Jeg savner ikke noen jobb, er jeg unormal?

[Gjest Jon Are]

Etter mange år som rusmisbruker , har jeg for lengst fått uførestrygd. Rusmisbruk er ikke et tema lenger. Har vært nykter i mange, mange år , og det går bra. Jeg er generelt fornøyd med livet. Har mange hobbyer, et fin plass å bo pg bruker mye tid på hobbyer. jeg storstrives sånn. Men , så er det det at jeg holder på å få meg kjæreste. Vi blir mer og mer sammen , og jeg ser hvor dette går. I et forhold. Jeg regner med at etterhver må jeg møte foreldre , og da vil nok spørsmålet komme om hvorfor jeg ikke har jobb. Mitt rusmisbruk har jeg vært åpen om, men ikke det at jeg ikke savner noen jobb. Jeg føler at en mann som nærmer seg 40 , er for gammel til å starte på noen utdannelse eller prøve seg i arbeidslivet. Jeg har nå engang uførestrygd. Likevel får jeg det her spørsmålet fra min date om jeg ville likt å prøvd meg litt i arbeidslivet. Jeg føler at jeg ikke kan si nei, selv om det er det jeg mener, og håper hun glemmer det etterhvert. Jeg har hverken lyst eller ork til det. Liker å legge opp dagen min selv. Jeg er fornøyd med livet slik det er nå. Kan jeg være ærlig på dette, eller er det veldig sært? Er det vanskelig å forstå for dere som er i arbeid at jeg ikke savner det?

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal være ærlig mot henne og si det slik du har skrevet her. Og selv om du hadde hatt lyst på en jobb, hvor stor er sjansen for å få det? Du har jo en sjanse til å tjene lommepenger på en hobby, har du ikke?

Og om jeg ikke har nevnt det før, Lykke til med livet ditt!

Anonymous poster hash: 3ed6d...a87

[AnonymBruker]

Tja. Det hadde nok vært deal break for meg om typen var uføretrygdet uten å være ufør. Det er ikke alle som liker å jobbe, og ikke alle som har en jobb vi liker. Jeg liker ikke å jobbe, det går jo greit, men jeg synes jo det er mye kjekkere å legge opp dagene selv som du sier. Er også sliten etter jobb pga fysisk arbeid. Men jeg må jo jobbe. Hadde sett på en kjæreste som ikke jobbet fordi han ikke ville som en som snyltet på staten, og som veldig lat. Og latskap er ikke akkuratt attraktivt. Om jeg introduserte en type til min far som ikke jobbet fordi han ikke ville tror jeg han hadde blitt fly forbanna!

Anonymous poster hash: b9c63...045

[Tarsan97]

Liker å legge opp dagen min selv...ja hvem gjør ikke det. Spørsmålet er hva som går. Skulle alle gått på trygd hadde samfunnet brutt sammen på en uke og vi ville alle sittet som sultne beinrangler i søla husløse langs veikanten.

Skal jeg slite å betale skatt så du kan kose deg, det er spørsmålet.? Jeg syns jo ikke det. Har jeg slitt, kan du slite.

Det er jo opplest og vedtatt att en skal føle sympati med stakkars rusmisbrukere. Det er jo en sykdom. Må si jeg prøver, men det er ikke lett å det sitter veldig langt inne. Man vil jeg skal like svake mennesker. Det er ikke naturlig for meg.

Det koker vel ned til hvem du vil være. Du har jo trygden din. Jeg ville ikke tatt i mot trygd om de satte en pistol mot hodet mitt. Skammen er for stor.

[Gjest Jon Are]

Tja. Det hadde nok vært deal break for meg om typen var uføretrygdet uten å være ufør. Det er ikke alle som liker å jobbe, og ikke alle som har en jobb vi liker. Jeg liker ikke å jobbe, det går jo greit, men jeg synes jo det er mye kjekkere å legge opp dagene selv som du sier. Er også sliten etter jobb pga fysisk arbeid. Men jeg må jo jobbe. Hadde sett på en kjæreste som ikke jobbet fordi han ikke ville som en som snyltet på staten, og som veldig lat. Og latskap er ikke akkuratt attraktivt. Om jeg introduserte en type til min far som ikke jobbet fordi han ikke ville tror jeg han hadde blitt fly forbanna!

Anonymous poster hash: b9c63...045

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen liker å jobbe i det hele tatt , og synes ikke jeg har gått glipp av noen ting. Mye bedre å få lov til å legge opp dagene selv. Jeg er jo på en måte ufør , det er jo en grunn til at jeg fikk det. Men jeg får meg ikke til å være ærlig ovenfor min date og si at jeg ikke vil forandre på dette. Jeg har kommet dit jeg vil i livet, og er glad og fornøyd. Håper min "svigerfar" ikke er like fordømmende som din far.

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Så alle som ikke liker å jobbe skal få uføretrygd?

Kan du jobbe, få deg en jobb! Jeg blåser i om du liker det eller ikke, jeg vil ikke betale trygda di for at du ikke gidder.

Anonymous poster hash: ca281...5ae

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen liker å jobbe i det hele tatt , og synes ikke jeg har gått glipp av noen ting. Mye bedre å få lov til å legge opp dagene selv. Jeg er jo på en måte ufør , det er jo en grunn til at jeg fikk det. Men jeg får meg ikke til å være ærlig ovenfor min date og si at jeg ikke vil forandre på dette. Jeg har kommet dit jeg vil i livet, og er glad og fornøyd. Håper min "svigerfar" ikke er like fordømmende som din far.

Med hilsen fra:

Jon Are

Å jobbe er et nøvendig onde. Du er ikke på en måte ufør, du var ufør. Du fikk ufør fordi du var rusmiddelavhengig, helt greit det. rusmisbrukere skal få all hjelpen de trenger. Men du er ikke ufør nå lengre, å brude derfor komme deg ut i jobb.

Anonymous poster hash: b9c63...045

[AnonymBruker]

Men Jon Are, hvis grunnen til at du ble ufør nå er et kapittel du har lagt bak deg, hvorfor kan du ikke få deg en jobb?

Anonymous poster hash: c45c5...718

[AnonymBruker]

Å jobbe er et nøvendig onde. Du er ikke på en måte ufør, du var ufør. Du fikk ufør fordi du var rusmiddelavhengig, helt greit det. rusmisbrukere skal få all hjelpen de trenger. Men du er ikke ufør nå lengre, å brude derfor komme deg ut i jobb.

Anonymous poster hash: b9c63...045

Du er forresten ikke for gammel til å begynne å jobbe. Når jeg studerte var det flere voksne menn opp mot 50 års alderen. Og man trenger ikke å studere for å jobbe heller.

Anonymous poster hash: b9c63...045

[Gjest Jon Are]

Men Jon Are, hvis grunnen til at du ble ufør nå er et kapittel du har lagt bak deg, hvorfor kan du ikke få deg en jobb?

Anonymous poster hash: c45c5...718

Alderen har mye å si her. Jeg er ikke 20 år lengre. Ja, rusmisbruk er noe jeg har lagt bak meg, men jeg er en gammel mann som nærmer meg 40 , og jeg har forsonet meg med at slik ble det. Jeg har mange hobbyer , og savner ikke noen jobb. Å begynne å utdanne seg i den her alderen , er jo helt hårreisende. Andre yrker som ikke krever så mye utdannelse , er det nok vanskelig å få for en godt voksen mann. Jeg forstår ikke hvorfor ikke daten min forstår dette.

med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri blitt sammen med en slik slask som levde på meg. For det gjør du - selv om hun ikke direkte betaler for deg. Hun jobber og skatter for å finansiere din trygd. Kunne aldri respektert en slik mann heller om min venninne eller slektning valgte det.

