Molefonken kaffigjest

[Gjest Utlogget nå...]

Min beste venninne skal snart gifte seg om 2 måneder og jeg er bedt i kaffi... Jeg må fakstisk innrømme at jeg ble litt paff og såret, da jeg har hjulpet henne mye med bryllupsforberedelsene. Det hadde ikke gjort noe hvis det bare var snakk om en liten middag med de nærmeste, men "middagsgjengen" består av 70 stykker og vi er 30 som skal til kaffi etterpå .

Min stolthet er nok ganske såret for jeg kjenner at det "stikker litt" når folk er sikker på at jeg skal være forloveren hennes, siden jeg har hjulpet henne så mye i det siste. Det er søsteren som skal være forlover.

Ikke nok med at jeg bare skal i kaffi, men min samboer er ikke bedt. Vi skal gifte oss til sommeren og jeg hadde naturligvis håpet at han ble bedt til min venninnes bryllup. Han og jeg flyttet tilbake til hjembygda mi for 2 år siden og det er nettopp denne venninnen og hennes tilkommende vi har vært mest sammen med. Samboeren min er nå ganske såret, og sier at vi skal være ondskapsfulle tilbake, og "bare" invitetere dem på kaffi også.

Selv vet jeg faktisk ikke. Hadde tenkt å be henne være min forlover, men nå er jeg ikke like sikker lenger...

[Gjest Gjest]

Dere skal gifte dere til sommeren, og du har ikke spurt etter forlover enda, og ikke sendt ut invitasjoner????

[Gjest Gjest]

Hm... Spørs om dere kanskje ikke er så gode venninner som du trodde. Det er ufint av henne å benytte seg så til de grader av din hjelp hvis hun ikke rangerer deg høyere, og involverer deg mer i festen.

Kanskje du alltid er en hjelpsom sjel, og hun tenker ikke spesielt over det?

Har hun bedt alle venninnene sine uten partner?

[Leiah]

Det kan jo være at hun konsekvent har bedt alle venner til kaffi og bryllupsfest, og at det på grunn av plassmangel er invitert uten følge. Kanskje brudgommen har invitert sine kompiser uten følge også. Kan du ikke bare spørre veninna di da? Er helt sikkert en forklaring. Det er jo vanlig å ha bare familien til middag. At hun valgte søsteren som forlover og ikke deg er vel ikke så farlig. Du er jo like mye veninna hennes fordet om Søsken kjenner jo hverandre ofte på en annen måte enn en veninne.

[Gjest Utlogget nå]

Dere skal gifte dere til sommeren, og du har ikke spurt etter forlover enda, og ikke sendt ut invitasjoner????

Gud, nei! Vi skal gifte oss neste sommeren! Ellers hadde vi nok hatt alt klart nå, og vel så det, kjenner jeg meg selv rett!

Til middagen (ca 70 stk) er det dessverre ikke bare familie nei, det er i tillegg andre slektninger og venner. Jeg spurte henne, når jeg fikk invitasjonen, om det var riktig klokkeslett (19.30) og hun sa bare: " ja det er det. Du kan sikkert komme litt senere også, er ikke sikkert at vi er ferdige med middagen til da. " Må innrømme at jeg: og ble helt stum.

Kjenner henne tydeligvis ikke så godt som jeg trodde, nei. Mitt spørsmål er om jeg skal gi tilbake med samme mynt når jeg selv skal gifte meg. Altså invitere henne "kun" på selve bryllupsfesten...?

Noen tanker om dette? Eller er det dårlig gjort å "straffe" henne.

[Gjest Gjest]

Det er ikke uvanlig at middagen kun er for slekt. Bare min side blir 28 stykker. Og så kommer mannens i tillegg.. Så det kan fint hende at venninnen din kun har slekt i middagen, og at det med begges sider blir 70 stk.

Jeg synes heller ikke det er noe galt i å invitere venner uten følge.

Jeg ville ikke tatt det så tungt, jeg. Men så er jeg da også vant til at brylluper er familiebegivenheter, og venner ikke har en fremtredende rolle.

[Leiah]

Dere skal gifte dere til sommeren, og du har ikke spurt etter forlover enda, og ikke sendt ut invitasjoner????

