Min ensomhet ødelegger mellom oss :(

[AnonymBruker]

Jeg har flytta fra en liten storby til min kjæreste nå som bor laaaangt inni skogen.

Jeg kan komme i jobb før jeg er ferdig med førerkortet, jeg kjenner ingen her, han reiser på jobb klokka 7 på morran og er som regel tilbake rundt fem tidsen på ettermiddagen.

nå har han reist for å tattovere armen, han reiste rundt to tiden og skulle være tilbake til ni, men nå får jeg melding om at det kan ta enda lengre tid så nå sitter jeg her alene langt inni skogen og kommer meg ingen vei, (ja, jeg syns fryktelig synd på meg selv)

er så vant til å ha venner rundt meg hele tiden at dette her bryter meg helt ned. nå er jeg kjempe sint på han selvom han ikke kan noe for det her

jeg har tilogmed blitt medlem her av all ensomheten.

noen andre som har det sånn ?

[AnonymBruker]

Sitter du alene hjemme hver dag fra sju til fem? Det er jo ikke rart du blir tullete av det. Du må komme deg ut av huset og i aktivitet, selv om du ikke kan jobbe er det andre ting du kan gjøre. Frivillig arbeid, dra på folkebiblioteket, kom deg på trening. Kort sagt, sett deg selv i aktivitet. Finnes det ikke kollektivtrafikk får du og kjæresten din finne en løsning sammen på hvordan du skal komme deg ut av huset.

[AnonymBruker]

Sitter du alene hjemme hver dag fra sju til fem? Det er jo ikke rart du blir tullete av det. Du må komme deg ut av huset og i aktivitet, selv om du ikke kan jobbe er det andre ting du kan gjøre. Frivillig arbeid, dra på folkebiblioteket, kom deg på trening. Kort sagt, sett deg selv i aktivitet. Finnes det ikke kollektivtrafikk får du og kjæresten din finne en løsning sammen på hvordan du skal komme deg ut av huset.

Nei, det finnes ikke noe form for buss eller noe sånt i det hele tatt her.

jeg blir virkelig tullete av dette, jeg er egentlig super sosial, men begynner nesten å utvikle sosial angst. fins grenser for hvor mange bøker jeg gidder å lese eller hvor mye husarbeid jeg skal utfør!

[Sign]

Hvorfor flyttet du dit når du mistrives slik? Du hadde vel vært på besøk der på forhånd og visste hvor avsides det var? Og du var vel klar over at kjæresten din var borte på dagtid ifm jobb?

Høres ut som om du har tatt noen avgjørelser i halvsvime...

Endret 4. september 2011 av Sign

[AnonymBruker]

Nøyaktig hvor langt er det til f.eks. biblioteket der du bor nå? Kan du sykle/gå? Hva finnes det av aktiviteter i kommunen, der du kan treffe andre på din alder?

Det beste er nok å bli ferdig med sertifikatet og finne seg en jobb så fort som mulig.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke få jobb før du får førerkort? Må vel gå an å kjøre sammen med kjæresten din?

[dvleos]

Hvorfor flyttet du dit når du mistrives slik? Du hadde vel vært på besøk der på forhånd og visste hvor avsides det var? Og du var vel klar over at kjæresten din var borte på dagtid ifm jobb?

Høres ut som om du har tatt noen avgjørelser i halvsvime...

Hvordan kan man vite på forhånd at man kommer til å mistrives? Det er noe ganske forskjellig å være på besøk og å flytte dit. Selv flyttet jeg tvers igjennom landet for å bo med min kjære uten å egentlig vite hva jeg flyttet til. Heldigvis stortrives jeg - men det er ingne garanti for det!

Til TS: ha litt tålmodighet, plutselig kommer du over noen som skal ha symøte, noen jenter som skal ha en jentekveld og har lagt merke til at du er nyinnflyttet etc. Evt oppsøk aktivt steder om det finnes feks en liten kafe, et treningssenter, etc. Har selv bodd på et lite sted og vet hvor utrolig vanskelig det kan være. Dessuten blir det sånn da at den som sitter alene hjemme gjerne prøver å snakke med sine "gamle" venninner heeele tiden - men naturlignok har jo de masse å gjøre selv. Da blir ikke ensomheten mindre. Lykke til! Store klemmer til deg!

[AnonymBruker]

TS her

regna med noen ville stille meg til veggs med hvorfor jeg flytta hit i utgangspunktet!

det er ikke hverdag jeg har det sånn som jeg har det nå, jeg elsker kjæresten min derfor ville jeg flytte hit og bo sammen med han og med tanke på at han har sin sønn her så var det utenklig for oss at han skulle flytte 5-6 timmer unna han.

Det vil ta meg ca en hlavtime å sykle til nærmeste biblotek, treningsenter, kjøpesenter ol. og det er motorvei så si hele veien bort.

Jeg har ikke noe mulighet til å sitte på med han til jobb, han er selvstendig håndverker som begynner på jobb litt forskjellig fra dag til dag, avogtil halv 6 på morran og avogtil klokka 8!

jeg trengte bare å dele det her med noen for jeg er så lei av å mase på han om det og vennene mine hjemme har jeg omtrent ikke kontakt med lenger annet enn noen meldinger i blandt så det føles ikke riktig å ringe dem for å klage...

[AnonymBruker]

Hvordan kan man vite på forhånd at man kommer til å mistrives? Det er noe ganske forskjellig å være på besøk og å flytte dit. Selv flyttet jeg tvers igjennom landet for å bo med min kjære uten å egentlig vite hva jeg flyttet til. Heldigvis stortrives jeg - men det er ingne garanti for det!

