Gjest Tamar Skrevet 31. januar 2006 #1 Skrevet 31. januar 2006 Noen som har lest denne boken? Jeg ble nettopp ferdig med den, og det er en slik bok som nesten er fysisk vond å lese Den handler om Sabine Dardenne, som vi husker fra pedofili-saken i Belgia. Her forteller hun historien sin om hvordan hun som 12-åring ble kidnappet av pedofile Marc Dutroux, og holdt innesperret i 3 måneder i et bittelite fangehull, mens hun daglig ble voldtatt. Likevel er det en fin bok, fordi den forteller om det pågangsmotet en 12 år gammel jente kan ha, og hvordan hun hele tiden har nektet å la seg knekke av denne fyren. Noen mennesker har bare en utrolig beundringsverdig styrke inni seg
Peony Skrevet 31. januar 2006 #2 Skrevet 31. januar 2006 Jeg leste denne boken i fjor sommer. Den er som du sier veldig sterk lesning, men jeg husker at jeg også satt igjen med en litt flau smak i munnen av hvordan hun beskrev familien sin.
Anglofil Skrevet 31. januar 2006 #3 Skrevet 31. januar 2006 Har ikke lest den, men den står på lista over bøker som må leses. Mvh Yvonne
Gjest gjest1 Skrevet 31. januar 2006 #4 Skrevet 31. januar 2006 Jeg leste og denne boken i fjor. Og selv om det er en sterk historie syntes jeg boken var særdeles dårlig skrevet (ev. oversatt).
Peony Skrevet 31. januar 2006 #5 Skrevet 31. januar 2006 Jeg leste og denne boken i fjor. Og selv om det er en sterk historie syntes jeg boken var særdeles dårlig skrevet (ev. oversatt). ← Hvis du leste den på norsk er den antakelig dårlig skrevet, for jeg leste den på engelsk og opplevde det samme...
Gjest Tamar Skrevet 31. januar 2006 #6 Skrevet 31. januar 2006 Ja, enig i at språket og stilen ikke er så bra hvis man ser på boken ut fra et litterært perspektiv. Men jeg prøvde å legge dette til side, og heller bare konsentrere meg om fortellingen. Jeg leste den på engelsk, og språket der er heller ikke alltid like bra. Og jo, jeg også stusset litt på måten hun beskrev familien, spesielt moren sin. Det er jo ikke alt man behøver å ta med i en biografi, og akkurat dette mor-datter forholdet var vel ikke så vesentlig for historien. Men jeg vil likevel anbefale den
Gjest gjest1 Skrevet 31. januar 2006 #7 Skrevet 31. januar 2006 Hvis du leste den på norsk er den antakelig dårlig skrevet, for jeg leste den på engelsk og opplevde det samme... ← Leste den på engelsk ja, og regner med den egentlig er skrevet på fransk eller noe? Ødela mye av leseropplevelsen syntes jeg da.
Gjest Gjest Skrevet 31. januar 2006 #8 Skrevet 31. januar 2006 Jeg leste den på fransk (originalspråket) og jeg synes heller ikke den var så bra skrevet. Så jeg tviler på at det er oversettelsen som er grunnen til at dere synes den var dårlig skrevet. Ble litt skuffet for det er jo i utgangspunktet en gripende historie.
Gjest Gjest Skrevet 31. januar 2006 #9 Skrevet 31. januar 2006 Jeg synes den var grei som forlengelse og bakgrunnsinfo om saken og personene med, men ikke noen litterær høydare.
Nitha Skrevet 1. februar 2006 #10 Skrevet 1. februar 2006 Helt sikker på at boka er skrevet mer som terapi enn litterær perle. Samtidig synes jeg språket understreker hvor ung hun var, og muligens også noe om hvor hun står i dag. Det er tross alt historien som betyr noe, hennes opplevelser og den pinefulle opplevelsen leseren får av å skjønne hva dette mennesket egentlig går rundt og bærer på. Så kan du dukke ned i Hamsun senere. Fru Nitha
Pandore Skrevet 1. februar 2006 #11 Skrevet 1. februar 2006 Jeg leste boka i fjor, og den var grei nok. Men som de fleste av dere sier, så var språket litt enkelt... Men det er jo historien som er hovedpoenget uansett...
Jane How Skrevet 1. februar 2006 #12 Skrevet 1. februar 2006 Jeg syns heller ikke språket var så bra, var litt "barnslig" skrevet på en måte. Tror også den ble skrevet som terapi, særlig siden hun bruker så stygge og barnslige ord om han som kidnappet ("den idioten!" etc) Men en grei bok å ha lest. Var det forresten noen andre enn meg som stusset litt på at hun var så glad i kaffe...? (som 12-åring altså)
Polluela Skrevet 2. februar 2006 #13 Skrevet 2. februar 2006 Var det forresten noen andre enn meg som stusset litt på at hun var så glad i kaffe...? (som 12-åring altså) ← Hvorfor det? Jeg var iallfall også det...
Jane How Skrevet 4. februar 2006 #14 Skrevet 4. februar 2006 Er det så vanlig da, jeg syntes kaffe var vondt på den tiden. Men uansett, det jeg tenkte på var at det sto så veldig mye om kaffe, "han drakk kaffe og jeg fikk ingenting!", "jeg fikk mast meg til en kaffetrakter", når det var så mye annet som var kjipt for henne, da.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå