Min samboer er forelsket i en annen

[jeppes]

Vi har vært sammen i ti år og har ei datter på 6 år sammen.

Jeg fant nylig ut at hun har truffet en annen mann som hun har forelsket seg i.

Vårt forhold har svingt litt, men vi har alltid kommet oss igjennom problemer før og jeg følte at dette kom helt ut av det blå.

Jeg merket at alt ikke var som det skulle og når jeg konfronterte henne med dette fikk jeg hele historien, og hun la alt på bordet.

De har ikke hatt noe seksuelt sammen, bare at alt klaffet når de traff hverandre.

Jeg ble naturlig nok helt knust. Hun sa at hun fortsatt var glad i meg, men at hun måtte finne ut av sine følelser for denne mannen, måtte finne ut om "gresset var grønnere på den andre siden"....

Denne mannen har hun bare truffet noen ganger tidligere i år, men ble så stormende forelsket at hun beholdt kontakt på tlf og mail, da denne mannen ikke bor i Norge for tiden.

Hun hadde også bestilt en helgetur dit sammen med ei venninne for å handle som hun sa, jeg tenkte at det måtte vært koselig og hjalp til med å finne flybilletter og et fint hotell så de skulle få max ut av weekenden.

Jeg følte meg bare som en enda større idiot etter at jeg skjønte hva denne "handleturen" skulle brukes til.

Det er kun denne venninna og jeg som vet om hele forholdet til min samboer.

Planen hennes var å bruke denne langweekenden på å finne ut hva følelsene var for denne mannen, som hun bare har hatt kontakt på tlf og mail med de siste månedene, og som det er et par måneder til hun får se på "handleturen" sin, og få avklart vårt forhold etter dette.

Hun lurte på hva jeg ville gjøre, om jeg ville bryte forholdet med det samme, eller om jeg ville vente på hva svaret ble til etter utenlandsturen.

Jeg valgte å bli siden jeg elsker henne svært høyt og jeg er sikker på at vi vil rette på de tingene i forholdet vårt som ikke er helt slik det skal være.

Men jeg har det ikke lett om dagen, jeg går å tenker mye på det som skal skje, og er svært redd for at forholdet vårt og det vi har sammen skal gå over, ikke minst hvordan det skal gå med vår datter.

Hun er svært nervøs og usikker selv, men akter å gå gjennom det, for å ikke gå å gruble over det som kunne ha vært.

Jeg mener på den andre siden at skal man gå å gruble på alt som ikke ble noe av kommer så hadde man ikke gjort annet.

Jeg har forøvrig alt på det tørre når det kommer til andre forhold, hvor jeg aldri har gjort noe som kunne true forholdet vårt.

Innlegget ble kanskje litt rotete, ,men jeg har så mange tanker i hodet nå at de får bare komme ut slik de gjør.

Er det noen andre som har opplevd en slik situasjon eller har noe å komme med, den ene eller andre veien, så hadde jeg vært takknemmelig

[Gjest Gjest]

la meg fortelle deg min historie.

Jeg ble betatt av en annen da jeg var samboer. Jeg gjorde det slutt med min samboer og dro for å besøke denne nye mannen,mens jeg fremdeles bodde hos min eks-samboer. Selv om vi hadde barn opptrådte jeg fullstendig hodeløst og uten empati for min eks overhodet. jeg var rett og slett så beruset av forelskelse at jeg kun så min egen nesetipp.

Vel,jeg fallt hardt. Helgen ble en katastrofe og selv om det var helt riktig av meg å ende forholdet til min eks,for det var dødt,så var det ikke riktig måte å ende det på. Jeg gjorde han meget vondt.

Din samboer har nå fått pose og sekk og beklager,men jeg tror ikke hun har fokus på deg i det hele tatt. En annen ting er at det er velig lite attraktivt med en mann som lart seg overkjøre. Du blir nå han som venter hjemme med tårer i øynene. Så om hun ikke får det til å klaffe med han nye så har hun jo deg.

Wow,hvilken heldig kvinne!

Gni selvmedlidenheten ut av øynene dine og be damen dra seg til h.....ut av døren. Jeg tror at om du skal klare å vekke henne fra denne drømmen så må du avvise henne.

Det er ikke attraktvt med svake menn. Innvolver familie. fortell folk rundt dere hva hun er i ferd med å gjøre. Hvorfor skal du gjøre dette lett for henne? Hun lever i en boble og du skal da ikke ta hensyn til henne.

Håper du ikke bruker en eneste helg på å sitte hjemme å vente på henne. Og det må hun få vite!

[Pokahonta]

Hm, så mye jeg enn er fan av å kjempe for kjærligheten, tror jeg bare jeg har en ting å si nå:

GÅ RASKT UT AV DØRA, OG LUKK DEN GODT BAK DEG!!!!!!!

Det høres ikke ut som hun gjør deg noe godt, eller kommer til å gjøre deg noe godt. Hun høres ekstremt egosistisk ut nå, og i etterkant vil du være stolt av at du tok avgjørelsen selv og ikke ble dyttet ut av huset med halen mellom bena.

Livet går videre min venn, og kontakten med datteren din vil du beholde. En dag vil hun også forstå. Hadde jeg trodd det var noe håp for dere videre, hadde jeg ikke vært så bastant. Men du kommer trolig ikke til å stole på henne igjen, forholdet vil surne, krangel, dårlig stemning og du blir sakte men sikkert utslettet.

Nei, gå min venn.

All min sympati til deg!

Bastante Pokah!

Endret 25. november 2008 av Pokahonta

[Gjest Gjest]

uff. Du må være sterk og hard mot henne. Det er enten eller, ikke noe mellomting. Du blir bare brukt og dte blir verre i lengden.

Lykke til. Du kommer aldri tl å glemme dette om dere fortsetter...det vil plage deg for evighet.

[Vera Vinge]

Det er selvfølgelig trist for deg om hun velger han andre, men det jeg egentlig lurer mest på, er hvordan det skal bli om hun kommer tilbake og fortsatt vil satse på deg. Jeg antar at det ikke blir rett tilbake til hverdagen, hvor du bare kan fortsette som før. Jeg regner med at du føler deg sveket. Og kanskje litt brukt, som har godtatt å sitte og vente på at hun skal finne ut om det kan funke med han andre.

Om jeg var i din situasjon, tror jeg ikke jeg hadde klart å skulle sitte hjemme og se hva som kom ut av helga deres. Jeg ville ha ønsket å komme med et ultimatum, hvor hun enten måtte holde seg hjemme og heller jobbe med forholdet deres, eller gjøre det slutt med deg før hun drar. Sånn som det blir nå, sikrer hun seg på alle måter, mens du bare skal føye deg etter hennes vilje.

Jeg sier ikke at du skal gjøre som jeg ville ha gjort. Dere har barn sammen, og du er tydeligvis veldig glad i henne. Kanskje tenker du at du må gjøre det du kan, og at den eneste løsningen er at hun får teste ut sine følelser for den andre. Men om hun skulle komme tilbake og ønske å fortsette med deg, håper jeg at du tør å stille krav, slik at det ikke bare blit hun som styrer showet.

[Gjest adriana27]

"da denne mannen ikke bor i Norge for tiden". Aner jeg utenlandsk pendle-mann?

Si du har bestillt billett og blir med henne, "du må sjekke at han er bra nok for henne, og ikke minst barnet deres". Nei da, det er utrolig vanskelig å vite hva som ville ha "funket" uten å vite mer om hvordan mønsteret er mellom dere i utgangspunktet. Du sier forholdet har vært "opp og ned men at det alltid har ordnet seg", kan det hende at hun ikke har hatt det så enkelt og er veldig sliten av hele forholdet?

Vær bestemt. Sett ned foten.

Edit: Dobbeltmoral

Endret 25. november 2008 av adriana27

[Gjest Gjest_hanne_*]

Må si meg enig med alle de som har svart før meg..... Det er en superkjip situasjon å havne i! Men kan du virkelig tenke deg å være andrevalget hennes??

Hun reiser på weekendturen. Om det funker med han nye mannen, så kommer hun nok til å dumpe deg når hun kommer tilbake. Om det IKKE funker med de, så vil hun nok forsøke å redde forholdet til deg. Hun har jo helgardert seg, med en mann her og en mann der. Hun kan tydeligvis velge og vrake mellom deg og han andre. Det beste hadde vært om dere begge vraket henne!!!!!

Du fortjener bedre..

[Lissi]

Jeg skjønner ikke de som tror de kan finne ut om en partner er deres nye sjelevenn/livsledsager i løpet av en helg.

Jeg tenker sånn at om jeg skulle bli singel så orker jeg ikke starte på nytt. Det tar minimum et år å finne ut om man passer perfekt sammen og at man har en fremtid i samme hus.

Det kan være en filleting som gjør at hun finner ut at hun ikke kan leve med han, i mellomtiden har hun ødelagt sin egen familie.

Jeg tror mange brenner seg for å se om det er grønnere på det andre siden. De bryter opp hus, hjem og barn og oppdager 6 mnd senere at de har gjort sin største tabbe!

Da er det for sent.

Forferdelig trist! Så mye for litt spenning!

[Gjest LanaLane]

En kompis av meg hadde det samme problemet med dama si. Alt skulle være perfekt, de kjøpte leilighet, hund, dro til Italia og forlovet seg og planla bryllup. de hadde vært sammen i et år eller så da hun fant ut at hun måtte "finne seg selv".

Så hun dro til Marokko alene en uke, fant en kjekk badevakt og kom hjem til kjæresten med beskjed om at hun flyttet dit.

Han kjøpte henne ut av leiligheten, lot henne bo der til hun fikk oppholdstillatelse i Marokko (sov til og med i samme seng!) og beholdt hunden (mens hun fikk beholde forlovelsesringen til 20 000 kr).

Makan til tøffel(og det sa jeg til ham også).

Nå har han flytta til Trondheim og blitt kjent med ei kjempesøt jente han er på datern med som gjerne vil betale for seg selv.

Det finnes virkelig noen bedre for deg der ute

[Antagonist]

Dette er det ikke ofte jeg sier, men her er det helt klart rom for å stille et ultimatum. Hvis hun reiser til ham for å avklare følelsene, ja, da ville jeg sagt at det var kroken på døren.

[Gjest Gjest]

Bare en ting å gjøre her: Send henne på dør, og om hun på et senere tidspunkt ombestemmer seg/kommer tilbake, skal du overhodet ikke gjøre det lett for henne - hun må kjempe for å fp deg tilbake, etter å ha oppført seg så utrolig respektløst ovenfor ikke bare deg men også sitt eget barn!! Fy faen for en egotripp hun virker som å være - er hun virkelig verdt å tilbringe fremtiden sammen med?? Ikke la deg tråkke på - og la ihvertfall ikke barnet deres bli behandlet slik!

[Gjest adriana27]

Jeg tror mange brenner seg for å se om det er grønnere på det andre siden. De bryter opp hus, hjem og barn og oppdager 6 mnd senere at de har gjort sin største tabbe!

Ikke glem at mange også finner ut at et brudd var riktig, selv om de ikke ender opp med den nye mannen/dama. Noen må bare ha et annet "gress" tilgjengelig for å tørre å ta steget ut.

[Megana]

Vet du hva, her er det ikke noe å vente på, gå fra henne før denne "kjærlighets-weekenden" finner sted!

Det spiller ingen rolle hva resultatet blir, at hun i det hele tatt er i stand til å gå bak ryggen din (Så til de grader også!) etter så lang tid, viser nok om henne. Hun fortjener deg ikke, enkelt og greit.

Skulle gresset ikke vise seg å være grønnere på den andre siden, vil du sitte igjen som en "reserve-kjæreste", det var ikke hennes sunne fornuft som kom tilbake og fortalte henne at "Hei, jeg har faktisk min drømmemann hjemme. Gjennomfører jeg denne helgen vil forholdet uansett aldri bli som før", hun vil bare bli hos deg dersom det ikke går fullt så bra med han andre.

Er det virkelig det du vil? Og, vil du virkelig være i stand til å stole på henne etter dette?

Nei, du fortjener så utrolig mye bedre enn dette.

Dra fra henne nå istedenfor om noen år når det samme skjer igjen. (Om hun skulle bli hos deg, tror du virkelig det blir for godt, eller vil hun alltid lengte til den andre siden)

[Supramundane]

Med fare for å utlevere meg selv for mye....

Jeg opplevde nøyaktig det samme som deg for en del år tilbake. Min eks-samboer var usikker, og ville se hva han hadde med denne andre personen, og holdt meg på pinebenken. Jeg var ung, og satt der og ventet, gråt og håpte han ville ha meg tilbake. Dette slapp han på meg midt i julen, da jeg var alene i byen jeg studerte i fordi jeg måtte jobbe. Jeg satt alene på nyttårsaften det året og gråt av fortvilelse.

Til slutt orket jeg ikke mer, jeg fikk ikke sove, ikke spise, ingenting. Jeg stilte et ultimatum, og sa han fikk velge. Han valgte meg, men det tok ikke mange ukene før jeg innså at det han hadde gjort kunne aldri repareres. Det ødela selvfølelsen min, etter å ha blitt holdt på "pause" på den måten. Hvis det ikke ble noe med henne, DA ville han ha meg, liksom. Det var utrolig sårt.

Følelsene mine forsvant, og jeg ble rett og slett ufin mot han etterhvert. Før jeg tok til fornuften og flyttet ut. Han ødela ALT den dagen han sa han måtte "finne ut om gresset virkelig var grønnere". Jeg er ikke så naiv at jeg tror man kan gå gjennom hele livet sammen uten å bli betatt av andre. Men det er langt å gå fra å være betatt, til å ha et forhold, og å teste ut om man kan finne noe bedre enn hva man har hjemme.

Du fortjener bedre.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Spark kjerringa ut av huset! Hvorfor i ****** skal du sitte som en sau og vente på om du blir andrevalg?? Hva med neste gang hun skal ut og lufte seg?

Nei fy ****!

[Lissi]

Ikke glem at mange også finner ut at et brudd var riktig, selv om de ikke ender opp med den nye mannen/dama. Noen må bare ha et annet "gress" tilgjengelig for å tørre å ta steget ut.

Ja helt klart, men da har man det ikke bra i utgangspunktet.

[jeppes]

Jeg begynner å innse at dette etter alle målemerker er slutt selv om jeg elsker henne over alt her i verden.

Hun sa at dette var et resultat av de problemene vi har hatt, og som hun ikke har vært fornøyd med, f.eks. det å få gjort ting rundt huset, f.eks det at det tok tid å få lagd veranda, trapp ute og lignende, er ikke spesielt teknisk av meg, og vi har ikke hatt penger til å få det gjort av andre, så da har det blitt utsatt og utsatt.

Hun syntes jeg var negativ til mange ting, og det må jeg innrømme å ha vært, men mye av det jeg har sagt, har vært på ert, sagt mye som jeg ikke mener og det vet hun godt selv. Jeg har sagt og har prøvd å forandre meg for å gjøre forholdet bedre, men nå hadde hun truffet en annen, og hun sa at hvis det ikke hadde blitt slutt nå så hadde det sikkert vært over om et par år.

Til deg som tippa på utenlandspendler, så er det en student som er sesongarbeider her i landet.

Jeg ønsket ikke dette bruddet og har hele tiden håpet på at hun ville "ta til fornuft" og bryte dette avstandsforholdet før det ble alvorlig, men ut ifra det hun har sagt om han og det de har så skjønner jeg jo at dette er så og si kjørt...

Jeg har vel klamret meg til det siste halmstrået, men det ser unektelig stygt ut

[CeeCee]

Hvorfor tok hun ikke opp hammeren og gjorde noe selv da?

Så om forholdet til denne studenten går skeis, og hun kommer tilbake, så skal du gå på nåler helt til neste gang hun finner en hun vil teste ut?

[Gjest Gjest]

Nå tar du deg sammen og setter deg ned og spør deg selv: Fortjener jeg ei kjerring som bare er ute etter å ha meg i bakhand dersom det skjærer seg med hennes flamme, eller fortjener jeg ei som elsker meg, og setter meg først forran alt?

Fy faen altså. Du skal bare vite at det der er ikke normalt, hva du enn prøver å forestille deg. Du elsker henne mer enn noe annet i verden, jeg er forkjemper for kjærlighet, men her har ikke en gang jeg ett eneste godt argument å komme med annet enn LØP FOR LIVET!!!!!!!! Hvordan kan du egentlig akseptere denne følelsen, uten å bli sint, forbannaet, såret og gal?? Hun bruker deg, nå i mellomtiden er du bare en hun har der og da. Hun har planer om å reise på en romantisk helg med en annen mann. Hun planlegger nærmest utroskapet forran ansiktet ditt. JA, utroskapet, følelsesmessig utroskap er nesten verre enn fysisk. Toskekjerring. Nå slår du ett slag for deg selv og hva DU fortjener som menneske, og hiver kjerringa vekk. Hun kan ikke på den måten få i pose og sekk. Klart hun er søt og lykkelig om dagen, dersom det ikke funker med ham andre, sitter jo du der helt klar for å ta i mot henne igjen. Hun vil alltid ha deg. IKKE gjør dette mot deg selv, og IKKE gi henne følelsen av at hun kan gjøre hva hun vil, mens du pent sitter på gjerdet. For da kan jeg love deg at dersom kjærlighetsweekenden slår feil, så er ikke det siste gang hun vil dra opp noe slikt, er noe som heter "å bli for godt vant"........

[Prinsen]

Jeg har forsøkt å gjøre det på din måte, og det fungerte overhodet ikke. Jeg følte jeg mistet meg selv fullstendig, og hatet meg selv for å miste ryggraden så fullstendig. Vær hard, si at hun ikke kan få begge. Jeg tror sannsynligheten for at hun glemmer denne fyren, og kommer krypende tilbake til deg er langt større også, dersom du klarer å vise henne at du ikke "er der" for henne.