Å komme overens med andre jenter

[Gjest Gjest]

Jeg har rett og slett problemer med å omgås andre jenter. Jeg har alltid hatt mye lettere for å bli kjent med gutter enn jenter, noe som har resultert i en hau med venner og bekjente av motsatt kjønn og bare noen få jentevenner som jeg har kjent siden barndomen eller ungdomsskolen. Trives forsåvidt bedre med gutter, ettersom jeg føler jeg kan være mer meg selv sammen med de og at humoren og væremåten som regel passer meg bedre. Men de få jentevennene jeg har er gull verdt, og iblant skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde flere gode jentevenner, ettersom det er enkelte ting som jentevenner egner seg bedre til.

De siste årene har jeg blitt mer bevisst på dette med hvilke signaler jeg sender ut. Før var jeg stort sett fornøyd med guttevennene mine og så ikke det store behovet for jentevenner. Tror nok at jeg i den tiden kunne sende ut signaler som rett og slett "skremte bort" jenter, men nå har jeg imidlertid bevisst gått inn for å gjøre noe med dette. Det triste er at det ikke ser ut til å ha endret noe. Har det siste året meldt meg inn i flere sosiale organisasjoner, og merker samme tendensen hver eneste gang. I begynnelsen når folk ikke kjenner hverandre er som regel alle hyggelige mot alle og jeg kan få kontakt med flere jenter. Prøver så godt jeg kan å være hyggelig (uten på noen måte å virke desperat) og spørre spørsmål og bli bedre kjent, men hver gang jeg føler at jeg er på vei til å bli kjent med ei jente, så skjærer det seg alltid til slutt og det ender opp med at jeg tyr til guttene, der jeg som regel alltid blir godt motatt. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva som går galt, men det virker som de rett og slett ikke ønsker å bli kjent og tyr til de gamle vennene sine eller andre jenter i stedet, og jeg blir usikker og aner ikke hvor jeg har de hen.

Er det noen andre som har lignende erfaringer? Hva er det med jenter? Og hvorfor skremmer jeg de bort?

[Veronica88]

Jeg heller har ikke mange jentevenner, men hang alltid med gutta på både barneskolen og ungdomsskolen. På vgs så jevnet det seg litt ut, men jeg fant alltid bedre tone med gutter enn jenter der og. Og nei, jeg er heterofil og ikke redd jenter på noen måte.

Jeg prøvde heller aldri før på vgs å få meg jentevenner, der kom de liksom litt mer naturlig til meg. Før dette så var det konstant konflikter blant jentegjengene i klassen, baksnakking, hemmeligheter som spreddes og masse sånt dritt. Vi var to jenter som holdt oss godt utenfor det der. Heller få venner enn å ha sånne venner tenkte vi! Hun var ganske guttete av seg også da, og endte jo opp lesbisk.. Så hun følte aldri noe tilknytting til dem heller, ikke da.

Jeg driver mye med pc og aldri vært intresesrt i klær og sminke. Nå har faktisk begynt å handle klær ofte (er jo salg overalt!) fordi jeg føler jeg trenger nye ting, faktisk kjøpte jeg nettopp kjole! Så jeg føler heller ikke at jeg SER så veldig guttete ut, ikke nå lengre (mulig jeg gjorde det før). Man er da faktisk pene uten sminke også?? Synes det er et hysteri å ikke kunne gå ut hjemmefra uten...

Jeg prøver også å prate med folk, men jeg er litt beskjeden. Mulig gutter tolker det som beskjedenhet, mens jenter tolker det som "æsj hun liker meg ikke!!!" ? Gutta skal jo ha det til at jenter overreagerer på alt.. jeg vet ikke. Aldri skjønt greia med å grine i en time og så låse meg inne på dass og grine der. Jeg tar det heller der og da og har heller truet med å slå folk enn å låse meg inne!!! Gjør folk meg forbannet nok til det så fortjener de hvert slag, jeg hisser meg SJELDENT opp... Ser ikke vitsen med å holde det inne og heller bare prate dritt om folk.

Har en venninne jeg prater mye med, og hun er igrunn litt enig selv om hun har flere jentevenner enn guttevenner. Jenter ER kompliserte.

Jeg ønsker meg flere venner generelt, og gjerne venninner da for å "prøve det". Gå og shoppe med dem f eks, gjøre litt sånt også. Han jeg bor med stikker bare av om jeg ser noe på tilbud....

Men de jeg har blitt kjent med klaffer det ikke med. Tørr igrunn ikke aktivt lete etter guttevenner på forumer og nettsamfunn heller, for mange tolker det feil. Jeg er i et forhold! Punktum. Og nye jentevenner gir meg jo også nye guttevenner via dem, håper jeg?

Så du er langt fra alene. Aner ikke hva som kan gjøres med det, enn å få ut beskjeden: JENTER; SLUTT Å OVERTOLK ALT OG GODTA FOLK SOM DE ER!

[Gjest Naria]

Gjør folk meg forbannet nok til det så fortjener de hvert slag, jeg hisser meg SJELDENT opp... Ser ikke vitsen med å holde det inne og heller bare prate dritt om folk.

Skjønner egentlig godt at du sliter med å skaffe deg venninner. Du vet at det er en forskjell mellom å slo og det å holde ting inne og prate dritt?! Ærlig talt.

[Gjest Gjest]

Jeg er lik deg, men har egentlig aldri sett på det som et problem eller gått spesielt inn for å bli kjent med jenter.

Jeg verdsetter de få gode jentevennene jeg har som gull, og ser at det er mange fordeler med venner av samme kjønn, men samtidig trives jeg best med gutter og blir lettere kjent med dem. Jeg velger venner ut fra personlighet, ikke kjønn, og ender opp med mest kamerater og få venninner helt tilfeldig.

Jeg tror kanskje noen jenter synes jeg er litt "guttete" i væremåten, og de jentevennene jeg har er jo også "guttejenter". Det er litt dumt, for jeg er superjålete og kunne godt tenkt meg en moteinteressert venninne - jeg er veldig jentete sånn sett! Men ellers, når det kommer til musikk, meninger, fritidssysler, væremåte, humor, tv-serier osv osv så klikker jeg rett og slett ikke med så mange jenter. Det er jo (om jeg skal være generaliserende) en viss kjønnsforskjell mellom gutter og jenter når det gjelder hvordan man er med sine venner, og hva man snakker om og så videre. Mulig du og jeg er mer "maskuline" i sånne sosiale settinger?

I tillegg skal jeg glatt innrømme at jeg synes gutter generelt sett (generaliserer igjen nå) er mye kulere enn jenter, jentevorspiel er f eks noe av det aller verste jeg vet. Mulig dette skinner gjennom som arroganse.. jeg liker ikke dem, de liker ikke meg.

[Gjest Gjest_lilla_*]

Jeg synes nå annahver jente påstår at hun "bare har guttevenner og kommer best overens med gutta" jeg da. Og finner i verden svært lite belegg for denne påstanden. De jenter som HENGER med gutta er de som nesten er gutt selv. I den grad at man tar feil!

Hvilket leder meg til å tro at dette er et ungdomsfenomen og handler om at man "ikke er i seg selv" både mentalt og fysisk. Og lager et bilde som passer bedre. I virkeligheten sender man ut signaler som sier andre jenter at man enten er uinteressert, redd eller rett og slett for ovenpå. Og gutta, ja de aner ikke at du er "en av dem".

[Gjest Gjest]

Jeg synes nå annahver jente påstår at hun "bare har guttevenner og kommer best overens med gutta" jeg da. Og finner i verden svært lite belegg for denne påstanden. De jenter som HENGER med gutta er de som nesten er gutt selv. I den grad at man tar feil!

Hvilket leder meg til å tro at dette er et ungdomsfenomen og handler om at man "ikke er i seg selv" både mentalt og fysisk. Og lager et bilde som passer bedre. I virkeligheten sender man ut signaler som sier andre jenter at man enten er uinteressert, redd eller rett og slett for ovenpå. Og gutta, ja de aner ikke at du er "en av dem".

Synes det var en grov forenkling.

Selv er jeg laaaangt i fra guttete fysisk, men kanskje mentalt om man skal putte personlighet i kjønnsbåser. Jeg er mer meg selv med gutter enn med jenter.

Betyr ikke at jeg har "tatt feil", personlighet kan utvikles i alle slags retninger uavhengig av om man har utovertiss eller innovertiss. Om jeg går for å være "maskulin" pga interesser og væremåte så betyr ikke det at jeg er kjønnsforvirret eller noe. Hvis det var det du ville frem til..

[Gjest Gjest]

Jeg synes nå annahver jente påstår at hun "bare har guttevenner og kommer best overens med gutta" jeg da. Og finner i verden svært lite belegg for denne påstanden. De jenter som HENGER med gutta er de som nesten er gutt selv. I den grad at man tar feil!

Hvilket leder meg til å tro at dette er et ungdomsfenomen og handler om at man "ikke er i seg selv" både mentalt og fysisk. Og lager et bilde som passer bedre. I virkeligheten sender man ut signaler som sier andre jenter at man enten er uinteressert, redd eller rett og slett for ovenpå. Og gutta, ja de aner ikke at du er "en av dem".

Enig her..

Selv har jeg heller ingen jentevenner. Vet ikke hva jeg gjør feil, for jeg er jo interessert i jentevenner. Mulig jeg er redd for å bli avvist(noe som har skjedd både ungdom og vidregående). Jeg ser bimbojålete ut, alt er bra utseende messig. Liker kanskje ikke jenter det da?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg synes nå annahver jente påstår at hun "bare har guttevenner og kommer best overens med gutta" jeg da. Og finner i verden svært lite belegg for denne påstanden. De jenter som HENGER med gutta er de som nesten er gutt selv. I den grad at man tar feil!

