"Dritten i midten"!

[Thomasine]

Har lagt inn et innlegg om emnet tidligere, og det ble en diskusjon ut av det.

Nå er det sikkert kommet nye medlemmmer her inne, kunne tenkt meg å høre deres meninger også...

Nå har vi fått barn nr. 3 og dermed er tankene enda mere innom emnet.

Hvordan er det å være "dritten i midten" som svigerinna mi sier.

Hun har alltid følt seg slik... Trist!

Og vårt midtbarn skal aldri høre dette uttrykket eller føle seg slik!

Legger ved link til forrige diskusjon om emnet:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...amp;hl=midtbarn

[Gjest Gjest_Thea_*]

Som noen sa i den andre tråden; så tror også jeg at mye beror på personligheten til barna. Ikke nødvendigvis på plasseringen i søskenflokken. Unntak finnes det alltid, både her og der.

Om man sjekker litt nærmere, er jeg sikker på at man kan danne "klubber" som dritten i midten for både storesøstre som alltid måtte ta alt husarbeidet og alltid måtte komme inn tidligst og for bortskjemte lillebrødre som alltid slapp unna med alt.

Det har vel både sine fordeler og ulemper uansett hvor i søskenflokken man er, og så lenge foreldrene er klar over dette, så går det også bra. Dessverre så er det ikke alltid så lett for oss foreldre, vi førsøker jo så godt vi kan hele tiden (Ja, jeg velger å tro at i alle fall de fleste foreldre gjør det)

Mye av det jeg følte var urettferdig når jeg var unge, ser jeg som voksen at det var naturlig at det ble sånn. Man må ta sine dårlige erfaringer med seg, og heller forsøke å gjøre det bedre med egne barn. Jeg regner med at det ikke bare er jeg som har opplevd at det ikke er så lett.

Uansett noe av det som jeg føler er viktig, er at man bruker like mye alenetid på alle sine barn, slik at alle barna får følelsen av å få nok til alene med mamma og/eller pappa. Forskjell vil det bli uansett, da det ikke alltid er hverken øknomisk forsvarlig eller fornuftig miljømessig at alle får nytt utstyr eller nye klær hele tiden. At noen arver mer enn andre i søskenflokken blir jo naturlig. At eldstemann ofte har litt strengere innetider enn yngstemann kommer jo av at man som foreldre også skal høste erfaringer med sånn.

Igjen så koker også mye av dette ned i mange ting; personlighet, plassering i flokken, aldersforskjell på søskenflokken, mors eller fars arbeidsmengde/arbeidstid osv osv osv

Det er selvsagt trist at mange har følt seg som dritten i midten, men jeg er sikker på at om man snakker med andre (både søsken og venner) om plasseringen i deres søskenflokk, så er det like mange erfaringer/opplevelser om dette, som det er mennesker.

[Gjest *Mim*]

For det første synes jeg "dritten i midten" er et utrolig trist uttrykk som ikke trenger å spres.

Jeg har selv flere midtbarn, og tror ikke noen automatisk tar skade av å ha en bestemt plassering i søskenflokken. Men alle barn trenger å bli sett som seg selv iblant, og det må foreldrene ivareta.

[sommerglede]

nei fy og fy....

jeg har og 3 barn og kunne aldri i verden se på den midterste som

"dritten" i midten....

hvordan kan folk i det hele tatt tenke sånn???

jeg er like glad i alle mine barn og kunne aldri tenke meg å holde "utenfor" barnet midten...

<3 elsker barna mine <3

[Gjest Dritten i midten.]

Min erfaring er at mellomste barnet ofte blir glemt og mindre sett enn de to andre. Jeg er en av tre og vokste opp med en utagerende storebror og lillegutt som lillebror.Foreldrene mine var tvunget til å være harde mot storebroren min siden han tøyde alle grenser til det ytterste,fikk dårlig samvittighet og tok det igjen med den lille som så ble forferdelig bortskjemt.Jeg som befant meg i midten og aldri gjorde noe galt,aldri krevde noe eller gjorde noe ut av meg ble aldri sett.Jeg bare var der og bar med meg en stor sorg over forskjellsbehandlingen over meg og lillebroren min.Noe lillebroren min så og utnyttet så godt han kunne.Vi var godt opp i tenårene da foreldrene mine endelig ble observante på hva som hadde foregått og sine egne feil.Jeg har et godt forhold til foreldrene mine i dag,men forholdet til lillebroren min er og kommer nok for alltid til å være dårlig.Nå har en av brødrene mine fått tre barn og mellomstemann er dritten i midten som ingen ser bortsett fra når det krangles.Det eldste barnet vet godt hva som skal til for å tekkes foreldrene når det gjelder og hvordan all skyld kan fokuseres på mellomste barn.Han ble fort det sorte fåret og blir ikke hørt.Og minstemann er gullungen som aldri gjør noe galt.Jeg synes det er flott at dere fokuserer på det, for de gangene foreldrene har fokuset på andre ting kan man fort få følelsene av å være nettopp dritten i midten.Jeg for min del kommer aldri til å få mer enn to barn.

[Gjest Dritten i midten.]

nei fy og fy....

jeg har og 3 barn og kunne aldri i verden se på den midterste som

"dritten" i midten....

hvordan kan folk i det hele tatt tenke sånn???

jeg er like glad i alle mine barn og kunne aldri tenke meg å holde "utenfor" barnet midten...

<3 elsker barna mine <3

Nå tror jeg ikke poenget med tråden var de foreldrene som bevisst gir mindre oppmerksomhet til det midterste barnet, selv om det sikkert skjer.Poenget slik jeg ser det er at dette ofte skjer uten at man er bevisst på det.Den i midten drukner og blir borte blandt de to andre.Det er ikke for ingenting at dette utrykket har oppstått.

[Gjest Gjest]

jeg er såkalt en "dritten i midten".

Har ei storesøster og to lillebrødre (som er tvillinger).

Da alle mine andre søsken har lese og skrivevansker (utenom meg), så fikk de en veldig fin oppfølging på skolen, masse samtaler med lærere mens jeg fikk ingenting av slikt, det ble nesten krangling om hvem skulle dra på mitt foreldremøte.

Jeg måtte alltid arve klær av storesøstra mi og sykler og til og med klær og sykler av lillebrødrene mine. Har faktisk aldri eid en helt ny sykkel.

Så det var til tider ganske frustrerende å se at både storesøstra mi og lillebrødrene mine fikk nye ting hele tiden, mens jeg bare arvet.

Men jeg kom jo godt ut av det og foreldrene mine var generelt flinke, men blir viktig å ikke nedprioritere den i midten i forhold til penger. Ikke forvent at de skal bare synes det er greit å arve alles senger, sykler, klær o.l.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noe problem å være i midten så lenge det gjelder tre barn som alle stiller likt. Problemene kan oppstå når ett eller to barn krever mer enn det tredje. Fokuset til foreldrene vil da automatisk gå til barnet eller barna som krever mest, og dette tror jeg sjeldent foreldrene selv er klar over. Desverre.

[ToveM]

Jeg er selv "midtbarn" har aldri følt at det skulle være gale. Har en gutt i midten her. han får like mye oppmerksomhet enn de andre (tror jeg) Men så er det 7 år opp til eldstemann og 5 år ned til yngste. Så han har jo fått sin tid alene som liten. Men det er klart at yngstemann som har lærevansker får mer oppmerksomhet når det gjelder skole/lekser. enn han som nå stort sett har 5 og 6 på ungsomskolen

[Abraxas]

.....

Endret 19. juni 2009 av Abraxas

[Thomasine]

Takk for svar, folkens. Tar gjerne i mot flere tanker...

Da tante kalte seg selv "dritten i midten" fikk hun streng beskjed om å ikke nevne uttrykket rundt barna. Tenk om noen skulle fått taket på uttrykket og startet å bruke det...

Da hadde det blitt månelyst her hjemme, ja...

[camilla*]

Er "midtbarn" jeg også. Storesøster og lillebror. Hadde jeg vært gutt tror jeg ikke det hadde blitt flere barn etter meg.

Arvet alt av klær, sykler, ski ol. Lillebror kunne ikke arve "jenteting" så han fikk nytt. Jeg skjønner det i voksen alder, men som barn var det sårt å aldri få noe nytt.

Tror mye kommer ann på foreldre og hvor tydelig de ser og forstår barnet sitt. Jeg følte meg satt til side, og mindere sett enn søskenen mine. Men moren min sier at jeg var et mere krevende barn. Så ja, mye går nok på personligheten til barnet også, samt igjen, hva de får av oppmerksomhet av foreldrene.

Selv har jeg alltid sagt to eller fire barn, aldri tre.

[Thomasine]

Er "midtbarn" jeg også. Storesøster og lillebror. Hadde jeg vært gutt tror jeg ikke det hadde blitt flere barn etter meg.

Arvet alt av klær, sykler, ski ol. Lillebror kunne ikke arve "jenteting" så han fikk nytt. Jeg skjønner det i voksen alder, men som barn var det sårt å aldri få noe nytt.

Tror mye kommer ann på foreldre og hvor tydelig de ser og forstår barnet sitt. Jeg følte meg satt til side, og mindere sett enn søskenen mine. Men moren min sier at jeg var et mere krevende barn. Så ja, mye går nok på personligheten til barnet også, samt igjen, hva de får av oppmerksomhet av foreldrene.

Selv har jeg alltid sagt to eller fire barn, aldri tre.

Uff, trist!

Min lille midtgutt skal ALDRI føle seg som "dritten i midten"!

Foreløpig forsøker jeg å lese for ham hver kveld, og vi snakker mye om at det nå er 3 barn og at det ikke går ann å være mere glad i en av dem.

"Er du mere glad i mamma enn i pappa? Nei, der ser du, det går ikke det. Det er det samme med meg. Jeg er akkurat like glad i dere alle sammen". Da gliser han stort!

[camilla*]

Vet du Thomasine.

Du er så bevisste på hvordan midtbarnet kan føle det, så midtbarnet ditt kommer til å ha en god opplevelse av plassen sin i søskenflokken deres.

Kos deg med alle tre, og fortsett slik du har startet.

[Fakse]

Er "midtbarn" jeg også. Storesøster og lillebror. Hadde jeg vært gutt tror jeg ikke det hadde blitt flere barn etter meg.

Arvet alt av klær, sykler, ski ol. Lillebror kunne ikke arve "jenteting" så han fikk nytt. Jeg skjønner det i voksen alder, men som barn var det sårt å aldri få noe nytt.

Tror mye kommer ann på foreldre og hvor tydelig de ser og forstår barnet sitt. Jeg følte meg satt til side, og mindere sett enn søskenen mine. Men moren min sier at jeg var et mere krevende barn. Så ja, mye går nok på personligheten til barnet også, samt igjen, hva de får av oppmerksomhet av foreldrene.

Selv har jeg alltid sagt to eller fire barn, aldri tre.

Vi var bare to, men min lillesøster arvet selvfølgelig ting og klær etter meg dersom de var i brukbar stand når jeg var ferdig med dem. Hun fikk jo en del nytt også da, men jeg tror uansett ikke det å måtte arve er spesielt knyttet til det å være i midten? Selv jeg som er eldst slapp ikke unna å arve fra bekjente eller søskenbarn (gutteklær, urk! ).

[camilla*]

Vi var bare to, men min lillesøster arvet selvfølgelig ting og klær etter meg dersom de var i brukbar stand når jeg var ferdig med dem. Hun fikk jo en del nytt også da, men jeg tror uansett ikke det å måtte arve er spesielt knyttet til det å være i midten? Selv jeg som er eldst slapp ikke unna å arve fra bekjente eller søskenbarn (gutteklær, urk! ).

Det skal nok være sant. Men som du skriver - du arvet også, og noe nytt drypet også.

Mine barn arver fra andre barn, men pga min opplevelse så passer jeg på at det kommer litt nytt innimellom.

Jeg kan huske å være med på byturer hvor søster og bror fikk nytt, mens jeg ikke hadde en liten pose engang. Jeg hadde nok klær. (tror følelsen ikke hadde vært slik om mor hadde handlet en liten t-trøye til meg liksom..)

For meg var dette ille, å aldri få noe nytt - men se at de andre fikk. Men dette er min opplevelse og følelse, og den er nok blandet med mye annet som gikk skjevt hjemme.

Bl.a. - aktiviteter, opptredener ol.

Foreldre kan dele seg, men to kan ikke bli tre.. Av en eller annen grunn var det alltid jeg som endte opp med mormor som så på meg, om hun kunne (noe hun heldigvis prioriterte)

Storesøster som klarte å skylde på meg og lillebror som alltid var "uskyldig". Etterhvert ble det bare slik at "det er Camilla som har gjordt det" og det var ingen vits i å protestere. Jeg måtte stå for det "jeg" hadde gjort. Tilslutt gir du litt f... i det og bare tar imot kjeften.

Storesøster som er så stor at hun må kunne være med på div mens når jeg ble like gammel (hadde lengtete som bare det på de alderene) så var det glemt at man var stor og jeg måtte fortsatt passe på bror. (ja, hva skulle de gjort om de ikke hadde noen til å være hjemme, for da var jo storesøster ennå større og kunne gjøre enda mere og være enda lenger ute)

Så det med klær var kun et eksempel,skjønner at den kanskje ikke treffer helt med tanke på dette med tre og midtbarnet, mye av følelsen gikk vel og på å ikke "bli sett" som midtbarn i forhold til de andre to. Men dette er kun min opplevelse og følelse.

Endret 27. juni 2008 av camilla*