). Jeg skulle sove hos han. Plutselig får jeg beskjed at nei, han skal med kompiser på dagen. Ok sa jeg. Da finner jeg på noe annet. Så plutselig kan han ikke på kvelden heller, da han skal til familien. Jeg spurte om jeg ikke kunne bli med, men nei det ble for teit. Jeg sa bare "åja. Da får jeg vel gjøre noe annet da..." og siden han jeg ikke hørt noe...

Hva kan jeg gjøre for at han begynner å vise interesse, og prioriterer meg igjen?? Jeg savner virkelig den gutten jeg ble forelska i. Beklager om dette ble litt langt. Tusen takk tl dere som tar dere tid til å lese og å svare

[Gjest TS]

Oi, det ble visst veldig langt det der. For å korte det ned veldig for dere som ikke orker å lese alt:

Hva kan jeg gjøre for at han inkluderer meg i livet og fremtidsplaner igjen? Eller, hvordan får man en gutt til å ville inkludere deg?

[Gjest Gjest_terese_*]

spørsmålet er vel hvorfor vil du være sammen med en som behandler deg om luft? hvorfor vil du være sammen med en som forlater deg når dere er på fest?

og hvis dere har vært sammen i 4 år, hvorfor i alle dager får du mld av andre jenter som mener han er deres?

[Gjest Gjest_Jente18_*]

Beklager å måtte si det, men jeg tror han er en lost cause. Nå vet selvfølgelig ikke jeg så mye om forholdet deres, men det høres ut som om han behandler deg ganske dårlig. Det at han flørter med andre jenter rett foran deg, tyder på at han har veldig lite respekt for deg. Slik jeg ser det er gjensidig respekt grunnleggende i et forhold, og hvis han ikke respekterer deg, vil han heller ikke respektere dine behov, og alt i forholdet vil være på hans premisser. Tro meg, jeg har vært i flere slike forhold og jeg vet hvordan det går... Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å slå opp med ham fordi dere har vært sammen så lenge, men hvis jeg var deg, ville jeg slått opp med ham. Det finnes gutter der ute som vil behandle deg mye, mye bedre:)

Lykke til!

[leirbål]

Gjest 16.31 sier noe klokt. Hvorfor vil du være sammen med en som ikke behandler deg bra?

Han høres ikke ut som et stort tap. Så hvorfor ikke la ham være, gå videre og finne en snill gutt?

[Gjest TS]

spørsmålet er vel hvorfor vil du være sammen med en som behandler deg om luft? hvorfor vil du være sammen med en som forlater deg når dere er på fest?

og hvis dere har vært sammen i 4 år, hvorfor i alle dager får du mld av andre jenter som mener han er deres?

Det er vel fordi han ikek behandlet meg slik tidligere, og at jeg håper og håper at jeg vil få tilbake den gutten.

Det var jeg som gikk ifra han, da han slapp hånden min og gikk bort til henne.

Han er veldig oversnill mot alle. Tror dette kan bli mistolket av spesielt jenter, slik at de får en oppfatning av at han egentlig ikke vil være med meg, men heller vil være med dem.. Jeg vet ikke.. Det var den samme oversnillheten jeg falt for..

[Gjest TS]

Jeg tror ikke jeg ville hatt det noe bedre uten han, det er nok det. Vi var fra hverandre et halvt år sist, og det var et rent helvete.

En kompis av meg, som viste seg å være forelsket i meg, gav meg den perioden et kjærlighetsbrev og 30 roser. Han er utrolig søt og snill, og kjæresten min ville aldri ha funnet på noe sånt. Jeg skulle ønske jeg kunne falle for han, men det går bare ikke. Det føles ikke riktig.

Den perioden prøvde jeg så godt jeg kunne å overbevise meg selv at det fantes bedre, at jeg hadde klart å bli like glad i noen andre, at jeg ville finne noen som det føltes riktig med. Jeg vimset litt fra en gutt til en annen (altså, jeg var aldri i forhold med noen av dem, og det gikk aldri lenger enn litt klining).

Ja, jeg har dårlig samvittighet for at jeg holdte på sånn, og jeg fortalte dem at jeg ikke var over ex`en, men det er ikke poenget. Men det føltes aldri riktig. Jeg ble aldri forelsket i noen av dem...

Det er det jeg er redd har skjedd.

Jeg møtte kjæresten da vi var 14 og 15, han er nå 20. I alle disse årene har jeg fått pressa inn i hodet at vi skal være sammen for alltid. Og jeg har selv gått i den oppfatning av at jeg aldri vil være med noen andre. Man er jo fortsatt barn når man er 14, og jeg tror det ødela meg litt å ha den oppfatningen....