Hvilket leder meg til å tro at dette er et ungdomsfenomen og handler om at man "ikke er i seg selv" både mentalt og fysisk. Og lager et bilde som passer bedre. I virkeligheten sender man ut signaler som sier andre jenter at man enten er uinteressert, redd eller rett og slett for ovenpå. Og gutta, ja de aner ikke at du er "en av dem".

Jeg ser absolutt ikke maskulin ut. Sminker meg hver eneste dag og kler meg feminint, i tillegg til at jeg har en ganske feminin kropp. Så jeg tror nok folk ser forskjell;)

Jeg er også i høyeste grad "meg selv". Har god selvtillit og kjenner meg selv godt. Men det er mulig jeg sender ut signaler om at jeg er "uinteressert, redd eller rett og slett overnpå". Før kan jeg nok ha sendt ut en del signaler av sistnevnte sort, men dette er altså noe jeg bevisst har forsøkt å slutte med. Men kanskje er det noe med usikkerheten min i forhold til andre jenter som skinner igjennom og ødlegger. Ikke vet jeg..

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen. Har alltid følt meg tryggest sammen med gutta, og har vært gørr lei av typiske jentegreier. Hjemmefra har jeg en liten venninnegjeng som består av jordnære, hyggelige jenter, men da jeg begynte å studere syntes jeg det var veldig vanskelig å bli kjent med nye jenter. Jeg følte rett og slett ikke jeg hadde særlig mye til felles med dem eller at de likte meg noe særlig, så jeg holdt meg til gutta. Begynte å tvile på meg selv, og lærte mye om hvordan jeg ble oppfattet, dette gjorde jeg også noe med.

Etter noen år fikk jeg likevel et slags behov for mer "jålete" venninner som jeg kunne shoppe, dra ut og sjekke sammen med, og ble kjent med en jente som dro meg med inn i en "slik" jentegjeng. Jeg gikk fort lei. Det er greit en gang i blant, men i bunn og grunn foretrekker jeg gjengen med gutter og de jordnære venninnene mine som ikke er like gira på shopping som meg. Jeg fant nemlig ut at det aller, aller viktigste for meg er hvordan de jeg omgås er som personer, og de jålejentene uttrykte etter hvert noen holdninger jeg bare ikke tålte.

Jenter i flokk her til lands har nesten uten unntak en mentalitet som jeg tar avstand fra.

I Sverige derimot, har jeg lagt merke til at det er en langt varmere tone mellom jenter som ikke kjenner hverandre, langt mindre bitching og egoisme.

Den "lille" gjengen min har også fått noen tilskudd etter hvert, og et par som kunne ha blitt det men som noen av oss ikke har likt. Til dere som vil men ikke får det til har jeg derfor følgende råd:

- Vær selvstendig og trygg på deg selv.

- Ikke vær for jålete. Det virker selvopptatt.

- Ikke "stjel" en venninne fra en annen.

- Ikke forvent å bli 100% innlemmet i gjengen med en gang.

- Ikke vær falsk, ikke vær overflatisk eller egoistisk. Selv om du føler at tonen på vorspielet er litt sånn, betyr ikke det at den er det til vanlig.

- Vær til å stole på.

- Vær positiv!

- Vis stayerevne. Gi noe, ikke bare ta og hopp til neste "venn".

- Plukk av deg fæle uvaner: Ikke legg føttene på bordet, hold deg for munnen når du hoster, og vask deg på hendene etter du har vært på toalettet.

- Ikke snakk bare om klær og gutter.

- Ikke krev all oppmerksomhet eller stjel alle guttene.

- Ikke bli hysterisk og intrigemaker i fylla.

- Vær lojal.

- Ta hensyn!

[Gjest Mirriam]

ja TS.

Har 2-3 jentevenner og det er da gode venner. Føler også at jeg har vanskelig for å "komme overens, ikke at vi krangler , men at det sier ikke "klikk" i samtalen, som gjør at man vanligvis snakker videre og slike ting.

Siden ungdomsskolen + + har jeg hatt flest guttevenner, jeg vet ikke hvorfor, og jeg er da hyggelig og jentete selv, men jeg tror det er for mye jallasnakk av og til som gjør at jeg trekker meg litt unna. Jeg kan høre på jenter snakke sammen, og så får jeg følelsen av at jeg ikke passer helt inn i hårkur-diskusjonen eller den nye singletten på Gina Tricot, så jeg sier ikke så mye før den samtalen er over.

Jeg kan også bli litt "sliten i hodet" hvis jeg er sammen med flere jenter enn 2 på en gang, da det ofte er mye kakling, det er jo ikke det at jeg ikke liker det, men jeg er ikke så interessert i detaljer om hud og hår og sånt, men det har aldri værtnoe problem.

