Tråd om bygda.

[Frk Snasen]

Jeg har nå offisielt sett vært bonde i nesten et helt år.

Pga studier flyttet jeg til det største hølet av bondelandet med rundt 5000 innbyggere.

Jeg er nesten traumatisert etter oppholdet.

Jeg har skrevet lignende tråder om min grusomme opplevelse på bondelandet før, men nå siden jeg er tilbake til "storbyen" igjen (Oslo har i hvertfall flere innbyggere, og alle vet ikke alt om alle), har jeg rukket å virkelig merke, og fordøye hvordan det var der.

Man ble selvsagt kjent med folk igjennom studiene, men selve folket i fra bygda. Vel... de var det hardt å komme innpå.

I Oslo så kunne man småprate og tulle med folk, hvorav personene forsto spøken og spøkte med (og hvis de ikke forsto den, så svarte de i det minste). I bygda jeg studerte i fikk de bakoversveis, og rødmet skikkelig hvis man slo an en spøk, eller pratet med de uten grunn (de skjønte virkelig ikke hvorfor man skulle prate med en fremmed). Innen få måneder visste alle hvem jeg og mine studievenner var, hva vi gjorde og hvor vi kom i fra.

Vi hadde null privatliv, og det var skikkelig slitsomt.

F.eks gikk jeg to venninner i butikken og handlet, så ble man alltid overvåket av butikkpersonalet. De var livredde tyver (er det ekstra mye tyverier i bygdene?), og jeg overhøre et par i en helsekost som snakket om at man hele tiden måtte ha et øye på kassen siden det KUNNE komme tyver.

Det var nesten slik at de ØNSKET at et tyveri skulle forekomme. Trolig i mangel på spenning i hverdagen.

I begynnelsen når jeg var der fikk jeg inntrykk av at de fleste var ganske glad-kristene, levde et nøkternt liv, osv, men

etterhvert fant jeg ut at de fleste var uføretrygdede, hadde et stort inntak av tabletter og alkohol (flere av mine

studievenner ble raskt mistenkt for å være misbrukere av tabletter hvis de skulle til legen for noe), og ungdommen der er

bare et helt kapitel for seg selv.

For det første vil jeg oppriktig si at det er synd på dem.

De drakk seg i fra sans og samling mange ganger i uken. De kjørte rundt i bilene sine, hvor de hadde vorspiel, nachspiel og selve festen var og i bilen. Etter som de fikk i seg mer og mer alkohol, ble de galere og galere og siden jeg bodde veldig sentralt fikk jeg ofte med meg slosskamper i mellom ungdommen fra bygda. Spesielt da mellom kjærestepar faktisk. Veldig mange latet til å ha utrolig mye innestengt aggresjon, og mange av slosskampene vi var vitne til var i mellom kjæresteparene da b.l.a guttene ga sin kjæreste en lusing, eller jenta sparket til mennene sine.

Da sto som regel bare vennene og kikket på, og ventet på at det skulle gå over. Å gjøre noe med saken gadd de selvsagt ikke, da det selvsagt var litt gøy også (tragisk).

Det foregikk også store krangler, og misnøye hvis andre ungdommer i fra bygder i nørheten tok turen inn til bygda jeg bodde i.

Til å være et så lite sted så vil jeg påstå at det er mer uro der, enn f.eks i bogsatdveien i oslo. Da mtp innbyggertall, også videre (nei, har ingen dokumentasjon på det, men jeg har jo sett og opplevd litt av stedet nå).

Jeg vil og si at de fleste der var overvektige.

Dette uten å rakke ned på de overvektige, for det var vitterlig meg ikke annet å gjøre der enn å spise.

Jeg la på meg noen kilo selv der. Som sagt, dette forstår jeg virkelig, men syns det er synd.

Det var ikke bare vold, alkoholmisbruk, null privatliv, og fedme jeg la merke til der heller, men jeg la og merke til at store deler av befolkningen hadde så innmari lav selvtillit.

Folk på min alder kunne ofte ha store problemer med å føre en samtale, og jeg m.f mistenkte at mange der led av angst (overhode ikke rart).

Generelt sett var folk også utrolig misunnelige. Personen jeg og flere studenter leide et hus av, han ble vi fortalt masse om av de få personene så evnet å åpne munnen i bygda. Han var dust, sleip, en løgner, og gud vet hva. Selv har vi alle en veldig god erfaring med han.

