Engelsk staffordshire bullterrier

[-Mags-]

Jeg har noen spørsmål til dere med erfaring med rasen. Kan noen si litt om:

- aktivitetsbehov og bruksområde

- helse generelt for rasen

- seriøse, anerkjente oppdrett her til lands

- mentalitet og gemytt

- spesielle ting å være obs/klar over

Ellers andre ting som gjelder rasen, om noen har lyst til å dele.

[MellonCollie]

Skriver litt generelt her ut fra vår erfaring - det trenger ikke nødvendigvis være fasiten

Vår staffe er nå 6 år, og er en utrolig leken og kosete hund. Når det kommer til aktivitetsbehov, så er ikke dette en hund som MÅ ha 3 timer tur hver dag, vår kan like gjerne sette pris på en kosete innedag hvor bare det mest nødvendige blir gjort ute. Dersom det regner, så nekter hun omtrent å gå ut, og hun løper hjemover med en gang hun har tisset Når det er sagt, så elsker hun også å gå turer, og å ligge i sola på gresset ute. Hun er nysgjerrig og elsker å utforske nye ting - og bør derfor få minst en lang tur om dagen, med lek og trening. Vi har lekt oss litt med agilitylignende aktiviteter på egenhånd, noe hun synes er kjempegøy.

Helse generelt vet jeg lite om, vi har aldri blitt plaget med sykdom. Et "problem" er at hun har enormt høt smerteterskel, og derfor ikke sier i fra om hun har vondt en plass. Dette er jo også noe av det som KAN gjøre hunden "agressiv" - dersom hunden går med smerte over lang tid, så kan det plutselig en dag være nok. Det er derfor viktig å sjekke hunden at alt er som det skal.

På denne siden, under linker, finner du sier til en del oppdrettere - du ser vel der om de er godkjente av den norske klubben etc.

Når det gjelder gemytt, så har vi siden hunden vår ble ca 3-4 år gammel slitt med at hun kan være litt i overkant dominant mot andre tisper. Vi har av den grunn blitt mer skeptiske til å la henne hilse for mye på andre, noe som er synd Hun har aldri vært i noen slåsskamp, men hun forstår nok heller ikke omfanget av sin egen styrke. Mange har fordommer mot denne type hund, og vi har dermed vært opptatt av å vise frem at hun er en snill hund. Derfor har vi vært forsiktige med å oppsøke situasjoner som kan utarte seg. Det er jo også noe å være obs på; som sagt har mange fordommer mot rasen. Og vi har opplevd noen kjipe kommentarer på at vi har denne type hund. Trøsten er at dette kommer fra mennesker som ikke kjenner oss, og som ikke har tatt seg tid til å hilse på hunden først.

Hun er som sagt veldig sosial, og elsker å være sammen med mennesker. Vi har en baby på 9 mnd, og hun ligger gjerne ved siden av og koser også med ham.

Ulempen er at hun kan være litt "for" sosial - dersom hun ikke får være med midt blant der det skjer, så er det mye masing og piping!

Generelt kjennetegnes vel rasen av enormt mye lyder - både positive og negative Hun snorker som en mann, piper når hun kjeder seg, og grynter som en gris når hun koser seg.

Hun er som andre terriere; sta! Hun kan mye, og kan være ekstremt lydig (fått enormt mye skryt på dette). Men hun kan også demonstrere når hun får kommandoer hun ikke har lyst til å adlyde, og forsøker seg da på stirreleken for å se om hun kan få oss til å ombestemme oss Men hun hører alltid, til slutt.

Det var vel det jeg hadde på hjertet nå Det er en fin rase, men absolutt med sine utfordringer. Det krever nok en del jobb for å få lydigheten på plass, og muligens kommer hunden ALDRI til å lære å gå pent i bånd, de er for nysgjerrige og utforskerlystne. Men du får en kosete og lojal hund. Lite pelsstell og fin størrelse.

[-Mags-]

Tusen takk for langt svar!

Når det gjelder aktivitetsbehov virker det som om det er "middels", og det passer bra (nå som vi kanskje har innsett at vi ikke vil få tid til en hund med svært høyt aktivitetsnivå). Jeg regner med at den kan være med på joggeturer og en fjelltur i ny og ned, i tillegg til daglige lufteturer og mental trening selvfølgelig. Egner den seg til lydighet og spor (ikke på toppnivå, men slik at man kan konkurrere litt om man skulle få lyst og tid)? Det er viktig for meg at jeg kan bruke hunden til noe, og få til noen resultater.

Jeg har inntrykk av at det er en leken og "glad" hund - og det liker jeg!

