Hvordan ordner stefamilier økonomien?

[Gjest Lovely]

Blir utgifter og inntekter rundt stebarna holdt for seg, eller deler dere? Har dere konflikter rundt dette?

Her kommer bidrag (inn og ut) og regninger inn i felles pott, og for øyeblikket er der ingen konflikter.

Men den gangen eksen hans flyttet og nektet å dele utgifter til samvær som var mange tusen i året ble stemningen amper mellom meg og mannen. Eksen truet med samværskutt, han la seg flat i et helt år før han sa at nå ble det advokatsak, hun tok selv advokat og fikk tydeligvis god informasjon for hun betalte det hun skyldte og ingen problemer etter dette

Jeg deler gjerne mine penger med stebarn, men har problemer med å dele med moren hans

[Amalie_85]

jeg er ikke med på å betaler noe penger til ho, ei heller kjøper klær som egentlig det er de som skal dele på! Men jeg gir han jo ting og kjøper ting han noen gang trenger! Men jeg har jo ikke akkurat så mye penger til overs som student!

Men enkelte ting blir jeg irritert over fordi jeg føler at de pengene som er "våre" som egentlig skal gå til stebarn, ikke går dit det skal og jeg føler jeg sponser mora! Og det er jeg ikke intressert i heller....

Har egentlig ikke noen gode råd. Men tror det er mange som føler litt på det med penger til tider

Endret 21. februar 2007 av Amalie_85

[Gjest Mayamor]

Vi har felles økonomi. Så ja vi betaler for hverandre barn.

Men som jeg skrev i et annet innlegg: jeg synes det er surt å bruke våre penger på rettsaker om samvær (totalt over 100 000,-) som samboer vinner ja, men ekskonen må ikke betale våre sakomkostninger.

Men som jeg også skrev der: vil jo klart ha samvær med barna enn eks nytt kjøkken. Det er bare det at dette kunne vært unngått og vi hadde samme ordning bare med nytt kjøkken... Ironien her er at det er jo ikke hun som mottar pengene - men advokater og rettsinnstansen.

[Gjest *Just-Me*]

Jeg kjøper ofte ting og bruker penger på stebarna mine. De er ingen konflikter om dette ennda. Men jeg kjenner at jeg noen ganger irriterer meg litt over det inni meg....

Nå tjener jeg ikke så mye, veldig lite faktsik. så jeg synes det er litt feil at jeg skal forsørge to barn, når barna har mor og far.... de får jo tross alt barnetrygd for barna også.

Men skal barna i bursdag og faren ikke har penger så får de fra meg osv. Jeg har ingen problemer med å bruke pengene mine på stebarna, for jeg ser på dem som mine egne barn og er så glade i dem.

Grunnen til at jeg irriterer meg er at moren til barna nesten aldri bruker penger på barna. ikke klær, julegaver består som regel av en "felles" gave som er å få malt romveggen, eller en stol til stua. Bursdagsgaver bruker å være klær til jul eller 17mai, kansje en skolesekk....

Det er liksom ting og klær barna må/skal ha uansett, så det er litt dårlig gjort å bruke dette som gaver, og på toppen av det hele skriver hun det opp på regning som far må bet, halvparten av..... (selv om dette liksom da var gaver far mor og stefar til barna....) og barenfaren er litt blind på dette området.... mor har han fortsatt rundt lillefingeren.... og jeg prøver å si i fra, men det når lisom ikke helt frem.... han orker ikke å krangle, for han vil bare barnas beste, derfor lar han det gå sin vei

Men hos oss kjøper jeg og far mye klær, bet, for fotball. aktiviteter osv. SÅ ja det er veldig skjevt, og det ligger nok klart for diskusjon....

Men tilbake til hovedpoenget jeg bruker en god del penger på stebarna mine ja.

[Gjest Lovely]

Men som jeg skrev i et annet innlegg: jeg synes det er surt å bruke våre penger på rettsaker om samvær (totalt over 100 000,-) som samboer vinner ja, men ekskonen må ikke betale våre sakomkostninger. 

Men som jeg også skrev der: vil jo klart ha samvær med barna enn eks nytt kjøkken. Det er bare det at dette kunne vært unngått og vi hadde samme ordning bare med nytt kjøkken... Ironien her er at det er jo ikke hun som mottar pengene - men advokater og rettsinnstansen. 

Jeg trodde at den tapende part måtte betale saksomkostninger?? Det fikk min mann opplyst den gangen han vurderte sak angående samvær og utgifter.

Jeg skjønner deg godt, det er så himla unødvendig og bortkastet Dessuten vil jeg si at her er en klar urettferdighet i forhold til partene, omsorgsperson kan gjøre mye galt sånn sett, for det er ikke alle som har 100 000,- til rådighet.

