Min kone har forlatt meg

[Gjest Rusen]

Hei

Jeg er ikke en ond mann! Jeg vet at madammen min er mye inne på Kvinneguiden og skriver innlegg. Jeg har lest igjennom mange forskjellige historier om brudd til jeg fant denne. Denne historien handler om meg. Hun som startet denne linken er min kone… foreløpig. Her er linken:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=393640

Kopier linken og lim den inn på adresse linjen din så kan dere lese hennes reaksjon og historie.

Jeg holder på å dø inni meg når jeg leser det som står der. Jeg har det utrolig tungt og veldig lei av å høre av alle at tiden leger alle sår. Jeg har funnet drømmedamen min i ”Gjest_Frustrert frue”. Hun er den eneste for meg uansett hva alle andre sier. Jeg vet hva jeg føler for henne, jeg hater å tenke at jeg har levd i en løgn. Jeg har jo ikke det, for det vet jeg. Det jeg har gjort er å vært blind. Jeg har ikke sett at det var så gale før det var for seint. For en liten stund siden så jeg det selv og prøvde å finne tilbake til hverandre igjen, men det var nok alt for seint.

Jeg har jo merket at det ikke har vært som det skal i det siste, men der har jeg vært alt for flink til å dytte det under teppet! Jeg har fasiten nå og jeg ønsker bare en sjanse til gjøre et tappert forsøk på å gjøre henne lykkelig igjen, gjøre oss lykkelig igjen.

Folk sier ofte at du vet ikke hva du har før du mister det. Jeg har dessverre fått oppleve det ordtaket på alvor.

Det er også sant at jeg ønsker å finne tilbake til hjerte hennes, det har jo vært der før! Jeg kan ikke tro at det er helt umulig å finne tilbake igjen. Jeg skal gjøre ALT i min makt til å finne henne igjen og hvis jeg er så heldig at hun er villig kommer jeg til å gjøre det som overhodet er mulig! Fordi jeg vet hva som står på spill og vi blir muligens mye sterkere i fremtiden og helt sikkert mye flinkere til å snakke om problemene våre. ¨

Jeg er villig til å gjøre det riktig for en gangs skyld. Hun er hele livet mitt og jeg vil heller ikke være foruten de årene vi har hatt! Hun er verdens mest fantastiske kone og hun betyr så sykt mye for meg. Vi har hatt mange drømmer sammen og de er der enda for meg. Når jeg prøver å se fremtiden så er hun ved min side! Jeg ønsker å oppleve verden sammen med henne. Jeg ser også at vi kunne startet en familie sammen, hun er som sagt verdens beste dame og alt jeg ser etter i en dame! Jeg har sett henne med barn og vet at hun kommer til å bli fantastisk mamma. Håper bare at jeg kan være der sammen med henne.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal leve uten henne! Er det noen som har noen gode råd til meg om hvordan jeg kan få dette til å fungere igjen? Jeg er åpen for ALT… Det er ikke en ting i verden jeg ikke ønsker å gjøre for henne… tror meg det er nemlig helt sant! Er det noen som har hvert i lignede forhold og deretter har funnet tilbake til hverandre? Jeg kommer ikke til å gi opp jeg har lyst å sloss for henne til mitt siste åndedrag. Jeg skal bli mye flinkere til å lytte på signaler og være veldig forsiktig for at vi ikke faller inn i den kjedelige rutinen av hverdagen. Jeg har nemlig et lite håp inni meg at vi kan ordne opp i dette. Det har vært der før… Jeg kommer ikke til å gi oss opp så lenge jeg holder på det lille håpet mitt. Uten det lille håpet mitt hadde jeg ikke klart meg, det er det som holder meg litt oppe. Uansett hvor lite det er… for det er et HÅP! Ønsker at noen kan hjelpe oss! Jeg trenger hjelp og er som sagt villig til å gjøre ALT!

Er det noe jeg kan gjøre? Jeg vil så gjerne prøve igjen, vise at jeg kan være ALT jeg kan være, for oss to så klart. Jeg har lyst å begynne på nytt igjen gå på vår første date igjen kanskje oppleve vårt første kyss igjen. Skal gi henne all den tid hun trenger og er villig til å gå veldig rolig fram. Jeg trenger bare en liten bit omgangen… bygge det litt og litt om gangen. Jeg bryr meg ikke om hvor lang tid det måtte ta, så lenge jeg har henne i mitt liv.

