6 år og mobbet bort fra skolen

[Carrot]

Jeg må si haken falt maange hakk i dag når jeg leste denne artikkelen i aftenposten i dag som omtalte en gutt på seks år som måtte bytte skole på grunn av vold og mobbing - hvor skolens øverste leder mente gutten var problemet og at det ikke var snakk om mobbing fordi barn er for unge til å mobbe andre barn..

Mobbing er en bevisst handling for å skade noen, og det kan umulig ha vært tilfellet når barna er så unge som fem- seks år.. Det er sjelden mobbing skjer på så lave trinn, sier skolelederen til Aftenbladet.

Gutten startet på skolen bare 5 ½ år gammel. To ganger i løpet av det første skoleåret ble han påført brist i et ribben.

En annen gang stakk en medelev ham med en pinne i øret, så han fikk sår på trommehinnen,

Jeg bare spør jeg altså - er denne rektoren oppegående nok til å ivareta en rolle som bindeledd mellom skolens elever, lærere, hjem og samfunnet ellers når slike ytringer blir stående?

Og jeg håper for alles skyld denne personen har blitt feilsitert for maken til holdning?? Har ikke i min tid opplevd å bli mer provosert overfor en "autoritet" noen gang..

FY!!

[Titti72]

Hadde dette skjedd på min datters skole så hadde jeg startet en kampanjeg for å få denne rektoren sparket.

Jeg hadde ikke gitt meg om det så skulle tatt 7 år.

[punktom]

Rektoren hadde håpet at skolen fikk sjansen til å vise at de hadde tatt tak i problemet.

- Dialog er eneste måte å løse slike saker på, og vi mener at gutten på slutten av skoleåret begynte å virke trygg.

Hva er saken? At skolen ikke forsøkte å gjøre noe med problemet? Eller at skolen valgte en annen løsningen enn "eksperten" mamma?

[Tennissokken]

Er det riktig at "Dialog er eneste måte å løse slike saker på"? Jeg tror at mangelen på kraftige reaksjoner når man gjør noe alvorlig galt ikke akkurat virker preventivt.

Rektor har kanskje rett i noe av det han/hun sier. Ungene er kanskje for små, men da for små til å forstå dialog på det nivået. Det er alt for mye prat i samfunnet i dag og for lite action. Å si at bristede ribben og sprukne trommehinner ikke er et problem er galskap. Har rektor kanskje en agenda bak det å si at denne mobbingen ikke er et problem eller ikke finnes? Kanskje å beskytte skolens image eller sin egen jobb. Vel, det sistnevnte er vel heller lite sannsynlig i og med at dette er offentlig sektor.

Rektoren er tafatt og blind. Kanskje ikke så rart når man har hatt ferie så lenge, han/hun har sikkert glemt ut hva jobben går ut på.

Endret 22. august 2006 av Tennissokken

[Carrot]

Hva er saken? At skolen ikke forsøkte å gjøre noe med problemet? Eller at skolen valgte en annen løsningen enn "eksperten" mamma?

←

Saken er vel påstanden Rektor kom med om at mobbing kun foregår etter en viss alder....

Meen - kanskje han har rett, det var ikke mobbing - det var kriminalitet satt i system mot et barn på hans skole........ Vold er straffbart så vidt jeg vet...

Og at mamma er ekspert eller ikke er vel ikke tema - tema er et barn som kommer hjem med brukket ribben, ikke bare en men to ganger, med punktert trommehinne.... og sikkert flere saker vi ikke kjenner til - hvorpå skolen overfor foreldrene mener gutten er problemet.........

Snakk om ansvarsfraskrivelse.. så flott at bondevikregjeringens nulltoleranse mot vold, mobbing etc i skolen fungerer... ikke rart det skjærer seg i praksis med slike holdninger..