Jobbet en gang et sted med mange jenter, det gikk greit det når man var på jobb fordi man kan jo ikke sitte å snakke allverdens personal i jobbtid. Gutter er mye enklere å ha med å gjøre, i skole og arbeidssliv.

[Terje79]

Jeg kjenner noen kvinner som kategoriserer seg på samme måte som dere..

En av de har klart å gi meg en veldig god forklaring på det.

Hun sier at med jenter blir det ofte overfladisk.. de sier en ting og mener en annen, mens med gutta så henger de mer sammen. der blir ting sagt som de mener det.

Jeg tror derfor at mye av grunnen til at mange kvinner finner det lettere å henge med gutta er rett og slett fordi vi er ikke redde for å si ting som de er til den det gjelder, og akkurat der feiler mange kvinner..

[Katta85]

Jeg synes nå annahver jente påstår at hun "bare har guttevenner og kommer best overens med gutta" jeg da. Og finner i verden svært lite belegg for denne påstanden. De jenter som HENGER med gutta er de som nesten er gutt selv. I den grad at man tar feil!

Hvilket leder meg til å tro at dette er et ungdomsfenomen og handler om at man "ikke er i seg selv" både mentalt og fysisk. Og lager et bilde som passer bedre. I virkeligheten sender man ut signaler som sier andre jenter at man enten er uinteressert, redd eller rett og slett for ovenpå. Og gutta, ja de aner ikke at du er "en av dem".

Dette er da virkelig ikke sant. Jeg er en helt vanlig jente på 23, har kjæreste og flere gode jentevenner men synes absolutt det er mye lettere å bli kjent med "gutta" enn å bli kjent med flere jenter. Mange jenter jeg treffer for første gang føler jeg de er falske og ovenpå. Gutta tar deg som du er, du trenger ikke sitte der å gjøre deg til, så lenge du er blid å trivelig synes de som oftest du er en kjempe jente, jentene skuler å ser på deg ovenfra å ned å prøver hele tiden å finne noe galt. Jenter er rett å slett vanskelig å komme inn på. Jeg gidder ikke smiske med de, er meg selv så skal de sitte der å føle de er mye bedre enn meg så må de bare gjøre det... Klarer meg fint med de gode vennene jeg allerede har Treffer jeg noen som er trivelig så kjempe koselig

[Gjest Gjest_lilla_*]

Vel, holdninga fra jenter her til andre jenter sier ganske mye om at jeg har rett. Synes jeg.

Jenter slarver, er falske, overfladiske og så videre. Og sånn er iaffal ikke JEG! Dessuten (viktig viktig) ser ikke JEG ut som en gutt...Hm. Min erfaring er at jenter som kommer med guttevennpåstanden har et ganske stort konkurranseinnstinkt mot andre jenter og dårlig selvtillit. Det pleier å gå over ettersom årene går. Man ser sjeldent damer i førtiårene henge med "gutta". Selv om man har venner av begge kjønn.

[Gjest Gjest_Guri_*]

Vel, holdninga fra jenter her til andre jenter sier ganske mye om at jeg har rett. Synes jeg.

Jenter slarver, er falske, overfladiske og så videre. Og sånn er iaffal ikke JEG! Dessuten (viktig viktig) ser ikke JEG ut som en gutt...Hm. Min erfaring er at jenter som kommer med guttevennpåstanden har et ganske stort konkurranseinnstinkt mot andre jenter og dårlig selvtillit. Det pleier å gå over ettersom årene går. Man ser sjeldent damer i førtiårene henge med "gutta". Selv om man har venner av begge kjønn.

Utrolig provoserende. Men det var vel kanskje ogå meninga.

[Sheba]

Vel, holdninga fra jenter her til andre jenter sier ganske mye om at jeg har rett. Synes jeg.

Jenter . Man ser sjeldent damer i førtiårene henge med "gutta". Selv om man har venner av begge kjønn.

Vel, jeg gjør det...og jeg er 41 år gammel...har mange venninder, men enda flere mannlige venner. Se absolutt ikke maskulin ut, og fikser helt fint å gå på en stilig måte med stilletthæler. Men så kan jeg ikke fordra hvitvin, skalldyr og shopping med venninder, skal jeg handle vil jeg helst gjøre det alene, og jeg elsker øl, råe biffer og fotball.. Mange kvinner er så utrolig opptatt av ting som jeg misliker sterkt, da sier det seg selv at jeg foretrekker mannlige venner. Når det er sagt da - mine venninder er stort sett som meg - så da går det jo fint uansett.

