Tule Skrevet 24. september 2006 #1 Skrevet 24. september 2006 hei Lenge siden jeg har skrevet her nå men jeg syns jeg måtte spørre hva dere syns om dette, om en kun for og se om jeg er helt på jordet. Det er mulig at dette skulle ha ligget på aktuelt men det er om barn sa jeg la det her Jeg har lest dette og syns det er ille eller i hvertfall ikke helt bra Det er om det på nyhetene nå og les og bedømm selv http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1469962.ece Missforstå ikke, jeg mener det denne faren har gjort er forkastelig og han burde egentlig straffes og Mexicanske myndigheter burde kritiseres men , En ting jeg tenker på er barnet, burde ikke denne moren gi opp nå? Jeg har full sympati for henne og jeg skjønner at hun har vert gjennom helvete men bør hun ikke tenke på barnet framfor sine egne følelser? jeg skjønner at det er vont og kanskje ikke få se barnet sitt før det er voksen men hva om det er barnets beste? jeg skjønner nesten at faren stakk av når han ble bedt om og utlevere barnet, han har jo og foreldreretten og en ny rettsak må rette på det Jeg syns moren bør tenke seg om, barnet har bodd lenge i Mexico og kjenner det landet, det kjenner ikke Norge, kanskje moren heller bør ingå en avtale om samver og at han sender bilder, jeg mener jeg skjønner at det er vont men er det et barns beste og komme til et land det ikke kjenner og en mor det ikke kjenner? Jeg syns denne moren virker egoistisk eller ikke klarsynt, jeg husker en mor fra Bergen som fikk begge barna sine kiddnappet og hun håpet de hadde glemt henne, jeg mener man kanskje bør vere litt voksen i en slik situasjon og takle sin sorg heler en og påføre barnet sorg, hva mener dere ? Jeg skjønner ikke at det blir bedre av at hun far se sit barn bli ulykkelig jeg skjønner at det kanskje ikke er så lett for hun og tenke på nå men burde ikke Ola Thune tenkt litt på det her og gått varsommere fram? Jeg tenker på og snakke med hun om det og kanskje fått noen som har greie på det til og snakke med henne, om hva hun kunne forvente og va som var det beste før han sporet dem opp? hilsen
Gjest Gjesta Skrevet 24. september 2006 #2 Skrevet 24. september 2006 (endret) Gi opp?? Unnskyld meg men xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Her står det som sannsynligvis ville biltt moderert bort. Man gir ikke opp unga sine!!! (endret for at ikke siden skulle bli så lang) Endret 24. september 2006 av Evelina
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2006 #3 Skrevet 24. september 2006 Jeg hadde kjempet med nebb og klør for mitt barn!
Gjest Emera Skrevet 24. september 2006 #4 Skrevet 24. september 2006 Denne saken er full av dilemmaer og følelser i alle retninger. Men jeg hadde ALDRI gitt opp! ALDRI!
Gjest Pet Skrevet 24. september 2006 #5 Skrevet 24. september 2006 Jeg hadde kjempet med nebb og klør for mitt barn! ← Hvis barnet har det helt bra der det bor nå, da? Og ikke har noe minne om hverken mor eller Norge?
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2006 #6 Skrevet 24. september 2006 Jeg hadde aldri gitt opp, og spesielt ikke om barnet mitt var bortført til et fattig land som Mexico. Spiller ingen rolle hvor lenge barnet hadde vært der, for jeg ville aldri gitt opp å lete etter mitt barn. Hva ville ikke det sagt om meg som mor, at jeg sluttet å lete etter mitt eget barn. Og samtidig "aksepterte" at barnet ble bortført på den måten. Og jeg tror faktisk barnet vil få det bedre i Norge, for her har de litt bedre ressurser enn de har i Mexico. + at barnet får komme tilbake til mamma, som han fort kan bli kjent med. Greit nok at man håper barna har glemt, men det er nå ikke det samme som at mor bare skal akseptere. Det beste er jo at barnet har glemt, for det det ikke vet har det ikke vondt av heller. Men veldig ofte husker barn, og tenk følelsen det må være å eventuelt få vite senere at mor ga opp. Du har en merkelig holding ovenfor dette, og å kalle denne moren en egoistisk er og blir så tåpelig for du har ingen som helst anelse om hva det vil si å være i en slik situajson. Du vet ikke hvordan barnet har det, om han lever i fattigdom. Og likevel klarer du å si at mor er egoistisk, og helst bør gi opp. Du aner heller ikke om barnet får skolegang, nok mat, oppfølging osv, men likevel velger du å si at denne moren er en egoistisk. Kanskje du rett og slett burde havnet i samme situasjon selv en gang, for å klare å få litt medlidenhet med de som er i den situasjonen. For du har INGEN som helst anelse om hvordan det er, og kan UMULIG forstå hvordan det er for henne.