Til TS: ha litt tålmodighet, plutselig kommer du over noen som skal ha symøte, noen jenter som skal ha en jentekveld og har lagt merke til at du er nyinnflyttet etc. Evt oppsøk aktivt steder om det finnes feks en liten kafe, et treningssenter, etc. Har selv bodd på et lite sted og vet hvor utrolig vanskelig det kan være. Dessuten blir det sånn da at den som sitter alene hjemme gjerne prøver å snakke med sine "gamle" venninner heeele tiden - men naturlignok har jo de masse å gjøre selv. Da blir ikke ensomheten mindre. Lykke til! Store klemmer til deg!

tusen takk

[Gjest MorAase]

Med andre ord, dette forholdet er ikke ment å vare.

[AnonymBruker]

Med andre ord, dette forholdet er ikke ment å vare.

Du kan spare deg for dine spydigheter... jeg er da her enda og har ingen planer om å gi meg så vennligst spy din negativitet ut et annet sted om du ikke har noe konstruktivt å komme med !

[louise1]

Utnytt tiden med å gå masse turer i skogen! Ellers så kan du fortelle dette til han, det hjelper alltid å prate om det.

[Knitcat]

Få sertifikatet så fort som mulig så du kan komme deg ut av huset og evt. få deg jobb.

[Gjest MorAase]

Du kan spare deg for dine spydigheter... jeg er da her enda og har ingen planer om å gi meg så vennligst spy din negativitet ut et annet sted om du ikke har noe konstruktivt å komme med !

Men er det verdt det? Sånn helt alvorlig. Har han gjort noe som helst for at du skal ha det bra? Har han gjort noe som helst for å møtes på midten? Hva vil du med en slik mann livet ut?

[Gjest *Røyskatt*]

Har du lappen? Hvis ikke er det faktisk den første tingen du må fikse. Skaff lappen og en billig bil slik at du kan komme deg ut. Du kan ikke legge alt ansvaret for din lykke over på kjæresten din. Du må jo jobbe for å få det som du vil selv og.

[Gjest *Røyskatt*]

Og en ting til, jeg skjønner bare ikke denne. Dersom du bor i nærheten av en motorvei, så finnes det da vitterligen buss? De dekker jo hele motorveinettet i Norge, så hvordan det ikke skal finnes skjønner jeg ikke..

[AnonymBruker]

Sett opp et ganske intensivt opplegg for å få tatt førerkortet, det gir deg mye mer frihet og det vil jo være helt fantastisk for deg å komme deg ut i jobb!

Jeg har selv flyttet vekk fra alt jeg kjente for å bo sammen med kjæresten. Det er 3 år siden nå og jeg har fortsatt flesteparten av mine venner der jeg bodde før, og jeg bor ikke usentralt engang. Det er vanskelig og det tar tid å bygge opp et nytt nettverk når man er voksen. Spesielt når du ikke får jobbet!

Lykke til!

[dvleos]

Men er det verdt det? Sånn helt alvorlig. Har han gjort noe som helst for at du skal ha det bra? Har han gjort noe som helst for å møtes på midten? Hva vil du med en slik mann livet ut?

Så tåpelig. Det er ikke sånn at man alltid kan flytte - og ofte er det da bdre at en flytter enn at begge må flytte til nye steder? Jeg flyttet gladelig 50 mil til min kjære. Han har familien sin i umiddelbar nærhet her, han har jobben sin her, alle vennene sine her, etc. Ikke et øyeblikk har jeg klandret han for det - til tross for at jeg har måtte bygge opp alt på nytt.

[AnonymBruker]

Hvor langt er det egentlig til nærmeste busstopp? Går det ikke skolebusser en gang i minnelig avstand (+/- 6 km)? Du må få deg en sykkel, da er du straks mer mobil enn bare på beina.

Lykke til, TS. Håper du kommer deg igjennom dette med psyken i behold.

[AnonymBruker]

Ts her

Først til deg som har bestemt deg for å negativ og skriver :

Men er det verdt det? Sånn helt alvorlig. Har han gjort noe som helst for at du skal ha det bra? Har han gjort noe som helst for å møtes på midten? Hva vil du med en slik mann livet ut?

ja, det er verdt det sånn helt alvorlig, jeg elsker han og jeg vet at han elsker meg. første han spør om han kommer hjem er om jeg vil noen vei, om jeg vil det så dilter han mer enn gjerne etter meg på kjøpesenter eller på kafe for å kunne glede meg.

han er utrolig lei seg for at jeg må gjennom det her, men om du leser litt lengre opp så kan du lese det at han har en liten sønn på 6 år så det er ikke bare for han å flytte. hadde det ikke vært for at jeg mangler sertfikatet så er dette det perfekte stedet å bo.

så til deg som skrev :

Har du lappen? Hvis ikke er det faktisk den første tingen du må fikse. Skaff lappen og en billig bil slik at du kan komme deg ut. Du kan ikke legge alt ansvaret for din lykke over på kjæresten din. Du må jo jobbe for å få det som du vil selv og.

Nei, som sagt så har jeg ikke det, men jobber med saken. det går en buss til dagen og det er klikka 07:30 (skolebuss) eller så er det ingen busser.

Legger ikke all ansvar over på han, men han er nokså ansvarlig for min lykke når jeg har flytta 6 timer vekk fra mine og til han, men heldigvis er han veldig flink og oppmerksom på den delen så det går bra.

jeg har prøvd alt fra male bord til ommøblering her hjemme, men det fins grenser for mye en kan male, bake oog gå av turer når man er alene ca 8-9 timer hver dag.

Jeg angrer ikke på at jeg har flytta, men skulle ønske ting var litt lettere for meg når han ikke er hjemme og at jeg hadde hatt mitt eget liv her, noe som vil garantert med tiden.

vil høre fra andre i samme situasjon og takk til de som har delt erfaring og skrevet oppmuntrende ord til meg