Det er spesielt denne dominansen over andre hunder jeg er skeptisk til. Jeg har hatt hund med denne problematikken før, og synes det er utrolig slitsomt å ikke kunne slippe hunden av og til, og å måtte ta hensyn til dette hele tiden. Nå fikk jeg orden på dette med den forrige, og det kan vel hende at man kan unngå dette dersom man jobber riktig og systematisk med det fra hunden er valp. Jeg vil tro det? Jeg kjenner jo amstaffer som oppfører seg eksemplarisk, men jeg tror kanskje jeg må sette meg ekstra godt inn i hvorfor/hvordan.

Jeg kjenner også til det du nevner med at folk er skeptiske - jeg fikk høre mye slikt om den forrige hunden min også, selv om han bare var "stor og svart" og ikke noe folk forbinder med kamphund. Det er litt kjedelig, men til å leve med om man faktisk har den kontrollen man skal ha på den, synes jeg.

Jeg kjenner jeg får angstsymptomer når du skriver at rasen er kjent for lyder. Men dette med å mase må vel også gå an å trene bort, eller mener du at rasen "er slik"? Det tror jeg ikke jeg orker, jeg må ha en hund som har av- og påknapp, og som kan være litt alene ved behov.

[Pussicat]

Jeg kjenner jeg får angstsymptomer når du skriver at rasen er kjent for lyder. Men dette med å mase må vel også gå an å trene bort, eller mener du at rasen "er slik"? Det tror jeg ikke jeg orker, jeg må ha en hund som har av- og påknapp, og som kan være litt alene ved behov.

Denne rasen lager mange lyder. De snakker i ett sett! Jeg har også Staff (tispe). Den mjauer, rauter, piper, kvitrer, bjeffer og mange andre lyder det ikke er mulig å sette ord på. Når man er på utstilling med bare denne rasen, så sitter det Staff overalt som lager lyder. Søstera mi som ikke har sånn hund kommenterte at det hørtes ut som en fuglefarm og ikke hundeutstilling. Noen hunder prater mer enn andre. Har hørt at hannhundene prater mer enn tispene, men det kan sikkert være individuelt. Hvis samboeren min går vekk fra oss (meg og hunden) når vi er ute, så står hun og kvitrer. Det samme om folk ikke kommer og hilser på henne, men som hun veldig gjerne vil hilse på.

Folk som ikke har vært borti denne rasen og hører de lydene for første gang pleier å stå og le av henne og synes det er veldig fascinerende. Men de sitter ikke konstant å lager lyder inne. Det er mest når de vil diverse ting eller kjeder livet av seg at de lager lyder. Jeg sover på sofaen med Staffen våres oppå meg og har henne med meg overalt på det jeg gjør.

[-Mags-]

Fulgefarm.

Men dette er altså noe som følger med rasen så og si, og ikke noe man får gjort noe med? Det er jo mange hunder som lager lyd for å få oppmerksomhet, men som man kan jobbe med for at de skal slappe av og ta det mer med ro selv om de ikke er i fokus.

Jeg vet dere egentlig har sagt at det er slik, jeg må bare spørre litt the teskje way, siden dette er et litt viktig punkt for meg.

[MellonCollie]

Tusen takk for langt svar!

Når det gjelder aktivitetsbehov virker det som om det er "middels", og det passer bra (nå som vi kanskje har innsett at vi ikke vil få tid til en hund med svært høyt aktivitetsnivå). Jeg regner med at den kan være med på joggeturer og en fjelltur i ny og ned, i tillegg til daglige lufteturer og mental trening selvfølgelig. Egner den seg til lydighet og spor (ikke på toppnivå, men slik at man kan konkurrere litt om man skulle få lyst og tid)? Det er viktig for meg at jeg kan bruke hunden til noe, og få til noen resultater.

Jeg har inntrykk av at det er en leken og "glad" hund - og det liker jeg!

Middels er nok en riktig beskrivelse. De er nok mer eksplosive enn utholdende - dersom vi har vært ute på lange turer er det hunden som går bak etter noen timer Men de klarer jo helt fint lange turer også. Spor vet jeg ikke hvordan de egner seg til, men lydighet passer de nok godt til. Som sagt er de "enkle" å trene, men de vet selv hva de vil og ikke til tider. Men leken og glad - så absolutt!

Det er spesielt denne dominansen over andre hunder jeg er skeptisk til. Jeg har hatt hund med denne problematikken før, og synes det er utrolig slitsomt å ikke kunne slippe hunden av og til, og å måtte ta hensyn til dette hele tiden. Nå fikk jeg orden på dette med den forrige, og det kan vel hende at man kan unngå dette dersom man jobber riktig og systematisk med det fra hunden er valp. Jeg vil tro det? Jeg kjenner jo amstaffer som oppfører seg eksemplarisk, men jeg tror kanskje jeg må sette meg ekstra godt inn i hvorfor/hvordan.

