Til kvinner: Hva må til for å overbevise deg om å gjøre forholdet åpent?

[AnonymBruker]

Om jeg hadde mistet alle følelser for deg og jeg hadde planer om å gjøre det slutt snart uansett så kunne jeg ha blitt med på ett forhold.

Åpne forhold er ikke forhold i det hele tatt. Det er bare en penere måte å si at man har en ff man bor sammen med.

Anonymous poster hash: cc8c1...915

[Gjest]

Jeg er i et åpent forhold. Det paradoksale er at vi begge har veldig spesifikke kriterier for hvem vi velger å være intime med, det betyr at vi sjelden møter personer vi kunne tenkt oss å være sammen med. Dermed er vi ikke spesielt seksuelt eller på andre måter intime med andre personer i hyppig grad.

Jeg lente mot åpne forhold før jeg møtte min nåværende samboer. Jeg ble eksponert for ideen på internett (selvsagt). For meg har det blitt et mer logisk valg å være mer åpen. Å påtvinge partneren min monogami blir feil for meg.

Men, jeg mener ikke at åpne forhold er det riktige valget for for alle, eller at det alltid er det beste valg. Folk velger det som passer dem best.

Jeg syns ikke jeg alene er en "rund" nok personlighet til å kunne møte min partner's behov på alle områder. Jeg tror min partner kunne fått fine opplevelser, lært og vokst av å være med andre som har kvaliteter jeg ikke har. Dette vil være positivt for hans selvutvikling og derfor være positivt for min interaksjon med han. Det er også noe med å ikke sette sin egne egoistiske følelser og tanker før sin partner's velvære.

I tillegg så ser jeg det som positivt at en annen person kan ha en like stor positiv følelse av å "oppleve" min partner som jeg selv har. Jeg syns selv at han har noe ganske unikt og fint å dele med andre.

Det er ganske innlært at dersom din partner ikke vier all sin tid og kjærlighet til deg og deg alene, så er han ikke glad i deg eller du er mindre verdt. Dette er en ganske stor kulturell greie å komme rundt. Ikke misforstå, selv om vi hadde hatt en kultur med polygami vill det fortsatt være de som velger monogami. Det er fortsatt et like gyldig valg. Noen kvinner er mer mottagelige for ideen, det går mer på å klare å bedømme en åpen personlighet i motsetning til å overbevise noen.

jeg er litt brisen :o)

Endret 29. mai 2014 av ord deling

[AnonymBruker]

Jeg tenker selv på tanken, og kunne vært med på det- men ikke med de forutsetningene du har dessverre.

Det måtte vært av positive årsaker, ikke fordi man føler seg kvalt i forhold med meg.

Anonymous poster hash: 5255a...216

[CMHuser]

Jeg kunne fint ha vært med på det, men da skal det være en åpenhet og ærlighet om det fra første stund. Har man lyst til å ha sex med en annen, sier man det der og da hvis tanken ikke forsvinner. Så da kan man høre om det er aktuelt for den andre, og ta det derifra! Tror ikke jeg hadde fått med kjæresten min på det, men det får jeg nesten ta med han hvis jeg har lyst til det en dag. Tenker også litt slik at man må finne ut av om man virkelig vil det før man tar det opp, ellers kan det kanskje ødelegge mer enn det gir?

[Cata]

For min del: et brudd!

Men da hadde det selvsagt ikke vært noe forhold lenger, så det er et elendig svar på spørsmålet ditt. Skal jeg først være i et forhold, så skal det være tosomt fra begges side.Jeg ønsker ikke å være sammen med en mann som vil være sammen med andre kvinner, selv om det "bare er sex". Et enkelt sidesprang kunne jeg nok tolerert, men ikke ikke planlagte sidesprang.

[AnonymBruker]

Desto mer jeg blir i et forhold desto tyngre blir tanken på å aldri ha sex med andre kvinner. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare det, men jeg er glad i kjæresten min og ønsker å dele livet mitt henne. Er det mulig å introdusere en kvinne for et åpent forhold etterhvert som tiden går? Hva måtte i så fall til for at du skulle gå med på det? Hvordan kunne man gradvis steg for steg drøftet ideen for henne?

Anonymous poster hash: b5bee...7b0

Jeg er dame, og litt som deg. Jo mer jeg blir knyttet i ett forhold, jo mer skulle jeg ønske jeg hadde ett åpent forhold. Problemet bare, ved å ha ett evt. åpent forhold, handler jo ikke "bare" om sex. Og derfor blir nok de fleste jenter/gutter litt shakyom partneren skulle tatt det opp, for ytterst få er interessert i å leve polygamt. Det som i uutgangspunktet starter med kun sex, kan fort ende i følelser, så det er sjeldent attraktivt. Med mindre man gjør det under "ordna forhold" da, som at man blir "swingers", og at begge for utløp.

Anonymous poster hash: a8248...e89

[Puny]

Hadde jeg aldri blitt med på uansett hva du sa, har for mye respekt for meg selv...

[NoFuss]

Jeg trives ikke med åpne forhold, og kan ikke se for meg at jeg hadde frivillig gått med på et. Dersom du er ganske sikker på at du vil ha et åpent forhold, anbefaler jeg deg å være åpen og ærlig om det tidlig. Det hadde jeg foretrukket, så kunne jeg vært like ærlig om at jeg kun orker å leve i et lukket forhold, og at dersom det var veldig viktig for ham, hadde han muligheten til å finne noen andre som var villig til å ha et åpent forhold.

Anonymous poster hash: 8019a...58d

Samme tanker som meg.

[AnonymBruker]

Hvis man har behov for flere sexpartnere, kan man vel også velge å være uten samboer? Og om man har én man har et tettere forhold med enn andre er det jo fint, men det er vel bra at h*n ikke får det alternative sexlivet helt tett på?

Selv er jeg en enten eller person, som nok ikke hadde orket uforutsigbarheten det innebærer å leve i åpne forhold. Det kanskje så mangt i et liv, og det er godt å vite at partneren står der fullt og helt, ikke delt. Jeg tror ikke jeg ville klart eller turt å investere så mye av meg selv i et åpent forhold, heller.

Jeg lurer også på om folk ikke er redde for STD? Tester man seg jevnlig eller stoler man 100% på partner, eller hvordan gjør man det?

Anonymous poster hash: b58f3...f1c

[Gjest MiezeKatze]

Å gjøre det slutt må til

[Veggdyret]

Jeg ville vært klar for et åpent forhold når jeg ikke lenger hadde noen følelser for deg. (Been there, done that.)

[AnonymBruker]

Jeg er dame, og litt som deg. Jo mer jeg blir knyttet i ett forhold, jo mer skulle jeg ønske jeg hadde ett åpent forhold. Problemet bare, ved å ha ett evt. åpent forhold, handler jo ikke "bare" om sex. Og derfor blir nok de fleste jenter/gutter litt shakyom partneren skulle tatt det opp, for ytterst få er interessert i å leve polygamt. Det som i uutgangspunktet starter med kun sex, kan fort ende i følelser, så det er sjeldent attraktivt. Med mindre man gjør det under "ordna forhold" da, som at man blir "swingers", og at begge for utløp.

Anonymous poster hash: a8248...e89

Følelser kan like gjerne utvikles under "ordna forhold", så at dette er et sjansespill, er det ingen tvil om, kan fort ende med at den ene parten sitter igjen såra og alene

Anonymous poster hash: 27863...f28

[sunSpring]

Desto mer jeg blir i et forhold desto tyngre blir tanken på å aldri ha sex med andre kvinner. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare det, men jeg er glad i kjæresten min og ønsker å dele livet mitt henne. Er det mulig å introdusere en kvinne for et åpent forhold etterhvert som tiden går? Hva måtte i så fall til for at du skulle gå med på det? Hvordan kunne man gradvis steg for steg drøftet ideen for henne?

Anonymous poster hash: b5bee...7b0

Hehe. Dette vet du vel svaret på selv.

Ærlighet.

[AnonymBruker]

Uaktuelt!

Jeg hadde ikke klart tanken på min kjære i samme seng som noen andre, mens jeg f.eks satt hjemme.

Frister ikke å måtte gå til legen for å teste seg i ny og ned for kjønnsykdommer heller.

Vil heller være singel, enn å være i et åpent forhold.

Anonymous poster hash: b4a23...735

[Gjest Lille-pus]

Dette er vel en av de trådene hvor det er fordommene og ignoransen som taler med den høyeste stemmen vil jeg mene.

Mange av dere som kjenner mennesker som er i åpne forhold?

Noen som er swingers?

.... er det noen som kjenner par som har hatt forhold som gikk dukken pga. sjalusi? Hva med utroskap da?

Endret 30. mai 2014 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Å si at du er livredd for å aldri kunne ha sex med flere enn bare meg hadde ikke fungert, i alle fall. Det hadde føltes som en diger fornærmelse.

Men så vil jeg føye meg inn i rekken med dem som (sannsynligvis) aldri kan overtales. Sex med andre frister bare ikke. Ikke kan jeg si at jeg blir lei meg av å kanskje aldri ha sex med andre menn igjen heller. Sexen og den seksuelle dynamikken vi har nå, blir jo bare bedre og bedre. Den var god i starten også, misforstå meg rett. Men i og med at alle er forskjellige og liker forskjellige ting, begynner man på noen måter "på nytt" for hver nye partner. Hittil har jeg utviklet meg bedre over tid med samme person. Så jeg hadde hatt store vansker med å forstå at den som er alt jeg trenger, føler behov for flere enn meg. Jeg hadde nok også stilt meg i forsvarsposisjon rett som det er.

Dette uten at jeg vil si noe galt i åpne forhold i seg selv. Slik jeg kjenner meg selv nå, så er det bare ikke noe for meg.

Anonymous poster hash: 08bd0...107

[Gjest snoopy_93]

Jeg ser ikke for meg meg selv i et åpentforhold. Jeg får vondt i magen bare av tanken på at min kjære har sex med flere en meg.

Dog er sex for meg noe kun kjærester deler fordi de er glade i hverandre og stoler på hverandre. Sex for meg er følelsesladd og ikke noe man har med en haug andre på samme tid.

[Version 2.0]

Det er nok veldig vanskelig, da de fleste, både kvinner og menn, generelt ikke er særlig fan av åpne forhold. Jeg er også av tro om at et åpent forhold er det som vil fungere for meg. Det vil ikke si at jeg vil ha det med en gang, men at jeg ikke kan se for meg å ha samme sexpartner for resten av livet. Jeg har fortalt dette til han jeg holder på med nå, og han er ikke av samme oppfatning. Men nå vet han iallefall hvor jeg står, og det var utrolig deilig å få sagt det og hvorfor jeg mener det jeg mener.

[Anglofil]

Det ville ikke vært mulig å overbevise meg.

Mvh Yvonne

[Gjest]

Hadde ikke likt tanken selv, men kjenner fler som har det og trives godt! Et av parene er gift tilogmed!