En gang mistet jeg en buss, og måtte bestille meg en taxi.

Jeg fikk da servert hele bygdas livshistorie fra denne sjåføren. Nå virker det litt selvmotsigende, mtp at jeg sier at de er vanskelig å komme inn på (han var av de få som førte en samtale), og der fikk jeg høre om både skilsmisser, om alle damene som ikke gadd å jobbe, men som heller ble uføretrygdede pga latskap, og visstnok var det massevis av dop i bygda og (det forklarer vel alle raserianfallene vi var vitne til).

Jeg/vi fikk et kultursjokk ved å være der, og lengtet sårt hjem til Oslo, som heller ikke er så stort.

I blandt venner og bekjente i Oslo, så får man klemmer, gode smil og komplimenter. I bygda var dette totalt fraværende. Der skulle man brytes ned, aldri (overhode IKKE) bygges opp. Man kan få seg en ny venn på få strakser ved å bare ta seg en gåtur i Oslo. Her er dette også fraværende. Man ble ofte beskyldt for å være en som prøvde å snike seg til et eller annet (f.eks de studievennene mine som ble mistenkt for å være tablettmisbrukere), og alle var så sabla mistenksomme på et eller annet der.

Hva vil jeg frem til med alt gørret?

For det første så flytter jo ikke folk herfra før det kanskje er "litt for sent". Dette igjen fører til at tankegang osv stagnerer, og slår så rot i deres sinn, som igjen fører til at utviklingen stopper veldig opp.

Det jeg også vil frem til er at på slike steder blir det ingen personlig vekst. Ei heller en kollektiv vekst. Ting bare er, fordi sånn er det...

Mye bunner i (tror jeg) misunnelse, frykten for å skille seg ut (alle gikk nesten likt kledd i mote fra flere år tilbake), og depresjoner (jeg tror faktisk mange var veldig deprimerte der).

Hadde de sluppet seg mer løs i hverdagen tror jeg ikke vi hadde opplevd så mye av den aggresjonen de utøvde under alkoholrus heller. Da igjen stammer jo dette i fra foreldrene igjen. Det virket som om foreldrene satt hjemme med alkoholen sin om kveldene, og barna ble jo skadelidende pga dette igjen, men hva vet jeg egentlig (men 1+1 er ofte 2, da).

Hva slags samfunn er dette?

Jeg er faktisk veldig seriøs når jeg skriver dette her, og ja, innlegget ble langt (jeg kunne skrevet haugevis av sider om et så lite sted). Mentalt ble både jeg og studievenner slitene av å være der. Glad jeg hadde dem, og en samboer jeg kunne reise til i helgene.

Jeg syns faktisk det er synd på mange av dem.

For vil tro og håpe flere flytter derfra innen de er noen og tyve, og da igjen skulle man tro at de la i fra seg denne bygdementaliteten, men jeg vet ikke...??

Er du utflytter i fra ei bygd, hvor du føler du har vokst mtp flytte derfra, eller forblir man som det samfunnet man har vokst opp i?

Og til dere som bor der (og aldri flyttet). Hvorfor søren bor dere på slike steder?

Alle kan selvsagt ikke bo på samme sted, men jeg tror ikke personer i lignende bygder som jeg oppholdt meg i merker hvor tungsinnet de selv er. Det er som å oppleve roboter, og jeg er overrasket over at jeg ikke måtte lenger enn 3,5 time unna Oslo før alt var helt forandret...

Endret 10. juli 2010 av Frk Snasen

[Frk Snasen]

Nå kom jeg borti enter-knappen, slik at overskriften ble totalt feil. Jaja...

Endret 10. juli 2010 av Frk Snasen

[Gjest AnonymBruker]

[Gjest AnonymBruker]

Så fordi du har bodd i en bygd er alle slik?

Lenge leve snasen.

[Frk Snasen]

Så fordi du har bodd i en bygd er alle slik?

Lenge leve snasen.

Nei, det sier jeg ikke.

Det jeg sier, eller lurer på er; hvorfor de som ikke flytter derfra, ikke flytter.

Eller de som flytter fortsatt bærer med seg en negativ mentalitet som enten oser av misunnelse eller nedverdigelse?

