jeg er litt skuffa..

[Gjest Gjest]

Jeg er en av søsknene i en søskenflokk på fem. Jeg er en godt del yngre enn de andre, og har derfor ikke barn, mens de andre har etablert seg med familie. De har avalt seg imellom å ikke kjøpe gaver til hverandre, men til barna, for ellers blir det så dyrt.

Hva mener dere er den beste ordningen i forhold til meg da, som ikke har barn? Jeg ville jo helst kjøpt både til søsken m/ektefelle og barna deres, for jeg liker å gi gaver. Men nå har det blitt sånn de siste årene at jeg bare har kjøpt til barna. Jeg har fått litt ifra de også da, siden jeg ikke har barn. Men dette blir bare mer og mer urettferdig..

De har alle flere barn, og jeg legger igjen 4-500kr i hvert hus der. Jeg vil kjøpe skikkelige ting til de. Leker og rot har de nok av fra før.

Til gjengjeld får jeg "en liten oppmerksomhet" fra hver av søsknene mine. Det jeg sitter igjen med fra de i år er: En flaske vin, etpar grelle sengesett i elendig kvalitet, en konfekteske(til meg og samboeren) og en liten sitatbok. Jeg er helt satt ut..

[Gjest Stjernedryss]

Du er jo heller ikke pliktig til å gi så fryktelig dyre gaver til barna da. Det blir alltid feil å bli skuffa over en gave. Da får du heller gi litt mindre selv.

[Fat Sally Lee]

Du sitter vel ikke igjen med noe mindre enn de andre voksne? Når du får barn, får din familie også flere gaver. Sånn er det vel i de fleste familier?

[Gjest pasta]

Forstår deg veldig godt, jeg. Men har ingen løsning på det. Tror det er vanskelig å få de andre til å ta ditt perspektiv. De hadde vært naturlig at hver familie gav omtrent det samme til deg som du hadde gitt barna deres, synes nå jeg.

Hos oss er det likt, bare at jeg er eldst og etablerte meg tidlig. Mine barn er derfor store. (Voksne i følge svigerinna mi) De andre har småbarn, og det skal bare gis gaver til barna. Jeg blåser i om jeg selv får gave eller ei, men reagerer på at ikke mine barn får av onkler og tanter, mens det forventes at jeg gir skikkelige gaver til deres barn. (Jada, mine barn har vært små en gang de og) Egentlig synes jeg slike avtaler er litt tullete.

En gave trenger ikke bli så dyr. Selv kunne jeg tenkt meg å gitt til alle, brødre, svigerinner, nieser og nevøer, samt foreldre, svigerforeldre, onkler og tanter. (De i den gamle generasjonen får altså, det er bare de andre "voksne" som ikke skal få av en eller annen grunn. På mannen min sin side gir alle til alle, en liten ting. Mye koseligere det.

[Furstina]

"När du får barn?"

Det är inte säkert att hon vill eller ens KAN få barn.

Men annars är det väl så att tittar man på Familjen så får familjen med många barn fler gaver till större summa pengar än den som är utan barn.

Hur räknar man rättvisa?

Är det rättvist att köpa för lika mycket till varje barn eller till varje familj? Köper du för 200 kr till varje barn får Familjen med 4 barn presenter för mer pengar. Köper du gaver till familjen för 1000 kr för barnet som inte har syskon en mycket dyrare gave än den som har 3 syskon.

Det går aldrig att få det rättvist på kronan.

Däremot kan man ju hjälpa till att få det man vill ha genom att tala om vad man önskar sig. Och kanske fråga om man får byta sängsettet till ett som passar sängens storlek och rummets färg.

[Pjukset]

Til gjengjeld får jeg "en liten oppmerksomhet" fra hver av søsknene mine. Det jeg sitter igjen med fra de i år er: En flaske vin, etpar grelle sengesett i elendig kvalitet, en konfekteske(til meg og samboeren) og en liten sitatbok. Jeg er helt satt ut..

I familien min så varierer gavene veldig, noen gir dyre gaver, mens andre gir "en liten oppmerksomhet" som du kaller det. Men det som er vanlig er at det er de små som får den største oppmerksomheten, og det er vel også slik det skal være?

Hvis jeg har gitt tantebarnet en gave til 300 kr og "sitter igjen med" en pose med twist, så ville det da aldri falt meg inn å være skuffa. Kanskje da jeg var 12, men ikke nå som jeg er 31.

Legg heller mindre penger i det neste år hvis forskjellen på gavedrysset plager deg så mye. Var jeg deg ville jeg "blitt voksen" og tenkt over hva som egentlig er viktig med jula.

[Gjest Gjest_Iris_*]

Til gjengjeld får jeg "en liten oppmerksomhet" fra hver av søsknene mine. Det jeg sitter igjen med fra de i år er: En flaske vin, etpar grelle sengesett i elendig kvalitet, en konfekteske(til meg og samboeren) og en liten sitatbok. Jeg er helt satt ut..

[Pjukset]

Hva er forskjell på oppmerksomhet og gave? Jeg synes jo at både sengesett og en flaske vin og en eske konfekt er flotte gaver jeg.

[Solbærsaft]

Jeg er i samme situasjon som deg selv. Jeg er yngst og har tre søsken - og er den eneste som ikke har fått barn.

