Gå til innhold

Bortskjemte og late ungdommer?


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Det er ikke SÅ mange år siden jeg var i den alderen og jeg har ALDRI fått lommepenger av mine foreldre. Husarbeid var ikke valgfritt og jeg kunne bare glemme å få penger for det. MEN jeg fikk penger til nødvendigheter når det trengtes, om jeg skulle kjøpe busskort f.eks.. Ellers så levde jeg på inntekt fra sesongjobb og barnevaktsitting, jeg brukte knappe 500kr på private ting på en måned, så JA, det går da helt fint an å leve på og jeg skjønner ikke helt holdningen til folk som sier at det er alt for lite, manglet dere øknomisk sans når dere vokste opp? Jeg spinket og sparte på hver minste krone, og ville jeg ha noe, så fikk jeg alltid råd til det på EGEN HÅND.

For MEG høres de barna mer "bortskjemt" ut enn det jeg var i den alderen. Jeg har hatt sesongjobb siden jeg var 12 år gammel, så jeg lærte meg fort verdien av penger. Da jeg var 17 fikk jeg min første faste deltidsjobb. Så jeg måtte jobbe for pengene, men det høres samtidig ut som dine barn ikke får "overflod" av penger og de må gjøre ting for å fortjene de, og da er det rettferdig. Jeg vil ikke kalle de bortskjemt, mer heldig =D

Jeg kan nevne at selv om jeg har hatt arbeid i ungdomstiden min så holder jeg på med en bachelor per i dag, så det er ikke slik at man kan gjøre enten eller ;)

Endret av Hapzen
Videoannonse
Annonse
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg var ikke på ferie med venner før jeg var 19... var på rideleir et par ganger, og det tror jeg jeg fikk i bursdagsgave (da var jeg dessuten 12-14 år, så ville vel ikke hatt så mange muligheter til betalt arbeid). For mitt vedkommende kunne jeg nok klart meg fint på den summen trådstarter nevner, samtidig har jeg nok fått forholdsvis store pengegaver til jul og bursdag spesielt fra besteforeldre (500-5000), så litt ekstra forbruk har jeg jo hatt. Har ikke førerkort, og da jeg har vokst opp i Oslo var det ganske mange andre av mine jevnaldrende som heller ikke tok lappen i løpet av videregående. Foreldrene mine ga meg penger til klær, men absolutt ikke mye (det gikk i H&M osv og ikke ofte nye klær, heldigvis var det ikke noe særlig merkepress i klassen. Tror forskjellene kan være enormt store der, en av fetterne mine på andre siden av byen jobbet mye for å få råd til merkeklær, da foreldrene ikke ønsket å betale mer enn "normale" priser.

Broren min som har villet ha litt ekstra med klær, dra ofte i slalombakken osv, begynte å jobbe tidligere enn meg og var dessuten lærling, så han kom jo tidligere ut i arbeidslivet enn meg på flere måter. Tror egentlig hverken broren min eller jeg var spesielt bortskjemte eller ble oppdratt på spesielt hårreisende måter, i såfall tror jeg det må stå mye hår rett til værs hos i hvert fall halvparten av våre jevnaldrende :) Jeg begynte forøvrig å jobbe rett etter videregående, først en fulltidsjobb (ved en høyskole), deretter deltid gjennom deler av studiene og sesongarbeid (da jeg studerte et sted hvor det var tilnærmet umulig å finne deltidsjobb og det var billig å bo... 5000 innbyggere + 3000 studenter...).

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil ikke kalle de bortskjemt, mer heldig =D

Enig i den jeg, og det er vel et uttrykk som burde vært brukt oftere i den andre tråden også :) Jeg synes det er viktig at man ikke tar det man får for gitt.

Skrevet

jeg syns du gjør helt rett TS! Jeg er selv student, og jobber deltid ved siden av, og jeg har hatt deltidsjobb siden jeg var 15. og små jobber, barnevakt og gått med avisen og slikt før det. Jeg syns ikke at ungdom som går på skolen skal jobbe ved siden av. å gå med avisen, sitte barnevakt, vaske hjemme og eventuelt for familie mot lønn syns jeg er helt greit, for det er ikke noe som sluker opp all fritiden deres. Men å skulle gå på skolen, få gode karakterer, få gode studievaner OG ha en jobb utenom syns jeg fort kan bli for mye. jeg er fulltidsstudent og har som sagt jobb på siden...det er hardt og tungt, men det er det som må til så regninger, husleie, etc skal bli betalt. Dette er bekymringer en ungsom slipper, og skal få slippe syns jeg. så så lenge de ikke er nødt til å tjene penger for å dekke den slags så syns jeg heller ikke at de skal jobbe ved siden av skolen. når det er sagt så kan en sommerjobb være en god ide. da får de erfaring, samtidig som de tjener litt ekstra. trenger jo ikke å være en jobb hvor de jobber hver dag.

det at de alt må jobbe hjemme for å få lommepenger syns jeg er bra. det lærer de at pengene ikke kommer gratis. i tillegg så gjør de jo litt ekstra og for å få lommepenger. selv fikk jeg mellom 450-max 750 kr i lommepenger i måneden da jeg bodde hjemme og gikk på skole (frem til jeg begynte på VGS), og det klarte jeg meg helt fint på. jeg kjøpte blader, gikk på kino, busskort, og kontantkort. og jeg sparte også en del i tillegg. så ser ikke at det skal være noe i veien for en ungdom å klare seg på en slik sum i lommepenger. vil de ha mer så får de bli kreativ...sitte barnevakt, etc.

den vanlige ungdom er ikke lat, men noen får absolutt sydd mer puter under armene enn resten. Jeg tror det er litt for lett å legge merke til disse, og deretter dra alle ungdommer over samme kam. de fleste jobber hardt og klarer seg med mindre enn det som virker det er oppfattning av her.

Gjest Blondie65
Skrevet

TS sier jo selv at de har 360 kroner pr mnd til fri disp. Har selv to sønner som har gått gjennom tenårene som to ganske normale gutter - med helt normale venner. Jeg vet at ungdommer har et langt større pengeforbruk enn som så - men, men - jeg forstår egentlig ikke hva TS er ute etter? Honnør for å ha så flotte unger som klarer seg med så lite penger? Eller at de ikke fester og drikker? Går vel sikkert ikke på kino eller leier film heller? Reise på ferie med venner kan de vel ikke gjøre, eller er det mor og far som betaler?

Vel, hvis dette stemmer så synes jeg ikke det fortjener skryt. Det vitner mer om ungdom som står langt tilbake fra virkelighetens verden.

Hvilke ungdommer i alderen tenåring til 18 er det som reiser på ferie til stadighet med vennene sine? Jeg gjenkjenner rett og slett ikke virkeligheten du snakker om.

Og når det gjelder honnør for flotte unger - det er jo akkurat sånn man kan lese dine innlegg også, er det det du er på jakt etter? Eller kan det være at du og denne trådstarteren har totalt ulikt syn på oppdragelse og "arbeidsplikt" hos ungdom? Og at dette er det trådstarter har prøvd å få frem?

Gjest Constanze
Skrevet

Hvilke ungdommer i alderen tenåring til 18 er det som reiser på ferie til stadighet med vennene sine? Jeg gjenkjenner rett og slett ikke virkeligheten du snakker om.

Og når det gjelder honnør for flotte unger - det er jo akkurat sånn man kan lese dine innlegg også, er det det du er på jakt etter? Eller kan det være at du og denne trådstarteren har totalt ulikt syn på oppdragelse og "arbeidsplikt" hos ungdom? Og at dette er det trådstarter har prøvd å få frem?

Jeg for min del reiste på hytteturer med venninner fra jeg var ganske ung - da jeg var 17 reiste jeg på min første utenlandsferie alene - det samme har ungene mine gjort.

Og når TS skriver 15-18 år så gikk jeg utfra at eldstemann var nær 18 år ...

Jeg begynner nesten å lure på om jeg er bosatt i en veldig spesiell by, for jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i det som blir beskrevet her.

Å nei - jeg er ikke ute etter honnør på mine barns vegne :ler: Men jeg er ærlig når jeg forteller om ungene mine - i motsetning til alle som forteller om sine fantastiske unge som klarer seg meg 300 kroner på en måned og som prioriterer lekser og skole fremfor jobbing. Som har penger til billappen stående på konto og som hverken røyker eller snuser .. ei heller drikker alkohol eller går på fest før de blir 18. Som samler venner hjemme til hjemmelaget pizza fremfor å gå på kino og kjøpe burgere eller pizza ute.

Mine unger er ikke noen engleunger, de bruker sikkert for mye penger og de har drukket alkohol fra konfirmasjonsalder - ikke med min velsignelse - men de har gjort det. Og det er ikke unikt, det er faktisk ganske vanlig.

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg for min del reiste på hytteturer med venninner fra jeg var ganske ung - da jeg var 17 reiste jeg på min første utenlandsferie alene - det samme har ungene mine gjort.

Og når TS skriver 15-18 år så gikk jeg utfra at eldstemann var nær 18 år ...

Men nå har hun sagt flere ganger at det er ikke tilfelle.

Jeg begynner nesten å lure på om jeg er bosatt i en veldig spesiell by, for jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i det som blir beskrevet her.

Å nei - jeg er ikke ute etter honnør på mine barns vegne :ler: Men jeg er ærlig når jeg forteller om ungene mine - i motsetning til alle som forteller om sine fantastiske unge som klarer seg meg 300 kroner på en måned og som prioriterer lekser og skole fremfor jobbing. Som har penger til billappen stående på konto og som hverken røyker eller snuser .. ei heller drikker alkohol eller går på fest før de blir 18. Som samler venner hjemme til hjemmelaget pizza fremfor å gå på kino og kjøpe burgere eller pizza ute.

Jeg vet ikke hvordan det er utenfor tettbygd strøk der du bor, men der jeg vokste opp fantes verken MCD eller Peppes - det gjør det ikke nå heller. Det er knapt nok et gatekjøkken ... Skulle vi gjøre noe spennende som å gå på kino måtte vi inn til storbyen ... Det ble en utflukt heller sjeldent som tenåring.

Ja vi dro på hyttetur en eller to ganger på vinteren for å stå på ski. Hvor gamle var vi da? Jo skal vi se guttene som kjørte må jo ha passert 18 sånn at jeg kan ha vært 18 selv. Tviler i grunnen veldig veldig sterkt på at jeg hadde fått lov før (vokste opp under særdeles strenge forhold). Alkohol ble verken tilbud eller akseptert, og man fikk i hvertfall ikke penger til det hjemmefra.

I den grad det ble drukket alkohol ble dette tilbudt gratis av eldre ungdommer - men så var jeg jo jente. Hvordan det var for gutter - kan aldri tenke meg at de fikk penger til det hjemme, men det var ganske vanlig med hjemmebrent slik at det ordnet seg vel på den måten. Det var sånn i bygden at lennsmann var mer opptatt av at man ikke sprengte hytten aparatet sto i og at man ikke drakk seg ihjel enn å ta tyvbrennere. Jeg tror ikke denne bygden er blitt så veldig anderledes da ...

Gjest Blondie65
Skrevet

Forøvrig synes jeg det er rart at ekstravagante vaner som å dra på alene ferie til utlandet blir nevnt i denne sammenhengen. Det er vel soleklart at dersom man skal finansiere denne typen forbruk så bør man ut i jobb. Et av mine søsken gikk med / solgte avis - akkurat det var veldig veldig vanlig der jeg vokste opp. Men man måtte være passert 16 for å få lov.

Jeg selv trillet og passet barn - ikke faste oppdrag, mer adhoc. Disse inntektene ble brukt til å spe på ukelønnen.

Gjest Trådstarter
Skrevet

Å nei - jeg er ikke ute etter honnør på mine barns vegne :ler: Men jeg er ærlig når jeg forteller om ungene mine - i motsetning til alle som forteller om sine fantastiske unge som klarer seg meg 300 kroner på en måned og som prioriterer lekser og skole fremfor jobbing. Som har penger til billappen stående på konto og som hverken røyker eller snuser .. ei heller drikker alkohol eller går på fest før de blir 18. Som samler venner hjemme til hjemmelaget pizza fremfor å gå på kino og kjøpe burgere eller pizza ute.