Jeg er seriøs, som jeg i grunn nesten alltid er...

Endret 10. juli 2010 av Frk Snasen

[Gjest AnonymBruker]

Nei, det sier jeg ikke.

Det jeg sier, eller lurer på er; hvorfor de som ikke flytter derfra, ikke flytter.

Eller de som flytter fortsatt bærer med seg en negativ mentalitet som enten oser av misunnelse eller nedverdigelse?

Jeg er seriøs, som jeg i grunn nesten alltid er...

De trives sikkert der.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har og bodd på bygda oga min eks.

mye sladder og drittsnakk. var dritt lei miljøet og det var masse sladder og rykter. jeg er ganske enig med deg. for mange er ganske dumme rett og slett. og har ofte mye å bære på. både fysisk og psykisk.

[Gjest AnonymBruker]

De trives sikkert der.

helt enig med deg!!bor på i ei lita bygd selv. trives sjøl godt!!

syns det ikke er som frk snasen sier i det hele tatt. er enig med dem som sier at du er snever og fordomsfull frk snasen. se på deg sjøl før du rakker ned på andre.

[Gjest AnonymBruker]

helt enig med deg!!bor på i ei lita bygd selv. trives sjøl godt!!

syns det ikke er som frk snasen sier i det hele tatt. er enig med dem som sier at du er snever og fordomsfull frk snasen. se på deg sjøl før du rakker ned på andre.

meg som skrev dette innlegget. hvorfor gidder du å syns synd på dem? det er noe jeg ikek skjønner for dem har det sikkert bedre enn hva du tror dem har og har det vel bedre en deg og frk snasen.

[hemmelinemmeli]

Man ser ofte det man selv vil se vet du! Selektiv persepsjon, en fin ting!

[Gjest AnonymBruker]

Flyttet nettopp selv fra en stor by (i norsk målestokk) til et lite stykke utenfor ei lita bygd. Har helt motsatte erfaringer av TS.

På nærbutikken her har flere lagt merke til mannen og meg, at vi er innom der flere ganger, og de har spurt om vi har flyttet hit og vært veldig hyggelige og immøtekommende. At man blir mer synlig i et slikt miljø er jo ikke til å komme bort i fra, men privatliv gjør man jo som man vil med, man deler ikke mer enn man sier selv.

[Gjest AnonymBruker]

Flyttet nettopp selv fra en stor by (i norsk målestokk) til et lite stykke utenfor ei lita bygd. Har helt motsatte erfaringer av TS.

På nærbutikken her har flere lagt merke til mannen og meg, at vi er innom der flere ganger, og de har spurt om vi har flyttet hit og vært veldig hyggelige og immøtekommende. At man blir mer synlig i et slikt miljø er jo ikke til å komme bort i fra, men privatliv gjør man jo som man vil med, man deler ikke mer enn man sier selv.

Samme her

Flytte fra en leilighet i en by til et hus på landet.

Ikke opplevd noe av det TS skriver.

Imøtekommende folk, naboer som vi ble fort kjent med osv.

Men kan hende det gikk greit siden både jeg og mannen veier noen kg for mye og jeg er uføretrygdet?

[Kløftfrid]

No trur eg denne Snasen er ein tulleprofil, det går nemleg ikkje an å vere så sneversynt og lite sympatisk. Er det derimot dette inntrykket du verkeleg sit igjen med etter å ha prøvd deg utanfor Oslo sine bygrenser, så seier det meir om deg enn om bygda!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har bodd endel år på bygda (tre ulike tettsteder i hver sin landsdel), og har ikke trådstarters erfaring. En ting er å være der som student, da er man jo i et eget og litt lukket miljø (tross alt ikke så mange av befolkningen som gidder å henge med 19-23-åringer), men jeg synes egentlig det er helt greit å være fastboende også.

MEN to ting er jeg drittlei:

1. Folk fra hjemstedet mitt (Oslo) som sier "åh, hvordan klarer du å bo på landet/utenfor Oslo?" og "når flytter dere hit igjen?" Hyggelig at endel tar det for gitt at det ikke går an å trives og at jeg lengter tilbake til dem.

2. Folk her jeg har flyttet, som når de hører at jeg snakker en annen dialekt lurer på når jeg skal flytte igjen. På jobbintervjuer har jeg også blitt møtt med mistro og mange spørsmål om hvorfor jeg bor her. For pokker, kan man ikke bare gjøre det beste ut av det? Får jeg jobb, så er jo det en god grunn til å bli lenger og bli kjent med nye interessante mennesker, får jeg det ikke fordi dere tror jeg bare lengter til Oslo, så kan jeg alltids bekrefte fordommene eller mindreverdighetskompleksene deres og flytte...

*litt bitter*

Jeg har nå flyttet til et lite tettsted ikke så forferdelig langt fra Oslo, men det er egentlig sjelden jeg drar og treffer venner. Og jeg kommer ikke til å flytte tilbake dit jeg vokste opp, jeg trives godt på landet jeg Men det er alltids greit å være nærmere nettverkene, skal jeg innrømme.

[Sæzzy]

Veldig enig. Har venner på bygda. Kommer ikke inn i hodet dems.

Få jeg kommer overens med der fra retten og sletten.

Har en kamerat som kommer fra en skikkelig bygd. Han opplever mye av det du skriver. Selv forstår jeg ikke hvorfor han fortsatt bor der.

Jeg var mye og besøkte han i min ungdomstid. Har allerede et rykte på meg der. Utrolig lite og spesielt sted.

Endret 11. juli 2010 av Sæzzy

[Frk Snasen]

Jeg har og bodd på bygda oga min eks.

mye sladder og drittsnakk. var dritt lei miljøet og det var masse sladder og rykter. jeg er ganske enig med deg. for mange er ganske dumme rett og slett. og har ofte mye å bære på. både fysisk og psykisk.

helt enig med deg!!bor på i ei lita bygd selv. trives sjøl godt!!

syns det ikke er som frk snasen sier i det hele tatt. er enig med dem som sier at du er snever og fordomsfull frk snasen. se på deg sjøl før du rakker ned på andre.

Ehm...ja ok. nemlig...

meg som skrev dette innlegget. hvorfor gidder du å syns synd på dem? det er noe jeg ikek skjønner for dem har det sikkert bedre enn hva du tror dem har og har det vel bedre en deg og frk snasen.

jeg syns oppriktig synd på dem, fordi så mange har problemer med å føre en samtale. Mange har problemer i form av angst og depresjoner. Derfor!

Man ser ofte det man selv vil se vet du! Selektiv persepsjon, en fin ting!

Jeg så virkelig det gode i begynnelsen. De alle var slike glade, smilende, etc, inntil man (vi) forsøkte å komme litt "dypere" inn på dem. Da var de ofte kalde, misunnelige, og negative (og jeg mener skikkelig negative).

De var ofte mistenksomme. Hele bygda oset av mistenksomhet. Og hvis de ikke fant ut av hva de kunne mistenke en person for, vel da skapte de det, mtp sladder. Jeg var ikke den eneste som opplevde dette, eller så det slik.

Flyttet nettopp selv fra en stor by (i norsk målestokk) til et lite stykke utenfor ei lita bygd. Har helt motsatte erfaringer av TS.

På nærbutikken her har flere lagt merke til mannen og meg, at vi er innom der flere ganger, og de har spurt om vi har flyttet hit og vært veldig hyggelige og immøtekommende. At man blir mer synlig i et slikt miljø er jo ikke til å komme bort i fra, men privatliv gjør man jo som man vil med, man deler ikke mer enn man sier selv.

Jeg har venner i andre bygder også. Jeg vil påstå at det finnes verre bygder enn denne jeg bodde i.

F.eks en annen bygd der ligger man med sine venninner, som igjen er gift med deres bestekamerat (det er helt "vanlig" der).

Jeg var på fest der en gang (i Gjøvik), fordi jeg har en venninne som studerte i Oslo der. Hun er kul, og jeg fatter ikke at hun takler mijøet der, men henne om det.

Uansett... på festen kom det flere par. Kjærestepar.

Den ene damen til han ene dro hjem. Hennes kjæreste ble igjen.

Jeg gikk ned i kjellerstuen for å legge meg utpå kvelden. Tror dere ikke han kom etter?

Jada, dette blir å generalisere veldig, men poenget mitt er reaksjonene i ettertid. Når jeg fortalte om dette lo folk, og dette var folk som godt kjente hans samboer. Ingen ble spesielt sjokkerte heller.

Han selv tryglet meg om at jeg ikke måtte si dette til noen (jeg gjorde aldri noe med denne eklingen - og selvsagt sladdret jeg om at han tuslet kåt og ekkel etter meg ned i kjellerstuen, selvsagt.).

En annen der var GRAVID med hennes manns nevø. Dette visste jeg om, og alle på festen om, men ikke denne mannen til henne. Stort samtaletema.

Dette kaller jeg sykt.

Om det er slik jeg oppholdt meg sist, det vet jeg ikke, men jeg tviler ikke, og blir ei heller sjokkert hvis det er tilfellet.

De fleste er jo under 16 år og gravide med menn som er langt oppi trettiårene.

Du må vel forstå at hvis den bygden du bor i, er slik som de bygdene jeg har erfart (noe mange bygder er på den ene eller andre måten), så vil dere (hvis ikke dere har en meget sterk integritet), bli påvirket av bygdas kollektive bevissthet etter tid og stunder?

Det kan ta år, men jeg vil tro det skjer de fleste.

[Frk Snasen]

Samme her

Flytte fra en leilighet i en by til et hus på landet.

Ikke opplevd noe av det TS skriver.

Imøtekommende folk, naboer som vi ble fort kjent med osv.

Men kan hende det gikk greit siden både jeg og mannen veier noen kg for mye og jeg er uføretrygdet?

Åh gud...

Men ja helt ærlig. Hvem vet?

No trur eg denne Snasen er ein tulleprofil, det går nemleg ikkje an å vere så sneversynt og lite sympatisk. Er det derimot dette inntrykket du verkeleg sit igjen med etter å ha prøvd deg utanfor Oslo sine bygrenser, så seier det meir om deg enn om bygda!

Ja, men så tro det da. Jeg er seriøs.

Jeg er meget sympatisk, men at det viser seg her inne, det ser jeg at det ikke gjør. Misjonen min er ikke å være her inne og kosemose med alle, og gjøre alle til lags. Jeg ytrer tanker, følelser, oppfatninger, fordommer, etc.

At alle tankene man har ikke er like sympatiske, hva så. Jeg er på et forum.

Det blir så dumt å påstå hva jeg er/ikke er, ut i fra det jeg skriver på et forum, men det kan også være et bygdefenomen du allerede har blitt bitt av?

Jeg har bodd endel år på bygda (tre ulike tettsteder i hver sin landsdel), og har ikke trådstarters erfaring. En ting er å være der som student, da er man jo i et eget og litt lukket miljø (tross alt ikke så mange av befolkningen som gidder å henge med 19-23-åringer), men jeg synes egentlig det er helt greit å være fastboende også.

MEN to ting er jeg drittlei:

1. Folk fra hjemstedet mitt (Oslo) som sier "åh, hvordan klarer du å bo på landet/utenfor Oslo?" og "når flytter dere hit igjen?" Hyggelig at endel tar det for gitt at det ikke går an å trives og at jeg lengter tilbake til dem.

2. Folk her jeg har flyttet, som når de hører at jeg snakker en annen dialekt lurer på når jeg skal flytte igjen. På jobbintervjuer har jeg også blitt møtt med mistro og mange spørsmål om hvorfor jeg bor her. For pokker, kan man ikke bare gjøre det beste ut av det? Får jeg jobb, så er jo det en god grunn til å bli lenger og bli kjent med nye interessante mennesker, får jeg det ikke fordi dere tror jeg bare lengter til Oslo, så kan jeg alltids bekrefte fordommene eller mindreverdighetskompleksene deres og flytte...

*litt bitter*

Jeg har nå flyttet til et lite tettsted ikke så forferdelig langt fra Oslo, men det er egentlig sjelden jeg drar og treffer venner. Og jeg kommer ikke til å flytte tilbake dit jeg vokste opp, jeg trives godt på landet jeg Men det er alltids greit å være nærmere nettverkene, skal jeg innrømme.

Du bommer på alderen da, og miljøet jeg var i var ikke så lukket i grunn. Mange, inkludert meg forsøkte å bli kjent med folk i bygda. Det var vanskelig.

Mange fikk satt ut rykter om deg, og de fleste satt igjen med en dårlig erfaring av tettsteder i det hele tatt. Jeg blir helt sagtt ut av en slik mentalitet, og det sier jo så mye om dem.

Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke ønsker å se mer, oppleve mer og blir mer av seg selv???

Min forklaring på det er at man har vært boende støkk i en bygd, og overhode ikke latt tanken passere mtp flytting og opplevelse av livet, annet enn en chartertur i ny og ne.

Dette du opplevde i forbindelse med jobb opplevde flere av mine medstudenter og. De ble møtt med mistro, spørsmål om hvorfor de var der (og hvorfor de studerte det de gjorde), og de skulle omtrent inn i sjela på en person. De eide jo ikke manerer.

Veldig enig. Har venner på bygda. Kommer ikke inn i hodet dems.

Få jeg kommer overens med der fra retten og sletten.

Har en kamerat som kommer fra en skikkelig bygd. Han opplever mye av det du skriver. Selv forstår jeg ikke hvorfor han fortsatt bor der.

Jeg var mye og besøkte han i min ungdomstid. Har allerede et rykte på meg der. Utrolig lite og spesielt sted.

Ja, det har jeg og (tror jeg).

[Gjest AnonymBruker]

Min mor (dengang 50 år) flyttet til en bygd for 20 år siden, hun og mannen trivdes heller ikke fordi en kom ikke innpå bygdefolket, ble ikke inkludert, men heller mistenkeliggjort, snakket/sladret om.

[Gjest Spinell]

Stakkaaaaars, gikk de i umoderne klææææær? Da er det jo skikkelig synd på dem. Det kan ikke være sunt å bo et sted der ingen ser ut til å reagere på slikt!

[Frk Snasen]

Stakkaaaaars, gikk de i umoderne klææææær? Da er det jo skikkelig synd på dem. Det kan ikke være sunt å bo et sted der ingen ser ut til å reagere på slikt!

Ja, de fleste rundt 50 år, går sånn:

Priatbukser. De stygge til knærne.

Tunka fra Personlig mote over tightsen.

Alle, altså, 99% har kort klipt hår. Like frisyrer i tillegg.

Sko; Sandaler. Sorte i lær. Like.

De yngre kler seg sånn:

Enten har de rødt hår, eller hvitt ihjelbleket hår.

De barberer av seg øyenbryene, og tegner opp to måkevinger over øynene med svart kajal.

De går og i slike tights med masse huller i. Nesten alle gjør det.

Av brunkrem er merket orange meget populært.

Helst rosa sandler/pumps med matchende topper og øreringer.

Gyselige og billige extensions som de ikke klarer å feste på riktig.

Grøss...

Også har vi noen som "skiller" seg litt ut.

De kalte vi "joggerne". Det innebærer i hovedsak adidasklær fra 90tallet. Like så med skotøyet, og en gigantisk trenings-bag på skulderen.

Når det er sagt er det ikke bare på klesfronten de ikke skiller seg ut.

Som jeg skrev er de noen roboter hele gjengen. De er og veldig like i lynnet og personlighet. De fleste mener det samme, og de fleste med et snev av paranoia. På et år så jeg EN dame som skilte seg ut mtp de som var litt "oppi åra".

Meg selv, som er vandt til mye rart å se på, fikk helt sjokk der jeg sagte men sikkert ble litt mer påvirket av bygdementaliteten, til tross for hard mostand i fra min side (spesielt med tanke på pessimiske, noe dere her inne må kunne se jeg dessverre har tatt til meg - jeg driver og bearbeider dette nå).

De har bare tre klesbutikker der. Cubus (som ikke engang tar inn årets mote), Personlig mote, og en annen med masse skater/snowboardklær og sportsklær.

Ikke rart alle er like, men siden de så gjerne ønsker å være motebevisste skader det ikke å ta en tur utenfor bygdas grenser nå og da?

Jo... enda en ting...

Alle kjører volvo.

Også gir de bilene sine navn. En kaller seg "pink barbies", en ennan kaller seg "HVPU" (hele vettet permantent utkobla), en annen bil kalte seg Hingstene, og sånt var vanlig å se.

Lekker.

SÅ jeg glemte å legge til noe på første innlegg. De er og sinnsykt harry. Blodharry riktig nok.

Endret 11. juli 2010 av Frk Snasen