Gjest Gjest Skrevet 28. september 2005 #1 Skrevet 28. september 2005 Hva synes dere om denne oppførselen fra en kjæreste: - avtaler gjort med meg brytes så fort noen kompiser ringer opp. gjerne uten å gi beskjed til meg. Hans forklaring - han blir så rastløs og vil ikke miste kontakt med kompiser. greit nok, men det går vel an å gi beskjed? - har internett profil der han er singel Hans forklaring - den betyr ikke noe, han er nesten aldri innlogget det. Greit nok, men hvorfor fikk jeg da høre fra en jente her at de chattet sammen ofte etter å ha møttes på nettsiden, og at han gir seg ut for å være singel? - han drar hver søndag til foreldrene på søndagsmiddag. de bor ti min unna. Søsteren og typen er der ofte også. Jeg er aldri invitert. Hans forklaring - han har aldri tenkt på at det skulle ha noe å si. Greit nok, men etter to år så har jeg enda ikke møtt dem? han har møtt mine flere ganger? - kompisene hans vet ikke at vi er sammen. de tror det er slutt. Hans forklaring - snakker ikke så mye om sånt med dem,men de tror vel kanskje det siden vi aldri går ut sammen. Greit nok, behøver ikke snakke om damen sin til enhver tid, men det er merkelig at de ikke vet om meg engang?? Så på den annen side skal han hus og unger med meg??? nei, vet dere, det der tror jeg ikke jeg gidder.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 28. september 2005 #2 Skrevet 28. september 2005 Det ser jo ut som du allerede har tatt en avgjørelse, og den avgjørelsen holder jeg 100% med deg i! Det er jo veldig tydelig at i hans øyne er dere ikke kjærester, men at han forsøker å innbille deg det for å holde deg på gress. Greit for ham å ha noen som kan dulle litt for ham og være sexpartner.... Han har tydeligvis ingen respekt for deg når han ikke engang gidder å fortelle deg at han har endret planer. I tillegg lyger han direkte til deg når det gjelder denne chattesiden. Det verste er at han er så sikker på at du blir hos ham at han ikke bruker så mye energi på å skjule at han ikke bryr seg!
Fauna Skrevet 28. september 2005 #3 Skrevet 28. september 2005 Hadde konfrontert ham med dette for leeeeenge siden! Om det ikke hadde blitt noen forskjell, så hadde jeg dumpa han tvert rett og slett!
Gjest Bøllefrøet Skrevet 28. september 2005 #4 Skrevet 28. september 2005 Er du den samme som har skrevet to tråder her tidligere?
Gjest daså Skrevet 29. september 2005 #5 Skrevet 29. september 2005 Hei. Er vel ikke tvil om at du ikke kommer først i livet hans!!?? Og det burde du ha vært..... Nei-you can do better sister!!!! Det hender faktisk at gresset er grønnere på den andre siden. Tenk om dere skulle får barn, og han behandler dem likt som han behandler deg??? Ville du ønsket at du og barna skulle kommet i annen rekke???
Gjest Milah Skrevet 29. september 2005 #6 Skrevet 29. september 2005 Hadde konfrontert ham med dette for leeeeenge siden! Om det ikke hadde blitt noen forskjell, så hadde jeg dumpa han tvert rett og slett! ← Ikke finn deg i dette lenger!
Gjest jamsi Skrevet 29. september 2005 #7 Skrevet 29. september 2005 Det ser jo ut som du allerede har tatt en avgjørelse, og den avgjørelsen holder jeg 100% med deg i! Det er jo veldig tydelig at i hans øyne er dere ikke kjærester, men at han forsøker å innbille deg det for å holde deg på gress. Greit for ham å ha noen som kan dulle litt for ham og være sexpartner.... Han har tydeligvis ingen respekt for deg når han ikke engang gidder å fortelle deg at han har endret planer. I tillegg lyger han direkte til deg når det gjelder denne chattesiden. Det verste er at han er så sikker på at du blir hos ham at han ikke bruker så mye energi på å skjule at han ikke bryr seg! ← Tatt på kornet! Følg magefølelsen din, det finnes mange oppegående menn der ute som du heller kan prøve deg på.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2005 #8 Skrevet 6. oktober 2005 Jupp, da er det slutt faktisk. nok hodebry, nok selvbedrag, nok såpeboblehåp. Jeg må nok stålsette meg og håper han ikke tar kontakt, for jeg er svak for ham merker jeg... Fornuft og følelser er livets ironiske motpoler Jeg har jo blitt en mester i å finne på unnskyldninger for ham i alle slags situasjoner, men nå må jeg fokusere på realitetene. Tror vel jeg er mest trist fordi jeg er 31 singel og uten barn. Here I go again- les tråden min under Singelforum
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2005 #9 Skrevet 6. oktober 2005 Hva er poenget med å spørre om alt dette her???? Du vet vel selv om noe er i vater eller ikke???? Ingen her kan vel svare på hvordan det er hjeme hos dere! Ta ansvar for deg selv!
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2005 #10 Skrevet 6. oktober 2005 "Hva er poenget med å spørre om alt dette her???? Du vet vel selv om noe er i vater eller ikke???? Ingen her kan vel svare på hvordan det er hjeme hos dere! Ta ansvar for deg selv" hva er poenget med å svare på denne måten?
Gjest Skauta Skrevet 6. oktober 2005 #11 Skrevet 6. oktober 2005 Denne herremannen virker meget lite nonchalant - som jeg er. Du burde komme deg unna og heller få deg en ordentlig mann - som jeg er.
Annie Skrevet 6. oktober 2005 #12 Skrevet 6. oktober 2005 Like greit at det ble slutt da vel. Han var ikke mye å spare på virket det sm nei. Lykke til videre!
Gjest Gjesta Skrevet 6. oktober 2005 #13 Skrevet 6. oktober 2005 Har du virkelig funnet seg i dette i to år???? Move on girl
vixen Skrevet 6. oktober 2005 #14 Skrevet 6. oktober 2005 Er det meg som skriver dette? Been there for noen år tilbake... Nytter ikke ha det slik, og du vet like godt som oss andre her at det ikke er sånn det skal være...
Gjest lolz Skrevet 6. oktober 2005 #15 Skrevet 6. oktober 2005 1) utrolig at noen oppfører seg sånt. etter 2 år. 2) utrolig at noen finner seg i sånt. etter to år.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 7. oktober 2005 #16 Skrevet 7. oktober 2005 Til hans forsvar jobber han mye da, 12-14 timer dag. Men kjenner andre som jobber mye, og de prioriterer kjæresten sin bedre.. Men uff - nå gjør jeg det igjen, finner på unnskyldninger... Da vi møttes, var han verdens søteste.. kunne ikke unnvære meg, skulle ha meg med på alt.. tror jeg har holdt ut så lenge basert på håpet om at han skulle bli sånn igjen
Dødspingvinen Skrevet 7. oktober 2005 #17 Skrevet 7. oktober 2005 Da vi møttes, var han verdens søteste.. kunne ikke unnvære meg, skulle ha meg med på alt.. tror jeg har holdt ut så lenge basert på håpet om at han skulle bli sånn igjen ← Han kommer aldri til å forandre seg tilbake til det. Og det tror jeg egentlig at du vet innerts inne. Hadde du hatt tro på det, ville du ikke hatt noe behov for å skrive inn her for å få støtte. Jeg tror du vet hva du må gjøre, at du egentlig har bestemt deg for å gå videre. Livet ditt kan bli veldig godt på egenhånd. Jeg vet at det er innmari skummelt å gi opp en tilværelse man har blitt vant til, men jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, og hadde jeg ikke gått, hadde jeg ikke blitt lykkelig. Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå