Frk.Blondi Skrevet 19. juli 2009 #1 Skrevet 19. juli 2009 Jeg og samboer har vært sammen i mange år, vi har to flotte barn sammen og eier hus og biler. Men det er ikke så lett. Etter at minsteungen ble født har jeg ikke tent på han, har hatt sex fordi det tross alt er bra, men ofte tatt meg selv i å tenke på andre underveis. Jeg har heller ikke de samme følelsen for han fremdeles, lar meg irritere av småting, går å hakker på han. Finner på ting så jeg må jobbe overtid, eller bra reiser bort etter at ungene er i seng - fordi jeg er rastløs, ikke orker å gå hjemme. Han vet hvordan jeg føler det, bare ikke hvor lenge det har vart. Og jeg har vel heller ikke vært helt ærlig med tanke på sexen, sagt at jeg ikke har lyst bare. Har noen noe råd å gi meg? Slik ting er nå ser jeg ikke for meg at ting kan går seg til, men ting kan vel endre seg... Man vil gjerne holde ut litt ekstra når det er barn inne i bildet. Håper noen kan gi meg noen synspunkter/råd.
Gjest Illiya Skrevet 19. juli 2009 #2 Skrevet 19. juli 2009 Du sier lite og ingenting om hvordan han er, og hvordan han opplever situasjonen. Jeg har hatt det sånn selv, og opplevde endring da jeg tok meg selv i nakken og la om hele greia. Istedet for å komme seint hjem fra jobb, kom jeg til rett tid og prøvde heller å kose meg sammen med ham. Jeg prøvde å se hans gode egenskaper og hva han virkelig gjorde for meg/oss istedet for å irritere meg over ting han gjorde/ikke gjorde. Etterhvert så jeg de gode tingene uten å prøve på det lenger, og irritasjonene ble færre og færre. Han var også klar over situasjonen, og sammen greide vi å snu det, så i dag har vi det fint sammen, og jeg angrer ikke på at jeg fortsatte med han. Det er mye som går på innstilling og vilje, også¨når det gjelder følelser. Du er inne i et galt spor, men det kan snu seg hvis du virkelig vil og går inn for det.
Frk.Blondi Skrevet 19. juli 2009 Forfatter #3 Skrevet 19. juli 2009 TAkk for svar. Han synes det er vanskelig at jeg føler det slik, men mener vi bare må se det an. Dette fører selvsagt til at vi går å kjenner veldig på hvor den andre står. Det er vel ikke akkurat noe som letter situasjonen. Det skal også nevnes i denne sammenhengen at jeg traff han allerede som 17åring, idag er jeg 26år, føler jeg har lyst tilå være alene, gjøre ting på egenhånd... Skal se hva jeg kan gjøre med innstillingea mis jøl, nå går vi inn i tre uker med ferie sammen så hvem vet. Flere erfaringer?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå