Til gutta; vil dere vite det om dama har vært misbrukt?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne vite. Joda, det demper en del ting og det vil påvirke sexlivet. Men, det er mye bedre enn å ikke vite hvorfor totalt irrasjonell oppførsel plutselig finner sted. (Snakker av erfaring).

Hele grunnlaget for et godt og varig forhold er åpenhet og tillit. Jeg tror at for en som er utsatt for overgrep så er det å ha fullstendig tillit til sin partner avgjørende.

Joda, skjønner at det er viktig å forstå plutselig totalt irrasjonell oppførsel (som helt klart kan inntreffe). På den annen side; synes du ikke det er avskrekkende dersom du kjenner til at dama er misbrukt med den erfaringen du sitter på i forhold til dette?

Du har helt rett i at fullstendig tillit til partneren er avgjørende for hvorvidt et forhold kan fungere eller ikke - det krever bare så jævlig mye å bygge opp den tilliten i mitt tilfelle

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[Gjest brutal_mann]

Joda, skjønner at det er viktig å forstå plutselig totalt irrasjonell oppførsel (som helt klart kan inntreffe). På den annen side; synes du ikke det er avskrekkende dersom du kjenner til at dama er misbrukt med den erfaringen du sitter på i forhold til dette?

Du har helt rett i at fullstendig tillit til partneren er avgjørende for hvorvidt et forhold kan fungere eller ikke - det krever bare så jævlig mye å bygge opp den tilliten i mitt tilfelle

Anonymous poster hash: fc92a...a18

Nei. For meg handler det om det viktigste i et forhold. At en kan og tør blottlegge seg helt for hverandre. Den dagen jeg opplever at det gjensidig blottlegges de mest sårbare sider hos hverandre og relasjonen ennå domineres av respekt og tillit, da suge jeg meg fast og slipper aldri.

At det på veien der er mye tårer og tænders gnidsel, det er nok rimelig å forvente.

[Emmerdale]

Har alltid vært åpen rundt en voldtekt som skjedde når jeg var i tenårene. Grunnen er at jeg kan "fryse til" og det vil en mann oppdage. Så istedet for at han skal lure på om det er noe galt med han, forteller jeg grunnen i forkant. Forteller også at det alltid går over, og at det hjelper å si at jeg skal slappe av og at det går bra, hjelper også ta en pause, men det beste er å overse at jeg fryser til, men da er det viktig at mannen vet årsaken. Har mindre problemer med det etter som årene har gått og det er ikke noe jeg tenker over til vanlig. Jeg ser ikke på meg selv som et offer, men voldtekten har gjort at jeg har gått glipp av mye på veien i yngre år, også yrkesmessig uten at jeg vil utdype det noe mer. Selvfølgelig forteller jeg ikke for detaljerert, vil ikke plante negative bilder i hodet på folk.

[AnonymBruker 42]

"vil dere vite det om dama har vært misbrukt?"

Det der er et VELDIG komplisert og utrolig vanskelig spørsmål å svare helt konkret på siden det er så mange faktorer som spiller inn men....

Sånn generelt sett så ville jeg ha satt veldig stor pris på å få vite om det, selv om det også kan ha sine nedsider, men det er igjen basert på egne erfaringer og overbevisninger.

Personlig tror jeg det ofte det er veldig sunt å få dele vansklige opplevelser med noen, og da mener jeg for begge parter. Spesielt noen man er glad i og føler seg trygg på, MEN det er selfølgelig ikke noe som gjelder for alle og deres situasjon, for det kan også gjøre ting "vondt verre" og vanskelig...

Som sagt, vrient spørsmål....

[Gjest Vux]

Jeg tenker at det å ende opp med å være åpen overfor en partner om slikt, vil kunne by på nye muligheter, så sant begge faktisk bryr om hverandre.En slags komplikasjon av følelser så å si, hvor man på en måte leser inn kvaliteter og sårbarhet hos den andre, som man kanskje ellers ikke ville finne naturlig å skulle gjøre sånn ellers, sånn at man kan i det minste ville ha trang til å vise omsorg og utvise omtanke for den andre.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt det til alle.mine kjærester og det var ikke før jeg møtte mannen min at jeg fortalte alt, da var jeg tvunget fordi voldtekten førte til at jeg ble steril og vil ikke lure mannen til å tro at han skal få et barn i fremtiden. Det er også ganske merkbart selv i dag at jeg til tider sliter og føler meg kvalt hvis vi har sex så mener han bør og skal vite om det så han ikke tror det er hans feil.

Jeg vet ikke om jeg hadde sagt det til han dersom jeg ikke var steril eller ikke var helt sikker på om det ble oss. Jeg har hatt ekser i ettertid som har spurt hvorfor jeg har vært så reservert og usikker uten at jeg selv har vært bevisst på.at jeg var slik og da har jeg heller ikke fortalt det.

Jeg fortalte imidlertid en eks om det fordi han som voldtok meg oppsøkte meg og jeg var redd for at han skulle finne meg eller oppsøke meg personlig. Eksen reagerte med å bli skikkelig forbanna og true. Det skremte meg fordi jeg ikke ville ha denne personen i livet mitt og jeg ville vise at jeg verken brydde meg eller gadd å ofre noe for han. Jeg sa derfor ingenting i neste forhold, men byttet nummer og en del sånt.

Anonymous poster hash: 03c94...8d7

[AnonymBruker]

Jeg har blitt grovt misbrukt som barn. Tror ikke menn vil merke det på meg, har faktisk et helt normalt forhold til sex, menn og intimitet. Men jeg er og veldig åpen av meg som person. Og forteller det, men det er jo ikke det første jeg forteller.

Anonymous poster hash: 6187c...7dd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt det til alle.mine kjærester og det var ikke før jeg møtte mannen min at jeg fortalte alt, da var jeg tvunget fordi voldtekten førte til at jeg ble steril og vil ikke lure mannen til å tro at han skal få et barn i fremtiden. Det er også ganske merkbart selv i dag at jeg til tider sliter og føler meg kvalt hvis vi har sex så mener han bør og skal vite om det så han ikke tror det er hans feil.

Anonymous poster hash: 03c94...8d7

Fryktelig trist å høre at du ble steril i etterkant. Du gjorde definitivt rett i å informere mannen din om dette. Jeg tenker mannen din må være en flott fyr og en god støtte for deg.

Ser også viktigheten av at gutta ikke skal tro det er deres feil hvis dama trekker seg unna eller på annen måte synes irrasjonell i reaksjonsmønsteret. Det er jo virkelig ikke deres feil!

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at de fleste misbrukte kvinner ofte er innesluttet. Det sies at misbrukte kvinner ofte er svært seksuelle og opptatte av sex.

Jeg har blitt misbrukt og jeg er ikke innesluttet overhodet når det kommer til sex. Gidder dog ikke fortelle en fremtidig mann om dette. Ser ikke grunn for å fortelle. Fortid kan ikke slettes uansett og det blir bare liggende som en tung sky i forholdet om partneren vet det.

Anonymous poster hash: 634a7...e44

TS her...

Ut fra din erfaring og ditt reaksjonsmønster skjønner jeg at du velger ikke å fortelle om tidligere misbruk. Hvorvidt det preger deg eller ikke i dag kan sikkert diskuteres, men det er godt mulig gutta ikke merker noe påfallende ved deg, og da trenger de jo heller ingen forklaring. Du sier jo selv at du ikke er innesluttet overhodet når det kommer til sex.

Jeg stusser litt over at du hevder misbrukte jenter ikke er innesluttet, men heller svært seksuelle/opptatt av sex. Jeg vet at det finnes mange som i ettertid kan være seksuelt utagerende og dessverre oppfattes som løsslupne/lette på tråden. De sliter åpenbart med sitt og har sin måte å avreagere på. Likevel er det ikke til å komme fra at enkelte av oss reagerer motsatt, og vegrer veldig for nærhet/intimitet og det å stole på menn generelt. Flere bekrefter dette i sine innlegg - både jenter som har erfart misbruk/voldtekt, men også noen av gutta som har opplevd hvordan jentas erfaringer påvirker deres samliv/relasjoner. Det er jo nettopp her problemet ligger; vi klarer ikke late som ingenting og bare kjøre på. Vi avslører oss dessverre med litt påfallende reaksjonsmønstre og da er det ikke lenger snakk om et enkelt valg å skulle fortelle eller ikke. Det tvinger seg nok frem til slutt...

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[AnonymBruker]

Hadde vært flott med flere innspill på dette. Spesielt fra dere gutta.

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[AnonymBruker]

Jeg endret totalt inntrykket jeg hadde av ei i klassen da hun fortalte at hun hadde blitt misbrukt av bestefar i ung alder. Plutselig ga mye av oppførselen hennes mening. For all del, fortell typen. En oppegående fyr vet da at han kanskje må være litt mer forsiktig når han gjør enkelte ting for å unngå at du får flashbacks osv.

Det spørs også hvor langt du har kommet i helbredelsesprosessen. Men om du gjør det for å få trøst hos ham, så ville jeg latt være. Alle har nok steiner å bære på og trenger ikke fler.

Anonymous poster hash: dc475...df5

[Nowayback]

Ville ha ønsket å vite det, fordi det er viktig at en partner har forståelse ved f.eks seksuelle hindringer og ikke bare kjører på..

[AnonymBruker]

Jeg endret totalt inntrykket jeg hadde av ei i klassen da hun fortalte at hun hadde blitt misbrukt av bestefar i ung alder. Plutselig ga mye av oppførselen hennes mening. For all del, fortell typen. En oppegående fyr vet da at han kanskje må være litt mer forsiktig når han gjør enkelte ting for å unngå at du får flashbacks osv.

Det spørs også hvor langt du har kommet i helbredelsesprosessen. Men om du gjør det for å få trøst hos ham, så ville jeg latt være. Alle har nok steiner å bære på og trenger ikke fler.

Anonymous poster hash: dc475...df5

Det med trøst er vel neppe så aktuelt, er jo ikke mye å gjøre med nå akkurat. Tenker mere som du sier at det er greit om han har forståelse og tar hensyn når det trengs.

Ville ha ønsket å vite det, fordi det er viktig at en partner har forståelse ved f.eks seksuelle hindringer og ikke bare kjører på..

Tusen takk for svar til dere begge to!

Dere begge påpeker at det er viktig at han kan ta hensyn og ikke kjører på for raskt/hardt i starten. For meg er det relasjonsbyggingen og startfasen med intimkontakt som er svært vanskelig. Blir bedre når jeg føler meg trygg, men det tar nok noe lenger tid enn med andre. På den ene siden bør jeg kanskje fortelle. På den annen side hadde det vært fint å slippe særlig fokus på dette. Ønsker ikke at det skal definere meg som person og at det skal være del av meg for all ettertid (selv om det unektelig ligger der og ulmer litt). Er det mulig at en fyr tenker sitt og tar visse hensyn uten at ting må frem i lyset så lenge problemene blekner etterhvert som dere blir bedre kjent?

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[AnonymBruker]

Og bli misbrukt påvirker deg i alle grad på den måten når det kommer i den forbindelsen med sex.

Enn må heller lære seg og tørre åpne seg og ikke være redd for å si det!

Slikt vil din parter merke ettersom dere blir bedre kjent, og da må enn tørre gå steget videre.

Og jeg må si at slike ting må jobbes med, psykolog vil kunne bidra på langsikt slik at du tørr å snakke om dette.

Trygghet og tilitt.. Og det vil den du møter merke at du sliter med.. Argo, jeg hadde likt og vist.

Anonymous poster hash: 7b272...783

[AnonymBruker]

Og bli misbrukt påvirker deg i alle grad på den måten når det kommer i den forbindelsen med sex.

Enn må heller lære seg og tørre åpne seg og ikke være redd for å si det!

Slikt vil din parter merke ettersom dere blir bedre kjent, og da må enn tørre gå steget videre.

Og jeg må si at slike ting må jobbes med, psykolog vil kunne bidra på langsikt slik at du tørr å snakke om dette.

Trygghet og tilitt.. Og det vil den du møter merke at du sliter med.. Argo, jeg hadde likt og vist.

Anonymous poster hash: 7b272...783

Jeg er godt voksen og tror jeg har klart meg imponerende godt til tross for misbruket i barndommen. Ser ikke helt behov for å rippe opp i ting mer enn nødvendig og ønsker ikke å snakke med psykolog. Ser ikke at det vil være til særlig hjelp for meg. Vet om andre som har gått til psykolog i årevis og må helt ærlig innrømme at jeg tenker fortrengning er en ganske så god egenskap så lenge man faktisk klarer å holde opplevelsen/-e på avstand og samtidig leve et godt liv. Jeg har et både stort og svært godt sosialt nettverk og anses nok å fungere svært godt både sosialt og ellers i hverdagen. Det er kun i "nærkontakt" med menn jeg sliter. Jeg har mange mannlige kompiser som jeg har god tillit til. Dette er selvfølgelig kun vennskap og derfor uproblematisk. Siste forholdet varte i ca 15 år og det er nå i ettertid jeg sliter med å ta steget videre. Synes dette er vanskelig og ender derfor oftest opp med å trekke meg ut før vi blir intime. Hadde håpet det var mulig å slippe for mye fokus på fortiden, men skjønner jo at det kan bli vanskelig. Er også redd for om en fyr mener det er dealbreaker dersom dama er misbrukt. Kan jo være dere tenker dama er såpass skadet eller skitten at de ikke ønsker å involvere seg videre. Vanskelig dette, men veldig glad for alle svar som kommer her inne på KG.

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[Timza]

Det er helt opp til jenta. Om hun føler seg bedre av å fortelle om det så hører jeg gjerne ettersom det da helst betyr at hun trenger støtten.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å være åpen om overgrep, men har synes det var vanskelig. Snakket engang med en mann om det og han prøvde å hysje det ned (han sa at han ikke synes jeg skulle fortelle det til noen). Jeg har sagt det til min samboer også tidligere men det er ikke noe vi har snakket noe særlig om. Jeg har altså ikke fortalt han noe rundt det.

Anonymous poster hash: d3b63...3ea

[AnonymBruker]

Det er helt opp til jenta. Om hun føler seg bedre av å fortelle om det så hører jeg gjerne ettersom det da helst betyr at hun trenger støtten.

En sånn innstilling er det jeg håper å møte på hos en eventuell fremtidig fyr. Ønsker ikke å utdype så mye i starten. Blir det behov fra min side for å snakke eller han trenger svar på enkelte spørsmål så skjer det, tenker jeg. Men håper da det kan gå litt tid først. Greit at han vet, men greit å slippe for mye fokus også. En stilltiende forståelse hadde vært perfekt, men tror ikke det er lett å finne. Og den store frykten er jo å avsløre sin mørkeste hemmelighet for så å bli forlatt på bakgrunn av dette. Med rette fyren håper jeg ting går seg til riktig slik at begge har det bra (også når det gjelder det intime). Innser at dette krever både tid og tålmodighet, men dersom han ikke er interessert i å investere det så får det heller være. Ønsker ikke å sitte som et stakkarslig offer foran en jeg knapt kjenner og som det muligens ikke blir noe videre med uansett. Kanskje jeg har vel store forhåpninger, men det bør vel ikke være umulig å finne en såpass reflektert fyr? Alternativt får jeg kanskje satse på en som heller er svært lite reflektert og ikke merker en dritt likevel - tenker den fyren er enklere å finne

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å være åpen om overgrep, men har synes det var vanskelig. Snakket engang med en mann om det og han prøvde å hysje det ned (han sa at han ikke synes jeg skulle fortelle det til noen). Jeg har sagt det til min samboer også tidligere men det er ikke noe vi har snakket noe særlig om. Jeg har altså ikke fortalt han noe rundt det.

Anonymous poster hash: d3b63...3ea

Er helt enig med deg og synes det er veldig vanskelig å vite om man bør fortelle, hva man bør fortelle og eventuelt når man bør fortelle. Skjønner godt at gutta reagerer forskjellig på dette. Det avhenger jo av deres tidligere erfaringer, kunnskap, eventuelle fordommer og mye annet. Veldig godt å kunne få råd her inne på KG som anonym. Takk for at du delte dine erfaringer også - det betyr mye for meg!

Anonymous poster hash: fc92a...a18

[Timza]

En sånn innstilling er det jeg håper å møte på hos en eventuell fremtidig fyr. Ønsker ikke å utdype så mye i starten. Blir det behov fra min side for å snakke eller han trenger svar på enkelte spørsmål så skjer det, tenker jeg. Men håper da det kan gå litt tid først. Greit at han vet, men greit å slippe for mye fokus også. En stilltiende forståelse hadde vært perfekt, men tror ikke det er lett å finne. Og den store frykten er jo å avsløre sin mørkeste hemmelighet for så å bli forlatt på bakgrunn av dette. Med rette fyren håper jeg ting går seg til riktig slik at begge har det bra (også når det gjelder det intime). Innser at dette krever både tid og tålmodighet, men dersom han ikke er interessert i å investere det så får det heller være. Ønsker ikke å sitte som et stakkarslig offer foran en jeg knapt kjenner og som det muligens ikke blir noe videre med uansett. Kanskje jeg har vel store forhåpninger, men det bør vel ikke være umulig å finne en såpass reflektert fyr? Alternativt får jeg kanskje satse på en som heller er svært lite reflektert og ikke merker en dritt likevel - tenker den fyren er enklere å finne

Anonymous poster hash: fc92a...a18

Har du mange dårlige erfaringer siden du ser ut til å tenke at det er enklere å finne noen som er litt "dumme" fremfor å finne noen som heller velger å høre, forstå og støtte opp under for dine vanskelige tider?

For noen kan det nok være et problem, men velger de å gå grunnet det så kaster du isåfall ikke bort tiden på dem. Du er den du er grunnet din fortid, det vonde såfremt som det gode og din partner for livet burde da like deg for den du er. Og da er det jo greit å vite hva som formet deg.