Kunne det falt likt ut andre veien?

[Gjest allium]

Jeg trodde at den tapende part måtte betale saksomkostninger?? Det fikk min mann opplyst den gangen han vurderte sak angående samvær og utgifter.

←

Ifølge min advokat er det svært sjelden at man må betale den andres saksomkostninger i første rettsinstans i slike saker. Dette fordi slike saker sjelden er 100% klare. Saken skal være klart tapt på alle punkter for at man må betale motpartens omkostninger.

Jeg synes forøvrig du har et godt poeng i hovedinnlegget ditt. Det er én ting å betale for det stebarn trenger. Noe helt annet å betale når man egentlig ikke skal, fordi partneren ikke vil/klarer/orker å ta den nødvendige konflikten med den andre forelderen, siden det er enklere å la ny partner dele regningen.

[Gjest Mayamor]

Jeg vet rett og slett ikke hva som er vanlig, men advokaten til samboer klagde på avgjørelsen og fikk avslag. Men det føles urettferdig ja siden dette er noe som kunne latt seg ordne opp i uten rettsak. Men selv om noen mener at bøter blir gitt dersom bostedsforelder trenerer samvær - VET jeg at der står teori og praksis langt fra hverandre. Selv om dette selvsagt var et av argumentene i rettsaken - måtte vi dekke egne omkostninger. Ikke mors, men egne.

[Gjest Mayamor]

Saken skal være klart tapt på alle punkter for at man må betale motpartens omkostninger.

←

Saken vant samboer helt klart. Ekskonen ble anbefalt å søke profesjonell hjelp for sine problemer som henger igjen fra sin barndom (ønsker ikke å skrive mer). Men selv om dette skjedde - måtte vi betale vår del. Vi (samboer, jeg og advokaten) regnet med at ekskonen måtte dekke vår del. Iallefall siste gangen da alt bare var repitisjon...

Vi har tatt opp lån for å klare dette, og vi skal også klare det.

Men samboer ville ikke trekke det mer ut, og ville la barna få tilbake en mor som kunne konsentrere seg om dem istedet for nye sprell. Helt typisk ham å tenke barnas beste!

MEN: vi er nok ikke ferdig: nå gjelder det bosted for samboers jente. Hun vil bo her og har gjort det i 1,5 år. Mor lager h.... Vi støtter opp om barna om de velger å bo her eller der. Jenten vil bo her og da er det enkelt for oss. Advokatene er på saken - igjen.

[Gjest allium]

Saken vant samboer helt klart.

←

Jeg bare refererte det advokaten min sa, som en forklaring på det første: At det er uhyre sjelden man får tilkjent saksomkostninger i første rettsinstans i sånne saker.

Jeg er enig med deg, dette virker urimelig.

[Frk Johansen]

Vi har felles økonomi på en slik måte at vi betaler mat og felles regninger helt likt. Klær til mine barn betaler jeg, sykkel og annet til hans barn betaler han. Vi tjener omtrent likt og deler ferieturer og alt på mine to og hans ene barn. Altså jeg betaler 2/3 og han 1/3. De eneste gangene vi betaler noe for hverandres stebarn er om vi er ute på badeland, kino, spiser pizza og sånt, da betaler en av oss hele regningen og vi bytter på alt ettersom hva som er naturlig.

Han betaler bidrag til sin ex og hjelper henne innimellom med utstyr mens jeg betaler tilsvarende alt til mine barn, også utgifter til barnehage/sfo og sånt uten at det belastes felleskassen.

Veldig ryddig egentlig! Og dermed heller aldri noen uoverensstemmelser.

[Elodi]

Vi har felles økonomi, og mannen min som er stefar til mine 2 er med på å dekke alt til dem og vårt felles barn. Det hører også med til historien at barnas far er helt "ute av bildet" av forskjellige årsaker, det samme med familien på den siden. Derfor er de liksom ikke akkurat stebarna hans, men mer som felles

[Helen]

Vi har felles økonomi så min mann er med å dekke utgiftene til mine 2 barn som jeg hadde fra før og jeg er med på å dekke utgiften til hans datter.

[Gjest Lovely]

Jeg synes forøvrig du har et godt poeng i hovedinnlegget ditt. Det er én ting å betale for det stebarn trenger. Noe helt annet å betale når man egentlig ikke skal, fordi partneren ikke vil/klarer/orker å ta den nødvendige konflikten med den andre forelderen, siden det er enklere å la ny partner dele regningen.

Tja, det var vell ikke for at det var enklere for han å dele regningen med meg, men den vonde trusselen fra eksen om at hun ville kutte samvær helt, barnet fikk ikke komme til oss på 3 månder og jeg skjønner at min mann hadde det ille med tanke på at sønnen hans led.

[Gjest Lovely]

MEN: vi er nok ikke ferdig: nå gjelder det bosted for samboers jente. Hun vil bo her og har gjort det i 1,5 år. Mor lager h.... Vi støtter opp om barna om de velger å bo her eller der. Jenten vil bo her og da er det enkelt for oss. Advokatene er på saken - igjen. 

Dette høres ikke greit ut, men far til 2 nevnte konfliktråd i en annen tråd, er det noe for dere kanskje?

[Gjest Gjesta]

Vi har felles økonomi, mannen min tjener mer enn dobbelt så mye som meg, jeg har to særkullsbarn, han har ingen barn. Her går alle innkommende kroner til husstanden og alle fire beboere, uten noen form for skjevdeling. Jeg er heldig.

[Gjest vsn]

Grunnen til at jeg irriterer meg er at moren til barna nesten aldri bruker penger på barna. ikke klær, julegaver består som regel av en "felles" gave som er å få malt romveggen, eller en stol til stua. Bursdagsgaver bruker å være klær til jul eller 17mai, kansje en skolesekk....

←

Kanskje denne mora har veldig dårlig råd? Det går vanvittig mye penger på klær og utstyr når unger er i rette voksealder. Jeg håper du ikke kritiserer mora så ungene hører det.

[Gjest =tentacle=]

Det gjør det.

Men for å ta et eksempel- mer enn 7000 i måneden for to barn går det ikke. Jeg tror de fleste steforeldre reagerer når summen blir for stor for halvparten av barnas behov... det er jo det pengene faktisk skal dekke.

←

7000 er en del hvis man tenker på rene utgifter til barna, som klær, mat, utstyr, sfo og slike ting. Men hvis bostedsforelder har en dårlig økonomi totalt, har h*n ikke 7000 til slike utgifter, da må mye av disse pengene gå til boutgifter, strøm, bil og til alt det andre som trengs for å få hverdagen til å gå rundt med barna. Det er selvfølgelig kjedelig å sponse mer enn man skal hvis h*n ikke gjør sitt for å ha en rimelig inntjeningsevne, eller uberettiget skyver flere utgifter over på bidragsyter for å kunne øke sitt eget forbruk. Hvis man gir barnet et malingstrøk på rommet i julegave, tipper jeg at det reelt er knapt med penger...

Endret 22. februar 2007 av =tentacle=

[Gjest "gjest"]

Jeg ser ikke problemet med at eler av bidraget går til husleie og sånt, skal bidraget gå til dilldall da?

[Gjest =tentacle=]

Jeg ser ikke problemet med at eler av bidraget går til husleie og sånt, skal bidraget gå til dilldall da?

←

Nei, det mener jeg ikke. Barnet koster jo også i slike utgifter. Men hvis bostedsforelder har svært dårlig økonomi kan såpass mye av bidraget gå til den type utgifter at bidragsyter kan oppleve det som at h*n i virkeligheten også sponser bostedsforelderens eget forbruk. Bostedsforelder har ikke rett til selv å bli forsørget av bidraget, og jeg synes det er forståelig at bidragsyter blir irritert hvis h*n betaler flere tusen i måneden og bostedsforelder krever ham/henne for penger til klær, aldri kjøper leker til barnet osv. Det kan også være at bostedsforelder har en akseptabel økonomi, men velger å presse bidragsyter til å holde barnet med utstyr i stedet for å dekke sin del selv.

[mzluze]

Blir utgifter og inntekter rundt stebarna holdt for seg, eller deler dere? Har dere konflikter rundt dette?

←

Vi har felles økonomi og følgelig deler vi da på utgifter/inntekter på mine stebarn.

Og i utgangspunktet har vi ikke hatt noen diskusjoner rundt det. Barna var en del av den berømte pakken da vi giftet oss og å regne på alt mulig slik at jeg ikke skulle betale for hans barn fra før ble rett og slett for dumt.

Nå har vi også fått to felles barn, og økonomien er fremdeles felles, men diskusjonene rundt pengebruk på mine stebarn har begynt. Det er fordi hans eldste vil gå på privat videregående skole og bo på internat. Dette koster selvfølgelig en del kroner, og når jeg vet at jeg må forsake ting på mine biologiske barns vegne fordi hans barn absolutt må få lov til å gå på denne skolen så blir jeg litt irritert.

Nå er mine 2 biologiske så små at de foreløpig ikke mangler noe, eller savner noe, eller skjønner for den saks skyld...men jeg ser fremtiden, da det kan bli slik at de ikke kan få lov til ting de ønsker (ser for meg div fritidsting her) fordi vi ikke har råd siden privatskolen tar alt overskudd pluss litt til.

Det der med økonomi er ikke lett....:/