Når lillesøster får seg kjæreste

[Gjest såret]

Jeg er kommet i en situasjon som både jeg og kjæresten min oppfatter som både sår og vanskelig. Jeg er 19, han er 23. Vi har vært sammen i 7 1/2 måned, men problemet har vært siden vi begynte å bi interessert i hverandre for ca to år siden.

Problemet er at storesøteren min (21) nekter å snakke og/eller være i nærheten av kjæresten min. Jeg er veldig glad i søsteren min og som små var vi bestevenner slik mange søster er. Etter puberten kan det virke som søsteren min kom i situasjoner hun synes var vanskelig å takle, noe som heller ikke er så unormalt. Det resulterte i at vi mistet "søsterkontaken". Forholdet mellom oss ble mer overfladisk og vi snakket aldri om følelser.

Jeg har lenge prøvd å snakke med henne og invitere henne med på ting. Jeg har også prøvd å finne på nokke med henne - bare som oss to, men uten suksess. Selv om vi bor i samme hus og vi kommunisere, må jeg ærlig inrømme at jeg savner henne. Hun er mye alene på rommet sitt og jeg hører ofte at hun gråter for seg selv. Det bekymrer meg og resten av familien siden det ser ut til at hun har det vanskelig uten å ville snakke med oss om dette. Slik jeg kjenner henne vil også en anbefaling/samarbeid av "profesjonnelle" som f.eks. helsesøter/ terapaut være vanskelig å få til.

Etter at jeg har fått meg kjæreste har det blitt enda verre. Hun unnviker oss. Det kan virke som at hun er sjalu, men det er vanskelig å si hva det er. Hun nekter rett og slett å snakke med han. Hun vil heller ikke høre at vi snakker om han rundt familiemiddagen. Jeg blir direkte lei meg fordi det er en gutt jeg virkelig elsker. Det er en gutt jeg ønsker å tilbringe fremtiden med, selv om det selvfølglig kan forandre seg. Foreldre og lillebror har tatt godt imot han. Familien hans er også veldig inkluderende og snille mot meg. I følge det kjæresten min sier så er han veldig såret og lei seg for dette. Er det noen som har erfaringer med lignende opplevelser? Sorry langt innlegg.

[Gjest Gjest]

Hun er drittforelska i kjæresten din.

[Gjest Gjest]

Kansje kjæresten din ikke er så alright og snill som du tror.

kan hun kjenne han ifra før på en måte som ikke har kommet deg for øre?

Kan han ha gjort tilnærmelser til henne når dem har vært på tomannshånd eller lignende?

Hvis dette er tilfelle vil hun sikkert ikke si noe for og såre deg,eller i redsel for og ikke bli trodd.

[Gjest Grafica]

Det kan også være at søsteren din sliter, at hun er deprimert, og det kan gi utslag i følelse av misunnelse ovenfor andre, i dette tilfelle kanskje deg. Du er lykkelig, du har en kjæreste og gode fremtidsutsikter, håp og drømmer. Om hun har depresjoner, så ser hun antagelig mørkt på fremtiden og ser ikke lykke for seg selv noengang. Derfor trekker hun seg unna deg, vil ikke være med deg, høre om han og deg...

Sier ikke at jeg VET at det er slik det er, så er det tanker jeg gjør meg ved innlegget ditt hvertfall. Jeg har personlig erfaring med depresjon og andre psykiske problemer, og vet at det forandrer relasjoner og hvordan man forholder seg til andre og føler om andre.

[Gjest brutal_mann]

Jeg er den eneste single i søskenflokken, jeg tilbringer så lite tid jeg overhode kan med min familie. Min mor er en dass, og sammen med mine søsken får jeg gnidd inn hvor misslykket det er å være singel.

Hvorfor skal det være annerledes for din søster?

[Gjest *smak*]

Jeg er kommet i en situasjon som både jeg og kjæresten min oppfatter som både sår og vanskelig. Jeg er 19, han er 23. Vi har vært sammen i 7 1/2 måned, men problemet har vært siden vi begynte å bi interessert i hverandre for ca to år siden.

Problemet er at storesøteren min (21) nekter å snakke og/eller være i nærheten av kjæresten min. Jeg er veldig glad i søsteren min og som små var vi bestevenner slik mange søster er. Etter puberten kan det virke som søsteren min kom i situasjoner hun synes var vanskelig å takle, noe som heller ikke er så unormalt. Det resulterte i at vi mistet "søsterkontaken". Forholdet mellom oss ble mer overfladisk og vi snakket aldri om følelser.

Jeg har lenge prøvd å snakke med henne og invitere henne med på ting. Jeg har også prøvd å finne på nokke med henne - bare som oss to, men uten suksess. Selv om vi bor i samme hus og vi kommunisere, må jeg ærlig inrømme at jeg savner henne. Hun er mye alene på rommet sitt og jeg hører ofte at hun gråter for seg selv. Det bekymrer meg og resten av familien siden det ser ut til at hun har det vanskelig uten å ville snakke med oss om dette. Slik jeg kjenner henne vil også en anbefaling/samarbeid av "profesjonnelle" som f.eks. helsesøter/ terapaut være vanskelig å få til.

Etter at jeg har fått meg kjæreste har det blitt enda verre. Hun unnviker oss. Det kan virke som at hun er sjalu, men det er vanskelig å si hva det er. Hun nekter rett og slett å snakke med han. Hun vil heller ikke høre at vi snakker om han rundt familiemiddagen. Jeg blir direkte lei meg fordi det er en gutt jeg virkelig elsker. Det er en gutt jeg ønsker å tilbringe fremtiden med, selv om det selvfølglig kan forandre seg. Foreldre og lillebror har tatt godt imot han. Familien hans er også veldig inkluderende og snille mot meg. I følge det kjæresten min sier så er han veldig såret og lei seg for dette. Er det noen som har erfaringer med lignende opplevelser? Sorry langt innlegg.

Kanskje hun er litt sjalu? Eller kanskje hun føler at hun har mistet søsteren til han... siden hun nekter å høre noe om han..? Synes det er fint at du tar søsteren din på alvor og virkelig bryr deg om hennes følelser..!! Kanskje dette bare må "gå seg til" og at etterhvert som hun ser at du fortsetter å være sammen med han.. at hun finner ut at dette er noe hun bare må godta, da du har krav på et liv hvor du styrer skuta selv..

[Gjest Gjest]

Har hatt samme problemet selv, men da var det kjæresten til et av mine søsken som oppførte seg slik. Det høres ut som sjalusi, om hun enten er sjalu for at du gir oppmerksomhet til kjæresten din, han gir oppmerksomhet til deg, eller om hun er misunnelig fordi hun har lyst på kjæreste selv... Uansett er det vel kanskje dypere problemer som får henne til å reagere slik. Er bare hun selv som kan gjøre noe med det desverre...

[Gjest såret]

Til gjest i svar nr. 2: Vel, skjønner at dårlig oppførsel fra min kjære til min søster kunne vært en årsak til problemet. Men slik jeg kjenner han og slik venner av han og meg som har kjent han i lengre tid enn meg, er det ganske utenkelig at han har oppført seg slik. Dermed utelukker jeg dette.

På en annen side kan det være mulig at hun har overhørt samtaler mellom meg og kjæresten min i vårt hjem. Det kan hende hun har oppfattet at vi kunne ønske ting var anderledes og at hun kanskje skammer seg litt? dette kan ha bidratt til at å bli kjent med han blir enda vanskeligere fordi hun kanskje tror at han har fått et dumt førsteinntrykk selv om hun innerst inne har lyst til å bli kjent med han? Det er lite sannsynelig at hun har overhørt noen samtale, men hvem vet.

Til dere andre så er det gode poeng som har kommet opp. Som dere skjønner er ikke forholdet mellom meg og min søster slik et søsterforhold burde være, noe som gjør det vanskelig å prate om dette og finne ut av hva som er problemet og hva vi kan gjøre med det. Synes det er trist om det er noe hun bare selv kan gjøre noe med for jeg vil gjerne hjelpe til på et vis. Hun er jo tross alt søsteren min og hun har det vanskelig? Jeg forstår henne godt om hun er sjalu eller hva det nå er og jeg ønsker ikke å gjøre vondt verre.

Er det noen som har noen forslag om hvordan jeg kan "nå inn til henne" ? Eventuelt har egne erfaringer om hvordan de har taklet lignende episoder? Setter stor pris på alle svar. Er forferdelig om det f.eks ligger en alvorlig depresjon bak- eller utvikler seg som kan ende opp tragisk...

[LilleLu]

Det kan jo hende at hun er sjalu? På ham?

Jeg føler det likedan med min søster etter at hun fikk kjæreste.

Før så var det liksom jeg og henne, hun betrodde seg til meg om ting, vi snakket sammen, hun kunne finne på å ringe for å høre hvordan ejg hadde det, og hun kunne komme hjem i helgene for å være med meg.

Nå er hun aldri hjemme uten typen, fordi hun mener at hun ikke trives hjemme og at han gjør det litt bedre for henne.