Jeg har aldri vært ond mot henne, jeg har vært en god gutt og snill. Jeg er også en veldig følsom person, så ikke skriv noe stygt om meg.

Jeg kunne aldri ha funnet meg en bedre kone uansett. Når hun så JA til meg 20.August 2005 gjorde hun meg enda lykkeligere. Jeg følte meg faktisk som verdens mest heldige. Den følelsen har jeg fortsatt. Nå føler jeg at ALT er tatt i fra meg 1 sek…

Det eneste jeg ønsker er å få dette til å fungere igjen og jeg er villig til å gjøre ALT! Jeg ønsker å få råd å tips om hvordan vi kan finne tilbake til hverandre igjen! Hun er livet mitt og hun får meg til å stråle.

Det må være noe jeg fortsatt kan gjøre!!!

Jeg beklager hvis det er litt usammenhengene fortalt, jeg har dessverre litt for mange tanke i hodet mitt! Dere må gå inn på den linken jeg lå ut. Det er først da dere har hele historien.

Hilsen en knust mann

[Gjest Gjest]

Parterapi!!

[Mirabella76]

Denne "kona" di skriver at dåke gifta dåke i 2006, mens du skriver at dåke gifta dåke i 2005. Så er ho egentlig kona di, slik du trur???

[Gjest Rusen]

Denne "kona" di skriver at dåke gifta dåke i 2006, mens du skriver at dåke gifta dåke i 2005. Så er ho egentlig kona di, slik du trur???

Jeg fridde i 2005 og vi giftet oss i 2006! Så ja det er konen min!

[Gjest Rusen]

Jeg fridde i 2005 og vi giftet oss i 2006! Så ja det er konen min!

Jeg er helt sikker på at det er min kone fordi at jeg måtte reise hjem fra Nordsjøen på lørdag fordi jeg knakk sammen! Pluss at alt i historien stemmer.

Hilsen

En knust mann

[Eve Luna]

Hvordan har du egentlig bidratt til parfoholdet deres?

Bortsett fra å sende blomset og sjokolade og søte meldinger.

Hvor mye vet du om henne? Hva er favoritt reisemålet hennes? Hennes bestevennine? Hva liker hun å snakke med?

Prater dere om planer for framtiden? Hvor har dere lyst å bo? Hvor har dere lyst å reise? Hvor mange barn dere ønsker? Har dere snakket om verdier?

For meg virker det som om du var fornøyd så lenge du fikk slappe av og gjøre din greie. Men hvor virkelig interessert var du i henne? Det samme gjelder henne. Har hun prøvd å snakke med deg om slike ting?

Kan det være at du liker mer tanken på å ha en snill og god kone enn å virkelig like å ha Henne som din kone?

Jeg mener at et forhold styrkes hver gang man har en samtale med partneren sin. Uansett hva det er. Jeg snakker med samboeren min hver dag. Vi diskuterer dagens nyheter og utrykker våre meninger. Vi diskuterer jenta vår og hva vi har tenkt å gjøre med henne i morgen. Vi planlegger ferie. Snakker om økonomi hver dag.

Og når vi legger oss for natta så snakker vi om oss. Hva vi liker og ikke liker og hva vi ønsker.

Skjønner du hva jeg mener?

Kommunikasjon er nøkkelen.

[Paladin]

Jeg tror ikke det er så smart om begge i et skrantende ekteskap har hver sin tråd på KG. Hun trodde sikkert hun hadde et "fristed" her hvor hun kunne fortelle om sin situasjon for å få råd, støtte etc. Når hun nå ser at du er her og kan lese alt hun skrev og de svarene hun får så tror jeg ikke det vil føre noe godt med seg. Det blir omtrent som om du finner dagboken hennes og tyvleser i den.

Tilsvarende vil hun kunne lese svarene i din tråd og jeg tror at om dere har hver deres tråd her vil kunne gjøre det enda vanskeligere å finne frem til en løsning om det er mulig. Jeg tror ihvertfall ikke at hun vil åpne seg noe mer her når hun vet at alt hun sier kan leses av deg. Hun kan bruke mot deg at du tar fra henne denne muligheten.