Jeg tror det med dominans kan være litt avhengig av hunden, ja. Som sagt, så hadde vi ingen problemer med vår før hun nådde en viss alder, og etter dette har vi rett og slett ikke kommet oss til noen adferdsekspert eller noe for å arbeide med dette. Men det er ikke et veldig stort problem, hun er veldig flink til å gå forbi andre hunder, drar ikke for at hun MÅ hilse eller noe. Så dermed unngår vi bare situasjonen enkelt, og passer på å slippe henne når vi er alene. Hun er god på innkalling, så vi tar henne bare inn dersom vi ser andre komme langt unna. Men er bare en ting som er kjekk å ha i bakhodet. Men dette kan jo gjelde alle hunderaser vil jeg tro - er bare at konsekvene kan bli så store med denne hunden.

Jeg kjenner også til det du nevner med at folk er skeptiske - jeg fikk høre mye slikt om den forrige hunden min også, selv om han bare var "stor og svart" og ikke noe folk forbinder med kamphund. Det er litt kjedelig, men til å leve med om man faktisk har den kontrollen man skal ha på den, synes jeg.

Ja, det er bare en ekstra god følelse når man kan vise frem at den skumle kamphunden oppfører seg eksemplarisk, mens en liten fillebikkje står ved siden av og gneldrer febrilsk mens den prøver å "ta" hunden vår

Jeg kjenner jeg får angstsymptomer når du skriver at rasen er kjent for lyder. Men dette med å mase må vel også gå an å trene bort, eller mener du at rasen "er slik"? Det tror jeg ikke jeg orker, jeg må ha en hund som har av- og påknapp, og som kan være litt alene ved behov.

Her har du jo også fått litt svar, og generelt er de nok masete, ja. Men, jeg tror mye av det kan trenes bort. Her er hun veldig lite masete dersom hun er hjemme alene sammen med meg, men når samboeren min er hjemme så er maseterskelen mye lavere. Og det er nok fordi han enklere gir etter for mas. Jeg er veldig konsekvent på at mas ikke fører noen vei. Men det er klart, det er jo en balansegang. Trener man bort for mye av dette, så kanskje også noe av den livlige, lekne hunden forsvinner, fordi de ikke "tør" vise entuasiasmen sin? Vil igjen understreke at jeg snakker bare på vegne av min hund og mine erfaringer, dette trenger ikke være fasit.

Og som sagt er hunden vår veldig lydig. Så dersom vi ber henne gå og legge seg i kurven og slappe av litt, så gjør hun det, og da maser hun sjelden. Masingen er ekstrem i det vi tar på oss klær (hun vil helst være med overalt, hele tiden), og dersom det har kommet besøk f.eks. Altså, i dagligdagse situasjoner er det ikke mye mas, men det skal veldig lite til før hun går av skaftet Men som sagt over, det går nok mye på entusiasme og glede.

Phu, ble langt igjen dette

[Kamelia83]

Hei!

Jeg har en staffehann på 6,5 mnd og er bare så utrolig frelst De er herlige hunder.

Aktivitetsnivået vil jeg si er middels ja. De klarer seg en dag eller to med et par korte turer, men de blir GJERNE med om du skal ut på langtur. De trenger også en del hjernetrim, ellers kan de fort bli rastløse. En staff som kjeder seg er IKKE morsomt. Kan fort gå utover inventaret

Generelt er staffen en frisk rase, men den sliter med enkelte ting. Som f.eks HD/AD, kjøp av HD-frie foreldre så er hvertfall sjansen større for at din hund også slipper unna.

Demodex- hårsekkmidd. De fleste som får dette får en lokalisert type. Det betyr at den forsvinner av seg selv etter hvert. Men noen blir også helt hårløse (generell type, sjeldnere). Igjen, kjøp valp etter friske foreldre. Den milde varianten kan komme etter bruk av antibiotika mens de er valper.

L2-hga er en lidelse som de har funnet ut av nå i det siste. Er foreldrene fri, er også din valp fri.

HC(Katarakt) også viktig å kjøpe av friske forelder. Hunder med katarakt vil bli blinde.

Her er en link om div.sykdommer: http://staffinfo.se/sjukdom_index.htm

Staffen er en rase som lett kan bli aggressive mot hunder av samme kjønn, men det betyr ikke at alle blir det. Og det betyr heller ikke at du aldri kan slippe din hund sammen med andre hunder, de er ikke sinte på alle. Skjer oftere mellom hunder av samme rase, enn mellom en staff og andre raser.

Ellers så lager de en del lyd ja, men jeg vil ikke se på det som masing. De snorker, kvitrer og grynter Jeg syns nå bare det er sjarmerende.

En staff kan godt brukes til lydighet og spor. Jeg vil egentlig si at en staff er enkel å trene, men den funker best med korte økter. Mange trener også agility med hundene sine, men den bør være HD-rønget først slik at du vet hvilke belastninger du kan legge på hunden. Det samme gjelder weightpull.

Endret 2. juni 2009 av MillaS

[Irris]

Skriver litt generelt her ut fra vår erfaring - det trenger ikke nødvendigvis være fasiten

Vår staffe er nå 6 år, og er en utrolig leken og kosete hund. Når det kommer til aktivitetsbehov, så er ikke dette en hund som MÅ ha 3 timer tur hver dag, vår kan like gjerne sette pris på en kosete innedag hvor bare det mest nødvendige blir gjort ute. Dersom det regner, så nekter hun omtrent å gå ut, og hun løper hjemover med en gang hun har tisset Når det er sagt, så elsker hun også å gå turer, og å ligge i sola på gresset ute. Hun er nysgjerrig og elsker å utforske nye ting - og bør derfor få minst en lang tur om dagen, med lek og trening. Vi har lekt oss litt med agilitylignende aktiviteter på egenhånd, noe hun synes er kjempegøy.

Helse generelt vet jeg lite om, vi har aldri blitt plaget med sykdom. Et "problem" er at hun har enormt høt smerteterskel, og derfor ikke sier i fra om hun har vondt en plass. Dette er jo også noe av det som KAN gjøre hunden "agressiv" - dersom hunden går med smerte over lang tid, så kan det plutselig en dag være nok. Det er derfor viktig å sjekke hunden at alt er som det skal.

På denne siden, under linker, finner du sier til en del oppdrettere - du ser vel der om de er godkjente av den norske klubben etc.

Når det gjelder gemytt, så har vi siden hunden vår ble ca 3-4 år gammel slitt med at hun kan være litt i overkant dominant mot andre tisper. Vi har av den grunn blitt mer skeptiske til å la henne hilse for mye på andre, noe som er synd Hun har aldri vært i noen slåsskamp, men hun forstår nok heller ikke omfanget av sin egen styrke. Mange har fordommer mot denne type hund, og vi har dermed vært opptatt av å vise frem at hun er en snill hund. Derfor har vi vært forsiktige med å oppsøke situasjoner som kan utarte seg. Det er jo også noe å være obs på; som sagt har mange fordommer mot rasen. Og vi har opplevd noen kjipe kommentarer på at vi har denne type hund. Trøsten er at dette kommer fra mennesker som ikke kjenner oss, og som ikke har tatt seg tid til å hilse på hunden først.

Hun er som sagt veldig sosial, og elsker å være sammen med mennesker. Vi har en baby på 9 mnd, og hun ligger gjerne ved siden av og koser også med ham.

Ulempen er at hun kan være litt "for" sosial - dersom hun ikke får være med midt blant der det skjer, så er det mye masing og piping!

Generelt kjennetegnes vel rasen av enormt mye lyder - både positive og negative Hun snorker som en mann, piper når hun kjeder seg, og grynter som en gris når hun koser seg.

Hun er som andre terriere; sta! Hun kan mye, og kan være ekstremt lydig (fått enormt mye skryt på dette). Men hun kan også demonstrere når hun får kommandoer hun ikke har lyst til å adlyde, og forsøker seg da på stirreleken for å se om hun kan få oss til å ombestemme oss Men hun hører alltid, til slutt.

Det var vel det jeg hadde på hjertet nå Det er en fin rase, men absolutt med sine utfordringer. Det krever nok en del jobb for å få lydigheten på plass, og muligens kommer hunden ALDRI til å lære å gå pent i bånd, de er for nysgjerrige og utforskerlystne. Men du får en kosete og lojal hund. Lite pelsstell og fin størrelse.

En stund siden det har skjedd noe på den tråden her, men jeg må bare hive meg på. Dette innlegget beskriver også min staff perfekt!!

Min staff-tispe kan ikke være sammen med andre tisper. Ikke fordi jeg tror hun ender opp med å ta livet av noen, men jeg gidder ikke å risikere noe når det er en rase som lett blir sett på som agresiv og skummel. Jeg ønsker at staffen skal ha et godt omdømme her hvor vi bor. Hannhunder leker hun fint med, så hun får lekt ifra seg

Ellers heter det ikke Engelsk staff, men bare Staffordshire Bullterrier :gjeiper:

De fleste hunderaser har egne forum på nett, også staffen, jeg anbefaler deg å gå inn og lese litt der, mye nyttig info

[NovaFlare]

Ellers heter det ikke Engelsk staff, men bare Staffordshire Bullterrier :gjeiper:

Helt riktig. Utrolig mange som skriver Engelsk Staffordshire Bullterrier, kutt ut "engelsk", så blir det rett

[Gjest Gjest]

Helt riktig. Utrolig mange som skriver Engelsk Staffordshire Bullterrier, kutt ut "engelsk", så blir det rett

det finnes jo bådet Amerikansk (amstaff) og Engelsk!!!!!!

[NovaFlare]

det finnes jo bådet Amerikansk (amstaff) og Engelsk!!!!!!

Det var jo en smart uttalelse

Amerikansk Staffordshire terrier (kalt amstaff), og Staffordshire Bullterrier (kalt staffe) er jo forskjellige raser!

Jeg nevnte ingenting om hvor rasen kommer fra, men hva rasen HETER, og det er ingen rase som HETER Engelsk Staffordshire Bullterrier, uavhengig om den stammer fra England eller ei. Skjønner?

Endret 9. januar 2010 av NovaFlare

[themy]

Hei jeg har en staff jente på 1.5 år og hun er en drøm. Som liten da jeg hentet henne hadde henne blitt utstøtt av sine 2 søstre og pleide egentlig og skygge banen fra de ved og legge seg på badet. Jeg forelsket meg med en gang og tengte at jeg vil hun skal få det bra et sted der hun er sjefen bortsett fra meg da tok henne med meg hjem og levenet startet. Har hatt borderkollie før så er også en god leder for hunder så var hvertfall ikkeno problem for meg og trene henne. Hun er ikke flink til og gå i bånn men uten bånn er hun som en drøm. Kommer det andre hunder sier jeg bare nei kom her gå fot så kommer henne. Men ikke tro at det har kommet av seg selv. Har trent 1 time om dagen i 1 år. Hun kunne det da hun var 4 mnd allerede men har fortsatte for og opprettholde treningen så det setter seg. Hun kan bjeffe på komando sitte ligge gi labb gi hi-five danse på to bein vente med og ta godteri til jeg har telt til et bestemt tall og myye mer. Hun er virkelig drømmehunden. Hun er redd søppelsekker så da reiser pelsen seg å hu knurrer og bjeffer og hun hører dårligere på meg om jeg gir en kommando men utenom det ikkeno stress. Folk har gitt meg masse skryt pga lydigheten hennes og har også blitt spurt om og trene andre noe jeg gjør og som gir godt resultat om du er interresert i dette. Aktivitetsmessig er hun glad i tur men liker også en dag inne hvis jeg er syk hvor vi bare koser. Hun er extremt sterk til og bare veie 13 kilo. Drar vi omkapp i leker så drar hun meg bortover så jeg sliter med og vinne til tider så ikke lurt og la de minste leke med denne rasen om man ikke har trent de til og være forsiktige. Hun kan også mange ganger bli så gira at hun mobber må hånda mi og leken og da står blodet. Men dette er skjeldent og da sier jeg bare au så skjønner hun at jeg fikk vondt og kommer for og trøste. Hun er ikke forsiktig med andre hunder såsant jeg ikke sier forsiktig forsiktig gjennom hele leken så og la en liten hund leke med disse kan gå hardt for seg. Hun har en tendens til og skulle dominere andre hunder også ved og jokke på de sellom hu er jente. Hun er helt husrein og ble det fort så hun klarer og holde seg lenge om nødvendig og dette er fordi staffordshire har veldig elastisk blære så om du drar på senteret så ikke vær redd det er tisset hjemme. Det går helt fint. Hun er gjerne med på teltturer mem kan lett fryse. Regn hater henne men tur må man på forde så etter jeg skaffet regndress så går hun ut og har det gøy ^^ har fått negative kommentarer som frx du burde avlive henne og ikke ta med en sånn hund ut og stakkars hund den kan jo ikkeno for at hun er en staffe og masse sånn men det bryr meg ikke skjenner ikke folka som sier sånt uansett og elsker hunden min som min egen baby. De får si hva de vil. Har også endret meningen til et par som var negative. Dette er en perfekt hund og skaffe seg så løp og kjøp

[NovaFlare]

Hdette er fordi staffordshire har veldig elastisk blære

Dette var dagens, hahaha!! For noe tull