Gud, nei! Vi skal gifte oss neste sommeren! Ellers hadde vi nok hatt alt klart nå, og vel så det, kjenner jeg meg selv rett!

Til middagen (ca 70 stk) er det dessverre ikke bare familie nei, det er i tillegg andre slektninger og venner. Jeg spurte henne, når jeg fikk invitasjonen, om det var riktig klokkeslett (19.30) og hun sa bare: " ja det er det. Du kan sikkert komme litt senere også, er ikke sikkert at vi er ferdige med middagen til da. " Må innrømme at jeg: og ble helt stum.

Kjenner henne tydeligvis ikke så godt som jeg trodde, nei. Mitt spørsmål er om jeg skal gi tilbake med samme mynt når jeg selv skal gifte meg. Altså invitere henne "kun" på selve bryllupsfesten...?

Noen tanker om dette? Eller er det dårlig gjort å "straffe" henne.

Jeg anbefaler deg å være konsekvent. Inviter enten alle eller ingen venner til middag så slipper du noe oppstyr. Om du skipper venner til middag og inviterer dem til kaffi og fest er det vel ingen som bryr seg om det håper jeg. Ikke synk til hennes nivå og inviter noen venner til middag og noen på kaffi. Det blir for dumt.

[Lilly-L]

Jeg anbefaler deg å være konsekvent. Inviter enten alle eller ingen venner til middag så slipper du noe oppstyr.

Dette er ikke alltid svart-hvitt. Jeg for min del har stor familie med ganske mange som vi har god kontakt med. Min samboer har derimot ikke så stor famile, og ønsker heller å invitere sine nærmeste venner (der noen er felles venner).

Vi prøver å invitere like mange begges side, altså halvparten fra "min side" og halvparten fra "hans side". Synes dette er mest rettferdig. Hvis ikke begge har like stor familie, så synes jeg det er naturlig at den ene parten får invitere noen venner. Ellers hadde vel jeg kuppet hele middagsselskapet med kun min familie!

Dermed kan man jo ende opp med at noen venner blir invitert til middag, og noen kun til festen. Håper de fleste skjønner at ett sted må man faktisk sette grensen. Tar lokalet maks 65 gjester til bords så ER det faktisk ikke plass til 66!

[stjernekyss]

Da jeg giftet meg valgte jeg også søsteren min til forlover. Det var en blanding av at jeg ønsket å ha henne, og for å slippe å velge mellom vennegjengen fra barneskolen.

Når det gjelder gjestelisten synes jeg det var kjempetøft. Jeg har veldig stor familie, og noen MÅ man be, selv om man gjerne skulle bedt andre. Skulle gjerne hatt mange flere av vennene mine der. Men bryllup er dyrt. Så det ble som det ble. Sikkert mange som syntes det var rart å ikke bli invitert en gang.

Men kanskje jeg får sjansen igjen Eksmannen min stakk av, så kanskje det blir bryllup i fremtiden igjen.

Da er det i såfall mye jeg skal gjøre annerledes. Kjole, lokaler, kaker, fri bar og detaljer betyr forsvinnende lite.

Neste gang vil jeg bare sørge for å ha alle som betyr noe for meg der, og heller regulere standarden på festen ut i fra antallet jeg ønsker å ha der.

Det er jo tross alt disse menneskene som er der og stiller opp, når mannen stikker halen mellom beina og går

[Leiah]

Dette er ikke alltid svart-hvitt. Jeg for min del har stor familie med ganske mange som vi har god kontakt med. Min samboer har derimot ikke så stor famile, og ønsker heller å invitere sine nærmeste venner (der noen er felles venner).

Vi prøver å invitere like mange begges side, altså halvparten fra "min side" og halvparten fra "hans side". Synes dette er mest rettferdig. Hvis ikke begge har like stor familie, så synes jeg det er naturlig at den ene parten får invitere noen venner. Ellers hadde vel jeg kuppet hele middagsselskapet med kun min familie!

Dermed kan man jo ende opp med at noen venner blir invitert til middag, og noen kun til festen. Håper de fleste skjønner at ett sted må man faktisk sette grensen. Tar lokalet maks 65 gjester til bords så ER det faktisk ikke plass til 66!

