Barn og idrett

[momo]

Enig med TS jeg og!

Det bør være mulig og fortsette bare fordi det er gøy uten at det blir for seriøst.

Starta selv da jeg var 11 år, med 5 treninger i uka hvis ikke fler, ofte to treninger samme dag og i helgene var det kamper eller ekstra treninger. Jeg var et talent, trenerne så vel sin mulighet med meg og pressa veldig på. Problemet ble på ungdomskolen da jeg gjerne ville ha tid til venner, klubb og gutter. Fikk da beskjed på trening at det var alt eller ingenting. Så jeg slutta for presset ble for stort. Livet mitt besto jo kun av skole, fotball og lekser. Det fungerer dårlig i lengden.

Vi har selv en jente som er veldig aktiv, hun er bare 6,5 år nå så foreløbig er det ikke noe problem. Hun driver nå med svømming og turn. Men ser jo at fra 10-12 års alder så blir det mer seriøst og kreves mye mer av de idrettene.

Er jo ingen her som trener turn for morro skyld når de er 13 år, og det er synd. Da er det enten slutt eller det blir seriøs satsing.

[Gjest Mayamor]

Helt enig; er selv i disputt med min sønns trener: han mener at han ikke kan stoppe de gode spillerne fra å spille - mye. Resultatet blir at de mindre gode spillerne blir reserver som står på sidelinjen. Nå er de bare 8 spillere igjen på laget, med det resultat at de har med yngre spillere som reserver, men resulterer det i mer spilletid? Nei desverre. Min gutt blir foretrukket etter reservene også. I løpet av 4 år på laget, har han fått starte to ganger fra start, og en gang fra start i andre omgang. En kamp for ham er å spille 2x5 minutter om han er heldig...

Foreløpig holder min gutt ut fordi han elsker fotball, men interessen er bedre enn evnen. Så hvor lenge denne gleden holden ham igjen på laget - er helt og holdent opp til treneren. For trene gjør han. Og han er bedre i år enn i fjor, men fremdeles ikke så god som de gode. Vi oppmuntrer ham til å gjøre det han liker, sier at eneste måten å få spille mer er å bli bedre osv, men en dag holder nok ikke det lenger...