Frustrert..hva skal jeg gjøre

[Gjest Gjest_malcolm_*]

Hei

Jeg har datet en jente i noen måneder og vi oppførte oss som om vi var sammen. Vi fungerte veldig godt sammen og alt føltes veldig naturlig og gjensidig. Så ble hun syk og har problemer med helsen og går til fysioterapaut/psykolog for å klare å bli frisk igjen. Hun har opplevd masse vondt som har foregått over mange år som har fått utløp nå. Og da kan hun ikke være sammen med meg, for hun trenger å bare fokusere og konsentrere på seg selv for å bli frisk. Nå trenger hun venner rundt seg til å støtte henne for å bli frisk igjen. Gutter er et uaktuelt tema for henne nå og trenger minst mulig styr i livet sitt. Og nå henger hun en del sammen med eksen som har laget litt dårlig stemning mellom oss når vi datet fordi jeg ikke liker det, men hun påstår at de er kun venner, selv om hun var utro mot meg (3 mnd siden) med han når vi hadde en liten pause. Vi prøvde igjen etter den pausen, men etterhvert som hun ble mer og mer frustrert følelsesmessig og kan ikke forholde seg til et forhold nå for hun klarer ikke å gi tilbake som man må i et forhold og det ble slutt..vi har aldri vært kjærester, men var et "par". Så hun vil at vi skal være venner, og håper at jeg klarer det. så får vi se hva som skjer med tiden når hun blir frisk igjen men kan ikke love at det blir oss..det vet hun ikke nå. Dette er veldig tungt for meg, for jeg elsker virkelig denne jenta og hun skjønner ikke hvor sterke følelser jeg har for henne. Jeg tenker på henne hver dag og savner henne så utrolig mye. Hun trenger meg som den gode vennen jeg har vært for henne mens hun har vært syk og jeg har vært der og støttet og hjulpet henne gjennom denne perioden. Var til henne hver eneste dag fordi hun ikke ville være alene. Er plaget med pusten og kan få anfall. Etter bruddet har vi møttes noen ganger, men da oppfører hun seg ikke som en venn ovenfor meg. Hun koser litt med meg og flørter, klemmer meg og legger litt opp til at jeg skal kysse henne, akkurat som hun gjør det for å mate meg og holde meg interessert i henne. Eller gjør hun det bare fordi hun vil ha noen der som er interessert i henne. Jeg merker jo at hun fortsatt har litt følelser for meg også, selv om hun har "lagt de bort litt" nå..hun tørr ikke å gi slipp på de...sier hun iallefall selv. Har blitt redd for å "bli elsket" og såret igjen som hun har blitt tidligere. Og jeg merker jo godt at hun ikke er den samme som da jeg først møtte henne. Hun er veldig frustrert følelsesmessig og sliten i kroppen og lei av hele situasjonen. Eneste hun vil nå er å bli frisk og kan leve normalt igjen.

Så jeg lurer litt på om hva jeg skal gjøre. Jeg har jo alltid stilt opp for henne om hun trengte meg og var der 100 % for henne. Har jeg rett og slett vært for snill slik at jeg har blitt litt kjedelig for henne og at hun derfor har mistet litt av følelsene for meg. Skal jeg prøve å være den vennen hun trenger av meg og fortsette å stille opp hvis hun trenger meg (dette er veldig tungt og merker hver gang jeg møter henne hvor mye jeg savner henne og at det er veldig unaturlig for meg å bare være venn og ikke kan være mer fysisk med henne) og håpe at hun finner ut at hun vil ha meg som mer enn en venn eller skal jeg ta avstand fra henne og prøve å unngå å møte henne for å se om hun får mer interesse for meg da, og kanskje få kalde føtter og redd for å miste meg. Det jeg vil er jo at hun skal tørre å ta sjansen på meg igjen og at vi kan prøve å finne tilbake til hverandre. Hun har alltid sagt at jeg er en fantastisk gutt og at hun vet at jeg er en gutt som er rett for henne og som hun kunne blitt forelsket i.

