Jeg er så forelska!

[Gjest Lilleulv]

Jeg er så forelska som jeg aldri har vært før, men han bor 30 mil unna. Jeg holder på å bli gal... Har bare lyst til å sende sms hele tiden, så jeg tar aldri med meg telefonen når jeg går ut for å unngå dette... Jeg har aldri hatt et avstandsforhold før, og jeg kan ikke helt skjønne at jeg skal klare det. Alt annet føles jo så uviktig når jeg ikke er sammen med han... vi er litt låst til hver vår by pga jobb. Han har fått en utrolig bra jobb etter feridg studie, og begynner 15. august. jeg har fått en jobb jeg trives i og tjener bra, og så fikk jeg tilbud om fast stilling nå.

jeg vet ikke hvor mye vi kommer til å se hverandre iom at han kommer til å reise en del i jobben heller. jeg har bare lyst til å flytte jeg... hvordan skal man klare og slappe av i en sånn situasjon og ikke ta helt av?? jeg savner han så mye at jeg plutselig kan begynne å grine på jobb... det er jo helt villt!

[Gjest Mimsen68]

Hei...som jeg kjenner meg igjen......hvor lenge har dere vært sammen??

Jeg har en super flott kjæreste som jeg traff for litt over ett år siden. Vi bor 43 mil unna hverandre...og han bor til og med i et annet nordisk land.

Lengselen har til tider vært.....huff, jeg finner ikke ord......men man lærer seg etterhvert å leve med det. Vi sees ca annen hver helg, og det blir minimalt med timer den helgen også, fordi det tar så lang tid å kjøre fram og tilbake.

Men vi elsker hverandre så inderlig og er veldig flinke til å nyte hverandre og gi hverandre trygghet, varme og nærhet så vi orker de neste 14 dagene.....

Vi har mange ganger snakket om å flytte sammen, men for vår del er det mange hensyn å ta, og begge synes det er mega viktig å ikke hoppe ut i det, før den første forelskelsen er over og man kjenner hverandre dypere og har et tyngre grunnlag for en sånn beslutning. Men vi begynner så absolutt å nærme oss - og det ser vi begge to veldig frem til!!!

Jeg råder deg til å nyte livet og det dere har sammen nå - og ikke forhaste deg....men at dere skynder dere langsomt om du skjønner....

LYKKE TIL!!!!

[Gjest Lilleulv]

vel... vi var sammen i 2 år først, og så ble det slutt og jeg flytta fra han... etter flere grusomme måneder med kjærlighetssorg (det gikk seriøst aldri over, ble bare verre og verre). og så tok jeg endelig til fornuft, innså at jeg elsket han, ga f... i stoltheten min og nærmest trygla han om å ta meg tilbake. han var hos meg i ferien og det var fantastisk. jeg har aldri følt sånn før.... jeg føler jeg elsker han og er forelska på samme tid, og det er bare en helt utrolig følelse. men så reiste han, og jeg vet ikke helt når jeg ser han igjen... iom at vi allerede har bodd sammen og sånn, så blir det litt spesielt. jeg har jo ikke lyst til å være her nå når vi har funnet tilbake til hverandre igjen. han sier heldigvis at han elsker meg også, og han er bare kjempesøt. jeg er livredd for å miste han igjen...

Får prøve å være så tålmodig som dere er Mimsen, men vet sannelig ikke om jeg klarer det

[betty boo]

Jeg misunner deg ikke..Er døforelsket selv for tida og blir liksom aldri helt glad hvis jeg er lenge borte fra kjæresten min..Ja jeg vet det høres helt patetisk ut men det føltes sånn.

[Gjest gjest bare :)]

Huff. Kjenner meg så igjen.

Er kjempeforelska for øyeblikket. Har truffet samme "gutten" i snart to måneder nå. Alt virker kjempeflott, jeg er mer forelska nå enn når jeg møtte ham første gangen. Det eneste negative er avstanden, jeg begynner på skole nå et godt stykke unna ham. Dette resulterer i at vi kun kan møtes oftest hver helg/annenhver helg. Det er litt kjipt å trist å tenke på. Det blir ikke noe bedre fremover heller, da han også skal gå på skole selv langt unna meg. Men samtidig er det så godt de gangene jeg møter ham, de møtene kan jeg leve lenge på. Men akk så trist å tenke på at vi ikke skal få "være sammen" ofte/lenge i strekk på mange år. Da begynner man å tenke litt. Men jeg tror, at dersom man vil, så får man til

En annen ting, jeg har ikke kjent denne gutten like lenge som du har kjent din. Men denne gangen har jeg virkelig tro på det. Har aldri følt det slik som jeg gjør nå. Som regel blir jeg fort "lei", finner dårlige sider med gutter. Slik føler jeg ikke denne gangen. Da er det jo egentlig bare typisk at avstanden skal være et hinder

Men det er typisk meg og min flaks :grine2:

[Kafka]

Jeg holder på å bli gal...

←

Go nuts! :-D

Det med avstanden ordner seg

[Gjest Jiha(d)]

Åh, som jeg kjenner meg igjen! Jeg er også sååå forelska!

Min kjære bor 12 t unna med buss.Savner han helt sinnsykt...

Men vi har valgt å flytte sammen, som jeg skrev i en annen tråd. Vi må det rett og slett, vi har funnet ut at det er den eneste løsningen for oss. Men så er det jo enklere da. Vi er unge og helt i startfasen når det gjelder jobb osv, så vi er liksom ikke "bundet" noe sted

Lykke til, håper du finner ut av det

[malicious]

meg og min kjære bor 44 mil unna hverandre. Han studerer i trheim, mens jeg skal fullføre vgs. har slått meg til ro med avstanden, selv om jeg så absolutt ikke ser han så mye som jeg ønsker. Dere sier at dere ser hverandre annenhver helg. Heldiggriser tenker jeg da. Jeg ser min kanskje en gang i mnd, eller mindre. Å være student er dyrt og han har ikke råd til å komme hjem hele tiden :/

Har vært sammen i 7 mnd nå, 11 tilsammen fra i fjor. Og jeg håper en dag at vi kan finne en løsning på avstanden.

Vi prater hver dag på nett, og noen ganger i telefonen.

hurra for avstanden!

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe veldig bra svar til deg, men jeg tror i hvert fall det kan være viktig at dere hver for dere prioriterer karriere, selv om det medfører at dere bor fra hverandre en stund. I hvert fall er det veldig risikabelt å ofre jobbmuligheter og selvstendighet for å bo sammen. Men du kan jo begynne å søke på jobber der hvor han er, slik at dere kan ha et mål om å flytte sammen på sikt?

Og avstanden gir dere jo muligheten til å kjenne på hvor mye dere betyr for hverandre - det er faktisk ganske viktig:)

[Gjest Gjest]

Og avstanden gir dere jo muligheten til å kjenne på hvor mye dere betyr for hverandre - det er faktisk ganske viktig:)

←