Mine unger er ikke noen engleunger, de bruker sikkert for mye penger og de har drukket alkohol fra konfirmasjonsalder - ikke med min velsignelse - men de har gjort det. Og det er ikke unikt, det er faktisk ganske vanlig.

Ok, så ikke bare er mine ungdommer bortskjemte, late, "englebarn", "som står langt tilbake fra virkelighetens verden", men jeg er en løgner også?

Om du føler deg bedre av å tråkke meg og mine ungdommer ned i søla, så vær så god.

Jeg har ikke sagt ett eneste negativt ord om deg, dine ungdommer, eller andre som ikke gjør som oss.

Jeg synes bare det er rart at hardtarbeidende ungdommer blir kalt late og bortskjemte fordi de ikke har en inntektsgivende jobb.

Gjest Constanze
Skrevet

Ok, så ikke bare er mine ungdommer bortskjemte, late, "englebarn", "som står langt tilbake fra virkelighetens verden", men jeg er en løgner også?

Om du føler deg bedre av å tråkke meg og mine ungdommer ned i søla, så vær så god.

Jeg har ikke sagt ett eneste negativt ord om deg, dine ungdommer, eller andre som ikke gjør som oss.

Jeg synes bare det er rart at hardtarbeidende ungdommer blir kalt late og bortskjemte fordi de ikke har en inntektsgivende jobb.

Jeg forstår bare rett og slett ikke hensikten med innlegget ditt? Annet en å fortelle hvor praktfulle barn du har som klarer seg med 300 kroner mnd når de nærmer seg 18 år. Du har også vektlagt at de ikke drikker eller fester - hvor mange 17- eller 18-åringer er der som ikke drikker alkohol eller går på fest?

Og Blondie - det er faktisk helt normalt at unge reiser på ferie alene før de er myndige - ikke noe spesielt i det hele tatt her hvor jeg bor.

Og av erfaring vet jeg at gode attester fra arbeidsgivere ifm deltidsjobber eller frivillig arbeid ved siden av skolen er gull verd når man skal søke jobb senere. Det viser at man er til å stole på og at man har tatt ansvar selv fra tidlig alder. Det slår langt mer positivt ut enn ungdom som har levd på mor og far og kun trenge konsenterer seg om skolen.

Gjest Trådstarter
Skrevet

Jeg forstår bare rett og slett ikke hensikten med innlegget ditt?

Det har jeg svart på flere ganger.

Du, og flere andre, har gjentatte ganger sagt at dere mener at ungdommer (i alderen 15-18 år) som ikke jobber ved siden av skolen, er late og bortskjemte.

Jeg er uenig! Det er mange ungdommer som ikke har fast deltidsjobb etter skoletid, som hverken er late eller bortskjemte.

Jeg var dum nok til å bruke mine egne ungdommer som eksempel på ungdommer som har valgt å prioritere skolearbeid framfor å ha mer penger til å rutte med.

Jeg brukte dem som eksempel på ungdom som jeg opplever som hardtarbeidende, men som heller ikke får alt gratis rett oppi hendene, og du valgte å angripe oss, og kalle meg en løgner, i stedet for å akseptere at vi er ulike, eller å argumentere for ditt syn.

Gjest regine
Skrevet

Det er omtrent bare i Norge at det er akseptert og forventet at ungdom som går studieforberedende (eller gymnas som det fortsatt heter andre steder) skal jobbe ved siden av skolen.

I de fleste land vi ellers liker å sammenligne oss med, forventes ungdom å jobbe med skolearbeidet, for å få gode karakterer for dermed å komme inn på studier. Det er selvsagt en del som har sommerjobb - men den utstrakte deltidsjobbingen ved siden av (og dels på bekostning av) skolen, er ganske så unikt for Norge.

Dette viser i bunn og grunn bare hvor lite verdi teoretisk kunnskap faktisk har i Norge i dag. Å gå på vgs er noe alle har rett til, og man får nærmest studiekompetanse uansett hva man har gjort.

