Er lei av barna til venninner!

[Gjest TS]

Jeg vet det høres slemt og uomtenksomt ut, men jeg er bare så lei av at venninner får barn og roer seg og skal ha med den ungen overalt og aldri kan feste eller noe. Vi er like gamle og vi beveger oss tydelig i forskjellig tempo. Jeg mener at 20 årene er da vi er unge og friske og kan sprelle fra oss. Dra på turer, feste, ha det gøy og alt det der, men disse venninnene mine får faen meg unger i hytt og pine og de er så forbanna kjedelige blitt at jeg flyr på veggen.

Joda, barn er bare såååå fantastisk og jada man skal respektere andres valg og tempo her i livet og jada en ekte venninne hadde støttet og respektert deres valg og jada jada jada la meg spille fiolin til disse flotte vennskaps-reglene.

Jeg er bare skuffet over at de velger å etablere familie nå i våre 20 år, og må bli verdens kjedeligste venner.

Nå er det liksom bare "fest" med boller og brus og bleie og smokk - prat og ha drittkjedelige hjemmekvelder og når de først blir med ut på byen en gang i året så skal de hjem tidlig.

Jeg er med dem og er en god venninne og er med i deres mor, far og unge lek, men det jeg er forbanna på er at de faen ikke støtter de venninner som fortsatt er single og vil ut og treffe folk. Da syns jeg de kan stille opp. Nei, snakker ikke om hver helg men hallo.. NOE syns jeg de kan støtte single venninner.

For å si det slik, jeg ser det sånn at jeg var der når de fant noen på byen osv og ingen vil da vel dra på byen alene (med unntak), men når de har fått szitt, ja da driter dem i de som fortsatt er single. Det er jeg drittforbanna over.

Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.

Oi oi oi, nå her jeg vel åpnet porten til helvete, men sånn er det bare og det at man skal støtte hverandre, det går BEGGE veier, ikke bare til den som har fått seg type og unge!

Ps. For å komem noen i forkjøpet, så JA jeg er en VELDIG god venninne og jeg stiller opp og hjelper dem og er der for dem, problemet er bare at de faen ikke er der for meg.

[Gjest imli]

Når ein har fått barn, bør ein jo prioritere barna framfor vener. Å støtte venene sine er vel ikkje einsbetydane med å bli med på byen?

Finn deg andre vener

[Gjest AnonymBruker]

Er det noe stort tap da? Om de hadde giddet å løsrive seg fra gullungen for å ta en bytur ville de bare snakket hull i hodet på deg om ungen uansett. Tro meg, du ville fått gnagsår i ørene og du ville etter en stund visst mer om ungen enn du vet om deg selv. Du ville fått gullungens spise- og dritevanene beskrevet i detalj, og du ville fått høre at det er en selvfølge at man skal kunne skifte bleie på restaurantbord.

Stort tap? Neppe. Finn deg nye venner. Noen som har litt mer å by på enn bare ungesnakk.

[Gjest AnonymBruker]

Nei vettu hva, dette holder ikke TS. Andre mennesker er ikke ansvarlige for at du skal kose deg. Finn deg flere venner.

[Gjest TS]

Når ein har fått barn, bør ein jo prioritere barna framfor vener. Å støtte venene sine er vel ikkje einsbetydane med å bli med på byen?

Finn deg andre vener

Jeg ser ikke hvorfor man skal måtte prioritere ungen hver eneste gang? Man kan da få typen eller foreldre til å passe den en jævla kveld vel?? Jeg skjønner når ungen er baby og er veldig avhengig av mor og at mor ikke vil drikke når hun ammer, men det får da være måte på.

At man bestandig får et nei når jeg spør om vi kan dra ut, det er veldig irriterende og skuffende rett og slett.

Det er ikke bare å gå ut og skaffe seg nye venner vettu..

[Vera Vinge]

Javel? Det høres ut som ditt neste trekk bør være å utvide nettverket ditt. Skjønner at det er kjedelig for deg, men en hver bestemmer faktisk når de vil ha barn. Og med barn hører det med en del forpliktelser, sånn er det bare. Dersom de er helt utslitte etter en travel uke og de overhodet ikke bryr seg om eller har overskudd til å dra ut på byn, skal de likevel gjøre det så du ikke blir sittende alene? Høres ikke helt rimelig ut. Det er vel også ditt valg om du ønsker å være sammen med dem og barna deres.

[oppesen]

Ser for meg at dette kan bli en særdeles lang og underholdende tråd

[Gjest TS]

Nei vettu hva, dette holder ikke TS. Andre mennesker er ikke ansvarlige for at du skal kose deg. Finn deg flere venner.

Helt ærlig, når man er venner.. skal det ikek gå begge veier?? Eller er den som har pult på seg en unge plutselig mer verdt i liv enn det den som fortsatt er singel?? Skal jeg være god støttende venninne til dem så DE kan ha en god venninne i meg, mens jeg ikke skal få ha en god venninne som også møæter MEG der JEG er??

Det er da jævlig urettferdig er det ikke?? Det er ikke bare for meg å gå ut på gata og spørre om noen vil være venner.

[Vera Vinge]

Det høres ut som du mener at din lykke er utelukkende andre menneskers ansvar?

[Gjest TS]

Det høres ut som du mener at din lykke er utelukkende andre menneskers ansvar?

Nei, da har du ikke forstått mitt poeng i mine innlegg. Da burde du lese dem en gang til.

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg skjønner deg godt ts, det er jævlig irriterende med sånne folk. Jeg kjenner noen sånne selv, gidder ikke ha noe med de å gjør for de snakker bare om unger og melkespreng etc. Booooring! Veldig mange blir kjedelige i forhold, sånn nekter jeg å bli. Tar like mye vare på venna mine som før jeg hadde kjæreste. Bros before hos! Selvfølgelig endres livet når man får barn, men man må da unngå å miste seg selv. Om man ikke flyr på byen hele tida kan man vel ta seg noen timer til et cafe-besøk, tur i skogen, middag på restaurant eller whatever. Ungen dør ikke av å være hjemme hos pappa noen timer..

[Shade]

I begynnelsen kan det være vanskelig nok å komme seg på kafe. Men når man har fått ting litt på plass går som oftest det fint.

Men ts, såvidt jeg forstår så treffer du de ellers men du er sur fordi de ikke er så pfte med ut på byen lenger? Og fordi de går tidlig (hvor tidlig er det egentlig snakk om?) hjem fordi de ammer? Stemmer det?

[Plutseliten]

Jeg skjønner deg godt ts, det er jævlig irriterende med sånne folk. Jeg kjenner noen sånne selv, gidder ikke ha noe med de å gjør for de snakker bare om unger og melkespreng etc. Booooring! Veldig mange blir kjedelige i forhold, sånn nekter jeg å bli. Tar like mye vare på venna mine som før jeg hadde kjæreste. Bros before hos! Selvfølgelig endres livet når man får barn, men man må da unngå å miste seg selv. Om man ikke flyr på byen hele tida kan man vel ta seg noen timer til et cafe-besøk, tur i skogen, middag på restaurant eller whatever. Ungen dør ikke av å være hjemme hos pappa noen timer..

Helt enig!

[marylinm]

haha

hvor gamle er barna?

er lettere å gå fra dem når dem er eldre,man ikke har melkespreng osv.

nå er mine 4 og 5 år, og som alenemor har man ikke mye fritid.

er ikke alle sine familier som gidder å ta ungene (å det er jo ikke deres ansvar heller..)

men! når jeg har barnefri er jeg med ut og finner på sprell.

og jeg er med på cafeer/shopping,turer osv. med og uten barn.

og jeg er veldig glad for at jeg har venniner som har vært her for meg i disse åra,selv om dem ikke har unger osv

jeg var 20 når jeg fikk eldstemann, og jeg hadde aldri valgt ungene bort for å feste i 10 år til...å jeg hadde gitt faen i hva mine venniner synes om den saken.

man får ett annet perspektiv på hva som er viktig her i livet som mamma..

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke spesiellt morsomt å være singel når de fleste andre har fått seg samboer og kanskje barn. Jeg har ikke så mange venner med barn, men jeg har venner med samboere som er fryktelig kjedelige. Jeg vil gjerne ha flere venner, men det er ikke lett å skaffe seg nye sånn ut av det blå. Jeg jobber hele tiden med å få nye venner, men likevel er det vanskelig. Det verste er at par gjerne inviterer hverandre på parkvelder og da glemmer single venninner. Mulig det er kjedelig å høre at jeg prater om datene mine og sånne ting, men ting er ikke så lett. En ting er sikkert og det er at når og hvis jeg får meg kjæreste skal jeg være flink til å invitere single venner. Nå vet jeg hvor mye det betyr som singel å få lov til å være med på litt, og det å ha noen som stiller opp.

[leirbål]

Ts. Du vil oppdage mange ganger i livet at mennesker velger ulikt, og endre seg.

Noen ganger vokser man tettere sammen, andre ganger vokser man ifra hverandre.

Akkurat nå virker det som om vennindene dine ikke er så opptatt av det samme som deg, å gå på byen.

Det å få barn gjør veldig ofte at tanken på å være hjemme er mye mere fristende. Barn kan være altoppslukende av mange årsaker, men det er ikke uvanlig.

Det er kjedelig for de som ikke er helt der, men sånn er livet av og til.

Du skriver at du er en god venninde for dem, og tar del i deres liv.

Men måten du beskriver dem og livet deres på gjør at jeg er enig med de som skriver at du trenger større nettverk.

Det er ikke lett å skaffe seg flere venner, men det er egentlig det du trenger.

[Gjest TS]

I begynnelsen kan det være vanskelig nok å komme seg på kafe. Men når man har fått ting litt på plass går som oftest det fint.

Ja jeg skjønner at man trenger tid med babyen i starten og at det første året ihvertfall blir veldig oppslukende. Men når det blir snakk om flere år med "nei, jeg må være hjemme pga. lille jenta mi, men vi kan jo dra på cafe på søndag før jeg skal til svigerforeldre på middag?" Eller "nei jeg orker ikke dra ut, jeg har ingenting der å gjøre, jeg liker ikke byen lengre" Da blir jeg bare irritert og provosert.

Ja, det sies at det går fint, men når de får unge etter unge og på en måte gir et signal om at "løpet er kjørt i denne livstiden på å få noe som helst av fart og liv ut av meg, nå skal jeg bruke resten av livet mitt og tida mi til familie og driiiitkjedelige kaffebesøk"

SNORK!! Jeg klikker... Jeg var hos en av dem her i forrige uke, og da sa jeg "ja, kan vi ikke finne på noe gøy snart da?" og da sier hun "jeg synes da dette er koselig at vi sitter her hjemme og koser oss?"

Jeg tenkte bare "eehh,,,, jada bestemor... det er jo ikke rart du er fornøyd, du har jo gubbe og unge og hus, mens meg som er singel og ikke har tatt det valget enda, det driter du fullsentig i!"

Men ts, såvidt jeg forstår så treffer du de ellers men du er sur fordi de ikke er så pfte med ut på byen lenger? Og fordi de går tidlig (hvor tidlig er det egentlig snakk om?) hjem fordi de ammer? Stemmer det?

Jeg drar hjem til dem og spiser kaker og drikker kaffe (ZZZzzz) og vi er ute og shopper babyklær, barneting, gardiner, putetrekk, håndkler... det er som å være fengsal i Wisteria Lane og jeg kommer meg faen ikke ut!! Alle rundt meg er blitt programmerte Stepford wifes og jeg skriker inni meg om at de skal stoppe. De ødelegger for meg og mine 20 år også når de gjør slikt. Det føles ut som et mytteri på partycruiset vi gledet oss til når vi var tenåringer..

Joda det er koselig å dra på kaffebesøk til venninner og skravle, men når det KUN blir det, da blir jeg rastløs.. Altså deres liv går jo fremover føler jeg, mens de driter i meg som de bruker ti lå tømme all sin frustrasjon over typen og snakke om babyen og svigers og blablabla, jeg trenger LUFT!! Jeg er drittlei dette småbarsnforeldre pratet!

Ja når jeg får dratt dem ut på byen en gang i året, hedlig om jeg får med meg en ut, så blir dem slitne etter noen timer og skal hjem ett liksom... Og når de drar hjem, ja da må jeg dra hjem, for jeg vil da ikek sitte der alene og drikke på et bord. Det vil jeg ikke.

Jeg er ikke typen til å flørte eller treffe en gutt poå butikken eller på en jobb osv, derfor er det byen som er stedet jeg trenger dem til å stille opp.. Ja jeg kan virke egositisk, men tro meg.. jeg har bestandig stilt opp 100% for dem, og jeg er en god venn, men nå er det JEG som trenger å bli stillt opp for, men ingeting.. ikke en smule. Jeg er som en oppvaks klut som de hjar vridd opp hver dråpe ut av og nå når jeg er slitt så kaster de meg bare til siden.

[Gjest Cho]

Bruk heller energien din på å finne noen nye venner, på jobben f.eks? Er alle venninnene dine etablerte?

Du kommer ingen vei med å bli irritert ihvertfall, det går bare ut over deg selv.

Endret 2. juni 2010 av Cho

[Gjest TS]

Ja, jeg skulle gjerne fått meg noen venner på mitt nivå og min livssfase, nemlig som fri og frank og bare vil sprelle fra meg mest mulig før vi blir 40 liksom..

Men... så var det denne nettsiden der man kunne legge til nye venner i handlekurven da... Hmm, den eksisterer vel ikke helt. Jeg har ikke peil på hvordan å få nye venner i den alderen jeg er i nå. Og glem den der "du kan gå på kurser, finne deg hpbby, drive med sport" svaret.. For jeg har ikke råd til å melde meg inn i noe greier og det er absolutt ingen garanti for at man treffer noen som helst på disse kursene. Folk har vel som regel nok med seg og sitt og trenger ikke en jente som henger over en og vil presse seg på..

Nei.. det er liksom ikke bare å få seg nye venner.

ja jeg kan virke negativ, men om man tenker etter så ser man at jeg også er realistisk.

[Gjest AnonymBruker]

Bros before hos!

Tror du brukte feil uttrykk. Bros before hoes gjelder å velge (gutte) kamerater over (jente) kjærester. Kan bruke chicks before dicks istedet for eksempel

Er forøvrig enig i at det burde gå begge veiene, men man blir vel gjerne så forelsket i barna sine at man ikke klarer å se lenger. Forhåpentligvis kommer de tilbake når barna er litt eldre.