Gjest i konfirmasjon

[Gjest Mims]

Uff, nå har jeg en ekkel klump i magen...

Vi skal ha konfirmasjon på søndag. Vi skal ha selskapet hjemme hos oss, og det kommer til å bli trangt, men det skal gå.

I dag ringte moren min, og under samtalen nevnte hun at de tar med seg utvekslingsstudenten som bor hos dem i år. Vi hadde bestemt oss for å ikke be ham, men jeg mumlet fram at det sikkert gikk greit. Etter samtalen snakket jeg med konfirmanten, som ikke har noen spesielle følelser overfor denne gutten, og hun overtalte meg til å ringe tilbake og si det som det var. Det gjorde jeg - og mammaen min ble skikkelig skuffet...

Moren min er en raus og inkluderende type, som ser på utvekslingsstudenten som et medlem av familien. Jeg liker ham jo, for all del, men synes ikke det er naturlig å be ham i et familieselskap som konfirmasjon. Mannen min har møtt ham en gang, og har klare meninger om at det er unødvendig å be ham. Det er en av grunnene til at jeg ringte tilbake og ga kontrabeskjed - det hadde garantert blitt krangel om denne gutten hvis jeg bare sa det var ok. På invitasjonen har vi forresten skrevet navnene på de vi har bedt, altså ikke navnet på utvekslingsstudenten.

Jeg føler at jeg egentlig har gjort det rette og ryddet opp, men jeg føler meg skikkelig, skikkelig kjip. Jeg har gjort utvekslingsstudenten og mamma lei seg - det vet jeg.

Hva synes dere?

Er jeg smålig? Kan jeg "reparere" dette på noe vis? Burde jeg ha gjort noe annerledes?

[Gjest gjest1]

Ja, jeg synes du er smålig. Er vel ikke verdens undergang om denne stakkars utvekslingsstudenten kan få være med i en konfirmasjon?

Jeg hadde aldri nektet han i utgangspunktet, og jeg hadde ihvertfall ringt tilbake og beklaget oppførselen min og invitert han

[LilleBille]

Jeg ville synes det var en selvfølge å invitere en utvekslingsstudent som bodde hos en familie - hvis resten av familien ble bedt.

Hvis det er flere "barn" som ikke blir bedt - ville jeg kanskje droppet ham - men ellers synes jeg faktisk det er smålig ikke å inkludere ham.

En utvekslingsstudent som bor i en familie - er faktisk å regne som et familiemedlem - etter mitt syn.

[brumma*]

Jeg ville synes det var en selvfølge å invitere en utvekslingsstudent som bodde hos en familie - hvis resten av familien ble bedt. 

Hvis det er flere "barn" som ikke blir bedt - ville jeg kanskje droppet ham - men ellers synes jeg faktisk det er smålig ikke å inkludere ham.

En utvekslingsstudent som bor i en familie - er faktisk å regne som et familiemedlem - etter mitt syn.

←

Signerer denne.

Synes også det var merkelig å si "ja" først, og så ringe tilbake for å si at han ikke er velkommen allikevel.

[Gjest gjest 0]

Enig med de andre, og i tillegg må jo en konfirmasjon være flott for en utvekslingsstudent å være med på! Det er jo en av våre tradisjoner som studenten sikkert setter pris på å være deltager på.

Man studerer vel i andre land for å lære om kulturen i dette landet i tillegg til studiet sitt?

[Gjest Mims]

Ja, det var dumt å si ja. Men vi hadde jo ikke bedt gutten i utgangspunktet, så jeg ble nok litt overrumplet.

Vi er kanskje smålige. Men jeg ser ikke egentlig noen grunn til å be en gutt vi ikke kjenner til vår datters konfirmasjon.

[Gjest gjest1]

Jeg synes det er ufint at utvekslingseleven ikke får være med. Når en er på utveksling blir man en del av den familien en besøker og bør ikke ekskluderes på en slik måte.

Jeg har vært på utveksling selv og deltok da på mange familiesammenkomster; både dåp, bursdager, begravelse og feiring av jul/påske/thanksgiving osv. Det var helt naturlig at jeg deltok på dette, jeg var en del av familien! Om de andre barna i familien var invitert hadde jeg blitt lei meg om jeg ikke fikk være med. Noe som heldigvis aldri skjedde, jeg ble godt tatt imot både av de jeg bodde hos og resten av familien.

Det betyr lite for deg og dine om denne tvekslingseleven er der i konfirmasjonen, men det betyr en hel masse for han/henne.

Så ja, jeg synes du er smålig. Å ekskludere en person på denne måten trodde jeg det bare var barn som holdt på med. Håper dere ombestemmer dere!

[Gjest Gjest]

Men jeg ser ikke egentlig noen grunn til å be en gutt vi ikke kjenner til vår datters konfirmasjon.

←

Da får du bare la være å be ham da vet du.

Flott mor du har forresten, inkluderende mennesker er en ressurs.

[Gjest Gjest]

Da får du bare la være å be ham da vet du.

Det har jeg heller ikke gjort.

Flott mor du har forresten, inkluderende mennesker er en ressurs.

←

Ikke alle gode egenskaper går i arv.

[Gjest gjest1]

Ja, det var dumt å si ja. Men vi hadde jo ikke bedt gutten i utgangspunktet, så jeg ble nok litt overrumplet.

Vi er kanskje smålige. Men jeg ser ikke egentlig noen grunn til å be en gutt vi ikke kjenner til vår datters konfirmasjon.

