Friluftsliv og småbarn

[Klips]

Med barnas ankomst har det urbane liv blitt lagt på hylla, og vi har plutselig fått trang til å være friskusfolk ute i skog og mark

Foreløpig har vi ett barn som ikke kan (vil) gå særlig langt og ett som ikke kan gå i det hele tatt, dvs. vogn/bæresele/bæremeis er i bruk (minstemann kan ikke sitte i sykkelsete ennå heller), og vi ender opp med å lunte litt inn i skogen, tenne bål, grille pølser, og så lunte tilbake.

Hva gjør dere andre når friluftslivtrangen melder seg?

Hva slags turer drar dere på?

Hvor langt kan barna gå selv ved forskjellig alder, og hvordan motiverer dere dem (annet enn kakao i sekken)? Fange rumpetroll i dammen? Gå til en serveringshytte og kjøpe vafler? Turorientering?

Hvor store bør barna være før de er greie å ta med på telttur?

Hvor lenge sitter de i sykkelsete før de begynner å ville sykle selv på tur?

Hva med vinteren, bruker dere pulk? Til to barn? Hvor lenge før barna kan gå på ski selv?

osv.

Rett og slett, jeg lurer på hva slags friluftsliv andre småbarnsfamilier bedriver.

Endret 31. mai 2006 av Klips

[Gjest Chica]

Nå er jeg kanskje ikke rette person til å svare på dette da jeg ikke har barn, men prøver meg likevel jeg

I vinter hadde vi med oss både en fireåring og en toåring på skitur. De gikk bittelitt selv, men var kjekt å ha med akebrett å sette de på så vi kom oss litt avgårde. Akebrettene var kjekke å ha når vi fant en plass og slå oss ned i en skråing. Der kunne ungene leke. Hadde også med en baby, men den sov i pulken hele veien.

Men nå er det jo sommer da... Var på tur med ei som var litt over året for ikke så lenge siden. Da gikk det i å plukke kongler og kaste de i fra seg, plukke stein og kaste i vannet etc.

Det fins ikke noen friluftsbarnehager etc i skogen/ved turterreng? Der jeg bodde før var det en fin tursti der det lå en barnehage ved veien. Hørte det var mange som brukte den til motivasjon for å få barna ut på tur, lovte å ta pausen ved klatrestativene der.

[Gjest Gjesta]

Vi har vært mye på tur, og det er alltid lettest å få barna til å gå selv, når vi går tur sammen med familier med barn på samme alder.

Hos oss har litt av utstyret vært motivasjonen: Egne tursekker med drikkekopp, sitteunderlag, kikkert, hodelykt og kniv. Utstyret er hverken dyrt eller avansert, men duger til ungene. I tillegg har vi ofte hatt med forstørrelsesglass, plantebøker og plastbokser til små skatter som pene stener, mark eller fargerike blader

Vinterstid har det vært mye tur med pulk, men fra 4 års alderen har de gått selv. Når det har vært lengre turer, har 4 åringen sittet i pulken et stykke også. Rumpeakebrett er fint å ha i pulken, likedan en spade til å bygge snøborg/sitteplass.

Senere har Barnas Skiklubb vært kjekk å ha, de har sider der man kan legge inn hvor langt barna har gått, og så kan de få skimerke etter innsats. Sidene har forøvrig mange fine tips til aktiviteter på ski.

Ellers er Barnas Turlag et alternativ.

[Gjest Lise-Lotte]

Vi har i alle år satt pris på friluftsliv og turer i skog og mark. Det jeg husker allerbest er når ungene ble store nok til å sykle - da tok vi alle syklene våre på bilen og kjørte til fjells hvor vi syklet i terrenget. Dette gjorde vi omtrent hver søndag i barnas oppvekst og jeg tror det er det som har resultert i at yngstemann nå driver aktivt med down-hill/terrengsykling. Vi pakket mat og drikke i sekken og dro avsted søndag formiddag og returnerte sent på ettermiddagen.

Noe annet jeg kan anbefale er turorientering ... undersøk om det finnes noe sånt der du bor .. Her hos oss lager turistforeningen kart over terrenget i forskjellige områder ..

[tuji]

Jeg husker godt fra jeg var liten at trillepiken pleide å ta meg med i skogen og lage bondegård, med sauer av kongler og pinner til bein, gjerder av litt større greiner osv. Jeg har alltid tenkt at det skal jeg gjøre med mine barn, fordi det var så koselig!

[ashera]

Sykkeltips: Istedetfor sykkelsete er sykkelvogn bedre til turbruk - barnet kan slappe bedre av, sove i vogna og det er plass til et kosedyr eller bagasje ved siden av barnet. Når barnet blir så stort at sete eller vodt er for kjedelig, men ennå ikke kan sykle selv, er påhengssykkel et fint alternativ. For noen år siden var vi på øyhopping på Møre med dagsetapper på halvannen mil - hadde med en seksåring på påhengsssykkel og en fireåring i sykkelvogna. Stor suksess! Kan anbefales i Oslomarka også.

Ellers kan det være greit å begynne i det små, som du beskriver. For å få unger til å trives på tur, er det viktig å gjøre litt kos ut av det - det handler ikke om å gå lengst mulig, men å innarbeide turkultur. Aksjonsradiusen vil utvides betydelig med en god terrengvogn, da kan barna skifte på å sitte og gå. Mange sykkelvogner dobler som terrengvogn.

Hvor lange turer unger kan gå, er en vanesak. Vår yngste gikk selv en fjelltur på 4 km med 500 m høydeforskjell da han var to år og åtte måneder. Han ville IKKE sitte i meis, men gå fram til hytta selv. Da vi kom til hytta sovnet han umiddelbart og sov i 2 timer Ellers har vi fra barna var 5 og 7 år gått fra hytte til hytte med etapper på inntil en mil og høydeforskjell inntil 600 meter. Det er lurt å legge turene til steder der det er noe i tillegg til turen - hytte med servering, flott utsikt, spesiell flora eller fauna osv. Og ikke presse ungene, men gjøre det til noe å strekke seg etter.

Marillias tips om utstyr signeres! Du har jo også mange ideer selv, og flere gode tips har du fått også.

[momo]

Vi er ikke de helt store friluftsliv menneskene, men vi har jo vært en del i skog og mark siden vi fikk barn.

En ting som har vært veldig populært har vært og gå på tur i skogen og finne blader, kongler, mose og små kvister. Og når vi kommer hjem så limer vi de på ark og maler litt.

Eller kaste stein og kongler i vann er gøy, grilling er alltid gøy.

På vinteren står vi litt på langrenn, men turene blir ikke så lange ennå. Men vi drar opp et sted hvor det er akebakker og grillmuligheter og er der hele dagen og går på mange små skiturer og aker.

Jenta mi har alltid vært utrolig flink til og gå selv og utrolig sta og, når hun var 1 år og 2 mnd så gikk hun 2 km, men da sov hun i 4 timer etterpå. Når hun var 2,5 år gikk hun 5 km, men ble sefølgelig sliten.

[Klips]

Masse gode tips. Får lyst til å løpe ut på tur med en gang, jeg.

[Gjest Rognebær]

Jeg fikk plutselig litt hetta da jeg kom på at det kunne være vanskelig å dra med seg småbarn ut på tur, men nå ble jeg overbevist om at det går fint!

Vi har allerede kjøpt bæremeis, da, og ungen ligger fortsatt i magen. Vi tenker i alle fall at i begynnelsen er små turer helt i orden, der poenget er å bare komme seg litt ut i skogen og utforske det som finnes der, av maur og blader og meitemark og biller. Tenne bål (husk bålforbudet mellom 15. april og 15. september!) og lage god mat og bare kose seg, ikke nødvendigvis gå så langt.

Men jeg lurer også på når det er hensiktsmessig å dra på telttur? Er bleier og telt en fin kombinasjon, for eksempel?

[tuji]

Tror ikke bleiene blir noe problem, egentlig.

Hvor lenge sitter barn i bæremeis, forresten? Vi har en som vi bare har brukt et par ganger, og det er vel på tide å komme seg ut i skogen.

Endret 31. mai 2006 av tuji

[Gjest Rognebær]

Tror ikke bleiene blir noe problem, egentlig.

Hvor lenge sitter barn i bæremeis, forresten? Vi har en som vi bare har brukt et par ganger, og det er vel på tide å komme seg ut i skogen.

←

Tror den vi kjøpte (Bergans) kan brukes til barnet er omtrent 20 kilo?

Etter å ha trasket Jotunheimen rundt med 25 kilo på ryggen, ser jeg i alle fall for meg at det må gå en slags smertegrense der... Stakkars knær!