Blir så frustrert av hva hun egentlig vil når hun ikke oppfører seg som venner når vi møtes og hva hun egentlig vil. Og hvorfor hun møter eksen som hun hadde et veldig vondt brudd med nå. Er det fordi det fortsatt er følelser der og at hun prøver å finne ut om de kan bli et par igjen eller er det bare fordi hun trenger han nå i denne perioden. De klarte ikke å kommunisere sammen og var mye krangling og derfor ble det slutt. Men, nå snart 1 år etter bruddet mellom de så har hun pratet med han om hvordan hun har det og synes det er veldig godt å kunne prate med han om dette.

Jeg ønsker at vi skal bli sammen og dele resten av livet mitt sammen med henne, men jeg er klar over at vi ikke kan bli et par nå som hun er syk.

Hva skal jeg gjøre? Må jeg bare rett og slett glemme denne jenta?

Gutt 28

[Gjest men]

Hun har alltid sagt at jeg er en fantastisk gutt og at hun vet at jeg er en gutt som er rett for henne og som hun kunne blitt forelsket i.

"Kunne blitt"? Hun har altså ikke vært forelsket i deg så langt? Og hun har ligget med eksen sin en gang etter at dere ble et par? Her skal du passe veldig godt på deg selv og dine følelser. Er man psykisk nede kan man bli veldig selvsentrert og ikke ta så mye hensyn til de rundt seg uten å mene noe galt med det, men det er ikke gitt at hun får øynene opp for deg når hun kommer ut av det, dessverre. Lykke til

[Malcolm]

Nei, hun sier at hun ikke er forelsket i meg, men har blitt veldig glad i meg.

Hun sier at hun ikke kan bli forelsket i noen nå når hun er psykisk nede og trenger tid på å bli det..

Vet rett og slett ikke hva som er rett av meg å gjøre..

[Malcolm]

Vi har aldri vært et par sånn offisielt og de har ligget sammen når vi hadde en pause, hun var usikker på hva hun følte for han i den perioden. Men, etter at det skjedde så har hun angret på det som skjedde og sier at det aldri kommer til å skje igjen..

[Strawberrygirl]

Vi har aldri vært et par sånn offisielt og de har ligget sammen når vi hadde en pause, hun var usikker på hva hun følte for han i den perioden. Men, etter at det skjedde så har hun angret på det som skjedde og sier at det aldri kommer til å skje igjen..

Det er vanskelig å si hva som er rett og galt av deg å gjøre her! Du må nesten føle på det selv. Du skrev at hun trengte venner rundt seg, og ingen gutter. Er eksen en gutt eller jente? Hun har jo ham rundt seg, så syntes akkurat det virket litt merkelig.

Det at hun er mye sammen med eksen kan bare bety at hun har behov for å fortelle han alt det vonde hun har opplevd for i det hele tatt å gå videre. Hun har kanskje behov for å forklare seg overfor han hvorfor hun har vært som hun har vært?

Jeg hadde en psykisk knekk mens jeg var sammen med eksen, men ville ikke innrømme det overfor han. Når det ble slutt mellom oss skjønte jeg at jeg skyldte han såpass at jeg forklarte han alt som jeg har tenkt på og som har skjedd med meg før jeg traff han, som jeg hadde fortrengt, og gjort meg til den "grusomme" personenen som jeg var i slutten av vårt forhold. Jeg trur han ble glad for at jeg fortalte det, og jeg ble også litt lettere inni meg når jeg fortalte han alt jeg tenkte på. Vi hadde litt kontakt da, men av naturlige grunner brøt vi kontakten etterhvert, og har ingen kontakt i dag. Så det kan hende at "jenta di" også har det på samme måten? Den eneste måten du får vite det på er å snakke med henne.

- Lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Malcolm]

Det er vanskelig å si hva som er rett og galt av deg å gjøre her! Du må nesten føle på det selv. Du skrev at hun trengte venner rundt seg, og ingen gutter. Er eksen en gutt eller jente? Hun har jo ham rundt seg, så syntes akkurat det virket litt merkelig.

Det at hun er mye sammen med eksen kan bare bety at hun har behov for å fortelle han alt det vonde hun har opplevd for i det hele tatt å gå videre. Hun har kanskje behov for å forklare seg overfor han hvorfor hun har vært som hun har vært?

