Er du lei av å være matrealistisk?

[Gjest Gjest]

Er du lei av matrealistiske ting som tv, all ekstra mat, dyr sofa, dyre pyntegjenstander, jobben, bilen osv?

Eller er jeg den eneste som av og til føler seg ekkel, og vil reise avgårde med en ryggsekk og leve mer? Eller kaste ut tven?

Jeg vil ikke dømme noen, men komme med mine tanker for tiden. Jeg er bare rett og slett lei,for det betyr så sinnsykt lite for meg.

Samfunnet er opptatt av:

-God lønn ( Mellom kl 07-18 er mange på jobben. Ja, må nesten få noe igjen for alt strevet.)

-Karriere

-PlasmaTv

-Dagens middag (om man rekker det)

På bussen sitter nordmenn og leser avisa, skriver sms`er på tlf, snakker i tlf, eller ser opptatte ut med noe annet.

Er det galt å slappe av?

[Gjest Gjest_Bett_*]

Du glemte forresten at samfunnet også er opptatt av mote og fotball.

Klar over hvor mye man kunne gjort for alle de pengene som går til dette? Hvor mange av verdens befolkning som kunne hatt det bedre?

[Gjest Eurodice]

Er du lei av matrealistiske ting som tv, all ekstra mat, dyr sofa, dyre pyntegjenstander, jobben, bilen osv?'

Jeg er mat-realist i vid forstand, er nøktern både i matveien og på alle andre måter. Jeg har det jeg behøver, ingen luksus, men har det komfortabelt.

Til din orientering, jeg leste overskriften akkurat som du har skrevet. Det ordet du antagelig har ment, heter materialistisk

[Tabris]

Gode poeng, TS. Vi har nok et altfor materialistisk fokus, etter min mening. Vi har havnet i en lei vane siden de fleste vel er klar over at det ikke er shopping, materiell luksus og lønnsøkning som gjør en lykkelig. Likevel fortsetter vi.

[Gjest Lillefisk]

Les "storeulvsyndromet" av Thomas Hylland Eriksen!

[The Kitten]

Jeg er materalistisk, men jeg klarer fint å slappe av selv om.

[Midus]

Jeg blir litt lei i blant ja, selv om jeg ikke lever spesielt overdådig.

Men jeg kjøper meg da nye klær og diverse av og til selv om de jeg har ikke har revnet opp til det ubrukelige.

Men mennesket er født egoistisk, Mor Teresa var nok (dessverre) et eksepsjonelt unntak fra den generelle regelen. Meg først, deretter meg, også andre. Det er slik de fleste er instinktivt.

Samtidig har jeg ikke dårlig samvittighet når jeg handler meg klær. Jeg lever bare en gang, og pengene har jeg ærlig fortjent ved å jobbe hardt. Samtidig er jeg bevisst de som ikke har det like godt, og driver ulønnet frivillig veldedig arbeid på fritiden.

Så jeg kan fint leve med meg selv

Men uansett hvor mye penger og ting man måtte ha; lykken kommer nok annenstedsfra ja

[Gjest care]

Jeg er KJEMPELEI. Jeg sa sist i dag til samboer og jo færre ting jeg har, jo mer lykkelig blir jeg. Vi holder på å tømme huset for fjas og mas og det letter mitt hjerte. Jeg tror egentlig aldri jeg har trodd at lykken finnes i ting, men så ruller ting bare så fort av og til. Men nå er det stopp.

Endret 4. januar 2009 av care

[Tabris]

Les "storeulvsyndromet" av Thomas Hylland Eriksen!

Signerer denne.

[Gjest Gjest_Yvonne_*]

En venninne av meg bor i en campingbil midt i Oslo sammen med mange andre, innredet med det meste hun trenger. Sist jeg var der tente vi bål på kveldene og koste oss... det virker koselig å ha det sånn!

Selv har jeg ikke tv eller bil, men er luuuta lei arbeidsdager fra kl 09-16 eller 17 hver eneste ukedag. Men det er jo meningen at vi skal ha størst mulig utdanning, kjøpe mest mulig og nesten ikke ha tid til å gå til tannlegen!

[Gjest Gjest]

Nei, hvorfor skulle jeg være det?

Dra til Afrika hvis du hater norsk livsstil.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at de fleste antimaterialister er ekstremt opptatt av ting, dvs. andres ting.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er nok ikke lei av å være materialistisk nei. Jeg trenger den drivkraften jeg får ved å stadig jage etter mer penger og flere ting. Ikke at tingene betyr så mye da. Jeg føler ikke det er så veldig materialistisk å bruke en data, da det er den moderne måten å kommunisere på. Ellers er gleden ved å oppnå nye ting egentlig større en se selv.

[Gjest Tigress]

Eg elskar ting, det vil seie turutstyr og sportsutstyr! Utstyrsglede er sann glede, det.

Samstundes er det ingenting i vegen med å ta vare på tinga sine og å reparere dei når dei går i stykker, i staden for å kjøpe nye ting. Ein kan tenkje to tankar samstundes.

[Gjest *Ulla*]

Jeg er materialistisk. Penger og ting betyr mye for meg. Men noen ganger kan jeg bli lei, og ønske at jeg nøyde meg med mindre. Men bare i et kort øyeblikk. Materialismen er en så stor del av hvem jeg er, og jeg higer bestandig etter mer - noe nytt og bedre.

[DingDong]

Ja, jeg er drit lei det materialistiske fokuset. Det er overfladisk, lite givende og føles uverdig.

Jeg skrev et noe langt innlegg om hvordan jeg mente dagens materialistiske samfunn fører til depresjoner. Den tror jeg du kan ha nytte av å lese, jeg tror du vil kjenne deg igjen i den.

Ser det er nevnt at antimaterialister somregel er opptatt av andres ting. Det er jeg veldig enig i. Selv er jeg heldigvis ikke det. (Da har jeg forsvart meg i forhold til det også, hehe.)

Jeg mener folk får lete etter lykken hvor enn de måtte tro den finnes, være seg på ei fiskeskøyte i Atlanterhavet eller i en ny skinnsalong. Tror neppe vi finner en varig lykke uansett. Min oppfatning er at lykke er noe man jakter på, men aldri får, hehe. Jakten har dog sine kortvarige bluss, men så må man fortsette igjen når det ebber ut

Endret 5. januar 2009 av DingDong

[Jezebel]

Jeg er nok lei av at alt skal være så fint, nytt, dyrt og råflott.

[trultetrulte]

Jeg blåser i hvor mange ting andre har, og jeg kan godt forstå hvorfor noen higer etter å tjene mest mulig penger.

Men for min egen del har jeg noen ganger lyst til å pælme alt jeg eier i en container, kjøpe enveisbillett til en eller annen strand hvor jeg kan bo blant palmene og bare gi faen. Hadde vært deilig å hatt 6-timers arbeidsdag også..rekker jo knapt å gjøre noe som helst på en hverdag.

[Gjest Langsyne]

Vi mennesker har forskjellig fokus på livet, og etter min erfaring tørr jeg å påstå at det kan være viktig og stoppe opp i blandt om man begynner å virre oppi hodet, og spørre seg selv hva er det som er så feil for meg og hvorfor er det ikke riktig, nettopp fordi mye kommer fra at vi blir formet av miljø og samfunn.

Jeg er på flyttefot for andre gang på 3år, og for noen måneder siden var det en som sa "Kanskje du har slått deg til ro om fem år. Så nå må du leve".

Jeg sa "Hvordan kommer jeg til å slå meg til ro, tro?"

Og da sa vedkommende den mest vanlige måten å slå seg til ro på. Bo på ett sted, fast jobb og trygghet for meg selv og økonomien!

Jeg kunne ikke la være å tenke at det kan godt hende at jeg slår meg til ro, kanskje jeg allerede har gjort det! Men om det er på den samme måten som nevnt ovenfor, er kanskje noe annet. For et slikt fokus er ikke riktig for meg som person. Derfor må folk lære seg å tenke litt selv!

Av og til forundrer det meg sånn, at folk tror at sitt eget fokus er best for alle og enhver.

Forbrukersamfunnet og jobb, det dukker opp rimelig ofte og jeg er vel litt lei av å tilpasse meg et samfunn som stapper en lykkepille i meg, istedet for å fokusere på hva som egentlig kunne gjort livet mitt verdifult for folk som lurer på hvorfor dette skal være "alt"!

Men det finnes en rekke bøker som kommer uten piller, som har funket rimelig bra i lengden for noen.

Mitt lille tips er å lære seg å faktisk tenke selv.... Og beklager at jeg kanskje formulerer meg en smule virrete, men nå er jeg ganske trøtt

Endret 12. januar 2009 av Langsyne

[Gjest Gaby]

Nei. Jeg er aldeles ikke lei av å være materialistisk. Jeg gleder meg vilt til jeg får mere penger, slik at jeg kan kjøpe det jeg har lyst på, innrede leiligheten min slik jeg drømmer om. Å kjøpe noe gir meg lykkefølelse, og hver gang jeg ser på det jeg har kjøpt smiler jeg inni meg. Og utenpå

Det betyr ikke at jeg ikke slapper av. Jeg er den slappeste personen jeg vet, jeg bekymrer meg ikke for alle de materialistiske tingene/tankene, jeg nyter de gode tingene i livet.

Det jeg er lei av, er salg. Folk går mann av huse for å stå først i køen når det er 10% på de stygge bohus-møblene de vil kjøpe.