Da var det slutt..

[Yvonne86]

Forholdet/samboerskapet varte i 2 år. Men etter nå et halvt år med sjalusi, krangling og ignorering fant vi begge ut at det ikke går lenger. Er ikke alltid kjærlighet er nok

Nå sliter jeg bare med ensomheten og redselen for å ikke finne noen andre.. Flere ganger jeg har lyst å trygle eksen om å komme tibake så jeg slipper å være alene

Jeg vet jeg ikke er alene om den følelsen, så noen som har råd om hvordan man kommer seg gjennom den perioden og kommer dit at man innser at dette var riktig? Akkurat nå trenger jeg bare en som kjenner meg godt, som er der uansett hva og som gir meg kos når jeg trenger det

Endret 7. oktober 2011 av Yvonne86

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, sitter og lurer på det samme. Mitt "forhold" tok slutt i dag også, føler meg veldig jævlig.

Har en klem til deg, i allefall

[Yvonne86]

Jeg vet ikke, sitter og lurer på det samme. Mitt "forhold" tok slutt i dag også, føler meg veldig jævlig.

Har en klem til deg, i allefall

Da trenger du en klem også

[AnonymBruker]

Jeg var der for 3 mnd siden. Jeg elsker virkelig den mannen, men jeg hadde det ikke bra sammen med han. Vi var på forskjellige stadier i livet, hadde ulike behov i forholdet. Jeg levde i en usikkerhet som gjorde at jeg måtte gi slipp. Vi har møtes et par ganger etter dette, men det gjør bare vondt verre. Han sier lite. Jeg føler han bruker meg for han vet at jeg føler så mye for han, men han sier innimellom at han elsker meg. Det var masse ord og minimalt med handlinger og jeg tror ikke han vil forandre seg. Jeg valgte fornuften fremfor hjertet mitt. Aldri før har jeg kjennt på en slik lidenskap og sterke føleser for noen, men det er ikke nok. Han ville ikke lytte eller prøve å møte meg på halveien så jeg hadde ingen andre valg. Man må være to som vil. Det har vært vondt, men jeg har det bra. Jeg vet så lenge han er som han er så kan det ikke være oss. Jeg har holdt meg i aktiivitet, trent masse og prøvd å sitte minst mulig hjemme å tenke.

Savnet etter det som var bra kommer ofte og jeg har hatt tilbakeslag nå 3 mnd etter, men det forandrer ikke tankene mine om oss. Det han har vist i ettertid har nok hjelpt på også.

Jeg har mangen gode venner/menn jeg snakker med og ser hvordan folk er som virkelig bryr seg om meg er. Eksen bare skuffer meg og er mest opptatt av seg selv og sitt. Ord betyr ingenting, men handlinger..

Tenker all erfaring er god erfaring selv om det er kjipt å måtte lære på den harde måten. Men jeg er helt sikker på at det finnes noen som er mer rett for oss der ute. Man skal ikke måtte kjempe og kjempe for å ha det bra. Ingen skal la oss føle oss usikker og mindre verdt. Vi er verdt så mye mer

Ta godt vare på deg selv og ikke ta han med deg i alt du gjør. Det bare ødelegger deg. Gråt og snakk om det, men prøv å ikke la alle tankene dine handle om han og om det som ikke ble.

[Frøken An]

Hei!

Må bare si til dere jenter... For flere år siden gjorde jeg nettopp det som anonym over gjorde. Jeg brøt med en mann jeg elsket fordi han aldri møtte meg halvveis. Alt skulle dreie seg rundt han og hans interesser, og han strakk seg aldri for å møte meg på noe vis. Jeg var utrolig glad i han (og han sa stadig at han elsket meg), men satte til slutt et ultimatum. Enten måtte noe endre seg, eller så måtte jeg gå fra han. Han sa at han bare var slik, og at han ikke kunne gjøre noe med det. Dermed måtte jeg gå... Det var supervanskelig, og jeg brukte lang tid på å bli ferdig med han. Etter kort tid kom han tilbake på knærne...og ville ha meg tilbake. Alt skulle liksom bli annerledes. Men etter å ha gått tilbake til han to ganger før, klarte jeg å stå imot. (Selv om jeg gjerne ville gi etter....)

Mange ganger etterpå har jeg tenkt med gru på hvordan livet mitt ville ha vært hvis jeg hadde blitt hos den egoisten... Tenk hvis vi hadde fått barn sammen, f.eks!! Er så lykkelig for at jeg tok det vanskelige valget. I dag er jeg gift med verdens flotteste mann, som alltid setter meg og ungene først. Han prioriterer alltid meg, og vårt forhold og får meg til å føle meg elsket hver dag.

Med andre ord: Følg magefølelsen og velg bort forhold som ikke er sunne for dere! Selv om det er vanskelig der og da... Dere fortjener noe bedre!

[Envy]

Huff TS! Tror nok damene over har dyrekjøpte, men viktige erfaringer! Du vil nok også se at du vil få det mye bedre ettersom tiden går og sårene får grodd!

[AnonymBruker]

Hei!

Må bare si til dere jenter... For flere år siden gjorde jeg nettopp det som anonym over gjorde. Jeg brøt med en mann jeg elsket fordi han aldri møtte meg halvveis. Alt skulle dreie seg rundt han og hans interesser, og han strakk seg aldri for å møte meg på noe vis. Jeg var utrolig glad i han (og han sa stadig at han elsket meg), men satte til slutt et ultimatum. Enten måtte noe endre seg, eller så måtte jeg gå fra han. Han sa at han bare var slik, og at han ikke kunne gjøre noe med det. Dermed måtte jeg gå... Det var supervanskelig, og jeg brukte lang tid på å bli ferdig med han. Etter kort tid kom han tilbake på knærne...og ville ha meg tilbake. Alt skulle liksom bli annerledes. Men etter å ha gått tilbake til han to ganger før, klarte jeg å stå imot. (Selv om jeg gjerne ville gi etter....)

Mange ganger etterpå har jeg tenkt med gru på hvordan livet mitt ville ha vært hvis jeg hadde blitt hos den egoisten... Tenk hvis vi hadde fått barn sammen, f.eks!! Er så lykkelig for at jeg tok det vanskelige valget. I dag er jeg gift med verdens flotteste mann, som alltid setter meg og ungene først. Han prioriterer alltid meg, og vårt forhold og får meg til å føle meg elsket hver dag.

Med andre ord: Følg magefølelsen og velg bort forhold som ikke er sunne for dere! Selv om det er vanskelig der og da... Dere fortjener noe bedre!

Det er meg som skrev over her. Det høres virkelig ut som vi to har samme eks, hvertfall veldig like erfaringer. Slike menn vil slite med å slå seg til ro... Min holder det varmt enda, men magefølesen min roper Nei nei, men hjertet noe annet. Jeg leste boka hektet etter bruddet og jeg kjennte meg så igjen i den boka så kanskje jeg bare har vært hektet og pga spenningen. Jeg hadde det aldri trygt sammen med han.

En ting er å senke sine behov, men man skal ikke utslette seg helt for en mann bare fordi man elsker han. Jeg vet at med tiden hadde jeg mistet meg selv helt og jeg har barn fra før så for meg var det helt umulig å fortsette med han. Han kommer ikke til å forandre seg. Jeg gjorde det slutt flere ganger og hans sanne jeg kom frem etter hvert hver eneste gang. Noen er bare sånn. Min sa ofte: jeg kommer aldri til å bli noe tøffel.. Jeg mener man trenger ikke være tøffel for å vise kjæresten sin kjærlighet og at det er kun henne for han. Vi var på to vidt forksjellige planet for å si det mildt. Jeg gikk på tå for han. Visste aldri hva humør han var i. Jeg betalte mye for han, gjorde alt for at han skulle ha det best. Kunne styrke på han i timesvis og fikk sjelden kos tilbake. Ute blandt andre gikk han en meter unna meg. Enset meg knapt. Nei det finnes noe mer rett for oss der ute. Det er jeg helt sikker på.