Dere som har født, som har spedbarn eller har hatt

[Gjest Lompa]

Nå risikerer jeg sikkert å få så mye pepper at jeg kan starte egen plantasje, men jeg tar sjansen likevel, for å få litt klarhet i hvor vanlig dette faktisk er, elle rom jeg bør søke hjelp...

Jeg elsker sønnen min over alt på jord, og ville ikke bytet ham for NOE i hele verden, MEN av og til føler jeg trang til å teipe fast smokken på ham, eller stappe ham i et skap og lukke døra. Mamma og et par andre sier at sånt er HEEELT normalt, men hvorfor pokker er det ingen som snakker om det da? Man "skal" liksom ikke føle sånn, og selv om folk forteller meg opp og ned i mente om hvor normalt det er, får jeg dårlig samvittighet over å føle det sånn når han skriker som verst eller vil ha puppen hele tida. Jeg forguder ham, men slår nesten krøll på meg når jeg nesten ikke får dusja fordi jeg må fram med puppen og mate. Noe det føles som jeg gjør ca tredve ganger på nesten like mange minutter. Jeg sitter her og er dødsfrustrert og lei, og har så dårlig samvittighet at det gjør VONDT, fordi jeg bjeffer til mannen min, som bare prøver å være grei, og føler at den trøstende stemen min lyder skjærende falsk når jeg skal mate og roe mitt hysterisk sultne, sinte lille vidunder.

Hvorfor er det ingen som sier at sånn blir det av og til? Eller ER det bare meg det er noe galt med, som blir så irritert og lei, på en liten uskyldig baby?

Han er bare tre uker, ekstremt glupsk og tydeligvis med stort sugebehov, derfor smokken.Fikk beskjed av helsesøster om å begynne med den for å stagge sugebehovet hans litt. Og mate ham ca hver tredje time. Han er jo egentlig bare nydelig, og det beste som har skjedd meg (høres SÅ klisje ut!)

Faen, faen, faen! Nå begynner jeg å grine igjen også! Jeg er visst helt ustabil for tida...Men det er vel også like forbannet normalt!

Hvor mange av dere er det som har følt det likedan?ER det noen i det hele tatt? Er det så normalt som mamma og andre skal ha meg til å tro, eller ....?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke født selv ennå.

Men det du sier her høres for meg ganske normalt og vanlig ut.

[søndagsengel?]

Jeg har ikke noe svar til deg, dessvere! Vil bare si at jeg er glad for å få høre om "den andre siden" nå før jeg blir mamma selv! Jeg er ganske sikker på at alle har det sånn i blant, men det hjelper å kunne lese det svart på hvitt! Du kan kanskje ta det opp med helsesøster, hvis du føler at du trenger noen å snakke med?

[Gjest Gjest]

Kanskje har du en liten fødselsdepresjon? Det er helt normalt å ha det sånn, og hvis du føler det er så ille at du fungerer dårlig i hverdagen, kan du få hjelp til å komme over fødselsdepresjonen fortere på helsestasjonen.

Men ikke bekymre deg for mye, det er vanlig å ha det sånn, tror nok de fleste har det tungt (i tillegg til alt det fantastiske) den første tida etter å ha blitt foreldre. Og hormonene som går bananas gjør det ikke bedre

[Gjest Pet]

Sønnen min skulle ha pupp konstant, og da han var to måneder begynte jeg å gi tillegg etter at jeg hadde ammet og jeg fikk en "ny" unge! Han hadde ikke blitt ordentlig mett av puppen, og det føltes som en enorm byrde forsvant fra mine skuldre. Ansiktsuttrykket og rapen etter at han fikk den første flaska glemmer jeg aldri! Jeg fortsatte å amme fram til han var 11 måneder allikevel, men ga ham flaska i tillegg.

[Gjest Gjest]

Man trenger faktisk ikke ha en depresjon eller må oppsøke hjelp bare fordi man føler som trådstarter av og til.

Ta det med ro, Lompa. Det du beskriver er helt greit.

[Gjest Lompa]

Det er bare av og til at det er sånn. I dag har det vært ille. han begynte i halv fire tida i natt, og har ikke sovet før nå, nå har han snart sovet i tre timer, så jeg ihvertfal har fått spist. Å sove er uaktuelt nå før kvelden, og jeg skal først nå få hoppet i dusjen, så jeg fler meg ren og litt mer vel igjen. Svetter bare jeg tenker på å røre meg for tida, og lukter like ille som jeg føler meg. Det gjør jo ikke ting bedre akkurat.

Håper det snart kommer svar fra noen som HAR vært der og tør å si det. Men tror det er litt tabubelagt å snakke om egentlig...dessverre.

Om det kan hjelpe dere som ikke har født ennå, så dere er forberedt på at det KAN bli sånn til tider, så er det verdt eventuelt pepper jeg måtte få for dette.

[Thomasine]

Det du forteller opplever alle nybakte mødre en eller annen gang - og de som sier anderledes tror jeg ikke på! Har ingenting med om du er en god mor eller ikke. Det er naturen! Vi har båret noe under brystet i 9 mnd ( give or take... ), blitt slitne på slutten, ofte på toalettet - for å forberede oss på alle de månedene foran oss hvor vi skal våke over våre små til alle døgnets tider... Så blir nurket født og da begynner moroa!!! Nattevåk, pupp, skrik, kanskje til om med kolikk!!, kos, masse kos, enda mere pupp, mere pupp, litt søvn....osv. Slik går døgnene flere måneder for noen, mens andre får inn rutiner raskere ( særlig flergangsfødende som har vært gjennom dette tidligere!! )

Men har du virkelig ikke hørt om dette før?? Alle snakker jo om det!! I allefall hvor jeg hører hjemme. Ingen dans på roser hele tiden, men det er VERDT DET!!! Tro meg! :)

Lykke til videre med babyen, Lompa!!

[Gjest Lompa]

Sønnen min skulle ha pupp konstant, og da han var to måneder begynte jeg å gi tillegg etter at jeg hadde ammet og jeg fikk en "ny" unge! Han hadde ikke blitt ordentlig mett av puppen, og det føltes som en enorm byrde forsvant fra mine skuldre. Ansiktsuttrykket og rapen etter at han fikk den første flaska glemmer jeg aldri! Jeg fortsatte å amme fram til han var 11 måneder allikevel, men ga ham flaska i tillegg.

←

Takk, Pet.

DET er et tips jeg skal prøve, selv om det er rart om han ikke blir ordentlig mett, jeg har mer enn nok melk. Men den er kanskje ikke feit nok...?

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt det akkurat likedan, tro meg! 2 kolikkunger som skrek døgnet rundt, såre pupper, eksem allergi osv. osv.

En gang satt jeg og skrev julekort 22.des. med en hylende unge på bordet ved siden av meg 1/2 time før postbilen skulle komme og jeg hadde 19 kort som skulle skrives...stakkars liten.. det var ikke bare godord fra en totalt utslitt mor..

MEN DET GÅR OVER!!! LYKKE TIL VIDERE, FØLER MED DEG!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg har også følt det slik, Lompa, normalt eller ikke. Hadde en baby som var veldig mye våken og lagde veldig mye lyd, selv når hun ikke gråt. Holdt på å gå fullstendig fra konseptene av og til, og siden jeg var alene hadde jeg ikke noen til å trøste meg en gang. Dette sier jeg ikke fordi jeg vil ha medfølelse, men for å fortelle deg at andre har vært der, det er bare ikke akseptert av "medsøsterdomstolen" å snakke om sånt. Alle mødre skal elske sin lille marsipanbaby mer enn noe, alt de gjør er søtt, selv når de bæsjer nedover både seg selv og deg og du ikke bar byttetøy, for det er brukt opp for en stund siden og du er på visitt på jobben.

Selvsagt er de søte, og vi er utrolig glade i barna våre. Men det er slitsomt og krevende, mer for noen enn andre. Og det er naturlig å føle seg uttafor, sint, frustrert og utslitt.

Men det er en periode som går over, og det hjelper av og til å tenke på. Nå når de er babyer vet man i hvert fall hvor man har dem, de har ikke stukket av fordi du er "verdens teiteste!!!". Det kan være en trøst, om enn mager.

Husk å bruke dem som er rundt deg. De som kommer på besøk kan lage kaffe selv, bake noe til å spise ved siden av og åpne døren når du sitter og ammer.

Ta vare på deg selv.

[Gjest Lompa]

Herregud, så godt å høre!

Har aldri hørt snakk om dette før, annet enn fra mamma, men så var da også brodern ILLE når han var baby, med kolikk. Bortsett fra det hadde jeg aldri hørt noen nevne dette før. Det er jo egentlig en vesentlig ting å nevne for vordende mødre, der har faktisk lege/jordmor et ansvar for å opplyse om at det KAN bli sånn, ellers føler man seg jo mildt sagt som en dårlig mor.(Understatement of the year!) Jeg tuslet rundt her på morrakvisten i dag, men en unge som bare skreik og var RASENDE når han ikke fikk puppen. Mannen var på nattevakt, så jeg hadde ikke noen som kunne ta ham så jeg fikk spist eller gått do i fred heller. bare DET hadde hjulpet mye.Sønnen grein og JEG grein. Nei, det er virkelig en enorm lettelse å høre at andre har hatt det sånn og.TAKK, jenter!

[Gjest Embla s]

Det er jo ikke tvil om at du elsker sønnen din og aldri ville byttet han bort! Allikevel er det vel ikke så rart om du er grunnsliten og lei i ny og ne! Små babyer krever sitt, og snur livet opp ned til familien sin. At du innimellom ønsker deg fred og ro, dusje, sove eller gjøre egne ting uten å bli styrt av en baby - det er helt normalt!

Kjenner meg egentlig ikke helt igjen i at dette er noe tabu eller noe "man ikke snakker om".

[Manon]

Du er helt normal! Jeg vet akkurat hvordan du har det, og jeg har også lagt merke til at det er veldig få som tør å snakke om det.

Når man er småbarnsmor skal jo alt være så rosenrødt hele tiden, men av og til vil man helst tilbake til "normalen" (i hvertfall jeg...).

Stå på - prøv å få til litt "alene tid" for deg selv. Der har ikke jeg vært flink nok, og det har bare gjort det verre. Man har så absolutt behov for å hvile ut, og rett og slett gjøre ting man selv har lyst til i blant...

Lykke til!

[Gjest Pet]

Takk, Pet.

DET er et tips jeg skal prøve, selv om det er rart om han ikke blir ordentlig mett, jeg har mer enn nok melk. Men den er kanskje ikke feit nok...?

←

Jeg trodde jeg hadde det jeg også, gikk rundt og følte med kontant sprengt. Da han begynte med flaske spiste han seg mett ved hvert måltid og ble mer rolig og førnøyd. Og det ble jeg også. Du kan jo prøve, er han mett så vil han jo ikke ta flaska uansett.

Det er normalt å føle seg litt deppa i den perioden du er i nå, da. Man tror liksom at man skal gå rundt stråle av morslykke, mens man heller føler seg fullstendig utslitt. Følte meg på gråten det meste av tida i starten jeg, også.

Det blir bedre! Prøv litt tillegg, det skader ikke!

[Gjest Gjesta]

Takk, Pet.

DET er et tips jeg skal prøve, selv om det er rart om han ikke blir ordentlig mett, jeg har mer enn nok melk. Men den er kanskje ikke feit nok...?

←

Men det er viktig, om du vil fortsette å amme, at du ammer først og ikke etterpå. Ellers risikerer du at han ikke vil ha morsmelk lenger.

[Gjest Gjest]

Men det er viktig, om du vil fortsette å amme, at du ammer først og ikke etterpå. Ellers risikerer du at han ikke vil ha morsmelk lenger.

←

Signerer på denne

Et annet tips er å investere i en pumpe (jeg har medela mini-elektrisk til ca. 600,-), slik at du kan gi morsmelk på flaske etter å ha ammet, ettersom du har rikelig med melk. Men ikke føl deg presset til å pumpe, har du ikke overskudd til det, så kan du gi erstatning.

[Gjest Gjest]

MEN av og til føler jeg trang til å teipe fast smokken på ham, eller stappe ham i et skap og lukke døra.

←

du er ikke alene om tenke sånn..................

en baby i huset snur helt opp ned på tilværelsen din

det er slitsomt, krevende og veldig ofte deprimerende

[Gjest Pet]

Men det er viktig, om du vil fortsette å amme, at du ammer først og ikke etterpå. Ellers risikerer du at han ikke vil ha morsmelk lenger.

←

Det er riktig. Det gjorde jeg og jeg ammet fram til han var 11 måneder.

[Varja]

Jeg tror det du skriver om er helt normalt Lompa!

Du burde lese Gro Nylander "Mamma for første gang" hvis du ikke har lest den allerede. Hun skriver ikke bare om barnestell og amming og slikt (selvom det er mye om det), men også om hvordan det er for mamma å bli mamma.

Endret 16. desember 2005 av Varja