[Tinelise]

jeg kommer også bedre overens med gutter enn med jenter. bare alltid vært sånn. nesten så jeg kunne lurt på om jeg var lesbisk til tider når man ser på vennefordelingen min for jeg synes ikke det skulle vært så vanskelig å bli kjent med jenter når man selv er jente!!

jeg synes ikke det er vanskelig å snakke med jenter. problemer kommer når man er nødt til å møte en person flere ganger for at man skal kunne bli kjent. deretter er det vanskelig å få noen til å bli så god venn som jeg gjerne kunne tenkt meg. og man kan ikke komme overens med alle. det er jo det samme som når man ser etter en ny kjæreste det - det klaffer ikke alltid. selvfølgelig finnes det overfladiske og bitchete jenter, men ikke skjær alle over en kam da folkens!

dessuten er ikke ALLE gutter lettere å bli kjent med! det er gutter man ikke ville tenkt på å snakke med - på samme måte som at det er jenter man ikke ville snakke med. det har jo bare å gjøre med personligheten til hver og en og om den klaffer med andres. men ja, jeg tror gutter generelt er mer åpne mot jenter, men kanskje også fordi de (muligens ubevisst) ser på deg som kjæresteemne første gang.

[Veronica88]

Godt det ikke bare er meg og TS! Jeg og er enig i den der at jenter kakler veldig mye.. Et eksempel på det der med kakling popper opp i hodet mitt:

En av de få gangene jeg hadde det jeg idag vet er migrene, på ungdomsskolen, var en dag vi skulle ha sånn "prat foran alle i klassen"-prøve. Læreren skulle da spørre, hmm en etter en? Men læreren skjønte jo dette med "ungdom og livredd for å prate høyt", så klassen ble delt i to, de hun syntes var mest aktiv i timene (og da mener de vi som ropte høyt uten å vente på at læreren ba dem svare osv.. de som gjerne tok over hele undervisningen), og vi som enten ventet tålmodig på tur eller sjeldent sa noe.

Så da havnet jeg, og mine 2 guttevenner, og nesten alle jentene i klassen på den "stille"-gruppa. Skulle sitte på et grupperom og gjøre noen andre oppgaver mens vi ventet på vår tur. HERREGUD det var som et hønsehus. Og de skulle liksom være de beskjedne? Og samtidig så trengte gutta hjelp med oppgavene, og alt bare sa stopp i hodet mitt.. Husker enda at alt bare ble et stort sus, ingenting ga mening. Aner ikke hvor mange jenter det var, men si 10 stk? Hjelpe meg.. og alle måtte jo så klart kakle i munnen på hverandre også. Gutter kan fort prate mye og høyt, men de PRØVER nå å vente på tur føler jeg!

Som jeg skrev også, jeg har hatt flest guttevenner FØR vgs, da jeg havnet i andre miljøer og alle liksom var like redd hverandre før vi fant tonen. Det som kjennetegner guttevennene og jentevennene jeg har hatt, så skal vi se hva den konklusjonen blir:

Gutt: Sa ifra når han var irritert, men pratet sjeldent om andre følelser (tror ikke han trivdes på skolen, men det sa han aldri noe om). Kunne vise sinne om vår felles kompis var plagsom nok, og da ble det fort en liten slåsskamp, og bestevenner igjen dagen etter!

(Den problemløsningen synes jeg faktisk er best! Slå og få det ut, heller enn å gå i kanskje mange måneder og irriter deg for alle slags småting før man EKSPLODERER helt. Forskjell på et irritert dytt og full klikk... jenteproblemløsning er ofte å baksnakke/spre rykter om den som har gjort noe galt også.. blåmerker går vekk, rykter må man kanskje flytte fra byen for å slippe unna.. jeg tar heller et blåmerke..)

Gutt: Pratet knapt om følelser før han ble intressert i jenter, og da var det ei på TV som fikk hans fulle oppmerksomhet. Kunne virke veldig innestengt, men mange sier jo at menn er rene østersen så sikkert ikke noe som "feilte" bare han! Lett å prate med om alt annet, trengte jeg noen å prate til så lyttet han jo. Det merket jeg! Og han holdt også tett. Så en fordel med å prate til en østers!

på vgs møtte jeg da:

Jente: Var litt skeptisk i starten, men en felles guttevenn syntes hun virka veldig ok, så da hang vi 3 mye. Klikket helt da hun ikke taklet at JEG også var venn, for hun ble forelska. Han sa også til henne, når de var alene, at han IKKE var intressert i meg. Det var han heller ikke, og ikke jeg i han. Hadde andre ting å tenke på det året kan du si....

Hjalp ingenting, hun baksnakket meg til ham, sa ting til meg som han liksom hadde sagt (seff spurte jeg jo ham personlig og han fikk jo sjokk!), ble helt "emosjonell" og ville ta livet av seg. når man truer med det til to stykker som selv har hatt dype depresjoner, vet du, vi skjønte at dette her var bare oppmerksomhet. Før noen klikker på meg: JO sånne folk finnes. Det finnes folk som risper seg opp (altså ikke SKADER seg, bare lager røde merker som synes), og så truer med selvmord, for å få viljen sin. Masse sånne ting kom fra henne ihvertfall, vi sa det til læreren og da holdt hun kjeft.

Læreren var kjent for å henvise folk til PPT i hytt og pine, så vi kan jo trygt anta at hun også havnet der.. og dermed fikk diagnosen "sykelig sjalu og oppmerksohetssyk" og ikke "deprimert" ganske fort.. For hun fant nemlig på masse grove historier om hvordan hun ble slått hjemme, problemet var at historene skiftene detaljer fra dag til dag og så videre... (tro oss, vi skjønte at her var det eventyr, ellers ville vi tatt det 100% alvorlig, vi var i tvil til vi sammenlignet hva hun sa til oss.. det varierte SÅ mye at , nei, dette må være eventyr)

Trenger vel ikke å legge til at hun ikke var venn av oss stort lengre??

Gutt: En av de få guttene jeg har møtt som var ganske åpen om følelser, ihvertfall til de han kjente. Vi fant veldig fort tonen, pga felles vanskelig oppvekst osv. Han var en fantastisk støtte, og virkelig en av de få vennene jeg har hatt som KUN har løftet meg opp. Ikke dratt meg ned igjen etterpå. Men dessverre så har han sine demoner og det er ikke alltid han er like ok, så da lar man han være i fred. Jeg forstår det, jeg vet det ikke er JEG som har gjort noe. Mistet kontakten da jeg flytta, noe jeg synes er trist, men klarer han ikke å ta kontakt så.. ja. Orker ikke "en-veis-vennskap" heller. Men alt det positive han ga meg, jeg ville ikke vært så trygg på selv idag.

Jenter er mer sånn at alle skal holdes like langt nede føler jeg? Mulig det er bare meg? Gutter er ærlige, de sier rett ut om noen er bra eller dårlige mennesker, og dette til personen det gjelder?

Jente: Fikk også litt kontakt med ei litt mer "tøff" jente i klassen, som svarte ærlig og var veldig "in your face", men veldig snill på bunn. Hun virket jo ikke som ei sånn som baksnakket og herjet på. Hun sa også selv at mobbing og sånt var det verste hun visste.

Så mistet vi litt kontakt fordi jeg flytta til en annen by. Greit nok. Så får jeg vite at der hadde hun jobba et sted sammen med ei som kjente en av mine venner. De fant ut at de hadde felles venner, og der kom det ikke ei glose om nevnte venn? Ting som ikke var sanne, og også ganske grove beskrivelser av hvordan han liksom "egentlig" var, og ba folk holde seg vekk fra ham. Nevnte venn gjorde henne aldri noe som helst, de hadde knapt kontakt.. så hvor dette her kom fra?? Personen hun sa dette til, pratet jo så klart med oss etterpå og spurte "hvem er hun og hvorfor sier hun dette?". Da ble vi igrunn ganske skuffet, vi trodde jo aldri dette om henne??

(nå baksnakker nå vel de fleste noen, men jeg skiller mellom å prate med noen som ikke vet hvem personen er, f eks min venninne fra en helt annen landsdel har ikke møtt folkene her, hun er også for ung til å kjenne de tilfeldig. Og jeg har aldri møtt hennes venninner, så er vi oppgitt på noen så tar vi det til hverandre. Blir mest problemløsning av typen "hun gjorde sånt mot meg, er det noe jeg burde irritere meg over eller overreagerer jeg?". Det blir fort noe annet når man baksnakker Venninne 1 til Venninne 2, og de to prater sammen etterpå... Da blir det plutselig en man kjenner godt, og ikke "tilfeldig person som noen kjenner". Så jeg synes det er utrolig dårlig gjort å si noe usant/svært negativt til folk du vet er felles venner med den du prater om! Prater jeg også om folk her i byen, så nevner jeg ikke navn, for hun vet jo uansett ikke hvem de er.. men på min beskrivelse av en personlighet her, så gjettet hun seg faktisk til hvem det var da hun var på fest her første gang.. da måtte jeg jo nesten bekrefte det.. Men jeg styrer meg fra å prate usant om folk!! Det er lavmål. og hvordan folk "egentlig er" får hver og en finne ut selv. Personligheter kan forandres!! )

Venninne: Virket litt guttete da vi trefftes på en sommerjobb, og vi satt og himla med øynene og fant tonen pga de andre vi jobba med, som "skal bare kjøpe noe mat, skal bare på do, skal bare sminke oss litt, skal bare møte typen hennes så han vet hvor vi sitter hen, skal bare ditt, skal bare datt" hele dagen, istedenfor å sitte og selge ting slik vi skulle gjøre!! Da vi spurte dem rett ut, tror dere at dere ble ansatt for å ta pauser? (VI ville jo ha pauser også! og da måtte jo de nesten være der??) så svarte de bare skikkelig overlegent "ja gå og sladre til tanten vår og se om hun sparker oss...". Så det var vel igrunn vi to som drev sjappa den ferien..