Jeg har en del større familie enn min samboer, og noen flere venninner. Men for å slippe noe oppstyr og intriger inviterer vi alle venner til kaffe. Sambo er fornøyd så lenge vi er konsekvente i våre valg. For vår del var det en umulig oppgave å velge ut hvem av våre venner som skulle få komme til middag, og hvem som ikke skulle få komme til middag. Vi har jo vært sammen i mange år og er en del av hverandres familier, så han hadde ikke behov for å ha flere av sine venner der for å kompensere for manglende familie. Men jeg forstår jo at andre prioriterer og tenker annerledes

[Leiah]

Da jeg giftet meg valgte jeg også søsteren min til forlover. Det var en blanding av at jeg ønsket å ha henne, og for å slippe å velge mellom vennegjengen fra barneskolen.

Når det gjelder gjestelisten synes jeg det var kjempetøft. Jeg har veldig stor familie, og noen MÅ man be, selv om man gjerne skulle bedt andre. Skulle gjerne hatt mange flere av vennene mine der. Men bryllup er dyrt. Så det ble som det ble. Sikkert mange som syntes det var rart å ikke bli invitert en gang.

Men kanskje jeg får sjansen igjen Eksmannen min stakk av, så kanskje det blir bryllup i fremtiden igjen.

Da er det i såfall mye jeg skal gjøre annerledes. Kjole, lokaler, kaker, fri bar og detaljer betyr forsvinnende lite.

Neste gang vil jeg bare sørge for å ha alle som betyr noe for meg der, og heller regulere standarden på festen ut i fra antallet jeg ønsker å ha der.

Det er jo tross alt disse menneskene som er der og stiller opp, når mannen stikker halen mellom beina og går

Håper da inderlig at mine venner stiller opp for meg likevel, viss min mann skulle finne på å stikke av. Selv om de "bare" er invitert til kaffe og bryllupsfest :gjeiper:

[Jade]

Det er ikke uvanlig å be venner til kaffe. Selv ikke bestevenner når de ikke er forlover. Men jeg stusser på at andre venner er bedt til middag, men ikke du. Sa du ikke at dere var bestevenner? Hvis noen venner skulle få komme til middagen, så burde jo besteveninnen være førstevalget!

At samboeren din ikke er invitert, må da være greitt hvis dette gjelder for alle veninnene/vennene til bruden/brudgommen.

Ellers; det jeg reagerer aller mest på, er at kaffegjestene er invitert til 19:30, og bruden allerede nå (før bryllupet) vet at de trolig ikke klarer å bli ferdig til da! Snakk om å drite i kaffegjestene!!

[BUFFY]

Ellers; det jeg reagerer aller mest på, er at kaffegjestene er invitert til 19:30, og bruden allerede nå (før bryllupet) vet at de trolig ikke klarer å bli ferdig til da! Snakk om å drite i kaffegjestene!!

enig i den.....

Endret 23. februar 2009 av BUFFY

[Gjest Gjest]

Min beste venninne skal snart gifte seg om 2 måneder og jeg er bedt i kaffi... Jeg må fakstisk innrømme at jeg ble litt paff og såret, da jeg har hjulpet henne mye med bryllupsforberedelsene. Det hadde ikke gjort noe hvis det bare var snakk om en liten middag med de nærmeste, men "middagsgjengen" består av 70 stykker og vi er 30 som skal til kaffi etterpå .

Min stolthet er nok ganske såret for jeg kjenner at det "stikker litt" når folk er sikker på at jeg skal være forloveren hennes, siden jeg har hjulpet henne så mye i det siste. Det er søsteren som skal være forlover.

Ikke nok med at jeg bare skal i kaffi, men min samboer er ikke bedt. Vi skal gifte oss til sommeren og jeg hadde naturligvis håpet at han ble bedt til min venninnes bryllup. Han og jeg flyttet tilbake til hjembygda mi for 2 år siden og det er nettopp denne venninnen og hennes tilkommende vi har vært mest sammen med. Samboeren min er nå ganske såret, og sier at vi skal være ondskapsfulle tilbake, og "bare" invitetere dem på kaffi også.

Selv vet jeg faktisk ikke. Hadde tenkt å be henne være min forlover, men nå er jeg ikke like sikker lenger...