Donpedro Skrevet 24. september 2006 #7 Skrevet 24. september 2006 Moralen er mao: Kidnapp barnet ditt, og du får det som du vil, uansett hva norsk rettsapparat har sagt om hvem som er best egnet. Nei, jeg synes ikke det er egoistisk å kjempe mot dette.
Gjest gjesta Skrevet 24. september 2006 #8 Skrevet 24. september 2006 Jeg hadde aldri, aldri gitt opp. Dersom man taper en barnefordelingssak etter en fair og formelt riktig rettsak så må man akseptere en dom. Å akseptere kidnapping blir noe ganske annet.
Kittykat Skrevet 24. september 2006 #9 Skrevet 24. september 2006 Hvis barnet har det helt bra der det bor nå, da? Og ikke har noe minne om hverken mor eller Norge? ← Enhver mor/far hadde kjempet for barnet sitt med nebb og klør uansett hvor bra barnet hadde hatt det. En mor/far kan ikke bare glemme barnet sitt sånn uten videre og gå videre med livet. Jeg hadde kjempet for å få mitt barn tilbake. Man gir ikke opp barna sine under noen omstendigheter. I dette tilfelle er det faren som er den kriminelle og jeg håper de blir funnet og at faren blir satt i fengsel på livstid for den skaden han har påført mor og barn.
Gjest gjesta Skrevet 24. september 2006 #10 Skrevet 24. september 2006 Hvis barnet har det helt bra der det bor nå, da? Og ikke har noe minne om hverken mor eller Norge? ← Men sannheten vil komme for en dag uansett. Tviler på at det er uproblematisk å forholde seg til at man er kidnappet av far og dermed frarøvet muligheten for å kjenne sin mor.
Gjest Gjest Skrevet 24. september 2006 #11 Skrevet 24. september 2006 Jeg er enig med trådstarter, der hvor barnet bor fra det er 3 til det er 10 er jo hvor han føler seg hjemme. Selvfølgelig ønsker moren kontakt, men det er neppe lurt å rykke han hjem til Norge nå. Jeg har en følelse av at ingen ville sendt et barn som har bodd 7 år hos mamma vekk til farens hjemland, tror mange ville sett saken annerledes da. Hvor mye husker egentlig et barn fra tiden 0-3 år? Det er ikke mye.
Gjest niomi Skrevet 24. september 2006 #12 Skrevet 24. september 2006 Fryktelig vanskelig sak, da det faren har gjort er ulovlig. Men jeg tenker som TS her - barnet har bodd i Mexico siden det var 3 år gammelt. Der har det sine venner, og det er det språket det kan. Det kjenner ikke sin mor. Det kan umulig være bra å dra barnet opp med rota og til en forelder det ikke kjenner, i et land det ikke kjenner og hvor det ikke har venner, med et språk fjernt fra dets morsmål. Kanskje mor bør flytte til Mexico? Ja, far vinner på skittent spill. Men hvem blir den egentlige taperen dersom mor nå får omsorgen? Jo, barnet.