Er det meg eller er det flere som kjenner et FÅTALL (jeg vet om en, jeg har gått på 4 forskjellige skoler) overlegne gutter? Men føler at MANGE av jentene jeg har møtt, er skikkelig overlegne?

Begynte å treffes litt etter jobben også, jeg skulle ha fest og tok en sjanse og inviterte henne. Første hun gjør er å "hun andre venninna di er så rar?". Ja, det er derfor jeg henger med henne, nettopp fordi hun skiller seg ut og er morsom? Jeg sa ikke noe da, jeg angrer litt... Vi møttes på flere fester, og også innimellom skole og jobb. Gikk og shoppa litt osv. Jeg var glad jeg hadde en skikkelig VENNINNE igjen!

Men så begynte hun å stort sett prate om seg selv, og hvis jeg trengte å prate ut litt, "ÅÅÅH jaaa sånn har jeg det også nå, og blablablabla", om seg selv igjen. En sunn samtale gir begge parter en sjanse til å lufte ideer og tanker og få respons. Her luftet hun mest, og ga ikke mye respons.. prøvde å bryte inn litt også, for det er jo noen som ikke tar et hint før man gjør det, og gjerne ikke tror den andre parten vil prate, når man ikke bryter inn. Endte bare med at samtalen gikk over på henne igjen...

Og som jeg skrev, jeg godtar litt baksnakking når det er ukjente, navnløse personer. For å løse et problem. Så begynte hun å prate om venner hun var sur på. Jeg kom med løsning, nei den var ikke god nok. Så hver gang vi møttes ble det etterhvert bare prat om disse håpløse vennene hennes (hadde lyst å si: Be alle dra til helvete da om de er så håpløse at du må prate om dem daglig?). Det kan gå i blant, men ikke HELE tida? Hver gang vi møttes? "ååh vet du hva hun der venninna gjorde igår eller?åh!".

Ble et langt innlegg så jeg tror jeg stopper nå. Men ser dere et mønster? DET er ihvertfall mitt inntrykk.

JEG ØNSKER MEG VENNINNER, men om alle skal ha sånne uvaner som dette her, så kommer jo ikke de vennskapene til å holde? Jeg har nulltoleranse på bullshit, prater man om andre bare for å prate negativt om noen, så synes jeg det er unødvending, og har også begynt å si ifra. "Enten så finner vi en måte du kan si til personen du er lei, eller så slutter du å prate om dem!". Tror også jeg får litt mye pes fra jenter for nettopp det der. At jeg ikke vil være en sånn "kaklehøne" og holde folk nede, jeg er positiv og ofte detter det mye positivt utav meg, helt ubevisst! Sånn "ååh da var du flink som gjorde det! Så flott for deg!". Hvorfor skal jeg IKKE si sånt, liksom? Flinke personen fortjener jo å høre det?

Men jeg kan se for meg at denne diskusjonen her blir spist opp av troll, så er noen enige med meg, ta kontakt via pm (eller hjemmesida mi, står i profilen, for dere som er gjester!) Så kan vi "anti-kakle-høner" ta å møtes og prate om kaklehønene

[Gjest Gjest]

Jeg og trives har altid trivdes best sammen med gutter\ men.

Er vel med av type "guttejente". Liker mer "røffere" ting. Både i sport, arbeid ets. Klar tale og logisk tenkning.

Blir fort lei av å gå å handle. Se og studere klær, sminke og dildall gjør meg fort sliten og lei. Må jeg handle sko, klær eller sminke har jeg gjerne listen klar.. fort inn og fort ut.

Da er det mer spennende på en "duppeditt" butikk med elektronikk og verktøy.

Eneste som kanskje kan være femenint er at jeg også storkoser meg i en håndarbeidsbutikk som ponduro og andre hobbybutikker.

Har forsøkt mange ganger å bli bedre venner med jenter\damer. Men har så lite å prate om og delta i diskusjonene med. Det går så mye på klær, sminke, div. solstudio\ behandlings steder (hudrens ol) Da kommer jeg fort til kort.

Såpeoprar er ofte et hett tema.. men det ser jeg skjeldent på. (forsøkte en stund for å ha noe å delta i diskusjonen med... men programmene kjedet meg til døde. Samma greia hele tiden jo)

Og diskusjonene om at de ikke er fornøyd med kroppen, hva som kan forandres på for å bli penere...

Og gutter\ men da..hvordan "jakte på de". Giftet meg ung så det å "jakte" på mannfolk er ikke noe for meg.