Personlig syns jeg det er mye viktigere at ungdommen forstår verdien av kunnskap, forstår at det må PUGGES hvis man skal lære noe. Det er det dessvere altfor lite akspet for her i Norge - ingenting skal koste noe, iallfall ikke kunnskapstilegning.

Jeg har dermed ingen problemer med ts sine prioriteringer, har en tenåring sjøl som jeg definitivt ikke presser itl å jobbe annet enn (etterhvert) sommerjobb. Men min tenåring blir heller ikke betalt for å gjøre normalt husarbeid, det forventer jeg faktisk at samtilige i husholdningen skal bidra med uansett. Ekstra ting (som å vaske bil, f.eks. ) kan h*n få litt for, men ikke det vanlige.

Gjest Constanze
Skrevet (endret)

Det er omtrent bare i Norge at det er akseptert og forventet at ungdom som går studieforberedende (eller gymnas som det fortsatt heter andre steder) skal jobbe ved siden av skolen.

I de fleste land vi ellers liker å sammenligne oss med, forventes ungdom å jobbe med skolearbeidet, for å få gode karakterer for dermed å komme inn på studier. Det er selvsagt en del som har sommerjobb - men den utstrakte deltidsjobbingen ved siden av (og dels på bekostning av) skolen, er ganske så unikt for Norge.

Dette viser i bunn og grunn bare hvor lite verdi teoretisk kunnskap faktisk har i Norge i dag. Å gå på vgs er noe alle har rett til, og man får nærmest studiekompetanse uansett hva man har gjort.

Personlig syns jeg det er mye viktigere at ungdommen forstår verdien av kunnskap, forstår at det må PUGGES hvis man skal lære noe. Det er det dessvere altfor lite akspet for her i Norge - ingenting skal koste noe, iallfall ikke kunnskapstilegning.

Jeg har dermed ingen problemer med ts sine prioriteringer, har en tenåring sjøl som jeg definitivt ikke presser itl å jobbe annet enn (etterhvert) sommerjobb. Men min tenåring blir heller ikke betalt for å gjøre normalt husarbeid, det forventer jeg faktisk at samtilige i husholdningen skal bidra med uansett. Ekstra ting (som å vaske bil, f.eks. ) kan h*n få litt for, men ikke det vanlige.

Da lurer jeg litt på hvilke land du sikter til for jeg har to nieser i Danmark og de har begge jobbet ved siden av skolen på videregående.

Og du bør tenke litt på at jobb ved siden av skolen ofte gir ungdommen et stort fortrinn videre i livet. De fleste arbeidsgivere ser positivt på at man kan legge fram attester på at man har gjort en god jobb og vært en stabil arbeidskraft ved siden av skolen. Min eldste har attester på to jobber fra videregående skole, den ene en betalt butikkjobb - den andre en frivillig og ubetalt jobb i et rusfritt tiltak for ungdom. Dette har gitt ham fortrinn og har blitt påpekt flere ganger som uhyre positivt bla da han skulle kjempe om jobb som student i ny by og ikke minst da han søkte jobb etter endte studier.

Endret av Constanze
Skrevet

Men hva med feks stipend?? alle som går på vgs kan søke om det, og får det som regel hvis ikke foreldrene tjener for mye, som du sier at du ikke gjør.

Jeg syns det egentlig er fair å kunne ha muligheten til å konsentrere seg om skolen og gjøre det bra der, HVIS det er mulig. Skolen er jo viktig. Men jeg tror helt ærlig at de som ikke får en dritt hjemme, og som blir nærmest tvunget til og jobbe ved siden av skolen når de kommer i 15 års alderen, for å ha råd til å spleise på en leie-film og cola med vennene, kommer til å være de som vet verdien av penger, de som står på og jobber resten av livet, de som sier JA!

Men jeg sier ikke at ungene dine er bortskjemt, de er sikkert helt som gjennomsnittet.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

I et par tråder den siste tiden, har ungdommer som ikke jobber etter skolen, eller har sommerjobb, blitt karakteriserte som bortskjemte og late.

Disse påstandene har truffet meg!