[Fibonacci]

Vi var på fjelltur forrige sommer, da satt gutten var på 9 måneder i bæremeis, og vi gikk kortere turer enn vanlig, mest av hensyn til den som bar! Det var i hvert fall ikke noe problem å ha ham med, han sovna med en gang han kom oppi der og sov stort sett hele turen! Vi hadde pute til ham så han hadde det så komfortabelt som mulig.

Vinterstid har vi hatt eldstemann mye i lånt pulk, der sovner han også på et blunk, men neste vinter regner jeg med at han vil gå litt på ski selv, men sitte i pulken når han blir sliten etc.

Siden vi venter en til, har vi anskaffet oss tvillingpulk, der barna sitter etter hverandre.

[Hermula]

Lillemor er nå 14 mnd, og vi har alerede vært på en god del turer med henne. Eksempler er hytteturer, skiturer med pulk, spaserturr, skogturer, soppturer, bærturer. Nå har vi kjøpt sykkeltilhenger og har startet å dra på ulike turer med denne. Lillemor er kjempeglad i at det skjer noe, og veldig glad i å være med på tur.

Utstyr? Først vogn og bæresele, etterhvert bæremeis. Ellers har vi reiseseng og flyttbar bordstol som vi kan ta med oss ved behov.

Lykke til!!!

[Klips]

Takk for alle svar. De blir grundig lest og lagret

[Gjest Gjest_veronica_*]

Med barnas ankomst har det urbane liv blitt lagt på hylla, og vi har plutselig fått trang til å være friskusfolk ute i skog og mark

Foreløpig har vi ett barn som ikke kan (vil) gå særlig langt og ett som ikke kan gå i det hele tatt, dvs. vogn/bæresele/bæremeis er i bruk (minstemann kan ikke sitte i sykkelsete ennå heller), og vi ender opp med å lunte litt inn i skogen, tenne bål, grille pølser, og så lunte tilbake.

Hva gjør dere andre når friluftslivtrangen melder seg?

Hva slags turer drar dere på?

Hvor langt kan barna gå selv ved forskjellig alder, og hvordan motiverer dere dem (annet enn kakao i sekken)? Fange rumpetroll i dammen? Gå til en serveringshytte og kjøpe vafler? Turorientering?

Hvor store bør barna være før de er greie å ta med på telttur?

Hvor lenge sitter de i sykkelsete før de begynner å ville sykle selv på tur?

Hva med vinteren, bruker dere pulk? Til to barn? Hvor lenge før barna kan gå på ski selv?

osv.

Rett og slett, jeg lurer på hva slags friluftsliv andre småbarnsfamilier bedriver.

[Gjest kaffedama]

Dette er jo en gammel tråd, men kanskje noen flere har tips?

[Lemming]

Da poden var rundt året trillet jeg tur til, ehh, fjæra. (som vi kaller der her nord! ) Der kunne han stå å kaste stein i vannet i sikkert en time! Løfte på steiner og se på marflo, eller annet som rørte seg i vannet.

Vinterstid lekte vi mest bare i hagen og nærområdet når han var så liten, med mindre vi dro på hytta. Men da også lekte vi mest rett utenfor døra, gikk ikke lange turer når han var så liten.

Da han ble litt større og kunne gå litt lengre selv kunne vi gå litt lengre turer for eksempel på fjellet eller langs en elv. Plukke bær eller bare plukke alt annet man finner ute, stein, skjell o.l.

Vinterstid tar vi med akebrett og går til nærmeste bakketopp.

Vi går ikke noe særlig på skiturer, for han er enda så liten at han går fort lei. Så skigåing foregår mest i hagen.

Nå bør det kanskje nevnes at her er "villmarka" er rett utenfor døra mi, slik at det å ta med ungen ut i friluft ikke egentlig er noe tiltak. Går jeg utenfor hageporten er det like lang vei til fjellet, havet, en elv eller innsjø som det er til en lekeplass.

Min erfaring er i alle fall, at unger koser seg ute, nesten uansett hvor det er. De gangene jeg pakker tursekken og går en lang tur på fjellet, griller, drikker kakao, osv, så er egentlig ikke ungen mer begeistra enn om vi bare går en tur langs elva.