Søsknene mine har sluttet å gi gaver til hverandre, men heller gaver til barna. Jeg som ikke har barn, får fremdeles skikkelig gave fra alle søsknene mine, og det vil jeg også gjøre frem til jeg får barn (om jeg får barn..).

Men jeg mener også at både konfekt, vin og sengesett er flotte gaver.

Mine søsken har tilsammen 5 barn, og jeg er student. I år løste jeg problemet med å gi fellesgaver. Lagde hjemmelaget godteri, såper, lys osv og ga dette. De fikk en pakke til hele familien med noe som passer til alle. Ungene får så utrolig mye leker uansett, så hvorfor skal jeg bruke så absurd mye penger på å gi de noe som de ikke legger merke til at de får engang ?

Det viktigste er ikke hva man velger å gi eller hvor mye penger man bruker. Det viktigste er at man gir noe som passer mottageren - og at dette passer egen lommebok.

[Gjest Raptuza]

Jaja, du fekk no sikkert ikkje brukte ting. DEt gjorde eg og min mann frå ei godt voksen dame i familien. 2 brukte bøker....det er lavmåls. Då er det betre å få ein twistpose......

[Gjest *Mim*]

Jeg skjønner ikke problemet. Hva mener du at du burde få? Dyrere gaver som tilsvarer beløpet du ga til barna deres? Du får jo mer enn søskene dine?

Enten kan du la tingene være som de er, du kan si fra at du vil ha dyrere gaver eller du kan gi mindre til barna.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg godt. Er ikke gøy å sitte igjen med en håndduk til 10 kroner når man har brukt 20 ganger mer på en gave. Og det er noen gaver man ikke kan kutte ut.

[Pjukset]

Jeg skjønner deg godt. Er ikke gøy å sitte igjen med en håndduk til 10 kroner når man har brukt 20 ganger mer på en gave. Og det er noen gaver man ikke kan kutte ut.

Herregud, bortskjemte drittunger! Vær glad dere har familie og at dere i det hele tatt får gaver!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke problemet. Hva mener du at du burde få? Dyrere gaver som tilsvarer beløpet du ga til barna deres? Du får jo mer enn søskene dine?

Enten kan du la tingene være som de er, du kan si fra at du vil ha dyrere gaver eller du kan gi mindre til barna.

Godt svar!!

Nei, ts, du får vel bruke mindre penger selv også da. Det du ser på som "ordentlige gaver", kan like gjerne oppfattes som kjedelige gaver av barna. Altså, hvordan du vektlegger en gave, er ikke nødvendigvis likt hos den andre. Det fikk du vel oppleve selv også?

[Gjest Stjernedryss]

Jeg skjønner ikke hvorfor barn skal få så fryktelig dyre gaver jeg. Finnes masse flotte leker til mellom 100-200 kr.

[Gjest Gjest]

Herregud, bortskjemte drittunger! Vær glad dere har familie og at dere i det hele tatt får gaver!

Du har faktisk ikke noe grunnlag for å uttale deg om jeg er bortskjemt eller ikke. Jeg får to gaver, og om det er bortskjemt så får jeg helller være det. Sikkert noe annet for dere som får flere.

[Pjukset]

Du har faktisk ikke noe grunnlag for å uttale deg om jeg er bortskjemt eller ikke. Jeg får to gaver, og om det er bortskjemt så får jeg helller være det. Sikkert noe annet for dere som får flere.

Hvis du leser hva som står i innleggget jeg quotet, så forstår du sikkert poenget mitt. Sitte å gnåle om at man fikk en billigere gave tilbake enn det man ga, jeg blir helt matt.

[Gjest Gjest_Iris_*]

Jeg skjønner ikke hvorfor barn skal få så fryktelig dyre gaver jeg. Finnes masse flotte leker til mellom 100-200 kr.

Ja, og litt sokker, undertøy, hårstrikk, fargeblyanter og slikt kan man finne til godt under 100 lappen, og det er da flotte gaver det også? Barn generelt har sikkert mer enn nok leker likevel, og de husker antagelig ikke hva tante gav dem likevel, har jeg inntrykk av.

[Gjest Gjest_Iris_*]

Herregud, bortskjemte drittunger! Vær glad dere har familie og at dere i det hele tatt får gaver!

Helt sant,Pjukset.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg faktisk litt.

I familien vår er det liksom opplest og vedtatt at ungene alltid får så mye til jul, så man kan godt dempe det litt. Og det stemmer for så vidt for familien til søsteren min. Barna der har fire kjøpesterke onkler på pappaens side, som kjøper leker i 5 - 700 kroners klassen. Så når vi feirer jul sammen med det er det massevis av store pakker. Men barna mine har det ikke på samme måte.

De har tre tante/onkelpar de får gaver av. Et av disse parene gir bare symbolske gaver (I år fikk treåringen et stearinlys, vi voksne fikk en pose telys) Og når de to andre onkel/tante-parene velger å være "foreldrevennlige", så blir det ikke så mye gaver å snakke om. I år fikk barna mine KUN klær og bøker. Ikke en eneste leke, faktisk. Og da er de 7 og 3.

De og jeg blir glade for klær og bøker, og vi er kjempetakknemlige for gaver. Men når datteren min på tre sitter på første juledag uten en eneste ny leke å leke med så blir det litt rart også. Selv om hun ikke tenker over det, og jeg ikke engang sier det høyt. Men jeg tror jeg må skrive meg bak øret at vi foreldrene får kjøpe leker neste år.