Jeg har selv to ungdommer i alderen 15-18 år.

I hele deres liv har jeg sagt at de kan bli akkurat hva de vil, hvis de bare er villige til å jobbe hardt for det.

Og det opplever jeg at de har gjort. De har begge jobbet med skolearbeid 45-50 timer i uken (i snitt) for å nå målene sine.

Vi, familien, har ikke god økonomi, men ungdommene får 750 kr i månedslønn for de oppgavene de gjør hjemme (ca 30 minutter hver dag). I tillegg tjener de begge noen kroner i måneden på å sitte barnevakt.

"Inntekten" fra barnevakt og hjemmet skal dekke månedskort på bussen, kontantkort til mobilen, blader, ting de ønsker seg men strengt talt ikke trenger, sparing, og "samvær" med venner.

Og bare for å vise hvor flinke de er til å få mye ut av lite: De har begge spart seg opp til hver sin lap-top og mopedførerkort på månedslønn og å sitte barnevakt.

I følge enkelte brukere burde disse to ha valgt andre studieretninger, fordi de ikke har kapasitet til å jobbe deltid ved siden av skolen, og samtidig nå sine mål.

De oppfattes av mange i samfunnet som bortskjemte og late fordi jeg (og resten av familien) støtter dem, og bidrar økonomisk, for at de skal kunne nå sine mål ved hjelp av hard jobbing med skolearbeid.

Min tanke blir da at enkelte måler ungdommens verdi ut i fra at de har inntektsgivende arbeid i løpet av skoletiden. Har de ikke det, er de, i følge dem, late og bortskjemte.

Er dette gjengs oppfatning, og dermed plasserer meg langt utpå jordet, eller blir hardtarbeidende ungdommer fremdeles satt pris på, selv om jobbingen ikke resulterer i inntekt?

Det handler vel ikke om at ungdom er late dersom de ikke har inntektsgivende arbeid. Sånn sett teller det jo like mye å være flink til å hjelpe til hjemme. Mitt inntrykk, er derimot, at svært mange ungdom krever og krever ute å hverken jobbe eller hjelpe til hjemme. samtidig får de alt rett i fanget av sine foreldre. Det skaper late ungdom som ikke forstår seg på økonomi eller hva penger er verdt.

Skrevet (endret)

Ikke jeg heller.

Jeg synes den løsningen dere har valgt er en god en - det er en blanding av at ungene blir forsørget samtidig som de får lønn etter innsats på å hjelpe til hjemme. Dermed lærer de både at penger har en verdi og må tjenes, og at ting ikke gjør seg selv hjemme. Kan det bli bedre? I denne alderen som disse er synes jeg dette er godt nok.

Slik var det da jeg var ungdom også, noe som ikke er veldig mange år siden, bare at jeg klarte meg på enda litt mindre penger. Jeg fikk penger til det jeg trengte, som klær, utflukter med skolen, én fritidsaktivitet (som ikke var så dyr) ol., og litt lommepenger. Jeg jobbet med skolen, jeg drakk ikke alkohol, spiste ikke/svært sjelden ute og var gjerne hjemme med gode venninner og laget hjemmelaget pizza (må presisere at foreldrene mine betalte ingredienser til pizzaen) og gikk på turer. Jeg gikk sjelden på kino Jeg var (og er fortsatt) svært lite interessert i klær og mote, og det gjorde meg ingenting å ha klær for HM, i stedet for dyre merkeklær.

Dette er jeg veldig glad for i dag. Fordi jeg var vant med et svært lavt forbruk, så ble det ingen stor overgang da jeg begynte å studere og skulle leve på studielån. Tror det er sunt å ikke opparbeide seg et veldig stort pengeforbruk allerede som ungdom.

Edit: Kan legge til at jeg hjalp til hjemme med diverse hus- og hagearbeid. Foreldrene mine forventet at jeg hjalp til hjemme, uavhengig om jeg hadde hatt en jobb ved siden av skolen eller ikke.