Tule Skrevet 24. september 2006 Forfatter #13 Skrevet 24. september 2006 Fryktelig vanskelig sak, da det faren har gjort er ulovlig. Men jeg tenker som TS her - barnet har bodd i Mexico siden det var 3 år gammelt. Der har det sine venner, og det er det språket det kan. Det kjenner ikke sin mor. Det kan umulig være bra å dra barnet opp med rota og til en forelder det ikke kjenner, i et land det ikke kjenner og hvor det ikke har venner, med et språk fjernt fra dets morsmål. Kanskje mor bør flytte til Mexico? Ja, far vinner på skittent spill. Men hvem blir den egentlige taperen dersom mor nå får omsorgen? Jo, barnet. ← Hei Jeg er enig med dere to siste, jeg ville selvsagt også ha kjempet for mitt barn med nebb og klør men jeg tror jeg ettervert ville moderert meg til og bare krevd kontakt eller jeg håper jeg hadde klart det og etter å ha sett moren på nyhetene så virker det som det er det hun er mest opptatt av, skjønt det virker mer som om hun er opptatt av sin og slektningers kontakt med barnet mer en barnets beste. Jeg vet at barnet får utdanning det står i artikkelen det er bare og lese, det står at det går på privatskole, her har mors søken drevet far og barn på flukt igjen jeg må si meg enig med de siste her at barnet har bodd der i 7 år det må være BARNETS BESTE og bli boende og ikke ble rykket opp med rota. Og ville ha kontakt men ikke kreve barnet tilbake er ikke det samme som og gi opp, og om barnet spør senere tror jeg det vil fårstå om mor kan si at "ja jeg ville ha deg tilbake, og jeg ga aldri opp og kjempe og jeg glemte deg aldri men da det gikk så lang tid så skjønte jeg at det ville vere det beste for deg og bli der du er" Jeg har sagt før hva jeg mener om det faren gjør, og jeg mener at det er feil atr han skal vinne på det, men her er det og snakk om barnets beste Jeg er enig i at når et barn kiddnappes så skal man prøve og få det tilbake, men når det har gått så lang tid det er ikke det samme som at en kommode blir stjålet og så kommer til rette Det er ikke for ingen ting at barnevernet og er i mot i hovedregelen og tilbakeføre et barn som har vert mer en to år i fosterhjem selv om foreldrene kan ta seg av det igjen, husk historien til Koldbruna ogdet hun fortalte, man kan vel se litt det samme igjen her Litt skremmende at noen mener moren er så bra at det gjør opp for opprykket , jeg mener man må huske at barnet ikke kjenner henne eller kan språket her jeg syns det må telle litt jeg mener det beste må vere at barnet får bli der det er, folk klarer da og bo i Mexico og, jeg mener moren bør se det, jeg mener det selvsagt må ha rett til og bli kjent med moren og slekten i Norge men det bør vere det hele jeg håper dere skjønner hva jeg mente En liten digresjon, jeg husker en annen sak jeg hadde her der en mor kidnappet barnet sitt ut av landet, og mange av de som diskuterer her mente hun måtte ha en grunn og at man skulle vere forsiktig med og ta det tilbake, nå er det altså far og da er holdningen en anne, er dette beviset på at kjønnsfordommer fortsatt er der som mange har ment ikke er her lenger hilsen
Tule Skrevet 24. september 2006 Forfatter #14 Skrevet 24. september 2006 Enhver mor/far hadde kjempet for barnet sitt med nebb og klør uansett hvor bra barnet hadde hatt det. En mor/far kan ikke bare glemme barnet sitt sånn uten videre og gå videre med livet. Jeg hadde kjempet for å få mitt barn tilbake. Man gir ikke opp barna sine under noen omstendigheter. I dette tilfelle er det faren som er den kriminelle og jeg håper de blir funnet og at faren blir satt i fengsel på livstid for den skaden han har påført mor og barn. ← hei men ser du ikke hva dette kan gjøre med barnet? Skal vi tenke på moren eller barnet her hilsen
Far til 2 Skrevet 24. september 2006 #15 Skrevet 24. september 2006 Saken har klare likhetstrekk med en spesiell sak jeg tenker på fra Norge. I den saken tok mor barna og flyttet langt vekk (innen Norges grenser). Hun trenerte alt samvær tiltross for at faren fikk medhold gang på gang. Til slutt havnet saken i Høyesterett. Der ble mor tilkjent omsorgen fordi samværet var trenert over så lang tid at det ikke var tilrådelig å flytte barna over til far da de knapt kjente han (ref et program som het "Rikets Tilstand" som jeg tror Gerhard Helskog i sin tid hadde). Slike dommer vil etter all sansynlighet ikke skje idag. Og jeg er glad for det. Jeg er ikke i tvil om at denne moren må fortsette å kjempe. En skal ikke vinne frem med sine subjektive meninger ved å begå lovbrudd. Det er dessuten ingenting i denne saken som tilsier at barnet ikke har godt av å bli overført til mor. Denne moren har med andre ord min fulle sympati, og jeg håper hun og barnet vinner frem så snart som overhode mulig. Det tragiske i denne saken er at det viser myndighetenes handlingslammelse og deres nedprioritering av barn og barns rettigheter.