Jeg hadde en psykisk knekk mens jeg var sammen med eksen, men ville ikke innrømme det overfor han. Når det ble slutt mellom oss skjønte jeg at jeg skyldte han såpass at jeg forklarte han alt som jeg har tenkt på og som har skjedd med meg før jeg traff han, som jeg hadde fortrengt, og gjort meg til den "grusomme" personenen som jeg var i slutten av vårt forhold. Jeg trur han ble glad for at jeg fortalte det, og jeg ble også litt lettere inni meg når jeg fortalte han alt jeg tenkte på. Vi hadde litt kontakt da, men av naturlige grunner brøt vi kontakten etterhvert, og har ingen kontakt i dag. Så det kan hende at "jenta di" også har det på samme måten? Den eneste måten du får vite det på er å snakke med henne.

- Lykke til uansett hva du velger å gjøre!

Eksen er en gutt ja. Det hun mener med ingen gutter er at hun ikke kan tenke på forhold som ting er nå..hun kan ikke bli sammen med noen...forhold er fjernt for henne.

Hun sier at eksen har blitt en del av terapien og trenger å prate ut med han hvorfor ting ble som det ble mellom de og hvorfor hun ikke hadde det bra sammen med han.. Men, om hun bruker det som en unnskyldning for å kunne ha litt bedre samvittighet ovenfor meg når hun er sammen med han vet jeg ikke..

Hun har hele tiden vært åpen mot meg om hvordan hun har det, men hvor åpen vet jeg ikke. Kan jo være ting hun ikke forteller meg.

Hun sa at hun håper at det blir oss en dag når vi gjorde det slutt, men igjen..kan jo være at hun tenker litt annerledes nå enn da..har jo vært litt styr mellom oss i etterkant.

Vet ikke om jeg fortsatt skal stille opp for henne eller om jeg bare skal trekke meg tilbake

Hjertet sier ja, men det er veldig tungt å på en måte "vente på henne"

[Gjest Gjest_black angel_*]

Satan for en snill gutt du er!

Du fortjener ei som virkelig er der for deg

[Gjest Gjest_meg_*]

Hjertet sier ja, men det er veldig tungt å på en måte "vente på henne"

Jeg ventet i 3 år på min kjære, før han bestemte seg. Det var vannvittig tungt i "venteperioden", men absolutt verdt det når han var ferdig å tenke og valgte meg

Vi er fortsatt sammen 1 år etter, og trives kjempegodt sammen.

Håper du får henne, for du høres ut som en kjempegutt

Lykke til!

[Malcolm]

Takk for det

Ja, jeg også tenker litt at det vil være verdt det OM hun velger meg. Men, hva er det beste jeg kan gjøre for at det skal skje. Hvordan klarte du å vente så lenge? Føler et konstant savn etter henne og tenker ikke på noe annet...og møter jeg henne så merker jeg enda bedre hvor mye jeg savner henne.

Er jeg rett og slett FOR snill? Har jeg blitt kjedlig for henne slik at hun ikke trenger å "jakte" på meg ettersom at jeg alltid har stilt opp for henne?

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle innse at hun vil ha meg der gjennom denne perioden og at følelsene for meg ville blusse opp igjen...

[Beenthere]

Takk for det

Ja, jeg også tenker litt at det vil være verdt det OM hun velger meg. Men, hva er det beste jeg kan gjøre for at det skal skje. Hvordan klarte du å vente så lenge? Føler et konstant savn etter henne og tenker ikke på noe annet...og møter jeg henne så merker jeg enda bedre hvor mye jeg savner henne.

Er jeg rett og slett FOR snill? Har jeg blitt kjedlig for henne slik at hun ikke trenger å "jakte" på meg ettersom at jeg alltid har stilt opp for henne?

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle innse at hun vil ha meg der gjennom denne perioden og at følelsene for meg ville blusse opp igjen...

Jeg har bare et råd, og det er å droppe det.. Ta vare på deg selv. Jeg snakker av erfaring fra en lignende situasjon. Å svaret på spørsmålet ditt er ja, du er for "snill".

