Normalt at søsken krangler?

[Gjest gjesta]

Hadde en prat her om søsken og krangling.

Jeg har to barn med fire års mellomrom. De har krangla periodevis veldig mye opp gjennom oppveksten. Av og til kunne de holde på i timesvis. Begge like skyldige.

Han jeg pratet med sa at hans unger ikke kranglet da de vokste opp. Moren sier det samme. Vi snakker om fire unger. Det er 8 år mellom den eldste og den yngste.

Må bare innrømme at jeg synes det er rart.

Hører med å bryne seg på søsken, ta fighten og markere seg. Kan ikke forestille meg fire unger uten krangling.

Hva er din erfaring og tanker omkring dette?

[Gjest Gjest]

Hadde en prat her om søsken og krangling.

Jeg har to barn med fire års mellomrom. De har krangla periodevis veldig mye opp gjennom oppveksten. Av og til kunne de holde på i timesvis. Begge like skyldige.

Han jeg pratet med sa at hans unger ikke kranglet da de vokste opp. Moren sier det samme. Vi snakker om fire unger. Det er 8 år mellom den eldste og den yngste.

Må bare innrømme at jeg synes det er rart.

Hører med å bryne seg på søsken, ta fighten og markere seg. Kan ikke forestille meg fire unger uten krangling.

Hva er din erfaring og tanker omkring dette?

←

ja det er helt normalt. heller unormalt at de ikke gjør det, spør du meg. Mine egne barn kranglet ialle år. Ble først venner som tenåringer. meg og min søster kranglet i 25 år.

[Gjest 1111]

Jeg kan ikke helt forstå hvordan søsken kan komme utenom krangling, i alle fall ikke når jeg ser tilbake til hvordan jeg og min søster var når vi var små. Nå er vi perlevenner, men vi kranglet fra hun var født til hun var 10

[Gjest Gjest]

Jeg har fire søsken, og jeg kan bekrefte at vi kranglet mye, helt fram til vi hadde flyttet ut alle sammen. Og det var voldomme krangler med spark og slag og ondskapsfull ødelegging av de andres eiendeler. Jeg tror det ble ekstra ille hos oss, siden foreldrene våre kranglet så mye, og vi lærte nok en konfliktorientert tilnærming til andre av våre foreldre.

Vi har vel alle fått høre fra foreldrene våre "nei, vi krangler ikke, vi diskuterer" for å kamuflere det faktum at man krangler i famlier. Mulig din venn har en annen definisjon for når noe kan kalles en krangel. For at søsken aldri krangler synes jeg høres svææært unormalt ut. Hvis jeg møter så sindige folk blir jeg heller bekymret for at begeret en dag er fylt opp og de virkelig skal eksplodere. Setter mer pris på litt sydlandsk temperement, enn det sidige norske som tilslutt ender med voldsomme utblåsninger.

[Mrs. K]

Jeg har 4 barn og de kan krangle så huset holder på å ramle sammen i perioder og så kan de ha perioder hvor alt er freg og gammen.

Jeg lurer også på hvordan man kan ha barn (4 stk) som aldri krangler. Hvordan er foreldrene og hvordan er barna sammen med andre barn?

[Arkana]

Jeg og broren min (han er tre år yngre) har kranglet så fillene føk gjennom hele barndommen. Og de av vennene mine den gang som hadde søsken husker jeg godt kranglet med sine hele tiden. Jeg vil nå påstå at det er mer unormalt å ikke krangle. Husker ikke når vi sluttet å krangle, men kan ikke huske at vi kranglet nevneverdig når vi ble ungdommer. Nå er vi begge voksne (27 og 24) og har verdens beste søskenforhold. Han flyttet nylig til samme by som meg, bare 5 minutter unna, og er innom hele tiden. Vi spiser ofte middag sammen, drar på turer, kino o.l. sammen, vi spiller spill sammen osv. Vi trives rett og slett svært godt sammen (også med samboeren min, til tross for at han er 9 år eldre enn meg, altså 12 år eldre enn broren min), og jeg må jo innrømme jeg passer litt på ham da, han er jo lillebroren min. Jeg tror nok barna dine er veldig normale, og de kommer til å slutte å krangle til slutt og setter nok veldig pris på hverandre likevel.

[suzie]

Jeg har tre søsken og har aldri kranglet noe særlig med noen av dem. Det er ganske mange år mellom oss så vi leket ikke så mye sammen heller da vi var små. Jeg arrangerte div "kurs" for mine småsøsken (de var flotte deltagere når jeg trengte det...)

Nå som voksen er de blant mine beste venner, og vi har ett svært godt og nært forhold alle.

Tror ikke vi er "unormale" selv om vi ikke kranglet så mye som barn -

[Ramy]

Jeg og mine søsken kranglet så blodet rant og tårene trillet...var skikkelig gale til tider... men det var bare vår måte å vise at vi var glade i hverandre...

Vi krangler innimellom enda... Hadde sett på det som rart om en søskenflokk på fire ikke kranglet...

[Gjest LoisLane]

Jeg og søsteren min kranglet i årevis. Jeg var ordentlig fæl!

Nå har jeg fire barn selv, og jeg tolererer ikke mye krangling fra dem. Greit nok å si fra, men det skal skje på en skikkelig måte! De eldre har mer ansvar enn de yngre for det - men selvfølgelig må de yngre også lære seg det.

Jeg tenker at barna mine skal lære seg å leve sammen med et annet menneske. Da er det viktig å kunne si fra og sette egne grenser, men man må også kompromisse og innrette seg etter andre. Uansett kan dette skje på en ordentlig og høflig måte.

Det er selvfølgelig ikke så rosenrødt som det høres ut - ungene her krangler jo også. Tror også at klimaet hjemme har noe å si - vi krangler sjelden, og nesten aldri foran ungene. Men det er lov å vise følelser for det!

Tulleslåssing tolererer jeg ikke - og det forekommer nesten aldri.

[Cola;)]

Jeg har to barn med 4,5 års mellomrom, og i perioder krangler de en del. Det er ikke sånn at de blir voldsomme og går løs på hverandre, men de bare MÅ terge på hverandre når de ikke har noe annet å finne på. Så blir det snørr og tårer, og "mamma, vet du hva *** gjorde med meg???" WHÆÆÆÆ!!!

Tror nok det er helt vanlig, ja.

Jeg har selv to yngre søsken, og vi krangla også, men er kjempegode venner nå

[Gjest gjesta]

Bekrefter det jeg trodde; at krangling mellom søsken er veldig vanlig.

Jeg observerer at to av ungene som ikke er vant til å krangle (ei heller med foreldre), viker unna når det er en konflikt. Denne gangen er det en stor konflikt og flere rundt blir berørt på ulike måter. Men ingenting skjer fordi det vikes unna.

Endret 6. desember 2005 av Persille

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det normalt at søsken krangler!

Det er sunt for videre utvikling, de blir mer herdet.

Men foreldrene må sette grenser for når nok er nok da.

[Gjest Gjest]

Min bror og jeg krablget under hele oppveksten. Vi sloss, sladret, kranglet, ertet og sprang etter hverandre med brødkniven i hånda.

I voksen alder er vi perlevenner og takler konflikter i voksenlivet/arbeidslivet/sosialt i mellommennesklige situasjoner meget bra begge to. Vi er trent i krangler, diskusjoner, uenigheter og konfliktløsning. Vi bvar begge to opprørske og så mot våre foreldre.

Vår tubulente søsken-forhold endte med at min bror er advokat med ekspertise innen forhandlinger (!) og jeg jobber i forliksrådet med konfliktløsning.

M.a.o: det lønner seg å krangle og slåss i barndommen.

[Annie]

Svigerinnen min mener at deres to sønner egentlig burde bodd i hvert sitt land!

Våre barn, de er stesøsken, krangler lite eller ingenting. de er 10 og 8 år.

[Gjest Piper]

Jeg har tre barn, og de krangler av og til så mye at en kan bli gal. Så de som har barn som ikke krangler, er og blir meget heldige

[Gjest gjest1]

Mine to jenter på 8 og 10 er som erteris og utrolig tett knyttet til hverandre. Men her i gården krangles det så tårene triller og lydnivået tidvis når uante høyder. Men så lenge vi får orden på ting på en ordentlig måte og de får pratet ut om det, ser jeg ikke det helt store problemet.

Selv har jeg en storebros (6 år eldre enn meg) og vi kranglet masse , selv om vi det meste av tiden var perlevenner.

Søsken som aldri krangler har jeg knapt vært borti!

[Gjest Gjesta]

Jeg tror ikke jeg har noen venner som ikke har kranglet med søskenene sine da de var yngre,...

[Gjest gjest1]

Jeg synes det er rart at de aldri har kranglet... høres unormalt ut for meg...

Jeg har kranglet, ertet og plaget alle mine 4 søsken og de har gjort det samme med meg. Spesielt småbrødrene mine elsket å terrorisere meg etter mine to eldre søstre flyttet ut

Nå når jeg har flyttet hjemmenifra savner jeg nesten å irritere dem....når det blir for stille her stikker jeg innom folkene mine. Der er det ALLTID liv og røre...og når jeg skal hjem til meg selv, takker jeg gud for at jeg ikke bor der lenger! :grine2:

Jeg må forresten påpeke en god ting som har kommet ut av livet sammen med 4 søsken og det er at jeg har en utrolig tålmodighet! Og det skal også VELDIG mye til for å irritere meg!

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har alltid kranglet med min bror periodevis, han er 5 år yngre enn meg.

I dag har vi et godt forhold, vi har mange felles interesser og trives i hverandres selskap. Men fremdeles kan vi krangle - eller rettere, jeg kan kjefte ham huden full, særlig i forbindelse med ting som har med hans respekt for vår mor å gjøre. (Han bor fortsatt hjemme, men oppfører seg omtrent som han bor på hotell.)

[Caramba]

Jeg og min søster kranglet så fillene føyk i hele oppveksten. Når vi ikke kranglet så var v i perlevenner. I dag er vi nesten bare perlevenner, men jeg må innrømme at vi fortsatt kan kjegle litt.... Det fine er at vi ordner opp og blir venner igjen etterpå, ingen er langsinte.

Endret 9. desember 2005 av Caramba