[Gjest en gjest]

Helt ufattelig å mene at barna i skolen er for små til å mobbe. Det finnes dessverre fagfolk som har slikt syn, selv om de ikke kan vise til forskning som støtter det synet. Vi arbeider jo om og mot mobbing i barnehagen, så hvorfor i all verden skal ikke større barn kunne mobbe?

Her har skolen og rektoren ikke bare mangel på kunnskap, men også vært i liten stand til å se barnet, samt mangel på godt samarbeid med foreldre. Et stort minus til skolen det der. At de fortsatt ikke tar tak i problemet når det har gått så langt som nå, sier jo enda mer.

[Gjest Kaktuspiggen]

:klø: enten har jeg gått glipp av noe eller så har denne rektoren virkelig lagt en bæsj i egen postkasse....

[Gjest Sorte Får Bææ]

Latterlig. Jeg husker så vidt at andre barn ble mobbet da jeg gikk i barnehagen. Noen gikk sammen i grupper og slo en av de andre barna.

[Fidel]

Vel, i denne saken kom det jo også frem at gutten det gjaldt hadde plaget og slått andre elever, i følge mor fordi han ble tvunget til det. Skolen satte inn ekstra ressurser, en voksen som fulgte opp i timene og i friminuttene. Mor syntes at det var feil fokus, fordi den voksne konsentrerte seg om å hindre gutten å være slem mot andre elever. Mulig rektor er på tynn is når hun sier at mobbing ikke foregår i så ung alder, men har en følelse av at vi har å gjøre med en mor som ikke er helt i stand til å se sitt eget barn... Det er jo også slik at rektor ikke har anledning til å kunne si så mye i denne saken, og mor kan uttale seg villig vekk!

[Carrot]

i følge mor fordi han ble tvunget til det.

Mor syntes at det var feil fokus,

har en følelse av at vi har å gjøre med en mor som ikke er helt i stand til å se sitt eget barn...

Det er jo også slik at rektor ikke har anledning til å kunne si så mye i denne saken, og mor kan uttale seg villig vekk!

←

Eh? :klø: er det bare meg eller er det et snev av mistro til saken siden det er mor som fronter den? Ville det vært mer "troverdig" for deg om de andre foreldrene hadde tatt saken til media, eller legene? Kanskje helsesøster??

Slik jeg leser artikkelen er det meget troverdig at et barn blir en mobber for å unngå å bli mobbet - det er jo det de fleste mobbere beskriver så hvorfor betvile det? Og hvorfor sette pekefinger på mor her og si at hun nok er "trangsynt" i forhold til sitt eget barn?

Poenget er vel at skolen i denne saken som i forferdelig mange andre lignende saker ikke har hverken tyngde eller evne til å handtere slike saker rett og slett fordi de mangler både innsikt, lærdom og kunnskap nok til å se utenfor "boksen" de befinner seg i - alle vet at "gammel vane er vond å vende" og siden frasen om at "den sterkestes rett" osv lever i beste velgående er dette desverre et tragisk eksempel satt på trykk i pressen om hverdagen til hundrevis om ikke tusenvis av barn i vårt skolesystem i dag - tenk på det..

Ifølge tall fra Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er det nemlig i dag fremedeles 35-40 000 barn og unge som blir mobbet hver uke eller oftere i den norske grunnskolen.

Så å komme med uttalelser om at barn ikke kan bedrive mobbing i en alder av seks - syv år er forkastelig uansett hvordan du ser på det!

I tillegg sier Utdanningsdirektoratet i en pressemelding i dag at rundt 13 000 av elevene som deltok i Elevundersøkelsen 2006 svarte at de blir utsatt for mobbing hver uke.

uttalelsene er hentet fra denne linken ; link som forøvrig inneholder pekere til de nevnte sidene så man kan lese selv.. (Forøvrig en av de bedre dokumenterte artikler på lenge fra produsenten...)

