Tør du være hjemme?

[Gjest Gjest_mina_*]

Sett dette??? :D

http://www.barnifrihet.com/

[ToveM]

Tror absolutt unger kan overleve uten barenhage....minsten min gikk ikke i barnehage, og klarer seg udmerket...Men hjemmeundervisning ville jeg aldri gitt meg ut på..unger trenger da litt kontakt med andre jevnaldrende. Det med hjemmeundervisning har jeg inntrykk av er veldig amerikansk.

[Gjest Hjemmeværende]

Selv om jeg er hjemmeværende og ikke hadde barna i barnehage da det var aktuelt, må jeg si at jeg reagerte kraftig på overskriften din!

"Tør du være hjemme"... "Tør du velge bort barnehage"...

Å være hjemmeværende med barn er et valg man tar ut i fra ønske og mulighet, ikke ut i fra hvor "modig" man er!

Det er ikke riktig å utfordre foreldre til å bli hjemmeværende som om de deltar i et "gameshow", de må ønske det, og de må ha muligheten til det økonomisk sett.

Jeg ble ufør etter siste fødsel, og jeg har grått mange tårer fordi jeg ikke lenger er en del av yrkeslivet.

Økonomisk sett har det vært et hel****, og ikke minst en nedtur fordi jeg elsker å jobbe.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Selv om jeg er hjemmeværende og ikke hadde barna i barnehage da det var aktuelt, må jeg si at jeg reagerte kraftig på overskriften din!

"Tør du være hjemme"... "Tør du velge bort barnehage"...

Å være hjemmeværende med barn er et valg man tar ut i fra ønske og mulighet, ikke ut i fra hvor "modig" man er!

Det er ikke riktig å utfordre foreldre til å bli hjemmeværende som om de deltar i et "gameshow", de må ønske det, og de må ha muligheten til det økonomisk sett.

Jeg ble ufør etter siste fødsel, og jeg har grått mange tårer fordi jeg ikke lenger er en del av yrkeslivet.

Økonomisk sett har det vært et hel****, og ikke minst en nedtur fordi jeg elsker å jobbe.

Kan skjønne dine følselser. Grunnen til at jeg skrev "tør" er ganske enkelt fordi det kan være fryktelig vanskelig å velge bort barnehage i dag, med så vanvittig mye press. Det forumet er et støtteforum, for det kan være vanskelig å gå i mot strømmen. Selvsagt er man hjemme med barn fordi man mener det er best for barna. Men så er det mange som øsnker å være hjemme, men ikke "tør"

[Brunhilde]

Kan skjønne dine følselser. Grunnen til at jeg skrev "tør" er ganske enkelt fordi det kan være fryktelig vanskelig å velge bort barnehage i dag, med så vanvittig mye press. Det forumet er et støtteforum, for det kan være vanskelig å gå i mot strømmen. Selvsagt er man hjemme med barn fordi man mener det er best for barna. Men så er det mange som øsnker å være hjemme, men ikke "tør"

Skulle ønske at du ville vise til en statistikk over disse mange?

Jeg kjenner flere som har valgt å være hjemme med barna, og i de tilfellene de har valgt barnehage/jobb så er det ofte økonomien som avgjør, ikke motet!

[Alve]

Persjonlig mener jeg at valget med å ha barn hjemme også går ut på hvordan barn er. Jeg foreksempel kunne aldri ha hatt min sønn hjemme istede for i barnehage, just nettopp pga hans persjonlighet.

Han er en SVÆRT aktiv krabat og har vært det helt siden han begynte å bevege på seg, og det ville ha vært altfor slitsomt å ha han hjemme.

Nå kan man jo og da si at man venner seg til det, men noen barn er bare slik at de trenger den tiden i barnehagen, ikke bare for at foreldre skal kunne jobbe eller fordi vi ikke klarer å ha de, men fordi det har et behov for å være mye ute og leke, herje av seg, og ha det sosialt på et vis mange kansje ville plages med hadde de hatt de hjemme.