Hun betror seg heller ikke til meg lenger, for nå har hun jo typen å snakke med.

Og hvem trenger vel å ringe storesøster når man har kjæreste å snakke med?

Han er en kul fyr, og hvis hun er ute med vennene og har "levnet" han hjemme med meg og brødrene våre er han kjempegøy å henge med som kompis, men jeg liker han ikke som min søsters kjæreste fordi hun er så... SÅNN.

Jeg føler at han har stjælt både en søster og en venninne fra meg!

For vi var jo venninner før de ble sammen...

Kanskje du bør snakke med din søster og spørre henne hvordan hun har det?

Ikke angrip henne eller si ting som "hvorfor er du sånn mot [navn]?"

Spør henne heller "Jeg har lagt merke til at du ser ut til å ha litt problemer med at jeg og [navn] er sammen, hvordan kan det være? " eller "Jeg har lagt merke til at du har vært litt annerledes i det siste, er alt bra med deg?"

En annen ting du kan gjøre er å sette av litt "søstertid" med henne hvor kjæresten IKKE er med, slik at hun slipper å føle at typen har stjælt søsteren fra henne.

Hva med at du foreslår at dere to har en jentekveld sammen der dere ser på film og koser dere? Og at du da sørger for å ikke skrive meldinger med typen mens dere to henger sammen, slik at hun ikke føler at du ikke kan gå 2 timer uten ham?

Eller hva med at dere drar ut og spiser sammen eller drikker sammen hjemme en helg eller noe?

Bare ett eller annet som får henne til å føle seg som om at hun fortsatt har en venninne i deg, ikke bare en søster hun ser av og til sammen med typen?

Litt gøy å se hvordan det er fra en lillesøsters perspektiv

Skjønnt, jeg er fortsatt hyggelig mot typen til søsteren min, for han er jo kjempekul og en god kompis.

Det er henne jeg ikke tåler når hun er sammen med ham, han selv har jeg som sagt intet problem med.

Kanskje søsteren din føler det slik?

[Gjest såret]

Takk for svar "lillelu"

Skjønner veldig godt at du føler at du har "mistet" søsteren din til typen hennes. Håper for din del at etterhvert som den sterke nyforelskelsen dabber litt ut og forholdet har vart en stund at hun begynner å gi deg den oppmerksomheten du fortjener som søster.

Forskjellen i mitt tilfelle er at jeg og søsteren min ikke hadde et slikt sterkt forhold før jeg fikk meg kjæreste. Vi hadde et godt forhold inntil pubertetsalderen, men etter det ble forholdet mellom oss aldri det samme. Jeg har lenge prøvd å gjøre litt for å få et bedre forhold til henne, men ser ikke ut til at det hjelper.

Å ha "jentekvelder" bare oss to er en god idé. For et par uker siden var foreldrene mine vekke slik at vi to hadde huset for oss selv. Prøvde å utnytte denne tiden til å henge mer med henne, noe som delvis gikk. Vi så filmer ilag etc, men samtalene ble bare overfladiske. Er klar over at det kan være en lang prosess og at jeg må være åpen for å "bli kjent med henne på nytt", men er ikke så lett.

Har lenge tenkt på å flytte ut for å bli mer selvstendig osv, men ønsket om å bli bedre kjent med søs har holdt meg litt igjen. Hva tenker dere om det? Pga mas fra foreldre o.l orker jeg ikke å være så mye hjemme (dere vet alle hvordan det er). Derfor er jeg som oftest bare hjemme om kveldene for å sove.. Tenkte kanskje at hvis jeg flytter ut, kommer jeg hjem for å være på besøk og ikke bare for å sove. Kanskje jeg ser mer til søsteren min da? Erfaringer?

[Gjest Grafica]

Jeg tenker litt på om du kanskje skulle skrevet et brev/mail til søsteren din. Ikke nevn kjæresten din med et ord. Bare si at du synes det er så trist at dere har sklidd fra hverandre, og at du har så lyst til å tilbringe med tid med henne, for du savner henne som venn. Foreslå at dere kanskje gjør en fast ting sammen i måneden, filmkveld eller shoppingtur eller noe slikt kanskje? Og hold kjæresten din helt utenfor. Nevn ham i samtalen der det er naturlig, men prøv å holde temaet borte. Slik jeg leser utifra det du skriver, tror det det viktigste først nå er at dere bygger opp et bånd igjen.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Kanskje søsteren din er lesbisk?

[Gjest Gjest]

Kanskje søsteren din er lesbisk?

Hæ? Hva har det med saken å gjøre? :eeh: