Samboer vurderer å slå opp hvis jeg ikke går ned i vekt

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt er det altså. Mitt livs kjærlighet og samboer gjennom fem år mener i likhet med meg at vi har et godt forhold, men mener han ikke har sterke nok følelser for meg og at grunnen er at jeg er for tykk for hans smak. Han er absolutt ingen drittsekk og føler seg som verdens kjipeste, men sånn er nå fakta - han er veldig visuell av seg, og klarer ikke helt å takle at jeg veier 15 kilo for mye. Han tenner fremdeles på meg og vi har god sex, men han føler noe mangler av "begjær i hverdagen", når jeg rett og slett er for stor.

Etter påtrykk fra meg sier han nå at vi nok hadde vært gift for to år siden hvis jeg hadde veid mindre, og at det har plaget han hele veien. Noe jeg forsåvidt har vært klar over, men ikke at det sitter så dypt at han faktisk er nær ved å slå opp på grunn av det.

Han vet selv at dette er følelser som blir veldig fordømt, ønsker selv å gå til psykolog for å "få bedre verdier", og det eneste det sier meg er at dette faktisk er reelle følelser og ikke "drittsekkoppførsel". Allikevel klarer jeg ikke å skjønne at kropp og vekt skal være så viktig at 15 overflødige kilo kan ødelegge et godt forhold...

Jeg kan gå ned 15 kilo. Faen heller, jeg har godt av å gå ned de 15 kiloene - både for helsa og selvfølelsens skyld. Jeg har nå en BMI på mellom 26 og 27 et sted, og vil gjerne ned til ca 22-23. Han har jo helt rett, jeg er mindre attraktiv enn jeg kunne ha vært. Og helt ærlig gjør jeg virkelig alt for å beholde mannen min, for jeg har det virkelig så bra med ham. Hadde jeg ikke vært villig til å gå ned noen overflødige kilo hadde jeg ikke vært glad nok i ham. Og han har både helt rett i at jeg er for tjukk nå, og at jeg vil føle meg bedre med en slankere kropp.

Men, siden jeg selv ikke deler hans store forventninger til kropp og kanskje ikke er like visuelt anlagt, klarer jeg ikke helt å tro på at alt skal bli bra hvis jeg bare blir slankere. Er det faktisk sånn at dette er en faktor som for enkelte betyr så mye at de kiloene er alt som skal til? Vil han ikke bli fornøyd selv om jeg går ned, for jeg blir jo uansett ikke Adriana Lima? Og hva skjer hvis jeg blir gravid og mister kroppen min en periode - eller blir gammel og rynkete? Vil han slutte å elske meg igjen da? Skal ikke kjærligheten på et vis være betingelsesløs? (Men så vet jeg jo at jeg selv også stiller betingelser, om enn på andre ting enn kropp....)

Kanskje noen har erfaringer fra en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 2bd74...b91

[Gjest Pheel]

Uansett hvor flott han ellers måtte være, er dette noe du burde komme deg vekk fra.

Hadde selv aldri kunnet leve med en slik overfladisk mann, og hva om du, som flertallet, går opp i vekt etter rundet 30-40 år og et svangerskap eller to (om dere nå er unge og barnløse), så skal han da forlate deg? Det går ikke an.

[AnonymBruker]

han er vel ikke noe å være sammen med vist ikke han liker deg som du er ?

Anonymous poster hash: 95966...452

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du hatt 15 kilo for mye? Hvor mye veide du da dere ble sammen? Hvorfor har du gått opp (hvordan har livsstilen din endret seg)?

Anonymous poster hash: aec34...9de

[AnonymBruker]

For en dust.

Anonymous poster hash: ae785...1f0

[AnonymBruker]

Ja du kan fint gå ned i vekt nå, men hva når du legger på dere når du skal få barn? Det er mange som sliter med babyvekta i lang tid etter. Og jo eldre du blir, jo lavere blir forbrenningen, ikke uvanlig å få noen kilo for mye da. Skal du da gå evig på slankern for å slippe å skilles?

Nei, det er bare å takke for seg.

Anonymous poster hash: 577ca...040

[AnonymBruker]

Slank deg, bli superhot, og dump han. I den rekkefølgen.

Anonymous poster hash: 6577c...b97

[CMHuser]

Kjenner jeg blir irritert over at du fortsatt er sammen med han. Altså... Hadde kjæresten min sagt det til meg, hadde jeg gitt ham en på trynet og bedt han ta sakene sine og flytte ut av huset PRONTO! Men har dere prata seriøst om det? Han kan ikke bare si sånn og dermed forvente at du får god selvtillit av det, lystre ordre. Jeg hadde ikke giddi å vært sammen med en som så på meg og sa slikt til meg, det er jo slemt gjort!