←

Hvis du ikke ser noen grunn til å be han har du vel bestemt deg?

I vår familie er det slik at dersom det passer seg slik får andre være med på det meste. Mamma og pappa inviterer ofte folk som ikke har noen å være sammen med på julaften f.eks; singel og barnløse venner blant noen. Mammas tante og onkel som vi har feiret med i alle år kjenner ikke disse ofte, men de sier da ikke nei??

[Gjest Mims]

Hvis du ikke ser noen grunn til å be han har du vel bestemt deg?

Ja, vi har bestemt oss. Burde aldri ha mumlet fram det der om at det sikkert gikk greit når jeg egentlig ikke mente det.

I vår familie er det slik at dersom det passer seg slik får andre være med på det meste. Mamma og pappa inviterer ofte folk som ikke har noen å være sammen med på julaften f.eks; singel og barnløse venner blant noen. Mammas tante og onkel som vi har feiret med i alle år kjenner ikke disse ofte, men de sier da ikke nei??

←

Det høres flott ut, Frysepulver. Det hender at vi også inviterer venner i høytidene, men vi er nok en mer reservert familie enn dere.

[Gjest gjest 0]

Men hvis du har dårlig samvittighet betyr vel det at du egentlig har litt lyst til å invitere han?

Hvorfor valgte du å utestenge han? var det utelukkende pga din datters mening? hun har iallefall godt av å innse at det er viktig å inkludere mennesker! Og hvis ikke du som mor lærer henne det, spørs det vel om hun noen gang kommer til å bli like inkluderende som du kanskje skulle ønske hun var. Hva med å ta en prat med konfirmanten og bli enige om at dere skla invitere studenten? Hva med å forklare for din datter at det vil være interessant og lærerikt for studenten?

Slik jeg forstod det likte ikke din datter denne studenten, er det noen spesiell grunn?

[Gjest Gjest]

Ja, vi har bestemt oss.

Hvorfor ber du om synspunkter her da?

[Gjest Gjest]

Men hvis du har dårlig samvittighet betyr vel det at du egentlig har litt lyst til å invitere han?

Jeg har dårlig samvittighet i forhold til moren min, som ble skuffet. Studenten har jeg møtt tre ganger - jeg kjenner ham ikke og synes ikke han hører hjemme i dette familieselskapet. Han er selvfølgelig velkommen til å besøke oss en annen gang.

Hvorfor valgte du å utestenge han? var det utelukkende pga din datters mening? hun har iallefall godt av å innse at det er viktig å inkludere mennesker! Og hvis ikke du som mor lærer henne det, spørs det vel om hun noen gang kommer til å bli like inkluderende som du kanskje skulle ønske hun var. Hva med å ta en prat med konfirmanten og bli enige om at dere skla invitere studenten? Hva med å forklare for din datter at det vil være interessant og lærerikt for studenten?

Det hadde sikkert vært både interessant og lærerikt for gutten å være her. Men det er ikke derfor vi arrangerer dette selskapet. Vårt ønske for dagen er å feire datteren vår sammen med de hun er mest glad i.

Slik jeg forstod det likte ikke din datter denne studenten, er det noen spesiell grunn?

←

Da har jeg nok uttrykt meg dårlig. Hun misliker ham slett ikke, men vi diskuterte dette og ble enige om å invitere kun familie.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ber du om synspunkter her da?

←

Jeg synes denne diskusjonen gir meg god anledning til å reflektere over hva jeg har gjort og hva jeg kunen ha gjort annerledes. Jeg ser at mange er uenige med meg, og det må jeg bare respektere.

[Gjest gjest 0]

Ja men da har dere jo tatt et valg.

Da blir det opp til din mor og formidle dette slik at det ikke blir sårende for utvekslingsstudenten.

[Gjest Mims]

Glemte å skrive at de to siste innleggene var mine.

[Gjest gjest1]

Jeg har dårlig samvittighet i forhold til moren min, som ble skuffet. Studenten har jeg møtt tre ganger - jeg kjenner ham ikke og synes ikke han hører hjemme i dette familieselskapet. Han er selvfølgelig velkommen til å besøke oss en annen gang.

Det hadde sikkert vært både interessant og lærerikt for gutten å være her. Men det er ikke derfor vi arrangerer dette selskapet. Vårt ønske for dagen er å feire datteren vår sammen med de hun er mest glad i.

Da har jeg nok uttrykt meg dårlig. Hun misliker ham slett ikke, men vi diskuterte dette og ble enige om å invitere kun familie.

←

Hvis du har dårlig samvittighet ovenfor moren din, men ikke akter å be han er det vel ikke stort du kan gjøre?

Alle skjønner at du ikke arrangerer selskapet for å lære han om Norge. Men skader det da? Jeg ville ihvertfall vært redd for om denne invitasjonsdebatten kunne føre til en lei stemning på din datters dag...

[Gjest Gjest]

Han er selvfølgelig velkommen til å besøke oss en annen gang.

Og han vil da selvfølgelig føle seg svært velkommen.

[Gjest gjest 0]

Alle skjønner at du ikke arrangerer selskapet for å lære han om Norge. Men skader det da? Jeg ville ihvertfall vært redd for om denne invitasjonsdebatten kunne føre til en lei stemning på din datters dag...

←

Dette tenker jeg også på... Jeg tror dere vil få bedre stemning av å invitere han enn å ikke gjøre det.