[Pokahonta]

Takk for det

Ja, jeg også tenker litt at det vil være verdt det OM hun velger meg. Men, hva er det beste jeg kan gjøre for at det skal skje. Hvordan klarte du å vente så lenge? Føler et konstant savn etter henne og tenker ikke på noe annet...og møter jeg henne så merker jeg enda bedre hvor mye jeg savner henne.

Er jeg rett og slett FOR snill? Har jeg blitt kjedlig for henne slik at hun ikke trenger å "jakte" på meg ettersom at jeg alltid har stilt opp for henne?

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle innse at hun vil ha meg der gjennom denne perioden og at følelsene for meg ville blusse opp igjen...

Mulig du er litt for snill.. Men jeg ville aldri gitt slipp på en sånn støtte

Men men.. Dette må du vurdere selv tror jeg. Høres ut som det er vanskelig å gå inn i denne relasjonen..

Lykke til uansett!!

[Teriyaki]

Nei, hun sier at hun ikke er forelsket i meg, men har blitt veldig glad i meg.

Hun sier at hun ikke kan bli forelsket i noen nå når hun er psykisk nede og trenger tid på å bli det..

Vet rett og slett ikke hva som er rett av meg å gjøre..

Dette kan godt stemme.

Jeg hadde en periode hvor ting var litt kaos, dermed fikk jeg ingen følelser for nåværende kjæreste som var forelsket i meg, men når jeg hadde fått ryddet opp i hodet mitt, og vi møttes igjen, sa det pang!

Et lite tips; Bruk flere avsnitt, det er slitsomt å lese når det er så tett skrevet. Så vil sikker flere orske å lese innlegget. Var så vidt jeg orket å lese igjennom. Ikke pga. jeg ikke interesserer meg, men fordi det var slitsomt uten avsnitt.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har datet en jente i noen måneder og vi oppførte oss som om vi var sammen. Vi fungerte veldig godt sammen og alt føltes veldig naturlig og gjensidig. Så ble hun syk og har problemer med helsen og går til fysioterapaut/psykolog for å klare å bli frisk igjen.

...

Hva skal jeg gjøre? Må jeg bare rett og slett glemme denne jenta?

Gutt 28

Hei!

Gi det litt tid. Lag litt mer avstand til henne (i hvert fall for deg selv).

Bli hennes venn. Bare venn. Og se det an litt. Psykisk syke er ikke lett å forstå.

Man tror oppførselen deres er pga at det er noe galt med en selv.

Mulig at hun er mer trygg / har mer behov av eksen som støtte /venn nå

fordi hun har kjent han lengre enn deg, ikke fordi hun liker ham mer enn deg.

Det samme kan skyldes sexen. Hun følte vel at hun "trengte" akkurat det akkurat da for å føle seg bedre. Har en X som til tider oppførte seg sånn,

han hadde ikke sex med andre da, men kunne flørte ganske ordentlig

foran nesa på meg mens vi ennå var "helt ferske". Da ble jeg kjempe lei meg.

Nå forstår jeg at han oppførte seg slik, "mottok" all positiv kontakt, for å

bygge opp seg selv og humøret. Tja, vi er ikke sammen i dag da, så

jeg er kanskje ikke den største oppmuntringen?

[Gjest Gjest]

Hei!

Gi det litt tid. Lag litt mer avstand til henne (i hvert fall for deg selv).

Bli hennes venn. Bare venn. Og se det an litt. Psykisk syke er ikke lett å forstå.

Man tror oppførselen deres er pga at det er noe galt med en selv.

Mulig at hun er mer trygg / har mer behov av eksen som støtte /venn nå

fordi hun har kjent han lengre enn deg, ikke fordi hun liker ham mer enn deg.

Det samme kan skyldes sexen. Hun følte vel at hun "trengte" akkurat det akkurat da for å føle seg bedre. Har en X som til tider oppførte seg sånn,

han hadde ikke sex med andre da, men kunne flørte ganske ordentlig

foran nesa på meg mens vi ennå var "helt ferske". Da ble jeg kjempe lei meg.

Nå forstår jeg at han oppførte seg slik, "mottok" all positiv kontakt, for å

bygge opp seg selv og humøret. Tja, vi er ikke sammen i dag da, så

jeg er kanskje ikke den største oppmuntringen?