Så mitt råd til dere begge er å ikke fortsette å skrive om dette temaet her, men istedet snakke SAMMEN ansikt til ansikt om det er noe håp. Utfra hennes tråd virker det som om toget er gått og da gjør man vondt verre om man tviholder på henne. Det hjelper ikke at man har vært blind og ikke sett hvorfor forholdet skranter.

Nå er det for sent og når en kvinne går til et skritt å kaste kortene så er ikke det gjort i affekt slik som mange menn kan gjøre. Det gjøres etter en lang og veloverveid tankeprosess. Man hadde sjansen sin tidligere, men tok den ikke og når da bruddet er et faktum så er det små sjanser for at hun plutselig skal finne tilbake til følelsene igjen. Kvinnen har mentalt sett vært igjennom sorgprosessen over at forholdet rakner og er iferd med å lukke kapittelet når hun forteller mannen om det endelige bruddet. Da er følelsene allerede sloknet.

Det beste måten tror jeg er å vise at man klarer seg selv og begynner å leve et normalt liv UTEN henne. Det er kanskje mulig at hun over tid vil savne deg og DA kanskje vil ta kontakt igjen, spesielt om hun ser at du klarer deg bra og ikke har murt deg inne for å sture. Om du istedet henger på henne som en klegg etter bruddet så er sjansene lik null for at det vil bli dere igjen. Så du bør ikke ta kontakt noe mer og heller la HENNE gjøre det om hun ønsker det en gang i fremtiden.

Problemet er at det du nå ønsker å gjøre er noe du burde gjort da hun de første gangene fortalte om at hun ikke var fornøyd i forholdet. Når man ignorerer slik signaler over lang tid så gir den andre opp og da er det ingen vei utenom brudd. Jeg skulle tippe hun tenker at hun ser hva du skriver, men hun tror ikke noe på at det du skriver kommer til å bli permanent om hun velger å gå tilbake. Det er lett å endre væremåte en kort stund for å "slokke en brann", men når ting roer seg ned så faller man tilbake til den gamle tralten igjen.

Det er lett å komme med verdens beste ord om partneren, men om de fine ordene ikke følges opp av tilsvarende HANDLINGER så er de lite verdt. Jeg tror du kunne tjent på å analysere HVORFOR var hun ikke fornøyd i forholdet. Hva var galt og hvordan kunne du bidratt til å forbedre dette? Om man er blind for hva som er galt så er det jo liten sjanse for å rette opp dette. Det betyr ikke at du har eneansvaret for at det gikk som det gikk. Det er godt mulig at hun kunne ha endret noe også for å få forholdet til å funke.

Jeg mener imidlertid at dersom to mennesker som ønsker å bo sammen må endre på veldig mye av sin naturlige væremåte for å være samboere så passer de egentlig ikke sammen. Det går an å finne mennesker som har ganske like preferanser og man kan være seg selv uten å gå rundt å være redd for at partneren er misfornøyd. Noen justeringer kan man gjøre, men om man må forandre på det innerste av sin personlighet for å gjøre partneren fornøyd så øker det risikoen for at forholdet ikke får et langt liv.

Det er fullt mulig å finne to mennesker som har god kjemi og er veldige glade i hverandre, men de funker ikke sammen i et forhold. Dette fordi de ikke klarer å dekke hverandres behov fordi behovene er så ulike i utgangspunktet. Det er lett å tenke at personen man fikk så god kjemi med på daten er den rette patneren, men det er først etter å ha bodd sammen at man vet om man passer sammen. Det er stor forskjell å være samboer kontra det å være kjærester som ser hverandre noen ganger i uken. Når man er samboer så må man være sammen om nesten ALT, men når man er kjærester så kan man alltid trekke seg tilbake til sin egen "hule" når det trengs. Så det er ikke rart at verdens beste kjærester plutselig får problemer når de bestemmer seg for å flytte sammen.

Jeg tror du burde respektere hennes ønske om å være for seg selv uten deg. Mentalt bør du forberede deg på at det aldri blir dere to og dermed tenke på deg selv og tilbringe til med venner etc.

[Gjest Rusen]

Jeg skjønner nøyaktig hva du mener og der har vi hvert alt for dårlig! Vi har ikke kommunisert godt nok, men jeg vet alt det du nevnte om henne!