Jeg blir så innmari lei av personer som skal på død og liv bagatellisere mobbing som et problem og gjerne peke mot foreldrene og deres manglende evne til å "se" sine barn - det syns jeg vi som voksne skal holde oss for gode til - og heller forsøke lytte til det som faktisk sies heller enn det vi tror blir sagt.

[Gjest bente85]

Nei. han kunne fått sparken!

Makan.

[Gjest Gjest]

Opptakskravene til lærer utdaningen har i lang tid vært minimale, mao. her har en del av de som ikke har evner eller vett nok til å nå brukbare resultater havnet.

Hva mer kan en da vente en problemer i skolen, når menesker som knapt er i stand til å klare gjenomføre folkeskolen blir lærere, spesielt i de lave lassetrinnene?

Det finnes ingen fungerende kvalitetskontroll for lærere, metoder som dokumenterer den enkelte lærers resultater, og sikkrer at de som ikke passer i yrket blir omplasert eller sparket.

Om det er grunn til å tro at en eller flere elever utsettes for mobbing, vil i blandt skolens ledelse forsøke å bagatelisere bortforklare dette slik trådstarter beskriver.

Oppstår en slik konflikt mellom foreldre og skole, vil foreldrene mest sansynlig oppleve at ingen, etater vil utale seg langt mindre involvere seg, barnevernet har liten eller ingen mulighet til å foreta seg noe.

Skolekontor og komunens folk er ikke upartiske, og ansatte ofte lærere, i små samfunn koleger eller bekjente av lærerne på skolen hvor mobbing eller problemet er.

[K.A.]

Da jeg hadde praksisperiode ved en ungdomsskole (jeg unnlater å nevne hvilken), fikk jeg litt av et sjokk, og faktisk litt avsmak for læreryrket. Skolen hevdet å føre en null-toleranse politikk når det gjaldt mobbing, og var stolt over å ta så godt vare på barna. Likevel var det en småvokst 8. klassing, diagnostisert med ADHD, som ved diverse ugangssprell forsøkte å få oppmerksomhet. Han var likevel heller bråkete enn pøbelaktig. Denne gutten betrodde seg ganske tidlig til meg, bl.a. fordi han syntes det var tøft at jeg drev med kampsport og slikt.

Uansett, denne gutten fortalte meg om ekle, rett og slett ondsinnede kommentarer fra medelever. Han var nesten på gråten når han fortalte meg om hvordan han ble mobbet. Jeg fortalte dette selvfølgelig til fast ansatte lærere, men de avfeide det med at "han har en livlig fantasi, han der". Da jeg fortalte hvordan jeg selv hadde hørt slibrige kommentarer ropt etter ham ved et par anledninger (når elevene ikke var klar over at jeg var i nærheten), virket de helt overrasket og ville ha navn på elevene med det samme. Jeg var imidlertid bare lærerstudent, og kunne ikke navn på elever i andre klasser. Ikke kunne jeg være 100% sikker på hvilke elever det dreide seg om heller. Inntrykket jeg fikk fra lærerne var at pga. denne elevens oppførsel, likte de ham rett og slett ikke. Det var tre eller fire lærere som faktisk tok ham til seg, men de fleste så ham som et problem, og ville hjelpe andre ved å praktisk talt trimme ham vekk.

Grunnen til at jeg fikk litt avsmak for læreryrket var til dels dette, men også fordi jeg følte en del lærere (som ofte var de samme lærerne jeg nettopp klagde over) behandlet meg ikke som en kollega, men som en elev. Enten fordi de var gamle nok til å være mine foreldre, eller fordi jeg bare var student. Hva vet jeg. Uansett virket det Kardemomme-lignende ytre som et overfladisk skall, og jeg trivde meg langt, langt bedre i klasserommet enn på lærerrommet.

[Gjest Gjest]

Lærere utgjør en mennesketypegruppen "klarer ikke å tenke seg eller overleve ute i samfunnet, derfor må jeg bli lærer, for da har jeg kontroll over andre".