[Gjest Faerunpedia]

Vel, jeg synes det er viktig uansett kjønn å ta vare på seg selv i et forhold, så jeg kan nok forstå samboeren din.

[AnonymBruker]

Hadde det ikke spilt noen rolle for ts om mannen ble tjukk og f eks sluttet å klippe hår og skjegg og begynte å gå i kjortel?

Anonymous poster hash: 2beb3...d50

[AnonymBruker]

Vel, jeg synes det er viktig uansett kjønn å ta vare på seg selv i et forhold, så jeg kan nok forstå samboeren din.

Jeg også, men det er flere ting som spiller inn her som ikke vet noe om. Hvis det faktisk er slik at TS har hatt mange kilo ekstra ganske lenge og ikke gjort noe med det, og det er et resultat av at hun er mer av en sofagris og spiser mye dritt, forstår jeg det 100%.

Er det slik at man har gått opp litt over juletider og partneren påpeker det uten at man engang har sjansen til å snu seg rundt, så oppfattes det jo aggressivt og beordrende.

Men slik det legges frem her forstår jeg hennes samboer. Og det er ikke slik at han mangler antenner, han forstår at det er vanskelig å ta opp og har sikkert vegret seg en stund.

Anonymous poster hash: aec34...9de

[Gjest Makemeloveit]

Jeg hadde dumpet han!! Så hadde jeg gått ned i vekt, om det var det jeg selv ønsket. Så kunne han bare hatt det så godt Han har ingenting å si på vekten din med mindre det er snakk om helsefarlig overvekt. Hva om du får barn, stoffskifte eller noe som gjør at du går opp i vekt i en senere anledning, skal han da dumpe deg? Nei, jeg hadde vært for usikker på han til å fortsette forholdet. Han burde elske deg for den du er, uansett kroppsvekt.

[QueenOfTheSidewalk]

Oh vekt er en farlig ting å ta opp med en kvinne. Jeg tror jeg hadde slanka meg, hvis jeg var enig. Er jo like greit å gjøre det om man får bedre selvtillit og bedre helse.

[AnonymBruker]

Han har ingenting å si på vekten din med mindre det er snakk om helsefarlig overvekt.

TS er overvektig og sier selv at hun hadde hatt godt av å gå ned, også rent helsemessig.

Anonymous poster hash: aec34...9de

[AnonymBruker]

Jeg har erfaringer med å veie 15 kilo for mye, og å være i forhold med en som var veltrent og hadde atletisk kropp.

Han fortalte meg hver dag at jeg var vakker, sexy - og jeg merket han ikke mistet lysten på meg selv om jeg selv ikke var komfortabel med vekten.

Når jeg ser på bilder fra den tiden så ser jeg tydelig at han var veldig forelsket i meg, og når jeg gikk ned i vekt endret ikke komplimentene seg. Han tok ikke mer eller mindre initiativ seksuelt, og var akkurat som før.

Det var viktig for meg i et langvarig forhold også fordi vi ønsket oss barn, og jeg selv visste man jo ikke visste hva graviditet og fødsel gjorde med kroppen. Så jeg slapp å være engstelig for hva det skulle gjøre med hans lyst og tiltrekning ovenfor meg.

Jeg hadde iallefall fått et veldig skadet selvbilde av å være sammen med din kjæreste, og høyst sannsynlig hadde jeg nok utviklet en eller annen for for spiseproblemer/kroppshat over tid.

Jeg har aldri slitt med dette, men ser jo hvor lite som skal til for egen del å utvikle dårlig selvbilde. Da hadde iallefall ikke jeg orket en samboer/ektefelle som lot seg prege så sterkt av kroppslige endringer som faktisk er helt innenfor normalen og slettes ikke er uattraktivt for veldig mange.

Du må selv vurdere hvorvidt du orker leve på sikt med frykten for å ikke være bra nok noensinne, ikke minst ifbm graviditet/fødsel. Og, du må vurdere hvorvidt du vil trekke barn inn i foreldrerollen med en som har såpass sterke begrensninger på kropp og vekt.

Hva skjer dersom han får samme innstilling til barn/ungdom som ikke ser perfekte ut, og han plutselig sitter ved middagsbordet og antyder av datteren/sønnen din bør passe vekten og hadde sett bedre ut med X antall kilo mindre/mer muskler?

Hva da?

Jeg hadde ikke blitt. Det finnes tusenvis av andre fantastiske mennesker som ikke har så strenge og skadelige preferanser for partneren sin - og som faktisk synes du er vakker og flott både med en BMI på 19 eller 26 - akkurat slik min ektefelle synes om meg og andre kvinner.

Det er faktisk ikke deg som trenger forandre deg her. Helt greit om du ønsker og velger gå ned i vekt - flott for deg, du trenger det ikke - men det skader heller ikke.

