Inngå forhold med tidl. stoffmisbruker?

[Gjest Forelska?]

Jeg har møtt en person som jeg virkelig føler meg tiltrukket av. Jeg vet at han liker meg veldig godt også.

Nå har det seg sånn at han har hatt en tøff oppvekst, og kom veldig skeivt ut i livet. Han har mange år bak seg som stoffmisbruker og kriminell. Nå er han personlig kristen, og har vært rusfri i 5 år.

Jeg er vel omtrent så fjernt fra et sånn miljø som det han har vært i som det er mulig å komme. Har ikke så mye som sett noen røyke f.eks. hasj engang..

Spørsmålet mitt er, skal jeg gi denne mannen er sjangse i livet mitt? Er det vanlig at rusmisbrukere "sprekker" etter å ha vært rusfrie i så mange år? Har liksom ikke peiling jeg..

Vi er forresten midt i trettiårene begge to. Jeg har barn, han har ikke.

[Gjest j6]

Jeg jobber innenfor rusvern, så mine meninger vil være litt preget av det jeg ser på jobb.

Men over til saken. Etter min erfaring så vil personer som ikke forlater rusmiljøet ofte falle tilbake til gamle vaner. Din mann har jo virkelig valgt et miljø som et ytterpunkt til hans gamle, så det lover jo bra (Så fremt han ikke blir lei av det da.. Jeg har dessverre sett at folk faller tilbake til rusmiljøet etter at gudstroen ble mindre)

Om det er vanlig at de sprekker? Det er vanskelig å svare på. Jeg synes du skal snakke med han om dette.

[Gjest Forelska?]

Takk for svar!

Jeg syns det er vanskelig å snakke med han om dette, for vi kjenner hverandre ikke så veldig godt enda. Han har vært veldig åpen om sin fortid, og fortalte meg dette den kvelden vi møttes. Tror han er helt ute av sitt gamle miljø. Han har vært kristen i 7 år.

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

Jeg syns det er vanskelig å snakke med han om dette, for vi kjenner hverandre ikke så veldig godt enda. Han har vært veldig åpen om sin fortid, og fortalte meg dette den kvelden vi møttes. Tror han er helt ute av sitt gamle miljø. Han har vært kristen i 7 år.

←

Om han er kristen eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Kristne gjør like mye galt som andre.

[Gjest Bellatrix]

Om han har vært rusfri i 5 år og har brutt med det gamle miljøet kan det godt hende at hele ruslivet hans er fortid og ikke noe mer enn det. Ta han som den han er nå og gi han en sjanse. Han har tross alt startet et nytt liv.

[Gjest Forelska?]

Om han er kristen eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Kristne gjør like mye galt som andre.

←

Joda, jeg skjønner jo det. Men jeg mener likevel at et liv som kriminell og rusmisbruker ikke er direkte forenelig med de kristne verdiene, og at det da kanskje er større sjangse for at han fortsatt klarer å holde seg unna rusen.

[Gjest skeptisk]

Jeg personlig ville ikke rota meg borti noen som hadde levd et liv som narkoman eller alkoholiker.

Jeg vil begrunne min skepsis med at jeg har opplevd og fått store deler av mitt liv ødelagt av netopp sånne personer.

Jeg ville derfor ikke ofret de en tanke, ei heller ikke latt de få tatt del i mitt liv.

Selv har jeg aldri misbrukt alkohol eller prøvd narkotiske stoffer.

[Gjest Eir]

Jeg synes han høres ut som en fyr som fortjener en sjanse. Ta heller å gå litt sakte i svingene på de store avgjørelsene i forholdet, og vent med dem til du er helt sikker. (Sånn som å flytte sammen osv.) Og siden du ikke har noen lignende fortid så øker det sjansen for at han klarer seg fint, dersom dere blir sammen, og det vil være enda en positiv ting for han, noe som øker sjansen for at han fortsetter i en oppbyggende retning.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg synes du skal gi han en sjangse om du føler at du liker han godt.

Selv om han har gjort mange dumme valg i sin fortid, så fortjener han en sjangse. Ikke fordi du skal være snill, men fordi du liker han godt, og da syns jeg du burde fokusere på det hans faktisk gjør nå.

Så lenge dere har det fint, og han ikke viser tegn til destruktiv atferd (enten selvdestruktive eller destruktivt overfor deg eller andre) så syns jeg du skal holde på det som er nå. Jeg støtter hun som sa at hvis du er litt usikker nettopp pga av hans bakgrunn(det er jo forståelig) så ta det pent. Vær sammen nå, og ikke planlegg altfor lang frem. Ta dette i deres eget tempo. Lær hverandre å kjenne ut og inn før noen viktigere avgjørelser blir tatt.

Selv kjenner jeg og kjenner folk som kjenner folk som har kommet seg etter en vanskelig tid. Både med vold og rus, og de har kommet seg bra og lever et nytt liv nå. Selv har min egen søster vært borti sterke rusmidler en periode. Hun sier selv at med tiden blir "behovet" for å "stikke av"(som jo en rus er, psykisk sett) mindre. Fordi hun mestrer mer og mer av det positive livet, og får flere og flere positive erfaringer. De vet jo hvordan ruslivet er, og kanskje alltid vil ha et slags ønske om å opplve den rusen igjen. Fordi det er så enkelt. Men så vet de konsekvensene av det, og det er ikke så hyggelig. De velger det positive framfor det destruktive.

Og det er nok en hard kamp. Men som sagt så blir den kampen mindre og lettere med tiden som de opplever så mange andre ting i livet. Og at de faktisk opplever at de kan mestre de vanskelige aspektene og periodene i livet.

Dette ble langt. Men jeg vil minne deg på at rusmisbrukere jo også er mennesker, de har bare en destruktiv måte å takle livet sitt på.

Så lenge han er åpen om det, så har han kommet veldig langt. Han er utrolig modig spør du meg. Hvilket du også er. Nyt hverandre mens det er bra. Ikke bekymre deg for mye. ta problemene når de kommer

Jeg vil ønske deg lykke til på kjærlighetens sti

[Gjest Forelska?]

Tusen takk for fine svar!

Vi har som sagt møttes ganske nylig, så jeg vil jo uansett se ting litt an. Tror kanskje jeg også skal nevne for han at jeg har hatt en del tanker rundt det å evt. involvere meg med en med hans fortid. Vet ikke helt hvordan han vil ta det, men det kan vel umulig komme som noe stort sjokk på han, iom at jeg har en helt annen bakgrunn selv??!!

[Gjest Reven]

Jeg kjenner noen tidligere rusmisbrukere. Ikke mange, men det er noen.

De fleste av dem (mulig jeg har vært "heldig" med mine bekjentskaper) er oppegående, flotte mennesker som jeg ikke ville hatt betenkeligheter med å dele livet med om det skulle være aktuelt.

Da ville jeg hatt større problemer med å leve sammen med en "personlig kristen", da det ikke harmonerer med mitt livssyn.

[Gjest Forelska?]

Nå er ikke jeg heller kristen, så hvem vet, kanskje det er det som blir den største utfordringen i et eventuelt forhold!

[Lestat]

Mulig man rent etisk skal gi mennesker en sjanse, men jeg hadde lagt på sprang.

Jeg var samboer med ei som var tidligere missbruker et års tid. Aldri mer. Hun sprakk ikke eller slike ting, men års med missbruk av dop gjør noe med hodet til en. Du merker det neppe med en gang, men det kommer når man kommer ordentlig innpå vedkommende.

Les litt om psykiske skadevirkninger av tyngre dop, og se for deg et menneske som lever i hverdag bestående av løgn, kriminalitet og selvbedrag i flere år. Det er relativt enkel mattematikk at slik setter spor. Mulig man han ikke kommer til å sprekke, men de tillærte forsvarsmekanismene som løgn og selvbedrag m.v representerer tviler jeg han kommer til å legge av seg raskt akkurat. Dette hadde ikke fungert som et godt fundament for et trygt forhold for min del, men folk er forskjellige...

Spring, eller vær forberedt på veldig tøffe tak.

[Gjest Forelska?]

Uff Lestat, må innrømme at jeg blir litt skremt av det du sier...

Hadde en lang prat i går. Det var faktisk han som tok opp det at han "bare ventet på at jeg skulle trekke meg ut" på grunn av fortiden hans... dvs. at han var mentalt forberedt på det.. Jeg sa, som sant var, at dette var noe jeg tenkte på, og at det skremte meg litt.

Han har forøvrig ingen kontakt med sitt gamle miljø lenger.

[Nelle]

Spring, eller vær forberedt på veldig tøffe tak.

←

Fy faen jeg blir helt kvalm av en slik stigmatisering!

Til trådstarter:

Stol på deg selv, og lytt til hjertet ditt. Siden du er kristen har du vel også et nært forhold til gud. Spør om råd fra han.

Ellers er det jo viktig med åpenhet i forholdet, at man kan snakke sammen. Det virker jo som om han du er forelska i er veldig åpen og fin å snakke med.

Kjæresten min er x-alkoholiker og x-rusmisbruker. Han viste seg å være drømmeprinsen - og jeg er faen så glad for at jeg turde å stole på meg selv (fikk sabla mye pepper her inne jeg også, en gang jeg rådførte meg litt... mange som ba meg komme meg unna så fort som fy etc.)