[leirbål]

Det er vel fordi han ikek behandlet meg slik tidligere, og at jeg håper og håper at jeg vil få tilbake den gutten.

Det var jeg som gikk ifra han, da han slapp hånden min og gikk bort til henne.

Han er veldig oversnill mot alle. Tror dette kan bli mistolket av spesielt jenter, slik at de får en oppfatning av at han egentlig ikke vil være med meg, men heller vil være med dem.. Jeg vet ikke.. Det var den samme oversnillheten jeg falt for..

Det virker ikke som om han har lyst til å være sammen med deg lenger. Beklager. Sett utenifra har han enten forandret personlighet hvis han behandlet deg bedre før, eller han skyver deg vekk, så du skal gjøre det slutt.

Da slipper han den dårlige samvittigheten.

mannen min er veldig snill han også. Veldig. Men han lar aldri noen flørte åpenlyst med seg uten å vise at det er meg han vil være med.

Så selv om noen misforstår snillheten hans, betyr det ikke at han ikke kan være snill mot deg.

Og hvorfor kan han flørte villt med andre, og du ikke få gi en klem engang?

Nei, kom deg videre og finn en snill kjæreste.

[Gjest TS]

Det virker ikke som om han har lyst til å være sammen med deg lenger. Beklager. Sett utenifra har han enten forandret personlighet hvis han behandlet deg bedre før, eller han skyver deg vekk, så du skal gjøre det slutt.

Da slipper han den dårlige samvittigheten.

mannen min er veldig snill han også. Veldig. Men han lar aldri noen flørte åpenlyst med seg uten å vise at det er meg han vil være med.

Så selv om noen misforstår snillheten hans, betyr det ikke at han ikke kan være snill mot deg.

Og hvorfor kan han flørte villt med andre, og du ikke få gi en klem engang?

Nei, kom deg videre og finn en snill kjæreste.

Men hvorfor tok han da kontakt med meg igjen, og ville prøve igjen. I tillegg til at han sa han savna meg, og følte seg som totalt idiot pga han gjorde det slutt??

Er det bare for å ha meg hengende der, for å ha kontroll på hva jeg gjør ol?

For at kompisene hans ikke skal prøve seg? (Enkelte av dem hadde visst mast om nr. mitt da de fikk høre det ble slutt...)

[Gjest TS]

Det virker ikke som om han har lyst til å være sammen med deg lenger. Beklager. Sett utenifra har han enten forandret personlighet hvis han behandlet deg bedre før, eller han skyver deg vekk, så du skal gjøre det slutt.

Da slipper han den dårlige samvittigheten.

mannen min er veldig snill han også. Veldig. Men han lar aldri noen flørte åpenlyst med seg uten å vise at det er meg han vil være med.

Så selv om noen misforstår snillheten hans, betyr det ikke at han ikke kan være snill mot deg.

Og hvorfor kan han flørte villt med andre, og du ikke få gi en klem engang?

Nei, kom deg videre og finn en snill kjæreste.

Men hvorfor tok han da kontakt med meg igjen, og ville prøve igjen. I tillegg til at han sa han savna meg, og følte seg som totalt idiot pga han gjorde det slutt??

Er det bare for å ha meg hengende der, for å ha kontroll på hva jeg gjør ol?

For at kompisene hans ikke skal prøve seg? (Enkelte av dem hadde visst mast om nr. mitt da de fikk høre det ble slutt...)

[leirbål]

Du er ikke ødelagt. Du gir bare ikke deg selv lang nok tid til å sørge over tapet. Du mister ikke bare kjæresten din gjennom alle dine ungdomsår, men også drømmen om et helt liv med ham.

Det kan du ikke kysse vekk, uansett. Du må bare la det ta tid. Og ja det gjør vondt. Men så blir det bedre og bedre til du ikke lenger husker hvorfor du savnet ham.

Da kan du begynne å tenke på andre gutter, og finne en som behandler deg pent.

[Gjest fisk]

Du er bare 20 år. AAt du aldri kommer til å kunne bli glad i et annet menneske slik du er i han, er vanskelig for et menneske med litt mer livserfaring å tro. Du skal leve i minst 60 år til...

Han behandler deg ikke med respekt i det hele tatt. Gir deg ingen bekreftelse på at det er bare deg han vil ha. Han driter deg ut foran sine egne og dine venner. Han leker med følelsene dine og tester deg ut. At han angret seg og ville tilbake var vel mer et savnet etter en dørmatte han kunne tråkke på.

Jeg tror dere har vokst fra hverandre. Nå er det bare vanen som holder dere sammen, og minnene fra de gangene dere hadde det fint sammen. Det kan ikke bli slik igjen. Er det noe jeg har lært oppgjennom årene så er det at er det slutt, så er det slutt. Ingenting blir som før hvis man prøver igjen. Isåfall skal det en svært stor vilje til fra begge sider, og en enorm ydmykhet overfor hverandre, for å lykkes med det. Her er det bare du som er ydmyk og villig til å prøve å få alt for å få forholdet tilbake der det har vært.

Det er noe bedre for deg der ute. En bedre mann, et bedre samliv. Jeg vil ønske deg lykke til! Ta tiden til hjelp, kom over han og lev livet. Du er fortsatt ung og har masse spennende å se frem til!

[Gjest TS]

Du er ikke ødelagt. Du gir bare ikke deg selv lang nok tid til å sørge over tapet. Du mister ikke bare kjæresten din gjennom alle dine ungdomsår, men også drømmen om et helt liv med ham.

Det kan du ikke kysse vekk, uansett. Du må bare la det ta tid. Og ja det gjør vondt. Men så blir det bedre og bedre til du ikke lenger husker hvorfor du savnet ham.

Da kan du begynne å tenke på andre gutter, og finne en som behandler deg pent.

Hmm, kanskje.

Tror du det er veldig galt av meg om jeg "har han hengende der" litt, til jeg føler meg selvsikker nok til å gå videre? At jeg drar ut, treffer andre gutter (altså, ikke å være utro men flørter..). Han behandler ikke meg med respekt, tar ikke hensyn eller noe. Jeg begynner å bli lei av å være slik mot han, og å ha vært sånn siden jul uten å få noe særlig tilbake.

Jeg føler en trygghet ved å ha han der. Å bare vite at det ikke er den siste gangen han holder rundt meg er nok. Og jeg klarer å være glad og ha det moro med venner om jeg vet han er der. Ellers tenker jeg bare på det...

[leirbål]

Ja, det kan være eiefølelse, så ikke andre skal kapre deg, eller han kan savne drømmen om det dere hadde.

Det er nok ikke lett for han heller å måtte gi slipp på det dere har hatt så lenge. Men så lenge han ikke behansdler deg pent, bør du gå videre.

[Gjest TS]

Du er bare 20 år. AAt du aldri kommer til å kunne bli glad i et annet menneske slik du er i han, er vanskelig for et menneske med litt mer livserfaring å tro. Du skal leve i minst 60 år til...

Han behandler deg ikke med respekt i det hele tatt. Gir deg ingen bekreftelse på at det er bare deg han vil ha. Han driter deg ut foran sine egne og dine venner. Han leker med følelsene dine og tester deg ut. At han angret seg og ville tilbake var vel mer et savnet etter en dørmatte han kunne tråkke på.

Jeg tror dere har vokst fra hverandre. Nå er det bare vanen som holder dere sammen, og minnene fra de gangene dere hadde det fint sammen. Det kan ikke bli slik igjen. Er det noe jeg har lært oppgjennom årene så er det at er det slutt, så er det slutt. Ingenting blir som før hvis man prøver igjen. Isåfall skal det en svært stor vilje til fra begge sider, og en enorm ydmykhet overfor hverandre, for å lykkes med det. Her er det bare du som er ydmyk og villig til å prøve å få alt for å få forholdet tilbake der det har vært.

Det er noe bedre for deg der ute. En bedre mann, et bedre samliv. Jeg vil ønske deg lykke til! Ta tiden til hjelp, kom over han og lev livet. Du er fortsatt ung og har masse spennende å se frem til!

Oi, at han driter meg ut.. Slik at jeg aldri sett det..

Jeg har virkelig lagt meg paddeflat for han, vært totalt ydmyk, og sagt jeg er villig til å gjøre hva som helst. Det er ikke mer jeg kan gjøre altså? =(

Å prøve å snu på ting, ta igjen med samme mynt? Jeg tenkte på å flytte til utlandet en liten periode. Tror du det hadde fått han til å åpne øynene og sett hvor vondt det kan gjøre å ikke blitt tatt hensyn til?

Jeg har alltid inkludert han i mine planer, alltid tatt hensyn og alltid satt han først. Kan det være at han er blitt vandt til dette?

[Gjest Gjest_lurer_*]

Å lappe sammen et forhold krever innsats fra begge parter, ikke bare den ene.

Må bare si meg enig med folk over: det høres ut som han holder deg på gress inntil videre.

Skjønner jo at han betyr veldig mye for deg. Men vil du egentlig ha en sånn mann? Som flørter med andre, dropper avtaler og etter fire år synes det blir 'for teit' å la deg treffe familien hans? Er det verdt det?

Og, omhan nå skulle 'forvandle seg' og bli god og snill og respektfull: klarer du å glemme og tilgi alt han har gjort mot deg nå?

[Gjest TS]

Å lappe sammen et forhold krever innsats fra begge parter, ikke bare den ene.

Må bare si meg enig med folk over: det høres ut som han holder deg på gress inntil videre.

Skjønner jo at han betyr veldig mye for deg. Men vil du egentlig ha en sånn mann? Som flørter med andre, dropper avtaler og etter fire år synes det blir 'for teit' å la deg treffe familien hans? Er det verdt det?

Og, omhan nå skulle 'forvandle seg' og bli god og snill og respektfull: klarer du å glemme og tilgi alt han har gjort mot deg nå?

Det er verdt å prøve alt for at det skal fungere. Jeg er villig til å strekke meg langt.

Jeg er nok ikke verdens flinkeste til å tilgi. Jeg tilgir sjeldent om jeg har blitt såra av noe. Men jeg kan godt glemme, selvom det skal mye til for at jeg ikke skal tenke og reagere ut i fra slike hendelser. Som nå sist, enkelte av disse jentene har sagt unnskyld. Jeg tilgir ikke, men jeg klarer å akseptere at de er venner. Men redselen vil nok alltid være der frem til han beviser at jeg kan tro det motsatte.

[Gjest Venetia]

"Hva kan jeg gjøre for at han inkluderer meg i livet og fremtidsplaner igjen? Eller, hvordan får man en gutt til å ville inkludere deg?". Dette syns jeg var litt trist å lese. Du skal ikke gjøre noe!

[loffen]

Vet du hva, jeg har bare lest det første innlegget ditt. Det forteller mer enn tydelig nok at dette ikke er en mann du bør kaste bort mere tid på.

Du kommer til å utslette deg selv, skal du fortsette i et sånt forhold!

Hvorfor skal du legge deg paddeflat og gjøre alt som står i dim makt for å beholde en fyr som ikke respekterer deg i det hele tatt?

Du fortjener så mye mye bedre! La de andre bitchene få drittsekken!

Endret 17. oktober 2009 av loffen

[Gjest TS]

Han ringte meg flere ganger i kveld, men jeg orket bare ikke ta telefonen. Dessuten har han godt av å lure litt. Ringte han opp igjen før jeg la meg, og det virker som at han forstod at jeg var litt lei meg for det han sa (i tillegg til at han 4 ganger måtte spørre hvem jeg var med og hvor jeg var..).

Snakket med en som sa at det virker som at han trenger bekreftelser fra meg, om at jeg bryr meg?

Jeg kan visst virke litt kald når noen har såret meg eller jeg føler meg brukt ol. Jeg vet ikke.

Men jeg vet at å fortsette sånn går ikke. Jeg gir det litt tid tror jeg. Jeg begynner å bli møkk lei, så i stedenfor å ignorere denne følelsen skal jeg bare følge denne tror jeg. Jeg orker egentlig ikke snakke med han i morgen eller treffe han kjenner jeg. Så kanskje jeg skal prøve å la vær å ta tlf. når han ringer? Men eventuelt bare svare på/sende en nattamelding på kvelden? (ikke noe kliss, men bare helt enkelt "legger meg nå, sov godt. natta:)".

Begynne å kjøre hardt mot hardt. Han har aldri vært sånn at han ikke tar kontakt i løpet av en dag men.

Jeg vet han er en fantastisk fyr innerst inne, og jeg tror ikke han vil meg noe vondt. Han er virkelig ikke den typen. Og jeg ser små glimt av den gutten hver gang jeg er med han så jeg gir ikke opp håpet helt enda. Det klarer jeg bare ikke. Men det er et eller annet som har skjedd som har gjort at han har snudd om, skjermer seg selv, eller ikke klarer å gi alt lenger...

Så nettopp i "kjæreste-boksen" jeg hadde på loftet. Der ligger det kjærlighetsbrev, bamser, roser og det som er. Han har jo behandlet meg så godt han kunne tidligere, at han surrer med de jentene er jo et problem. Men jeg tror ikke han går inn for det, han klarer bare ikke avise dem av frykt for at folk skal mislike han. Han er ekstremt opptatt av at folk skal like han.

Han ville vel ikke vært sammen med meg etter så lang tid om han ikke var glad i meg?