Jeg vet om verdiene hennes, hvor mange barn hun ønsker, hvor hun vil reise, hvor hun vil bo. Vi er flink å snakke sammen når det går bra, men ikke når det går dårlig. Jeg har nok hvert for blind.

Det er sant Kommunikasjon er nøkkelen… Men det kan vi jo jobbe med, det er jo mulig å bli mye bedre på!! Jeg har lyst å vise at jeg kan, at vi kan. Jeg er bare så sikker på at vi kan begge to. Det vil bli drømmen min å kunne klare dette sammen med henne!

Vi trenger en sjanse til.

[Gjest Rusen]

Du sa noen der! Jeg tenkte meg ikke om når jeg laget tråden. Angrer... Jeg har bare ikke klart å tenke klart enda.

Nå føler jeg meg bare sykt dum...

Jeg ville egentllig bare ha råd fra folk som har opplevd noe av det samme!

Men har fortsatt et lite håp om at det kan bli oss to igjen. Ikke ta det lille håpet vekk fra meg.

[NoAngel]

kjære deg...

jeg vil ikke komme med masse tips og råd...

men jeg vil bare ønske dere lykke til. det er tydelig at dere betyr mye for hverandre.

kan jo hende dere har godt av å lese hverandres tråd??

få hjelp... før det er for sent... terapi kan hjelpe mye.

jeg vet ikke hva mer jeg skal si... håper dere stabler dere på bena igjen. mange klemmer fra meg

[Pokahonta]

Jeg tror ikke det er så smart om begge i et skrantende ekteskap har hver sin tråd på KG. Hun trodde sikkert hun hadde et "fristed" her hvor hun kunne fortelle om sin situasjon for å få råd, støtte etc. Når hun nå ser at du er her og kan lese alt hun skrev og de svarene hun får så tror jeg ikke det vil føre noe godt med seg. Det blir omtrent som om du finner dagboken hennes og tyvleser i den.

Tilsvarende vil hun kunne lese svarene i din tråd og jeg tror at om dere har hver deres tråd her vil kunne gjøre det enda vanskeligere å finne frem til en løsning om det er mulig. Jeg tror ihvertfall ikke at hun vil åpne seg noe mer her når hun vet at alt hun sier kan leses av deg. Hun kan bruke mot deg at du tar fra henne denne muligheten.

Så mitt råd til dere begge er å ikke fortsette å skrive om dette temaet her, men istedet snakke SAMMEN ansikt til ansikt om det er noe håp. Utfra hennes tråd virker det som om toget er gått og da gjør man vondt verre om man tviholder på henne. Det hjelper ikke at man har vært blind og ikke sett hvorfor forholdet skranter.

Nå er det for sent og når en kvinne går til et skritt å kaste kortene så er ikke det gjort i affekt slik som mange menn kan gjøre. Det gjøres etter en lang og veloverveid tankeprosess. Man hadde sjansen sin tidligere, men tok den ikke og når da bruddet er et faktum så er det små sjanser for at hun plutselig skal finne tilbake til følelsene igjen. Kvinnen har mentalt sett vært igjennom sorgprosessen over at forholdet rakner og er iferd med å lukke kapittelet når hun forteller mannen om det endelige bruddet. Da er følelsene allerede sloknet.

Det beste måten tror jeg er å vise at man klarer seg selv og begynner å leve et normalt liv UTEN henne. Det er kanskje mulig at hun over tid vil savne deg og DA kanskje vil ta kontakt igjen, spesielt om hun ser at du klarer deg bra og ikke har murt deg inne for å sture. Om du istedet henger på henne som en klegg etter bruddet så er sjansene lik null for at det vil bli dere igjen. Så du bør ikke ta kontakt noe mer og heller la HENNE gjøre det om hun ønsker det en gang i fremtiden.

Problemet er at det du nå ønsker å gjøre er noe du burde gjort da hun de første gangene fortalte om at hun ikke var fornøyd i forholdet. Når man ignorerer slik signaler over lang tid så gir den andre opp og da er det ingen vei utenom brudd. Jeg skulle tippe hun tenker at hun ser hva du skriver, men hun tror ikke noe på at det du skriver kommer til å bli permanent om hun velger å gå tilbake. Det er lett å endre væremåte en kort stund for å "slokke en brann", men når ting roer seg ned så faller man tilbake til den gamle tralten igjen.