Anonymous poster hash: 3f0f7...e09

[AnonymBruker]

Alderen har mye å si her. Jeg er ikke 20 år lengre. Ja, rusmisbruk er noe jeg har lagt bak meg, men jeg er en gammel mann som nærmer meg 40 , og jeg har forsonet meg med at slik ble det. Jeg har mange hobbyer , og savner ikke noen jobb. Å begynne å utdanne seg i den her alderen , er jo helt hårreisende. Andre yrker som ikke krever så mye utdannelse , er det nok vanskelig å få for en godt voksen mann. Jeg forstår ikke hvorfor ikke daten min forstår dette.

med hilsen fra:

Jon Are

Mange utdanner seg og videreutdanner seg i den alderen, det er ikke hårreisende. Ikke forstår jeg hvorfor det skal være så vanskelig å få jobb som ikke krever utdannelse oga alderen din heller. Senest idag, var jeg på bensinstasjon hvor en mann på 50+ var under opplæring. Det hadde vært annarledes om du faktisk hadde forsøkt, men når du ikke gidder så forstår jeg daten din godt. Du har fått livet på stell, og det er en bragd i seg selv etter mange år som rusmisbruker. Men om du ønsker deg en samboer med tiden så tror jeg faktisk at du må ut i jobb. Svært få damer under 20 år synes det er ok å ikke jobbe fordi man ikke gidder.

Anonymous poster hash: b9c63...045

[AnonymBruker]

Alderen har mye å si her. Jeg er ikke 20 år lengre. Ja, rusmisbruk er noe jeg har lagt bak meg, men jeg er en gammel mann som nærmer meg 40 , og jeg har forsonet meg med at slik ble det. Jeg har mange hobbyer , og savner ikke noen jobb. Å begynne å utdanne seg i den her alderen , er jo helt hårreisende. Andre yrker som ikke krever så mye utdannelse , er det nok vanskelig å få for en godt voksen mann. Jeg forstår ikke hvorfor ikke daten min forstår dette.

med hilsen fra:

Jon Are

Herregud. Du har halve livet foran deg. Gjør noe. Jobb på en bensinstasjon, plukk søppel, ta et kurs, kjør budbil, meld deg inn i et bemanningsbyrå, gå med avisen, måk snø, gå tur med andres hunder, klipp gresset til folk, bli rengjører,vaktmester, nattevakt++++

Du har ikke fylt 40 en gang, også har du planer om å være uføretrygda i minst 25 år til selv om du er i full stand til å jobbe??? Jeg skjønner at du har vært narkoman og at det har satt sine spor, men du kommer til å få et mye rikere liv på veldig mange måter bare du kommer deg ut og gjør et ærlig arbeid, selv om det så er å luke ugress foran rådhuset!

Når du er ferdig på jobben så kan du legge opp dagen akkurat som du vil.

Du sier jo rett ut at du ikke GIDDER å jobbe. Blir helt kvalm av folk som bare står å ser på at alle andre drar lasset uten at man selv gidder å ta i et tak. Og attpåtil forstår du ikke at dama di syns det er ugreit… Du kan godt ikke gidde å jobbe, men når det bare er på det grunnlaget så burde du fadermeg takke nei til trygd. Du er ikke godt voksen heller… du er i 30 åra… skjerp deg.

I det minste kan du jo drive med frivillig arbeid.

Anonymous poster hash: 17df1...269

[AnonymBruker]

Jeg støtter Jon Are. Hvis jobb ikke er noe savn, og han får uførepenger så er jo alt greit. Dere andre må bare slutte å være så bitre fordi dere "finansierer" trygdede. Og hvis dere sliter så jævlig, så er kanskje ikke jobbing verdt det da?

Faktisk syns jeg alle klager så innmari på at de "skal jobbe imorra", men klager på alle andre som ikke jobber.. Hykleri og dobbeltmoral kan man kalle det.

Er det ingen som liker jobben sin? Jeg liker jobben min, og tenker ikke et sekund på at jeg finansierer trygdede. Isåfall er det bare fint at jeg kan hjelpe. Jeg dømmer ikke andres valg. Faktisk så syns jeg man skal velge selv her i livet, og utdannelse og jobb er ikke eneste veien til lykke. Jeg vil at alle skal få sine behov dekket, avhengig om man jobber eller ikke. Samtidig bør det lønne seg å jobbe, for at folk flest velger det, og samfunnet går rundt.

Man er født inn i en verden som krever ditt og datt, la nå folk velge som de vil og ikke styres av presset. De fleste vil nok uansett velge utdannelse, da det gir økonomisk trygghet, utfordringer og sunne rutiner. Men ikke døm de som velger annerledes enn deg.