Man kan ikke forvente at slike mennesker skal klare å løse opp i konflikter ved å tenke selv.

[K.A.]

Lærere utgjør en mennesketypegruppen "klarer ikke å tenke seg eller overleve ute i samfunnet, derfor må jeg bli lærer, for da har jeg kontroll over andre".

Man kan ikke forvente at slike mennesker skal klare å løse opp i konflikter ved å tenke selv.

←

Leger utgjør mennesketypegruppen "klarer ikke å tenke selv eller overleve ute i samfunnet, derfor må jeg bli lege, for da har jeg kontroll over andre".

Mekanikere utgjør mennesketypegruppen "klarer ikke å tenke selv eller overleve ute i samfunnet, derfor må jeg bli mekaniker, for da har jeg kontroll over andre".

Politikere utgjør mennesketypegruppen "klarer ikke å tenke selv eller overleve ute i samfunnet, derfor må jeg bli politiker, for da har jeg kontroll over andre".

Det du sier er en ganske alminnelig oppfatning, men en lite gjennomtenkt en. Du overlever ikke lenge som lærer uten en oppriktig interesse for det du gjør. Noen har faktisk bestemt seg mens de ennå er i skolealder, at det er lærer de vil bli. Uten den livsviktige interessen, uansett hvilket yrke det er snakk om, vil du omsider bli spist levende av jobben.

[Gjest Gjest]

Det du sier er en ganske alminnelig oppfatning, men en lite gjennomtenkt en. Du overlever ikke lenge som lærer uten en oppriktig interesse for det du gjør. Noen har faktisk bestemt seg mens de ennå er i skolealder, at det er lærer de vil bli. Uten den livsviktige interessen, uansett hvilket yrke det er snakk om, vil du omsider bli spist levende av jobben.

←

Greit at lærere kan ha (enkelte av dem) en interesse for hva de gjør. Spørsmålet er om det de gjør er så fantastisk bra...

Det en kjensgjerning at lærere ikke er de skarpeste knivene i skuffen.

[K.A.]

Det en kjensgjerning at lærere ikke er de skarpeste knivene i skuffen.

←

Er det det? Begrunn. Dette er ihvertfall nytt for meg.

[Bettie]

Det er alltid mange sider ved en sak.

Her er det snakk om små barn, - barn som ikke har even - utviklingsmessig - til å se konsekvensen av sine handlinger. Så snakk om harde reaksjoner for barn på denne alderen er helt urealistisk.

Men - det betyr ikke at man skal lukke øynene for det som skjer. Det ern mange måter å ta tak i slike saker på.

Gutten det er skrevet om, tar tydeligvis til motangrep som strategi. Det er ikke en god strategi.

Skolen satt i gang et tiltak der gutten fikk hjelp både i klassen og ute. Jeg regner med at den voksne som er ute ikke bare har fokus på det gutten gjør - men også på det som andre gjør mot gutten. Så det kunne like gjerne være et tiltak for å beskytte gutten som et tiltak for å beskytte andre fra ham.

Uansett - mobbing er ille, ingen tvil om det, men det er ikke sikkert at harde tak er det som hjelper ot mobbing. Her må individuelle tiltak settes igang. Og straff er langt fra dn eneste løsningen.

[yenoh]

Greit at lærere kan ha (enkelte av dem) en interesse for hva de gjør. Spørsmålet er om det de gjør er så fantastisk bra...

Det en kjensgjerning at lærere ikke er de skarpeste knivene i skuffen.

←

Det finnes unntak, faktisk. Jeg hadde et av dem som klasseforstander i to år på barneskolen, og jeg må lete leeenge for å finne maken.

[Gjest Madam Felle]

Greit at lærere kan ha (enkelte av dem) en interesse for hva de gjør. Spørsmålet er om det de gjør er så fantastisk bra...

Det en kjensgjerning at lærere ikke er de skarpeste knivene i skuffen.

←

Og du var?