Altså; fortsettelse fra gjest over:

Ved å gi det litt mer tid, vet du i hvert fall at du ikke gikk for tidlig.

Slik følte jeg det med X'en over. Han sluttet forresten med flørtingen når jeg bad ham om det. Men det var allikevel for mye opp og ned med følelser og humør til at jeg orket mer. Jeg elsket ham veldig, men jeg hadde ikke bare meg selv å ta hensyn til.

[Gjest Gjest_meg_*]

Takk for det

Ja, jeg også tenker litt at det vil være verdt det OM hun velger meg. Men, hva er det beste jeg kan gjøre for at det skal skje. Hvordan klarte du å vente så lenge? Føler et konstant savn etter henne og tenker ikke på noe annet...og møter jeg henne så merker jeg enda bedre hvor mye jeg savner henne.

Er jeg rett og slett FOR snill? Har jeg blitt kjedlig for henne slik at hun ikke trenger å "jakte" på meg ettersom at jeg alltid har stilt opp for henne?

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for at hun skulle innse at hun vil ha meg der gjennom denne perioden og at følelsene for meg ville blusse opp igjen...

Jeg tenkte rett og slett "Jeg hater å vente, men er mer redd for hva jeg går glipp av HVIS han velger meg." Jeg følte selv det var en liten sjanse, men holdt ut likevel. Og det angrer jeg aldri på

Jeg synes du skal ta en alvorsprat med henne. Spør om ikke dere kan prate litt sammen alene, og fortell henne hva du føler. Fortell henne at du vil vente på henne til hun er klar for et kjæresteforhold, og i mellomtida vil du være vennen/bestevennen hennes og støtte henne.

Prøv å ikke prate negativt om x'en hennes som hun prater med. Prøv heller å "komme inn bakveien", ved å bli den hun heller vil prate med. Så ser du at x'en kommer nok til å bli mindre og mindre tilstedet, når hun innser at hun heller vil prate med deg

Jeg tror (i motsetning til mange her) ikke at du er FOR snill. Nå vet jeg ikke hvordan hun er, men tror og håper hun får øynene opp snart. Jeg tror det hjelper å ta en prat med henne. Og ikke still henne et ultimatum, eller be henne bestemme seg.

Kanskje du kan fortelle henne hva du føler og samtidig si at hun ikke behøver å bestemme seg nå med en gang. Ikke press henne på noe vis.

Jeg tror at dersom hun får høre dine følelser og hva du tenker om tingene, så vil hun innse hvilken flott fyr hun har foran seg

Lykke til

[Malcolm]

Jeg hadde en prat med henne for snart 2 uker siden, hvor jeg fortalte henne hvor sterke følelser jeg har for henne og at det derfor var for tungt for meg å bare være vennen hennes så jeg trengte en stund for meg selv for å prøve å komme over henne. Hun sa at hun skjønte at det var tungt for meg, men skulle ønske at det ikke måtte gå slik. Hun ville ha meg som en venn videre for jeg betydde mye for henne.

Nå i ettertid så er det fortsatt like tungt og jeg har på ingen måte klart å komme meg videre. Jeg elsker virkelig denne jenta så er så usikker på om jeg har gjort det rette. Jeg tar ingen kontakt med henne, og selv har jeg hørt fra henne 1 gang siden. Sitter fortsatt og håper at jeg hører fra henne..

Noen som klarer å sette seg litt inn i situasjonen og vite hva som er rett og galt her selv om jeg vet at det er fryktelig vanskelig å vite hva som er rett og galt.

[Gjest Gjest]

I en situasjon som denne er det nok ikke mulig å si hva som er rett eller galt, rett og slett fordi det ikke finnes noen fasit. Ingen av oss vet hva denne jenta føler, og hva hun kommer til å gjøre. Følg magefølelsen din!

[Malcolm]

I en situasjon som denne er det nok ikke mulig å si hva som er rett eller galt, rett og slett fordi det ikke finnes noen fasit. Ingen av oss vet hva denne jenta føler, og hva hun kommer til å gjøre. Følg magefølelsen din!