Når det gjelder økonomi så MÅTTE jeg ha sønnen min i barnehage fra started av, for jeg begynte å jobbe når han var 6mnd just nettopp pga økonomien. Så han begynte tidlig i barnehage, han er født i september og startet da i juli mener jeg det var, året han fylte 1år.

[ToveM]

Det går da fint an å være aktiv med unger hjemme, og å la de treffe andre unger. Det er ukentlig treff i kirken, det finnes åpne barnehager, det finnes formidagspartier i turn for de minste, og ikke minst en kan ta ungene ut selv i skog og mark og oppsøke forskejllige lekeplasser i området. En sitter da ikke inne med barna selv om en er hjemme med de. Nå var ikke jeg hjemmeværende selv om minsten ikke har gått i branehge. men jobbet ettermiddager og netter. og så ingen hensikt til å betale full barnehageplass når behovet var 5-6 dager pr. mnd. Og jo det er faktsik slik at enkelte "himler" med øynene når en sier en ikke har brukt barnehage. stakkers unger liksom, som "bare" må være hjemme...

[Elze]

Jeg leste ikke linken din engang, men svarer likevel. Jeg jobber 100 %, min datter på 17 mnd går i barnehage. Jeg trives på jobb, hun trives i barnehagen.

Jeg har absolutt ikke lyst til å være hjemmeværende husmor, det ene året med permisjon var nok. Det har ingenting med å tørre noe som helst å gjøre. Jeg lurer veldig på hvem alle disse menneskene er som ikke tør å være hjemme. Har man lyst og mulighet er valget fritt.

En helt annen ting er at vi slett ikke har råd til å la være å jobbe. Skulle vi klart oss på en inntekt måtte vi flyttet veldig langt herfra. Til et lite sted hvor ingen av oss hadde fått en jobb vi er utdannet for, og langt fra familie og venner. Det tør eller vil jeg ikke.

[Caramba]

Økonomien velger for oss så vi er avhenging av barnehage. Pappaen har en fleksibel jobb og sørger for at barnet blir hentet tidlig eller levert sent slik at dagene ikke er så lange.

Hvis jeg (eller mannen min) skulle vært helt hjemmeværende (feks ved flere barn og ny permisjon) så hadde vi nok likevel valgt en deltidsplass på ca fire-seks timer hver dag. Barnet trives veldig godt i barnehagen og koser seg med andre barn. Samt at spedbarn og 2-3 åringer har ganske forskjellige behov.

[Gjest imli]

Jeg kommer faktisk til å være hjemmeværende med mine barn. Eller, ikke fulltids hjemmeværende, det har vi ikke råd til, men jeg kommer til å jobbe et par tre kvelder i uken, og være hjemme med barna på dagtid. Da trenger jeg ikke ha dem i barnehage. Når jeg i tillegg da mottar kontantstøtte, vil vi fint klare oss Jeg tror ikke unger har godt av å være i barnehage 8 timer hver dag fra de er ett år... Andre folk må gjerne gjøre det, jeg kritiserer ingen, men jeg vil oppdra barna mine selv.

[Gjest Hjemmeværende]

Kan skjønne dine følselser. Grunnen til at jeg skrev "tør" er ganske enkelt fordi det kan være fryktelig vanskelig å velge bort barnehage i dag, med så vanvittig mye press. Det forumet er et støtteforum, for det kan være vanskelig å gå i mot strømmen. Selvsagt er man hjemme med barn fordi man mener det er best for barna. Men så er det mange som øsnker å være hjemme, men ikke "tør"

Det er gjerne økonomien som stopper de fleste som ønsker å være hjemme, men som ikke klarer å få realisert drømmen om å bli hjemmeværende.

Når det er sagt har jeg aldri hørt om at det er så mange som ønsker å være hjemme, men som ikke tør!

Jeg har opplevd den stigmatiseringen/presset du snakker om, og innrømmer at det har vært tøft til tider...

Men om stigmatiseringen/presset er årsaken til at noen ikke "tør" være hjemme, da vil jeg påstå at ønsket om å være hjemmeværende med barn ikke er stort nok, for så sterkt er ikke presset at det blir et hinder i hverdagen.

Stigmatisering/press er en konsekvens av et valg man har tatt (selv om det selvsagt ikke er riktig at det skal være slik, men det er en annen diskusjon), men hadde dette vært et stort ønske, hadde stigmatisering/press vært en liten pris å betale for å få et stort ønske oppfylt.

[Gjest Maskot]

..

Endret 30. mars 2008 av Maskot

[Gjest imli]

Det er gjerne økonomien som stopper de fleste som ønsker å være hjemme, men som ikke klarer å få realisert drømmen om å bli hjemmeværende.

Når det er sagt har jeg aldri hørt om at det er så mange som ønsker å være hjemme, men som ikke tør!

Vi har dårlig økonomi, men har likevel kommet til at vi klarer oss om jeg har en liten kveldsjobb. Det har mye med prioriteringer også.

Er man vant til et høyt forbruk, vil man kanskje ikke kutte ned på det. Men jeg tror de fleste kan klare å være hjemmeværende på dagtid om de virkelig vil. Vi har huslån og forbrukslån, mannen min tjener under gjennomsnittet, men vi vil likevel klare oss, riktignok med et beskjednere forbruk enn det virker som om mange her har.

[Brunhilde]

Vi har dårlig økonomi, men har likevel kommet til at vi klarer oss om jeg har en liten kveldsjobb. Det har mye med prioriteringer også.

Er man vant til et høyt forbruk, vil man kanskje ikke kutte ned på det. Men jeg tror de fleste kan klare å være hjemmeværende på dagtid om de virkelig vil. Vi har huslån og forbrukslån, mannen min tjener under gjennomsnittet, men vi vil likevel klare oss, riktignok med et beskjednere forbruk enn det virker som om mange her har.

Det har også en del med situasjon å gjøre, og du kan ikke sette deg på din høye hest og gå ut fra at alle som får barn lever i et parforhold.

Hvor mange enslige forsørgere tror du kan prioritere for å være hjemme?

[Gjest Gjest]

Jeg har en jobb der jeg jobber skift,og hvis jeg skulle hatt barnet mitt i barnehage hadde det ikke gått uansett.Jobber feks. fra 5 om natta til 2 om dagen,og noen ganger fra 2 til 11 om kvelden.9 timer. ingen barnehager er jo oppe da...hehe.Skal jobbe bare 2-3 dager i uka og mens noen i familien skal passe barnet.Skal finne en annen jobb senere og jobbe mer.Har ikke en 9 til 4 jobb så da går der heller ikke med barnehage.Men ville uansett ikke hatt barnet mitt i barnehage før hun ble over ett år.Tror ikke det er så bra.barn er jo ikke så interessert i å leke med andre barn før de er ett år uansett.Men samtidig har man jo nesten ikke noe valg heller siden det er veldig dyrt å leve...Det er sikkert mange som helst ville hatt barnet hjemme istedenfor barnehage men som ikke har råd.

[Gjest imli]

Det har også en del med situasjon å gjøre, og du kan ikke sette deg på din høye hest og gå ut fra at alle som får barn lever i et parforhold.

Hvor mange enslige forsørgere tror du kan prioritere for å være hjemme?

Nå går jeg ut i fra at de fleste forstod at jeg mente par.

Enslige forsørgere er selvfølgelig noe helt annet. Jeg "setter meg ikke på min høye hest", men jeg skriver generelt utifra den forutsetning at man er i et parforhold. Men kan gjerne begynne å presisere det.

[la Flaca]

Persjonlig mener jeg at valget med å ha barn hjemme også går ut på hvordan barn er. Jeg foreksempel kunne aldri ha hatt min sønn hjemme istede for i barnehage, just nettopp pga hans persjonlighet.

Han er en SVÆRT aktiv krabat og har vært det helt siden han begynte å bevege på seg, og det ville ha vært altfor slitsomt å ha han hjemme.