Det er lett å komme med verdens beste ord om partneren, men om de fine ordene ikke følges opp av tilsvarende HANDLINGER så er de lite verdt. Jeg tror du kunne tjent på å analysere HVORFOR var hun ikke fornøyd i forholdet. Hva var galt og hvordan kunne du bidratt til å forbedre dette? Om man er blind for hva som er galt så er det jo liten sjanse for å rette opp dette. Det betyr ikke at du har eneansvaret for at det gikk som det gikk. Det er godt mulig at hun kunne ha endret noe også for å få forholdet til å funke.

Jeg mener imidlertid at dersom to mennesker som ønsker å bo sammen må endre på veldig mye av sin naturlige væremåte for å være samboere så passer de egentlig ikke sammen. Det går an å finne mennesker som har ganske like preferanser og man kan være seg selv uten å gå rundt å være redd for at partneren er misfornøyd. Noen justeringer kan man gjøre, men om man må forandre på det innerste av sin personlighet for å gjøre partneren fornøyd så øker det risikoen for at forholdet ikke får et langt liv.

Det er fullt mulig å finne to mennesker som har god kjemi og er veldige glade i hverandre, men de funker ikke sammen i et forhold. Dette fordi de ikke klarer å dekke hverandres behov fordi behovene er så ulike i utgangspunktet. Det er lett å tenke at personen man fikk så god kjemi med på daten er den rette patneren, men det er først etter å ha bodd sammen at man vet om man passer sammen. Det er stor forskjell å være samboer kontra det å være kjærester som ser hverandre noen ganger i uken. Når man er samboer så må man være sammen om nesten ALT, men når man er kjærester så kan man alltid trekke seg tilbake til sin egen "hule" når det trengs. Så det er ikke rart at verdens beste kjærester plutselig får problemer når de bestemmer seg for å flytte sammen.

Jeg tror du burde respektere hennes ønske om å være for seg selv uten deg. Mentalt bør du forberede deg på at det aldri blir dere to og dermed tenke på deg selv og tilbringe til med venner etc.

Åh, kunne det ikke vært flere som Paladin i denne verden! Du er så klok og fin du!!

[Gjest Gjest]

Tid, kommunikasjon og parterapi. Men, det må ønskes fra begge parter.

Husk at når en kvinne har gått til det skritt å gå fra noen, har hun gjerne tenkt veldig lenge på det. Tenkt på fordeler og ulemper.

Jeg er mann og har vært der, men vi fant tilbake til hverandre etter en god stund.

Nå kommuniserer vi mye bedre og vi har ikke hatt det så bra på lang lang tid.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at det er fantastisk at dere begge har en tråd her:) Når har man begge sider..

Folk tror og føler at deres situasjon er så unik og personlig..men den er faktisk utrulig ordinær og vanlig...og det betyr at andre har gått igjennom det samme..med ulike utfall.

Synes dere begge høres ut som flotte mennesker, og håper dere finner ut av deres problemer.

[Gjest KateW]

Åh, kunne det ikke vært flere som Paladin i denne verden! Du er så klok og fin du!!

*signerer*

Les nøye det som Paladin skriver TS, og ta det til deg.

[Gjest Gjest]

Et par har kommunikasjonsproblemer. Løsningen er at kona forteller Kvinneguidens lesere om deres felles privatliv, og spør om hva hun skal gjøre.

Så kommer mannen hit også, og får kjeft fordi han leser om sitt privatliv, for dette kan nemlig sammenliknes med hans kones "dagbok".

Det er ikke én "synder" i dette forholdet. Det blir håpløst å fordele skyld. Dette er en tragedie.

Hva angår anklager av typen "han sier han elsker meg, men det stemmer ikke med virkeligheten", så minner det meg veldig om en felle som mange går i: Hva som får en til å føle seg elsket, varierer fra person til person. Den som vil høre "jeg elsker deg", sier/skriver det til sin kjære og tror at det er det som skal til. Den som ønsker andre slags kjærlighetserklæringer, tar det ikke som en kjærlighetserklæring men heller som et bevis på at det ikke er hold i ordene.