Magefølelsen min er litt to-delt...har en litt følelse av at hun en dag vil oppdage hva hun er i ferd med å miste...men, så frykter jeg veldig at hun ikke vil gjøre det også slik at jeg sitter igjen bare enda mer såret.. Redd for at jeg bare er blind og holder fast på et håp som kanskje ikke finnes fordi jeg er oppe i situasjonen og klarer ikke å se alt tydelig om hva hun egentlig mener. Hun sier jo at hun ikke er over meg og at alle følelsene for meg er ikke borte, bare at forhold for henne nå er uaktuelt. Er redd for at hun sier dette fordi hun ikke klarer å si fulle sannheten..for å velge den lettvinte løsningen og slippe å såre meg mer enn hun har gjort nå.

[Gjest Gjest_meg_*]

Enig i at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Og det er fryktelig vanskelig for oss å vite hva jenta føler.

(Det er meg som ventet i 3 år på min nåværende samboer.) Jeg synes også du skal følge magefølelsen, selv om den kan være vanskelig å finne. Jeg regner med det er uaktuelt for deg å bare være venner med henne? Jeg synes du skal sende henne noe sms'er av og til og fortelle at du fortsatt tenker på henne og lurer på hvordan det går. Skriv gjerne at du savner henne veldig og er glad i henne.

Er hun romantisk av seg? Kanskje du kunne ordnet noe spesielt til henne? (Jeg hadde blitt kjempeglad for et romantisk dikt eller spesielt en sang. Ikke nødvendigvis en selvskreven sang, men en sang hvor teksten forteller dine følelser (feks "Bryan Adams - Please forgive me" som jeg tror passer greit hos deg.).

Hvis du vil ha hjelp til noe slikt, kan jeg alltids prøve å hjelpe deg da jeg har skrevet mye selv, både dikt og sanger)

Håper det ordner seg for deg/dere. Jeg har stor medfølelse for deg

[Malcolm]

Enig i at det ikke finnes noe fasitsvar på dette. Og det er fryktelig vanskelig for oss å vite hva jenta føler.

(Det er meg som ventet i 3 år på min nåværende samboer.) Jeg synes også du skal følge magefølelsen, selv om den kan være vanskelig å finne. Jeg regner med det er uaktuelt for deg å bare være venner med henne? Jeg synes du skal sende henne noe sms'er av og til og fortelle at du fortsatt tenker på henne og lurer på hvordan det går. Skriv gjerne at du savner henne veldig og er glad i henne.

Er hun romantisk av seg? Kanskje du kunne ordnet noe spesielt til henne? (Jeg hadde blitt kjempeglad for et romantisk dikt eller spesielt en sang. Ikke nødvendigvis en selvskreven sang, men en sang hvor teksten forteller dine følelser (feks "Bryan Adams - Please forgive me" som jeg tror passer greit hos deg.).

Hvis du vil ha hjelp til noe slikt, kan jeg alltids prøve å hjelpe deg da jeg har skrevet mye selv, både dikt og sanger)

Håper det ordner seg for deg/dere. Jeg har stor medfølelse for deg

Ja, venner funker ikke for meg...kan ikke være venn med noen som jeg har så sterke følelser for. Vil det ikke virke som at jeg får henne til å vite at hun har meg akkurat der hun vil ha meg da hvis jeg sender henne sms hvor jeg forteller at jeg savner henne og er glad i henne? Hun vet liksom at meg har hun uansett i bakhånda om hun en dag finner ut at det er meg hun vil ha..så da trenger ikke hun å være redd for at jeg går videre. Tror ikke hun vil at jeg skal gå videre og finne meg noen andre, hun sa selv at da ville hun blitt såret og kunne ikke vært venn med meg da. Og om hun vil oppfatte det som mas om jeg skriver at jeg savner henne og er glad i henne.

Ja, hun liker iallefall om det blir gjort litt romantiske ting for henne. Jeg skrev en sang selv som jeg fremførte for henne da..og jeg har aldri sunget til noen før..hun likte den godt og skjønte liksom ikke helt at noen kunne ha så sterke følelser for henne. Dikt har jeg også sendt til henne. Det liker hun Men, alle fine og spesielle dikt tar jeg gjerne imot