Så har du meg som har ei datter som er veldig forsiktig og litt innadvendt av seg. Hun er en fryd å være hjemme med hun, men hadde jeg ikke sørget for at hun var i barnehage 3 dager i uka ville hun blitt sosialt handicapet. Som jeg var i barneårene. Hun har virkelig godt å å lære seg å fungere i et fellesskap og blir sterk av det. Ser hvor stolt hun er av at hun er en del av noe "større" og at barna vil være venn med henne. Sønnen min er veldig sosial og trives ikke med å gå hjemme hver dag. Dvs. han har det fint hjemme, men blomstrer i barnehagen.

Det optimale er slik jeg ser det 3-4 dager i barnehage i uka. Med mindre man bor i et tun ellikn. med andre hjemmeværende og barn i samme alder.

[Gjest Gjest]

Nå er jeg hjemme med min sønn på 1 år, og vi får en baby til i august. Kommer nok til å være hjemme ganske lenge, men tror nok de skal få noen dager i uke i barnehage før de begynner på skolen. Det er jo STOR forskjell på å begynne i barnehage når man er 1 år, og når man er 4-5 år. For vår del er det selvfølgelig en forutsetning at vi klarer å aktivisere barna selv, og at de får truffet andre barn nok til å få sosialisert seg.

1-åringen vår er en sosial krabat så han hadde nok likt seg i barnehage. Men han trenger MYE søvn, i løpet av en arbeidsdag sover han 3-4 timer på 2 økter. Det tror jeg hadde blitt vanskelig å gjennomføre i en barnehage.

[venus*]

Så har du meg som har ei datter som er veldig forsiktig og litt innadvendt av seg. Hun er en fryd å være hjemme med hun, men hadde jeg ikke sørget for at hun var i barnehage 3 dager i uka ville hun blitt sosialt handicapet. Som jeg var i barneårene. Hun har virkelig godt å å lære seg å fungere i et fellesskap og blir sterk av det. Ser hvor stolt hun er av at hun er en del av noe "større" og at barna vil være venn med henne. Sønnen min er veldig sosial og trives ikke med å gå hjemme hver dag. Dvs. han har det fint hjemme, men blomstrer i barnehagen.

Det optimale er slik jeg ser det 3-4 dager i barnehage i uka. Med mindre man bor i et tun ellikn. med andre hjemmeværende og barn i samme alder.

Jeg synes du belyser noe viktig her. Stort sett alle barn, uansett personlighet, har godt av barnehage. I hvert fall den siste tiden før skolestart. Og dette er ikke bare min personlige mening, utviklingspsykologi viser at barn som har gått i barnehage har bedre sosiale evner enn barn som ikke har gått i barnehage. Det er klart, noen barn er så robuste at de hadde klart seg uansett. Men slik samfunnet er idag, så får majoriteten barn helt klart det beste utgangspunktet om de kommer forberedt på skolevesenet.

[Gjest Gjest]

Jeg var hjemme i tre år. Det første året var greit. Det andre året var tøft og det tredje året var grusomt. Følte meg låst, bastet og bundet til hus og unger, totalt uten voksenkontakt og utviklende stimuli.Det var ikke det spor givende å ta seg av huset f.eks. Snakk om et utakknemlig arbeid. Den samme monotome jobben hver dag. Stå opp, skifte bleier, rydde hus, gi barna mat, rydde opp etter barna, rydde mere hus, ut på tur,-alene med barn, hjem for å forberede middag, rydde på kjøkkenet, vaske klær,legge sammen klær...etc. Ble helt deprimert. Det var en drøm å begynne å jobbe igjen. Jeg valgte å begynne i 100% jobb og det er tøft med tre små barn, men det er langt bedre enn å være hjemme.Husarbeidet har jeg også mer overskudd til nå, utrolig nok. Sikkert fordi jeg har vært på jobb først og da føler at jeg har fått positiv input.

Jeg egner meg ikke som hjemmeværende.