Anonymous poster hash: b3b5f...fd9

[Ellevill]

Jeg hadde aldri orket et forhold til en så lat fyr som snylter på velferdsnorge.

[Gjest Chloe87]

Men hadde det ikke vært deilig å komme seg i jobb da? Gjøre nytte av seg, få kollegaer, bli kjent med nye mennesker og komme seg ut.

[AnonymBruker]

Jeg støtter Jon Are. Hvis jobb ikke er noe savn, og han får uførepenger så er jo alt greit. Dere andre må bare slutte å være så bitre fordi dere "finansierer" trygdede. Og hvis dere sliter så jævlig, så er kanskje ikke jobbing verdt det da?

Faktisk syns jeg alle klager så innmari på at de "skal jobbe imorra", men klager på alle andre som ikke jobber.. Hykleri og dobbeltmoral kan man kalle det.

Er det ingen som liker jobben sin? Jeg liker jobben min, og tenker ikke et sekund på at jeg finansierer trygdede. Isåfall er det bare fint at jeg kan hjelpe. Jeg dømmer ikke andres valg. Faktisk så syns jeg man skal velge selv her i livet, og utdannelse og jobb er ikke eneste veien til lykke. Jeg vil at alle skal få sine behov dekket, avhengig om man jobber eller ikke. Samtidig bør det lønne seg å jobbe, for at folk flest velger det, og samfunnet går rundt.

Man er født inn i en verden som krever ditt og datt, la nå folk velge som de vil og ikke styres av presset. De fleste vil nok uansett velge utdannelse, da det gir økonomisk trygghet, utfordringer og sunne rutiner. Men ikke døm de som velger annerledes enn deg.

Anonymous poster hash: b3b5f...fd9

Det er så deilig med folk som ikke tenker på konsekvenser. La oss si at du og familien din bor i et hus. Alle jobber eller bidrar til fellesskapet på andre måter. Plutselig finner alle ut at de vil pusle puslespill og ikke gjøre noe fornuftig lenger. Hvordan tror du det går med huset da? tror du at regningene bare slutter å komme, eller at maten i kjøleskapet helt magisk dukker opp?

Det huset er Norge. Og alle må bidra. Yte etter evne og få etter behov. I Jon Are sitt tilfelle tar han og yter etter ønske. Det skal ikke være sånn. Skulle likt å sett hvordan det hadde vært om alle bare gjorde som de ville hele tida.

Jeg sier ikke at Jon Are ikke kan gå rundt å suse hele dagen, for det må han gjerne gjøre for min del, men da får han slutte å forsyne seg av sparegrisen alle andre putter penger i og! Jon Are er ikke ufør, han har ikke noe annet problem med å jobbe annet enn at han syns det er deiligere å ha fri.

Jeg elsker jobben min og jeg syns velferdsstaten Norge er helt fantastisk, men snyltere har jeg lite til overs for. Om Jon Are vil realisere livet sitt ved å ha fri hele tida så får han gjøre det for egen regning.

Anonymous poster hash: 17df1...269

[Djungelvrål]

Jeg fatter og begriper ikke hvordan staten Norge lar en voksen mann som er fullt arbeidsfør motta trygd!

[Djungelvrål]

Alderen har mye å si her. Jeg er ikke 20 år lengre. Ja, rusmisbruk er noe jeg har lagt bak meg, men jeg er en gammel mann som nærmer meg 40 , og jeg har forsonet meg med at slik ble det. Jeg har mange hobbyer , og savner ikke noen jobb. Å begynne å utdanne seg i den her alderen , er jo helt hårreisende. Andre yrker som ikke krever så mye utdannelse , er det nok vanskelig å få for en godt voksen mann. Jeg forstår ikke hvorfor ikke daten min forstår dette.

med hilsen fra:

Jon Are

Gammel mann på 40? Hva er 60 år gamle mennesker hvis du er gammel som 40 åring? Du kan utdanne deg til hva du vil og fremdeles ha en 20 års yrkeskarrierere foran deg. Tror du har vondt i viljen jeg.

[Djungelvrål]

Men hadde det ikke vært deilig å komme seg i jobb da? Gjøre nytte av seg, få kollegaer, bli kjent med nye mennesker og komme seg ut.

Nei, det kalles arbeidskyhet.