Et av innleggene her nevner bleieskift. Nå er jo dette en gammel tråd, men kan jo for nye lesere si at jeg har pleid å ha med våtservietter for eventuelle bleieskift. Om dere er på telttur kan kanskje bleia brennes på bålet? (Har ikke prøvd dette, men på hytta brente vi den i ovnen). Hvis dette ikke er aktuelt er det bare å passe på å ha med plastposer for å knyte bleiene inn i - for å slippe lukt. Da er det ganske problemfritt å ta det med hjem igjen.

[Myrthel]

Mitt aller beste tips er å venne barna til friluftsliv fra de er bitte- små...

Ser så mange triste eksempler fra skolekameratene til de to eldste... De har tydeligvis aldri vært i skog og mark, de er late og klager alltid på at det er slitsomt å gå turer...

Vi er masse ute. På vinteren går vi på ski... Nå er minstefrøkna 4,5 år og hun går greit en mil på ski... (da har vi selvsagt en koselig pause - ofte med grilling - aking - og kos)

På sommeren (+ vår og høst) går vi turorientering... Det er kjempegøy både for liten og stor... Og vi blir ofte så ivrige på å finne poster at både timer og km flyr....(ikke sjelden vi har kommet hjem og funnet ut at vi har gått ca 2 mil)

Fordelen med turorientering er at vi kan gå akkurat når det passer oss... Vi kan finne så mange poster vi vil (eller klarer da ) pr tur... Vi kan dra tilbake så mange ganger vi ønsker - til samme ruta.

Det er spennende å lese kart og terreng. Ungene har lært seg å bruke kompass, og vi diskuterer alltid nøye med de - før vi velger rute...Og vi får premier etter hvor mange poster vi har funnet.....

(Og selvsagt har vi sekken full av mat og drikke)

Vi har brukt bæremeis endel, når ungen var små - men personlig er ikke jeg glad i meisen. Men derimot joggevogn syntes vi har fungert perfekt. Da de to eldste var små hadde vi tvilling joggevogn... Det er helt utrolig hvordan man kommer seg frem med den... (har riktignok en sterk mann, men jeg har fått den med meg på ganske så ufremkommelige steder jeg også....)

Sist sommer brukte vi bare joggevogna som "reserve".... Ble vesla sliten, var det bare å hoppe oppi.. Den er også fin til å få med seg bagasje i.. Blir ofte så tungt på ryggen..

Vi har også vært mange teltturer, og jeg kan ikke se noen særlig nedre aldersgrense for telttur.... Men jeg ville ikke tatt med meg en nyfødt babis, som våknet mange ganger i løpet av natten.. (blir jo da veldig urolig søvn for resten av familien) Ikke er det noe bra for en bitteliten baby og bompe rundt i ugjevnt terreng i vogn heller...

Våre har vel vært ca 10 mnd første gang de var med på telttur...

Vil også på det sterkeste anbefale sykkelhenger... Den er kjempesmart. Der har de sittet til de har begynt på skolen iallefall... Kommer jo helt ann på hvor vi har syklet og hvor langt... Men det er ikke alle stedene en fersk sykkelist på 4-5 år kan sykle alene..

Det som er viktig er å motivere ungene, og ikke alltid sette seg et mål om å gå så og så langt... Turen blir til underveis... Vi tar det litt som det kommer....Ikke alltid dagsformen er helt på topp for alle....

Samtidig som det er viktig å ha det morro... Plutselig løper vi om kapp... eller vi ser hvem som kan hoppe lengst.. Hvem som finner en spesiell blomst først osv....

Vi går også turer i PØSREGN.... Det er litt mere ork å komme seg ut av døra, når det pøsregner - men sååååå deilig det er når vi først kommer ut... Vi har sittet under medbrakt pressening og spist suppe - mens regnet har pøsa ned flere ganger vi... Og slikt husker ungene for alltid....

Suppe på termost er forresten også et veldig godt tips....

God tur ut alle sammen..

[Gjest Gjest]

Det viktigste er jo ikke hvor langt man går eller hvor høyt man klatrer, emn at man er ute og koser seg, sitter på en stubbe og pirker i barken, spiser matpakken ute - uansett vær - unger er stort sett galde i å være ute, er min erfaring, det er vi voksne som synes det blåser for mye, regner for mye, er for kaldt etc.

Vi har en treåring som går langt til fots og elsker å være ute, så utfordringen har ligget på de voksne... bortoverregn og fem grader er utrivelig...