Endret av Grønt blad
Skrevet (endret)

TS sier jo selv at de har 360 kroner pr mnd til fri disp. Har selv to sønner som har gått gjennom tenårene som to ganske normale gutter - med helt normale venner. Jeg vet at ungdommer har et langt større pengeforbruk enn som så - men, men - jeg forstår egentlig ikke hva TS er ute etter? Honnør for å ha så flotte unger som klarer seg med så lite penger? Eller at de ikke fester og drikker? Går vel sikkert ikke på kino eller leier film heller? Reise på ferie med venner kan de vel ikke gjøre, eller er det mor og far som betaler?

Vel, hvis dette stemmer så synes jeg ikke det fortjener skryt. Det vitner mer om ungdom som står langt tilbake fra virkelighetens verden.

Da må jeg ha vært "en ungdom som står langt tilbake fra virkelighetens verden" i følge deg. Da jeg var 15 fikk jeg 400 kroner i månedslønn, i blant fikk jeg 500. Dette holdt godt til det jeg ville ha, men så var ikke jeg den som løp avgårde på kino, spiste på peppes osv. Jeg kjøpte litt snop og noen blader, ellers sparte jeg mye av pengene. Klær fikk jeg av foreldrene mine, men siden jeg ikke var så glad i å shoppe, så ble det sikkert bare en tusenlapp eller to i året.

Så det er ikke alle ungdommer som har et vanvittig forbruk slik dere skal frem til.

Edit; glemte å nevne at jeg jobbet litt som barnevakt i ny og ne, samt hundepasser, men det var ikke fordi jeg trengte pengene. Jeg flyttet på internat da jeg begynte på videregående og fikk da stipend, så da klarte jeg meg godt på 3600 i mnd, da betalte det hybelleie, mat og fritids.

Endret av Lumê
Gjest Constanze
Skrevet

Da må jeg ha vært "en ungdom som står langt tilbake fra virkelighetens verden" i følge deg. Da jeg var 15 fikk jeg 400 kroner i månedslønn, i blant fikk jeg 500. Dette holdt godt til det jeg ville ha, men så var ikke jeg den som løp avgårde på kino, spiste på peppes osv. Jeg kjøpte litt snop og noen blader, ellers sparte jeg mye av pengene. Klær fikk jeg av foreldrene mine, men siden jeg ikke var så glad i å shoppe, så ble det sikkert bare en tusenlapp eller to i året.

Så det er ikke alle ungdommer som har et vanvittig forbruk slik dere skal frem til.

Edit; glemte å nevne at jeg jobbet litt som barnevakt i ny og ne, samt hundepasser, men det var ikke fordi jeg trengte pengene. Jeg flyttet på internat da jeg begynte på videregående og fikk da stipend, så da klarte jeg meg godt på 3600 i mnd, da betalte det hybelleie, mat og fritids.

Jeg snakket ikke om 15-åringer ... jeg snakket om TS eldste som var nærmere 18 år.

Det er ikke lett for 15-åringer å få seg jobb - men det er langt fra umulig.

Skrevet

Jøss, er det virkelig vanlig at umyndige ungdommer reiser på utenlandsferie med venner?! Dette fikk hverken jeg eller min omgangskrets lov til da jeg var i den alderen, ikke hadde vi råd til det heller forsåvidt, selv om vi hadde deltidsjobber så det ble aldri noe tema. Vi lånte familienes hytter, reiste på camping og teltturer, det var denne typen ferier som passet vår lommebok.

Gjest Constanze
Skrevet

Jøss, er det virkelig vanlig at umyndige ungdommer reiser på utenlandsferie med venner?! Dette fikk hverken jeg eller min omgangskrets lov til da jeg var i den alderen, ikke hadde vi råd til det heller forsåvidt, selv om vi hadde deltidsjobber så det ble aldri noe tema. Vi lånte familienes hytter, reiste på camping og teltturer, det var denne typen ferier som passet vår lommebok.

Jeg for min del hadde vaskejobb ved siden av skolen, i tillegg jobbet jeg full tid i 6 uker hver sommer. For de pengene klarte jeg både å betale billappen og Danmarkstur med venninnen min.

Min eldste reiste også til Danmark med venner da han var 17. Det trenger faktisk ikke bli så mye dyrere enn en hyttetur.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...