Høres ut som en dårlig venninne. Din samboers forslag er da ikke ondskapsfullt i det hele tatt, synes jeg. Slike "venninner" som utnytter andres hjelpsomhet (til f.eks. bryllupsforberedelser), er ikke mye å samle på, og jeg hadde aldri valgt en slik person som forlover.

[Jade]

Hvilke bryllupsforberedelser er det du har gjort / skal gjøre, forresten?

(bare nyskjerrig)

[Gjest hopeful]

Høres ikke ut som en god venninne. Hadde det bare vært familie+ forlovere til middag, så hadde det jo blitt noe annet. Vi skal ha kaffegjester, men har da bare familie og forlovere til middag fordi vi ikke ville skille mellom vennene våre. Vi vil ikke at noen skal føle at vi verdsetter deres vennskap mindre enn andres.

Men har hun noen gang spurt deg om å være forlover? Bare lurer på om hun plutselig har bestemt seg for søsteren liksom...

[Gjest Utlogget nå]

Nei, hun har aldri eksplisitt sagt at jeg skal være forloveren hennes. Men vi har, siden vi var ca 15 år, tullet med at når vi er så like og så gode venner at vi skal være forlovere for hverandre. Så det var liksom noe jeg ikke har tenkt på, men hatt i bakhodet på en måte. Når venninna mi annonnserte at hun skulle gifte seg var det stor glede, og vi hadde en fin vennefest der bla møtte moren hennes som sa at "så koselig vi skal få det med bryllupsforberedelsene, vi jentene" og at jeg var selvskreven forlover. (...) Vet ikke om venninna mi hadde sagt noe til henne, men men....

Vi skal som sagt gifte oss til neste sommer, og har lokale og kirke klar. (Pappa driver et historisk hotell og satte gledestrålende av datoen til oss med en gang!) Gjesteliste har vi ikke tenkt på ennå, men vi har stor familie, slekt og en del venner, så det blir vanskleig å sette opp. Lokalet har plass til 200 (max) men jeg har egentlig mest lyst å bare ha de aller nærmeste.

huff, nå vet jeg ikke lenger hvem jeg skal be som forlover. Kan man be broren sin? Bare en tanke...

Det jeg egentlig er mest skuffa over er at ikke samboeren min er bedt på hverken kaffi eller fest til venninna mi. Han trodde han hadde "bonda" med mannen til venninna mi og ble ganske paff tror jeg. Det er ikke bare meg som er bedt alene, men flere av våre både hans og hennes venner er bedt med følge. SELV om det er snakk om personer de ikke kjenner så godt.

[Gjest Gjest_novia_*]

Uff, jeg skjønner godt at både du og samboeren dine er skuffet og såret. Synes det er utrolig dårlig gjort av "venninnen" din å utelate deg på den måten, og tror ikke at jeg hadde klart å heve meg over det og invitere henne til middag.. Hvis du behandler henne på samme måte, vil hun kanskje forstå hvordan det føltes..men vennskapet deres (og samboerne deres) vil utvilsomt ha fått seg en knekk som det kanskje ikke kommer seg over. Så utrolig unødvendig, og så trist at bryllup, som i utgangspunktet skal være noe fint og "samlende", også kan skape så mye splid og uvennskap som det jeg blant annet har sett her inne..!

[stjernekyss]

Håper da inderlig at mine venner stiller opp for meg likevel, viss min mann skulle finne på å stikke av. Selv om de "bare" er invitert til kaffe og bryllupsfest :gjeiper:

Det ville jeg ikke vært redd for, selv venner som ikke var invitert overhodet har stilt opp som noen kronjuveler for meg

TS: Jeg synes du gansek enkelt skal snakke med venninnen din. Jeg er ganske sikker på at virkeligheten ser annerledes ut fra hennes side.

Jeg ville ikke blitt såret og tatt endrende avgjørelser før etter å ha snakket med henne.

Er ikke sikkert hun er en dårlig venninne

[Lofotdorsken]

Her må det ligge noko under, tenker eg. Det er rart at du føler (har følt) at de to er svært gode venninner, mens ho berre inviterer deg som kaffigjest, utan følge.

Kan sambuaren din forstå kva som har skjedd, sidan han ikkje eingong er invitert til kaffi?

Slik situasjonen er no ville iallefall ikkje eg bedt ho vere min forlovar. Men du bør nok ta ein prat med henne, for å finne ut kva ho tenker.