Unnskyld at jeg banner litt - jeg tror på gud fordet asså

Lykke til!

Hilsen Nelle-askepott som endelig fikk prinsen og kan gå i to sko i steden for barbent på den ene foten...

[Gjest Reven]

(...) vær forberedt på veldig tøffe tak.

←

Det må man faktisk i ethvert melommenneskelig forhold!

[Gjest lazuli]

Om du skal gi denne mannen en sjanse i livet ditt er det bare du som kan gi svar på. "Rusmiddelproblematikk" er et dynamisk begrep og vil arte seg i like mange varianter som det antallet mennesker som eier denne problematikken.

Tilbakefallsprosenten er dessverre høy hos rusmiddelmisbrukere. Det fins en del forskning på hva som skal til for å høyne mulighetene for en rusfri tilværelse. Det som gir de aller beste oddsene er at individet selv rett og slett bestemmer seg for at "nok er nok".

Hva som har vært avgjørende faktorer i at denne mannen har valgt en rusfri tilværelse gir altså etter min mening en viktig indikator på hva fremtiden kan bringe.

Var det meg ville jeg absolutt gitt det en sjanse, finne ut hvem han er og hva han står for. Andres erfaringer er flott som et vurderingsgrunnlag, men stol på din egen vurdering. Det er jo tross alt ditt hjerte som har "snakket"

Jeg håper du finner lykken

[Henna]

Synes ikke man skal dømme noen nedenom og hjem pågrunn av mindre bedre fortid. Finner du ut at du ikke ønsker å innlede et forhold med han, håper jeg du gjør det på bakgrunn av at du har har blitt kjent med han og funnet ut at hans personlighet ikke samsvarer med det du ønsker. Man kan så klart ha en dårligere moral og andre verdier pga en kriminell fortid, men dette trenger ikke være tilfelle. Og bare det å komme seg ut av flere års med misbruk krever mot og viljestyrke. Synes det er snevert å dømme noen for en fortid (som kan ha mange årsaker til at ble slik) når personen har vist at man har endret seg.

Har selv en kjæreste med en ikke helt plettfri fortid. Men det jeg ser er den personen han er idag, de verdier han har og viten om at fortid er fortid og at vi lever idag.

[Gjest Gjest_tattoopia_*]

Jeg kjenner noen tidligere rusmisbrukere. Ikke mange, men det er noen.

De fleste av dem (mulig jeg har vært "heldig" med mine bekjentskaper) er oppegående, flotte mennesker som jeg ikke ville hatt betenkeligheter med å dele livet med om det skulle være aktuelt.

Da ville jeg hatt større problemer med å leve sammen med en "personlig kristen", da det ikke harmonerer med mitt livssyn.

←

er helt enig med reven her. synes det er verre med en som er såkalt personlig kristen en en som faktisk har vært borti en svært reel og ikke minst høyst virkelig del av livet som narkotika faktisk er. de aller fleste av oss vet om noen eller har hørt om noen eller om ikka annet sett en rusmisbruker på gata i karl johan. rus er i det minste en virkelig tilstand i motsetning til religion som bare går ut på tro.

nå har det seg også slik at jeg er litt farget av mine egne livserfaringer. å rus er endel av dem. eller var kan jeg vel heller si. slutta å ruse meg for seks år siden. å det frister overhodet ikke lenger heller. jeg har også venner som har vært i rusmiljøet men som har kutta ut.

akkurat når det gjelder dette så er det veldig personavhengig og ikke tros avhengig.

men hvis han er en oppegående fyr som er pålitelig så for all del gi gass. hvis det ikke føles rett for deg så hold deg laangt unna, men ikke døm han fordi han har gjort noe en gang i fortida.

det er fortid ikke fremtid

[Gjest Alkis]

Med tanke på hvor mange forhold som sprekker generelt, så burde man vel unngått hvilken som helst kjærlighetsrelasjon..?

Klart folk kan sprekke, men "streitinger" kan også bli rusmisbrukere. Fem år er selvfølgelig ingen garanti for at det skal holde for resten av livet, men de fleste av dem som sprekker gjør det i løpet av det første halve året.

Dersom han har gjennomgått et tolvtrinnsprogram (spør ham) og han virkelig har tatt til seg dette, så risikerer du bare å få en kjæreste med større selvinnsikt enn de fleste andre du kjenner. Dersom du klarer å møte ham med åpenhet og ærlighet, og han viser det samme i forhold til deg (mange tidligere rusmisbrukere prøver å holde dette hemmelig så lenge det lar seg gjøre, så han har starta bra synes jeg).