Igjen: Det blir håpløst å fordele skyld. Dette er en tragedie som de to har sammen, for de sier hver på sin kant at de er glade i den andre. Sneversynte råd fra fjortiser på Kvinneguidens forum er det siste de trenger. Oppsøk heller profesjonell hjelp til å kommunisere hensiktsmessig med hverandre, hvis dere virkelig ønsker å gjøre noe med situasjonen. Men begge må ville det, ikke bare den ene.

Hvis den ene vil og den andre ikke vil, bør førstnevnte slå seg til ro med at den andre ikke er verdt innsatsen... Men bør gjerne også få hjelp til å komme seg gjennom det.

[Gjest Illiya]

Åh, kunne det ikke vært flere som Paladin i denne verden! Du er så klok og fin du!!

Helt enig, det var mange kloke ord der!

[Gjest Gjest]

Åh, kunne det ikke vært flere som Paladin i denne verden! Du er så klok og fin du!!

Enig!!! Jeg blir helt betatt av denne mannen som "skjønner alt"

[Karry]

Enig!!! Jeg blir helt betatt av denne mannen som "skjønner alt"

Det er jo HELT sikkert egentlig en dame da:-)

[Paladin]

Det er jo HELT sikkert egentlig en dame da:-)

Det skulle min kone likt å ha hørt, hun som sier jeg ikke forstår meg på damer.

Det er alltid mye lettere å kommentere en situasjon utenfra enn når man sitter midt oppi situasjonen selv. Jeg innrømmer gjerne at jeg gjør tabber og feil i mitt forhold også. Når man er midt oppe i en situasjon med mye følelser involvert så er det ikke like lett å tenke rolig og avbalansert og dermed innse hva man burde ha gjort. Dette kan jo være en god grunn til å spørre en god venn eller noen her på KG om råd når man selv ikke evner å se hva som egentlig foregår.

Jeg synes forøvrig at det er mange faste medlemmer her som kommer med veldig gode og konstruktive innlegg i ulike tråder, så jeg er nok ikke "unik"i så måte. Jeg har en liten mistanke om at en grunn til at mange setter pris på det jeg skriver (som mann) er at de er vant til at mange menn her på KG ofte poster ganske provoserende innlegg mot kvinner generelt. De blander seg inn i debatten og vrir den til å dreie seg om menn kontra kvinner istedet for det egentlige temaet. Dermed har man en debatt hvor mennene er på en siden og kvinnene på den andre siden, svært lite konstruktivt.

Jeg tror nok at mine innlegg bryter med denne stereotypen av innlegg fra menn og dermed ender man opp med å bli stemplet som dame fordi man ikke er vant til at noen mannfolk kan se en sak fra kvinnens side. Vel, det kan jeg leve bra med og heller ta som et kompliment.

Endret 17. februar 2009 av Paladin

[Gjest Illiya]

Det skulle min kone likt å ha hørt, hun som sier jeg ikke forstår meg på damer.

Det er alltid mye lettere å kommentere en situasjon utenfra enn når man sitter midt oppi situasjonen selv. Jeg innrømmer gjerne at jeg gjør tabber og feil i mitt forhold også. Når man er midt oppe i en situasjon med mye følelser involvert så er det ikke like lett å tenke rolig og avbalansert og dermed innse hva man burde ha gjort. Dette kan jo være en god grunn til å spørre en god venn eller noen her på KG om råd når man selv ikke evner å se hva som egentlig foregår.

Jeg synes forøvrig at det er mange faste medlemmer her som kommer med veldig gode og konstruktive innlegg i ulike tråder, så jeg er nok ikke "unik"i så måte. Jeg har en liten mistanke om at en grunn til at mange setter pris på det jeg skriver (som mann) er at de er vant til at mange menn her på KG ofte poster ganske provoserende innlegg mot kvinner generelt. De blander seg inn i debatten og vrir den til å dreie seg om menn kontra kvinner istedet for det egentlige temaet. Dermed har man en debatt hvor mennene er på en siden og kvinnene på den andre siden, svært lite konstruktivt.

Jeg tror nok at mine innlegg bryter med denne stereotypen av innlegg fra menn og dermed ender man opp med å bli stemplet som dame fordi man ikke er vant til at noen mannfolk kan se en sak fra kvinnens side. Vel, det kan jeg leve bra meg og heller ta som et kompliment.

Jeg kjente veldig godt igjen vår forholdskrise i det du skrev! Det var helt tatt på kornet.

Ts, jeg har svart i tråden til kona di.