Når lar du barna leke ute alene?

[Gjest lillebøll]

Hvor gamle var barna dine når du lot de leke ute alene?

[Gjest Gjest]

Har latt begge to leke ute fra de var ca. 3 år. Ser lekeplassen fra leiligheten, og ungene klarer å ringe på selv.

[Gjest Gjest]

Har latt begge to leke ute fra de var ca. 3 år. Ser lekeplassen fra leiligheten, og ungene klarer å ringe på selv.

Aldri i livet om jeg hadde latt barna leke uten oppsyn (du sitter jo ikke ved vinduet hele tiden), siden du bor i leilighet antar jeg at du bor i en by eller på et større sted. Da synes jeg ikke små barn skal leke ute uten at en voksen kikker på

[Gjest Piper]

Aldri i livet om jeg hadde latt barna leke uten oppsyn (du sitter jo ikke ved vinduet hele tiden), siden du bor i leilighet antar jeg at du bor i en by eller på et større sted. Da synes jeg ikke små barn skal leke ute uten at en voksen kikker på

Og du har retten til å bestemme hva andre skal gjøre, fordi? I stedet for å hakke på andre, kan du kanskje svare på det ts spurte om. Eller blir det for vanskelig for deg?

Mine barn lekte ute alene fra de var 3-4 år gammel, og det gikk kjempe fint.

[Gjest Gjest]

Aldri i livet om jeg hadde latt barna leke uten oppsyn (du sitter jo ikke ved vinduet hele tiden), siden du bor i leilighet antar jeg at du bor i en by eller på et større sted. Da synes jeg ikke små barn skal leke ute uten at en voksen kikker på

Ja tenk, jeg bor i en farlig storby. Til og med den største i landet Må også få spørre deg, hvor skjer de fleste overgrepssaker, kidnappinger og drap på barn? Av ukjente "menn" på lekeplassen, eller av kjente av barna? Storby eller andre steder i landet.

Her vi bor er det stille. Det er ikke noe særlig trafikk og barna leker trygt.

[Gjest Gjest]

Og du har retten til å bestemme hva andre skal gjøre, fordi? I stedet for å hakke på andre, kan du kanskje svare på det ts spurte om. Eller blir det for vanskelig for deg?

Mine barn lekte ute alene fra de var 3-4 år gammel, og det gikk kjempe fint.

Hvis du lot en trepring leke utendørs uten oppsyn, i en by eller et større sted hvor faren for at de ble lokke/kidnappet var større, så synes jeg du har vært ansvarsløs.

At dte gikk "kjempefint" viser vel bare at i denne saken så har hellet vært større enn forstanden...

[Gjest Gjest]

Ja tenk, jeg bor i en farlig storby. Til og med den største i landet

Her vi bor er det stille. Det er ikke noe særlig trafikk og barna leker trygt.

Eh... du bor i Oslo og hevder at det ikke er pedofile eller andre farlige folk på ferde der? Særlig...

[Gjest Gjest]

At dere i det helettat diskuterer dette etter Madeleinesaken. Det sier seg selv at små barn ikke skal leke ute alene. En seks-sju-åring selvsagt, men ikek en soim bare er tre år gammel. Si meg, hva tenker dere på?

[Gjest Piper]

Hvis du lot en trepring leke utendørs uten oppsyn, i en by eller et større sted hvor faren for at de ble lokke/kidnappet var større, så synes jeg du har vært ansvarsløs.

At dte gikk "kjempefint" viser vel bare at i denne saken så har hellet vært større enn forstanden...

Kan du være så snill å svare på spørsmålet, i stedet for å kritisere valgene til andre her inne? Eller er du så redd for å bli kritisert fordi du har vært alt for "hønemor"?

Jeg valgte ut i fra det jeg mente var riktig for oss, så får du mene hva du vil om den saken. du har INGEN som helst anelse hvor jeg bor, så å kritisere mitt valg påd ette blir bare for dumt.

[Gjest Piper]

At dere i det helettat diskuterer dette etter Madeleinesaken. Det sier seg selv at små barn ikke skal leke ute alene. En seks-sju-åring selvsagt, men ikek en soim bare er tre år gammel. Si meg, hva tenker dere på?

Har du fått med deg at alle barn er ulike, eller er dette helt fjernt for deg? Og skal man vente til barnet blir 6 år, så fratar man litt av selvstendighetslæren til barna.

Men som sagt alle barn er ulike, og man må selv finne ut hva som er best for seg selv. Og nei jeg tenker faktisk ikke på den saken du refererer til, for skulle man levd etter noe slikt burde man aldri latt barna være ute alene i det hele tatt. Det er veldig enkelt å å få med seg en 7 åring også, eller har ikke du fått med deg blant annet "Mariannesaken"?

Man kan ikke lukke barna inne, bare fordi man selv har store problemer med å slippe barna.

Og Madelein saken er en helt annen, for der ble barna forlatt på kvelden når de sov. Og det kan jeg si med en gang, at det har jeg aldri gjort.

[Gjest lillebøll]

Kan dere lage dere en egen Madelein-tråd? Dette er en av de få som ikke handler om henne. OK?

[Gjest Gjest]

Eh... du bor i Oslo og hevder at det ikke er pedofile eller andre farlige folk på ferde der? Særlig...

Jeg kan ikke skjønne hvor du har det fra? Sannheten er at det er få saker med ukjente personer i Norge, de aller fleste skjer av noen barna stoler på og kjenner. Skal jeg dermed også beskytte barna mine mot alle voksne?

Her vurderer jeg det som trygt at barna er ute. Det har ALDRI skjedd noe her.

Men at noen foreldre er hysteriske, det har jeg jo fått med meg.

[Gjest Tarjei]

Stakkars barn som alltid har en foreldre hengende over seg.Det kan umulig være bra for utviklingen til barna. Tror vi etterhvert vil merke de negative effektene av en masse overbeskyttede barn. La barna få prøve seg litt på egenhånd, og la de få skrubbsår og blåmerker. Det er helt sikkert bare sunt.

[Gjest Gjest]

Har latt begge to leke ute fra de var ca. 3 år. Ser lekeplassen fra leiligheten, og ungene klarer å ringe på selv.

Jeg kan fortelle en ting. Ikke bare til deg men til alle. Jeg lot min sønn på 3 år og 7 mnd leke ute med andre barn. Foran huset er det rolig vei uten mye biler etc. Og han har aldri gått noen steder. I vår lot jeg storesøster og en annen passe han rett utenfor da jeg skulle "bare" vaske over kjøkkengulvet før jeg selv skulle ut og gå tur med han. Etter en liten stund ringte det en dame på og fortalte meg at min sønn lå i veien på baksiden, påkjørt av bil. Jeg kan love at han aldri har og vil aldri få gå ut med andre barn igjen uten oss hele tiden der. Det er den verste opplevelsen vi har hatt, å se vår sønn med blod rundt munnen på akutten. Visste ikke om han skulle dø eller bli hjerneskadet. Han hadde hjelm på seg men fikk kraftig hjernerystelse, vann i lungen og leveren, og en liten hjerneskade som aldri vil forsvinne (heldigvis vil han/vi aldri merke noe til skaden). Det er virkelig ikke verdt å ta sjansen. Og gudene skal vite at jeg angret noe helt utrolig da jeg så han ligge der i smerter.

Vær så snill og ikke ta sånne sjanser.

[Gjest Gjest]

Jeg kan fortelle en ting. Ikke bare til deg men til alle. Jeg lot min sønn på 3 år og 7 mnd leke ute med andre barn. Foran huset er det rolig vei uten mye biler etc. Og han har aldri gått noen steder. I vår lot jeg storesøster og en annen passe han rett utenfor da jeg skulle "bare" vaske over kjøkkengulvet før jeg selv skulle ut og gå tur med han. Etter en liten stund ringte det en dame på og fortalte meg at min sønn lå i veien på baksiden, påkjørt av bil. Jeg kan love at han aldri har og vil aldri få gå ut med andre barn igjen uten oss hele tiden der. Det er den verste opplevelsen vi har hatt, å se vår sønn med blod rundt munnen på akutten. Visste ikke om han skulle dø eller bli hjerneskadet. Han hadde hjelm på seg men fikk kraftig hjernerystelse, vann i lungen og leveren, og en liten hjerneskade som aldri vil forsvinne (heldigvis vil han/vi aldri merke noe til skaden). Det er virkelig ikke verdt å ta sjansen. Og gudene skal vite at jeg angret noe helt utrolig da jeg så han ligge der i smerter.

Vær så snill og ikke ta sånne sjanser.

Vel jeg er også redd for ulykker, men vet også at jeg ikke kan sperre barna mine inne. Nå er barna mine større, de har aldri gått ut i veien når de er alene ute. De sier alltid i fra om de går et annet sted enn på lekeplassen.

Jeg kan også fortelle deg at jeg opplevde at en skolekamerat på påkjørt på vei til skolen, jeg kommer heller aldri til å glemme det synet. Men vi var 10 år, og fikk selvfølgelig gå selv. Ulykker kan skje uansett alder, og skal ikke være til hindring for at barna får utvikle selvstendighet.

[Gjest Piper]

Jeg kan fortelle en ting. Ikke bare til deg men til alle. Jeg lot min sønn på 3 år og 7 mnd leke ute med andre barn. Foran huset er det rolig vei uten mye biler etc. Og han har aldri gått noen steder. I vår lot jeg storesøster og en annen passe han rett utenfor da jeg skulle "bare" vaske over kjøkkengulvet før jeg selv skulle ut og gå tur med han. Etter en liten stund ringte det en dame på og fortalte meg at min sønn lå i veien på baksiden, påkjørt av bil. Jeg kan love at han aldri har og vil aldri få gå ut med andre barn igjen uten oss hele tiden der. Det er den verste opplevelsen vi har hatt, å se vår sønn med blod rundt munnen på akutten. Visste ikke om han skulle dø eller bli hjerneskadet. Han hadde hjelm på seg men fikk kraftig hjernerystelse, vann i lungen og leveren, og en liten hjerneskade som aldri vil forsvinne (heldigvis vil han/vi aldri merke noe til skaden). Det er virkelig ikke verdt å ta sjansen. Og gudene skal vite at jeg angret noe helt utrolig da jeg så han ligge der i smerter.

Vær så snill og ikke ta sånne sjanser.

Og en venninne av meg sin sønn ble påkjørt på vei til skolen, for han skulle bare forte seg over veien og han var 12 år gammel. Skal hun fotfølge han, for å beskytte han?

Jeg forstår godt at du passer litt ekstra på, men det er utrolig viktig at du ikke beskytter barna dine for mye for det har de ikke godt av heller. De må få utforske, leke, få noe ansvar, for å kunne vokse opp og bli selvstendige mennesker.

Ting kan skje enten de er 3 eller 20, og vi som foreldre kan faktisk ikke beskytte de mot alt heller. Det er en del av livet, og heldigvis går det bra i de fleste tilfeller.

[Gjest Gjest]

Vel jeg er også redd for ulykker, men vet også at jeg ikke kan sperre barna mine inne. Nå er barna mine større, de har aldri gått ut i veien når de er alene ute. De sier alltid i fra om de går et annet sted enn på lekeplassen.

Jeg kan også fortelle deg at jeg opplevde at en skolekamerat på påkjørt på vei til skolen, jeg kommer heller aldri til å glemme det synet. Men vi var 10 år, og fikk selvfølgelig gå selv. Ulykker kan skje uansett alder, og skal ikke være til hindring for at barna får utvikle selvstendighet.

Gå ut med dem selv er jo et alternativ. Her var det andre barn som passet på han. Men han er så kjapp og av en eller annen grunn stakk ut i veien på baksiden av huset. Han har jo vært ute med barn lenge og jeg har alltid sjekket. Men de er så uforutsigbare i den alderen og vi tror ofte at de er større enn de er. De er bare små barn og må ha noen der til å se etter dem. Ulykker skjer over alt ja, men skal jeg sleppe han ut med disse barna etter denne opplevelsen for at han skal bli selvstendig? Vi må ikke ta det for gitt at han er blant oss den dag i dag, for hadde ikke han hatt hjelm på feks så hadde han nok vært død. Når de er skolebarn så regner man med at det går greit. Selv kan vi bli påkjørt som voksne. Men en treåring må passes på for de har ikke forståelse for trafikken. Min sønn har alltid vært veldig forsiktig når biler har kommet kjørende, han stilte seg inntil gjerde osv. Så du ser hva som kan skje når du tar sjanser som jeg selv var sikker på var helt greit og at ikke noe ville skje. Syns det er merkelig å si at de må bli selstendige. Som 3 åring må de ha mine/dine øyne til å passe på. Selvstendighet kommer når de er mere moden.

[Gjest Gjest]

Gå ut med dem selv er jo et alternativ. Her var det andre barn som passet på han. Men han er så kjapp og av en eller annen grunn stakk ut i veien på baksiden av huset. Han har jo vært ute med barn lenge og jeg har alltid sjekket. Men de er så uforutsigbare i den alderen og vi tror ofte at de er større enn de er. De er bare små barn og må ha noen der til å se etter dem. Ulykker skjer over alt ja, men skal jeg sleppe han ut med disse barna etter denne opplevelsen for at han skal bli selvstendig? Vi må ikke ta det for gitt at han er blant oss den dag i dag, for hadde ikke han hatt hjelm på feks så hadde han nok vært død. Når de er skolebarn så regner man med at det går greit. Selv kan vi bli påkjørt som voksne. Men en treåring må passes på for de har ikke forståelse for trafikken. Min sønn har alltid vært veldig forsiktig når biler har kommet kjørende, han stilte seg inntil gjerde osv. Så du ser hva som kan skje når du tar sjanser som jeg selv var sikker på var helt greit og at ikke noe ville skje. Syns det er merkelig å si at de må bli selstendige. Som 3 åring må de ha mine/dine øyne til å passe på. Selvstendighet kommer når de er mere moden.

Jeg skjønner jo hvorfor du er mer forsiktig nå. Men som jeg nevnte, mine barn har klart å være ute alene fra 3 årsalderen. Og nei det er ikke bestandig et alternativ for meg å være ute med dem hele tiden. Nå er ungene mye større, men likevel følger jeg med i vinduene. Men jeg er ikke redd for både det ene og det andre som er nevnt i tråden her.

[Gjest Gjest]

Må legge til: Selvstendighet kan de jo utvikle selv om du passer på dem ute. Så lenge du ikke henger over dem og hyler hver gang de skraper seg på kneet eller blander inn i småkrangling mellom barna. Det finnes en balanse også. Du kan stå i bakgrunnen og passe på slik at ingen farlige sjanser taes. Som forelder har du kontroll og kan ta kontrollen om ting ikke går riktig for seg. Man lar ikke bare barn på 3 år gå ut og klare seg selv, det beste er å følge med og veilede dem til det som er rett å gjøre.

[Kosemose]

Ulykker kan skje med alle, enten de er tre elle tretti. Men jo mindre barna er, jo mer impulsive er de. Mindre barn har også dårligere dømmekraft, dårligere utviklet syn, dårligere koordinering av bevegelser, osv. Å ikke passe på små barn fordi ulykker også kan skje med 7-åringer eller 14-åringer blir for meg et rart argument.

Svar på TS sitt spørsmål: hvor gammelt barnet mitt må være, avhenger av bosituasjon og hvordan barnet selv er. Om jeg hadde bodd på landet med inngjerdet hage, og barnet hadde sittet i sandkassa, og barnet var tre år, tror jeg nok at jeg kunne gått inn på do eller inn for å hente noe. Men jeg hadde nok ikke latt treåringen være alene ute i lengre tid enn det, fordi jeg ikke hadde stolt på at treåringen hadde holdt seg i ro. En treåring som ser en katt på andre siden av veien som han har lyst til å hilse på, gjør som regel det. Selv om mamma har sagt at han skal sitte rolig i sandkassa.