Kittykat Skrevet 24. september 2006 #16 Skrevet 24. september 2006 (endret) hei men ser du ikke hva dette kan gjøre med barnet? Skal vi tenke på moren eller barnet her hilsen ← Jeg kan ikke se for meg at noen far eller mor bare hadde tatt til takke med kun kontakt etter at barnet hadde blitt kidnappet fra dem. Så nei, jeg hadde faktisk krevd barnet tilbake til Norge, til meg for å bo med meg. Jeg hadde ikke kunnet slått meg til ro ved kun kontakt nå og da. Moren har gjennomgått et helvete i flere år og så finner hun ut hvor barnet sitt er. Tror du virkelig at hun vil la barnet være igjen der nede når barnet kan få en mye bedre oppvekst i Norge i tillegg til å bli gjenforent med moren etter flere år? Faren er den som har gjort noe ulovlig her. Og da synes jeg ikke barnet skal bli hos faren i hans hjemland i det hele tatt. Jeg håper inderlig at han blir tatt og får sin straff og at barnet sendes hjem til mor. Endret 24. september 2006 av Kittykat
Tiit Skrevet 25. september 2006 #17 Skrevet 25. september 2006 Det er nok slik at man kan miste fokus i en slik sak, og tenke mer på "kampen" mor uretten, og egne vonde følelser, enn på barnet. Uten å kjenne saken, så har nok barnet fått tilknytning til mennesker og miljø i Mex. som gjør at mor bør la barnet bo der. Men at de kan få kontakt, er en annen sak. Enig med Tule!
Gjest Madam Felle Skrevet 25. september 2006 #18 Skrevet 25. september 2006 hei men ser du ikke hva dette kan gjøre med barnet? Skal vi tenke på moren eller barnet her hilsen ← Skal faren slippe unna all straff, bare fordi man skal tenke på barnet? Hva da med alle de andre kriminelle, skal ikke de få straffen sin heller fordi barnet ikke må bli tatt vekk fra sine vante omgivelser? Hvor skal grensen vår gå, for å la kriminelle slippe unna, bare fordi vi skal tenke på barna? Tenkte faren på barnet da han kidnappet det?
Gjest Gjest Skrevet 25. september 2006 #19 Skrevet 25. september 2006 Både en mor og en far som havner i en sånn situasjon tenker mest på sin egen situasjon, dvs. at ingen av dem orker å leve uten barnet sitt og går derfor til det skritt å frarøve barnet sitt den ene av foreldrene. Dette er innmari vanskelig, for skal man rette opp et "overgrep" med et nytt? Jeg skjønner godt at mor vil ha tilbake barnet sitt, samtidig har det gått så mange år at barnet ikke lenger har samme tilknytning til Norge lenger. Og hvem vet hva far har fortalt om mor. Det ideelle hadde vært at far fortsatt hadde omsorgen, mens mor og barn kunne knytte ny kontakt igjen via brev og besøk. Ingen vil vel klare å gi opp barnet sitt, verken far eller mor.
Kykkelikokos Skrevet 25. september 2006 #20 Skrevet 25. september 2006 Når faren kan finne på å gjøre noe slikt, så ville jeg aldri vært trygg på at han kunne gitt mine barn en god oppvekst. Jeg synes derfor det er riktig av moren å kjempe videre. Synes ikke det blir riktig at ungen skal leve på en livsløgn. Gudene vet hva faren har sagt til han om moren. Kanskje han tror at moren ikke vil vite av ham?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå