Nå sitter jeg her da..

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av tyveårene og har en lang historie bak meg med havarerte forhold.. Og nå er enda ett på vei til å gå i dass! Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg tydeligvis i nære relasjoner med andre mennesker enn foreldrene mine feiler grasalt!

Han prioritere meg ikke, avlyser avtaler for så å plutselig være sammen med en "venn", vil ikke gjøre noe sammen med meg, ringer aldri, spøker med ting som rett og slett er slemt og si, hører ikke etter når jeg snakker og rett og slett gjør at jeg gråter ti ganger mere enn jeg smiler av hele fyren..

Er jeg for kravstor? Er det for mye forlangt å finne noen som gjør at man er lykkelig mesteparten av tiden? Som ser meg, elsker meg og respekterer meg?

Det er så grusomt pinlig og ende enda et forhold, jeg burde jo klart det nå! Faen ass, jeg er så sinnsykt lei av å gråte...

[Gjest padawan]

du må nok kysse mange frosker før du finner en som blir til prins desverre. du er enda ung og har livet forran deg. ta med deg den lærdommen du kan av det du opplever på livets landevei

jeg synes ikke du er kravstor med han fyren iallefall.

[Gjesten]

Jeg synes ikke du er kravstor i det hele tatt. En kjæreste skal få deg til å føle deg elsket og han skal få deg til å smile. Det er da ikke så mye å be om?

[AnonymBruker]

Tusen takk!

Vi prøver igjen og få det til å fungere! Vi er dessverre veldig forskjellige, men jeg føler for min egen del at jeg må prøve mere for har ikke hatt slike følelser på veeeldig lenge..

Så vi får se hvordan det går! Vi hadde en blowout, eller jeg hadde, og han sa han forsto og så får vi se om han gjør det han lover! Handlinger er viktigere enn ord synes jeg iallefall..

Takk for gode ord!

Klem fra TS