Bordskikk

[Oppgitt40]

Samboeren min er glad i mat. Greit nok det. Men han slafser så når han spiser... Selv med lukket munn, spiser han "høyt". Og når han drikker skal det slurpes. Og når han har fått innpå mest mulig i munnen, skal det snakkes! Det synes jeg er så ekkelt! Særlig når vi spiser blant andre. Det må da kunne gå an å tygge ut og svelge før snakkinga? Jeg har prøvd å hinte om at han spiser "bråkete", men da er det greit ut måltidet, og neste gang er det samme opp igjen. Han kan pirke på at ungene ikke spiser pent nok, og da koker det i meg. Han blir så innmari fornærma når jeg antyder noe han kanskje kunne gjort anderledes. Enda vi har blitt enige om at jeg skal bli flinkere til å si ifra når jeg strever med ting.

Hva mener du?

[Gjest Purple Haze]

Usj, dette er jo bare ekkelt. Jeg hadde mistet matlysten av å spise sammen med en sånn.

Kanskje du kunne minne han på at han er et forbilde for barna sine, og at de tar etter han?

At han blir fornærmet, er jo bare umodent, spesielt når dere er blitt enig om å ta opp ting med hverandre. Eller gjelder det bare en vei, kanskje?

[Oppgitt40]

Usj, dette er jo bare ekkelt. Jeg hadde mistet matlysten av å spise sammen med en sånn.

Kanskje du kunne minne han på at han er et forbilde for barna sine, og at de tar etter han?

At han blir fornærmet, er jo bare umodent, spesielt når dere er blitt enig om å ta opp ting med hverandre. Eller gjelder det bare en vei, kanskje?

Ungene er så store at det hender de svarer han, litt småfrekt, men berettiget. Da sier jeg ingenting. Jeg er så dårlig til å si ifra, det er jo bare slik han er. Men det er ekkelt!

[sorbetto]

Jeg synes du skal si i fra i klartekst. På en høflig, men streng måte. Og irettesett han.

Og når han klager på at du irriterer han ved å stadig påpeke hvordan han oppfører seg rundt matbordet kan du si "hvordan tror du jeg har det når du smatter?!". Også tar han forhåpentligvis tegninga.

[Oppgitt40]

Det er godt å skrive om dette. Har irritert meg lenge. Tusen takk for at dere leser og svarer...

[Gjest Purple Haze]

Tar han ikke tegninga, får du begynne på samme måte selv. Så får du se hva han syns...

(PH er skikkelig barnslig nå)

[Oppgitt40]

Tar han ikke tegninga, får du begynne på samme måte selv. Så får du se hva han syns...

(PH er skikkelig barnslig nå)

Hehe... Kanskje det!

[Miss moneypenny]

Kanskje litt barnslig jeg også, men hva med å filme han i smug mens han spiser og prater og slafser? Så han får se seg selv i aksjon

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal si i fra i klartekst. På en høflig, men streng måte. Og irettesett han.

Og når han klager på at du irriterer han ved å stadig påpeke hvordan han oppfører seg rundt matbordet kan du si "hvordan tror du jeg har det når du smatter?!". Også tar han forhåpentligvis tegninga.

Jeg synes dere er alt for tolerante her. Det burde holde med å si fra én gang, toppen to ganger. Dersom det kommer så mye som et smatt eller slurp etter dette, må han sparkes ut av huset straks!!

Kvinner må ikke finne seg i å måtte si fra gjentatte ganger om ting som irriterer i dagliglivet. Det må stilles såpass krav til en partner at han straks retter på feil som irriterer, forutsatt at han er gjort oppmerksom på dette. Alt for mange kvinner finner seg i å lide i stillhet.

Kvinner kritiseres ofte for at de stadig kritiserer ektefellene. De burde heller kritiseres for at de beholder ektefeller som de stadig er nødt til å klage på, i stedet for å kaste dem ut når de viser at de ikke straks retter på sine uvaner.

I og med at han fungerer som et forbilde for barna, vil disse ta direkte skade av å ha en slik rollefigur å ta etter. Dette kan de komme til å lide for resten av livet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dere er alt for tolerante her. Det burde holde med å si fra én gang, toppen to ganger. Dersom det kommer så mye som et smatt eller slurp etter dette, må han sparkes ut av huset straks!!

Kvinner må ikke finne seg i å måtte si fra gjentatte ganger om ting som irriterer i dagliglivet. Det må stilles såpass krav til en partner at han straks retter på feil som irriterer, forutsatt at han er gjort oppmerksom på dette. Alt for mange kvinner finner seg i å lide i stillhet.

Kvinner kritiseres ofte for at de stadig kritiserer ektefellene. De burde heller kritiseres for at de beholder ektefeller som de stadig er nødt til å klage på, i stedet for å kaste dem ut når de viser at de ikke straks retter på sine uvaner.

I og med at han fungerer som et forbilde for barna, vil disse ta direkte skade av å ha en slik rollefigur å ta etter. Dette kan de komme til å lide for resten av livet.

troll

[Gjest Gjest]

troll

Ville du akeptert en du til stadighet måtte klage på og irettesette??

[Gjest Gjest]

Ville du akeptert en du til stadighet måtte klage på og irettesette??

Rettelse: - akseptert -

[Oppgitt40]

Jeg må nok bare ta meg sammen å få sagt det med klartekst. Være TYDELIG. PÅ en måte har jeg vel mista respekten for han, når nestne alt han gjør irriterer meg. Det er ikke bare det med spisingen. Men det er det som er mest tydelig.

[Gjest Purple Haze]

Da er det større ting som ligger til grunn her, jeg leste nesten det mellom linjene...

Det er skikkelig fare på ferde når man irriterer seg over det meste partneren gjør, og respekten er i ferd med å forsvinne.

Da må man bare ta tak i ting, og jobbe med det. Hvis ikke, blir det slett ikke bedre.

[leirbål]

Veldig enig.

[Gjest psykisk syk]

Enig!

Hvis mannen f.eks glemmer oppvasken en dag, og man sier i fra, og dette skulle gjenta seg, la oss si et år seinere, så hadde jeg sparket ham ut av huset og krevd skillsmisse. Så lite betyr faktisk mennene for oss kvinner!

[Oppgitt40]

Det ble så tydelig, ja... Hmmm. Joda, vi har strevd fælt siste året. Mest jeg. Jeg har ikke de følelsene jeg skulle hatt for han. Han vet det. Vi har snakka om det, vært på familievernkontoret også. Vi stod på stupet i februar. Da var det enten eller. Jeg orket plutselig ikke tanken på et brudd igjen. Har vært gjennom en vond skilsmisse før. Vi ble enige om å prøve videre. For mye er bra. Aldri har jeg vært materialistisk, men nå føler jeg at det er derfor jeg fortsetter. Det er godt å ha hus jeg trives i, nok penger til regninger, muligheter til å reise litt m.m.

Spørs bare hvor lenge det går. Jeg antar de fleste vil si at jeg skal gøre klart til oppbruddets time.

[Gjest Purple Haze]

Det spørs jo helt hvor viktig det er for deg å bevare det forholdet dere har.

Er det en ting jeg har lært, etter et par samlivsbrudd, så er det at man ikke skal gå på akkord med seg selv og egne følelser.

Hva du velger å gjøre, må jo være opp til deg. Vet at det ikke er noen enkel avgjørelse å ta.

[Gjest Jeje]

Hei!

Jeg hadde det på samme måte med min kjære, og var også kommet dit at alt irriterte.

Tok en dag maten min og satt meg et anet sted. Når spørsmålet om hvorfor kom, svare jeg:

"ettersom du ikke har tenkt til å gjøre noe med måten din å spise på, må jeg ta ansvar for min egen hygge ved bordet og finne meg et sted og sitte hvor jeg slipper ubehaget"

Etter det har han lest om bordskikk på nettet, gått aktivt inn for å rette på det og annet.

Tror noen menn trenger klartekst og konsekvens.

Ikke at man skal true med å gå fra om ikke, men en forklaring på at "jeg kan ikke bestemme at du skal endre deg, men jeg kan selv velge om jeg vil utsette meg for det"

Da blir det ikke et angrep men en klar konsekvens av hans oppførsel. :-)

[Gjest Gjest]

Det høres ut som det er flere ting som ikke funker i forholdet deres, og kanskje det at blir tydelig i dette:

1. han retter stadig på ungene dersom de gjør noe feil ved bordet, men

2. ser ikke hva an selv gjør som er usælt. Og

3. har ikke respekt for dine innspill, samtidig som

4. du kanskje føler selv at du ikke greier å si fra/er utydelig/inkonsekvent?

Dette er ting det går an å jobbe med dersom begge innser hva dere kan gjøre for at det skal bli bedre. Har selv vokst opp med en far som tror at det å kjefte eller rette på er mer effektivt enn å være et godt eksempel selv (det med matbordet kjente jeg veldig igjen), og resultatet er ikke akkurat for mye respekt for ham på disse områdene. Samtidig som jeg har slitt med usikkerhet i sosiale sammenhenger hvor jeg har vært vant til å få kritikk. Bare det at det går an å ta/forklare ting på en pen måte før eller etter et måltid i stedet for å sitte og rette på hverandre hele tiden ville gitt mye triveligere måltider, men det er noe jeg ikke visste var mulig før jeg selv ble voksen... Du bør sikkert selv også jobbe med både AT du sier fra, og når og hvordan, men du bør også forvente at han skal ta til seg endel av det du sier, om ting skal blir bedre.