Det vil derimot skade deg og deres fremtidige barn med slike holdninger han har.

Anonymous poster hash: f3549...5c7

[Anglofil]

Vel, hva skjer hvis du skulle bli gravid og din kropp forandrer seg ytterligere?

Hvis du ønsker å gå ned i vekt så er det en ting. Men du kan ikke gjøre det for hans del, du må gjøre det for din egen del. Er det et ønske du selv har så er jo det kjempeflott, du må gjøre det som er riktig for deg og din kropp.

Jeg ville vel stilt spørsmålstegn rundt hvorvidt kjæresten min virkelig var glad i meg hvis han ikke tålte 15-20 kg ekstra. Man kan ikke forvente at man er den samme gjennom hele livet. Og er man virkelig glad i en person så skal det veldig mye til før man ikke lenger klarer å tenne på den man er sammen med.

Det er nå meg. Poenget er vel at jeg synes det virker som det er lite "slingringsmonn" her, det er ikke særlig rom for forandring. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve med en slik fyr. Personlig vil jeg ha en fyr som er glad i meg uansett hva som måtte skje. Du må derimot stille deg spørsmålet om du er villig til å leve med dette.

Mvh Yvonne

Endret 9. juni 2014 av Yvonne

[Gjest Malanthor]

Jeg synes det er helt naturlig og ville være fin for partner. Det er et faktum at seksual lysten til majoriteten av oss er tilknyttet fysiske faktorer, så og la seg forfalle helt er strengt talt et slag i ansiktet til partner. Hjelper ikke om du står der og har på deg fint undertøy hvis du ser ut som er hvalross.

Hehe, altså ikke missforstå meg, moderasjon er et nøkkelord her. Man kan ikke forvente at partner skal bruke timesvis på og ta seg bra ut, men at begge parter annstrenger seg litt for og glede den andre synes jeg er helt rimelig. Og selfølgelig dette gjelder for begge parter. En part kan ikke forvente noe av den andre hvis den ikke selv er villig til og gjøre det samme. Gi og ta folkens. Gi og ta.

Og når det kommer til overvekt så er det USUNNT og være overvektig. Kan på død og liv ikke forstå hvorfor folk skal forsvare at noen skal være overvektige i det hele tatt. Hvor vanskelig er det og spise mindre og mosjonere mere liksom.

[AnonymBruker]

Folk snakker som om graviditet alltid tilsvarer at en slank og trent kvinne blir overvektig. Ja graviditet forandrer kroppen men hvordan man ser ut etter baby er fullstendig avhengig av hvordan man så ut før baby.

Det er forskjell på "babykilo" og en overvektig BMI. Det er ingenting som tilsier at man skal bli usunn etter å ha født barn. TS' samboers bekymring er kanskje også at dersom hun blir gravid med vekten hun har nå legger hun på seg enda mer til hun kanskje blir helsefarlig overvektig. Hvis hun blir gravid overhodet - overvekt har jo en effekt på fertiliteten.

TS vet hun er blitt mindre attraktiv, uavhengig av hva samboer sier. Hun vet hun burde bli sunnere og ha det bedre med seg selv. Det å sette seg på bakbena og nekte fordi samboer påpeker noe hun allerede vet og tenker, er bare tull. Flere kvinner må begynne å skjerpe seg litt og akseptere at man anstrenger seg for hverandre i et forhold. Veldig mange slike tråder begynner å likne 10 single, lubne kvinner i sirkel som klapper "feit er flott". Jeg vet er å sette det på spissen, men vekttema er i overkant sensitivt for mange, i den grad at det er blitt fullstendig forbudt å snakke om, man skal bare backe hverandre opp.

Det er heller ikke slik at man kan diktere andres tiltrekningsmønster. Mange menn bryr seg mer om utseende til kvinner enn motsatt. Kvinner har sine egne, andre preferanser. Det at TS selv ikke er "veldig visuell" betyr ikke at samboeren er en overfladisk drittsekk. I så fall kunne vi jo få alle andre til å fremstå som kravstore og forferderlige mennesker ved å legge våre egne preferanser veldig lavt og forvente det samme av alle andre.

Det er forøvrig urettferdig å anta at TS' samboer ikke hadde taklet en evt. graviditet og babykilo. Det er det ingen som vet. De fleste menn aksepterer dette fordi a) det er en del av prisen for å få et mye etterlengtet barn og b) det er (forhåpentligvis) midlertidig.

TS har ingen sykdom vi vet om, hun er ikke gravid eller nybakt mor - hennes ekstra kilo er bare et symptom på at hun ikke tar vare på seg selv og det er helt under hennes kontroll.

Anonymous poster hash: aec34...9de

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt er det altså. Mitt livs kjærlighet og samboer gjennom fem år mener i likhet med meg at vi har et godt forhold, men mener han ikke har sterke nok følelser for meg og at grunnen er at jeg er for tykk for hans smak. Han er absolutt ingen drittsekk og føler seg som verdens kjipeste, men sånn er nå fakta - han er veldig visuell av seg, og klarer ikke helt å takle at jeg veier 15 kilo for mye. Han tenner fremdeles på meg og vi har god sex, men han føler noe mangler av "begjær i hverdagen", når jeg rett og slett er for stor.

Etter påtrykk fra meg sier han nå at vi nok hadde vært gift for to år siden hvis jeg hadde veid mindre, og at det har plaget han hele veien. Noe jeg forsåvidt har vært klar over, men ikke at det sitter så dypt at han faktisk er nær ved å slå opp på grunn av det.

Han vet selv at dette er følelser som blir veldig fordømt, ønsker selv å gå til psykolog for å "få bedre verdier", og det eneste det sier meg er at dette faktisk er reelle følelser og ikke "drittsekkoppførsel". Allikevel klarer jeg ikke å skjønne at kropp og vekt skal være så viktig at 15 overflødige kilo kan ødelegge et godt forhold...

Jeg kan gå ned 15 kilo. Faen heller, jeg har godt av å gå ned de 15 kiloene - både for helsa og selvfølelsens skyld. Jeg har nå en BMI på mellom 26 og 27 et sted, og vil gjerne ned til ca 22-23. Han har jo helt rett, jeg er mindre attraktiv enn jeg kunne ha vært. Og helt ærlig gjør jeg virkelig alt for å beholde mannen min, for jeg har det virkelig så bra med ham. Hadde jeg ikke vært villig til å gå ned noen overflødige kilo hadde jeg ikke vært glad nok i ham. Og han har både helt rett i at jeg er for tjukk nå, og at jeg vil føle meg bedre med en slankere kropp.

Men, siden jeg selv ikke deler hans store forventninger til kropp og kanskje ikke er like visuelt anlagt, klarer jeg ikke helt å tro på at alt skal bli bra hvis jeg bare blir slankere. Er det faktisk sånn at dette er en faktor som for enkelte betyr så mye at de kiloene er alt som skal til? Vil han ikke bli fornøyd selv om jeg går ned, for jeg blir jo uansett ikke Adriana Lima? Og hva skjer hvis jeg blir gravid og mister kroppen min en periode - eller blir gammel og rynkete? Vil han slutte å elske meg igjen da? Skal ikke kjærligheten på et vis være betingelsesløs? (Men så vet jeg jo at jeg selv også stiller betingelser, om enn på andre ting enn kropp....)

Kanskje noen har erfaringer fra en lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 2bd74...b91

Det å gå ned i vekt er iallefall noe du selv kan gjøre noe med...den luksusen er ikke å ta for gitt.

Bestemmer du deg så kan ingen stoppe deg, bare deg selv.

Har blitt dumpa over at jeg mista hår på hodet slik at jeg måtte høvle vekk alt. Man blir jo nesten

som en ny person visuelt sett da, samtidig som litt "avkledd". Kvinner er også visuelle av seg, er vel ingen som er raskere ute med å kommentere stilen og klærene enn kvinner på menn.

Du har mulighet til å gjøre noe med kiloene, go for it...har altids sagt at jeg heller skulle vært 40kg overvektig istedenfor siden det er noe man kan gjøre noe med.

Det er som sagt verre om man preges av faktorer som man ikke kan gjøre noe med...i ditt tilfelle er det opp til deg selv.

Lær alt du kan om trening, ernæring ..legg en plan, idet du har nådd målene din så dumper du fyren helst for da er du i posisjon til å revurdere markedet for deg selv.

Anonymous poster hash: b8d40...d46

[AnonymBruker]

Så vi jenter skal bare kunne ese ut, og han skal elske oss betingelsesløst? Snu det da, om han var normalvektig de første 5 åra, så legger han på seg 10-15-20 kg... , vil vi jenter tenne like mye på han, syntes at han er like flott, og elske han betingelsesløst?

Nei, for det første, ingen elsker sin partner betingelsesløst, alt har sin grense.

Nei, vi blir ikke like tiltrukket av en med 10-15-20 kg for mye, det var ikke vi "sign up for"

Vi valgte vedkommende fordi vi var tiltrukket av personen - man kan være så kjekk å snill som man bare vil, men får man ikke tenning, så er det ikke liv laga. Så når da den personen vi fant tiltrekkende, eser ut 15 kg, skal vi ikke få lov å si ifra? Er det ikke lov å ønske at ens kjære holder seg sånn noenlunde maks +5 kg liksom?

Anonymous poster hash: 73738...64d