Den såkalte kvinnelisten som skal være så bra for å "få til ting". Vise seg frem for å oppnå ett eller annet blant det mannlige kjøn. (og tro at ikke disse mennene skjønner noe.. he he.. de skjønner nok mer en de aner)

Har de kjærest eller er gift er det ofte et stort tema hvor "ille denne mannen \ kjæresten er" på alle måter. Helt fra uskyldige ting og helt til det mest private. Synes det blir litt ekkelt å høre neggative detajer i andres fårhold. Høres ofte ikke ut til de er fornøyd med noe av kjæresten sin. (skjønner av og til ikke hvorfor de er sammen med de da, når alt er så ille)

Og så synes jeg det blir utrolig flaut etterpå om jeg møter denne kjæresten og tidliger har fått høre av dama hans fek. utbrodert hvor elendig han er i senga.

Og all sjalusi, baksnakking, utspekulert, utfrysning ets.

Henger ikke helt med der. Ramler fort ut av samtalene og trekker meg litt tilbake. Ikke er jeg så innteressert i å henge på et senter, baksnakke mannen min er helt utenkelig og såpeserier synes jeg ble så kjedelig i lengden at det orker jeg bare ikke. Ikke har jeg greie på disse hud, sminke studiogreiene heller... Og disse trenings studioene.. (hadde trivdes bedre med styrketrening og vekter. en å stå å hoppe, tøye og sprette )

Jo jeg pynter meg jeg og.. når det er selskap ol. med pene klær, hår og sminke. Men har ikke garderoben full av kjoler og skjørt akkurat. Men noe er det nå. (Mannen min setter pris på at jeg jåler meg av og til. Men tror han har blidt svært ovverasket om det skjedde vær dag)

Men ikke noe veldig overdådige greier. Til værdags bruker jeg skjeldent sminke.

Å ta i et tak sammen med mannen min både i hus og hage synes jeg er gøy. Snekre, grave i jorda og jobbe med fysisk tungt arbeid trives jeg med.

Se på spennings serier, noe drama, overnaturlige og fremtidsfilmer er gøy.

Men liker nå litt romantisk film og.. bare det ikke blir for mye søtt.

Høres muligens ut som en maskulin type. Er nok litt grovbygd og tåler "en støyt", men det synes ikke SÅ godt på meg. Venner og bekjente sier nå at jeg er lita og nett. (mannen min klager ikke )

Jo jeg har en venninde. Hun elsker butikker, såpeserier og pene klær. Ellers ganske jordnær. Vi har våre forskjeller og vennskapet fungerer greit. Siden vi begge er klar over at vi er veldig ulike på enkelte ting.

De damene jeg kommer mest ut av det med, er gjerne av type "guttejente".

Men trives best blant gutter\ men. Da blir det ofte lange trivelige diskusjoner.

Enkelte mannfolk kan jo missforstå litt innteressen i starten, siden jeg er jente. Men med en klar beskjed om at jeg er gift, så er ikke det noe problem lengre og praten går videre.

Det samme gjelder sjefs\leder forhold. Jeg har hatt både mannlige og kvinnlige sjefer. Mennene var klar, tydelig og direkte på hva de forventet og ønsket av den jobben jeg skulle gjøre. Og aldri missforståelser og usikkerhet.

Mens de to kvinnlige sjefene jeg har hatt gikk ikke like greit. De var så vinglete, uklar, svak i avgjørelser og usikker på seg selv når det kom et stykke. Den ene prøvde være bestemt, men ble rimelig "overdreven" og latterliggjorde seg selv så til de grader. Håper jeg aldri får noe kvinnelig sjef igjen.

Og det med alder... jeg er 37 og har altid hatt det slik og kommer nok altid til å være slik.

Og nei.. jeg ar aldri føll noe som helst tilrekning til jenter\kvinner.

[Gjest Mirriam]

Enig med siste innlegget her.

Å gå å suse rundt på kjøpesenter time etter time, og bruke 20 minutter minimum i hver butikk er ikke meg. Heller liker jeg ikke å stå å kjøpe smykker på glitter, eller falskt hår man kan feste i bakhodet.. Hoff! =)

De 2 venninnene jeg har, vi er vidt forskjellige, men vi går da godt sammen selv om jeg setter meg på en stol utenfor butikken.

Og noe annet nevnt, at jenter dømmer fælt, og jeg orker ikke å prøve å oppføre meg som noe annet for å bli godtatt av dem, gutter er basic! =)

[Gjest Gjest]

Vel, holdninga fra jenter her til andre jenter sier ganske mye om at jeg har rett. Synes jeg.

Jenter slarver, er falske, overfladiske og så videre. Og sånn er iaffal ikke JEG! Dessuten (viktig viktig) ser ikke JEG ut som en gutt...Hm. Min erfaring er at jenter som kommer med guttevennpåstanden har et ganske stort konkurranseinnstinkt mot andre jenter og dårlig selvtillit. Det pleier å gå over ettersom årene går. Man ser sjeldent damer i førtiårene henge med "gutta". Selv om man har venner av begge kjønn.

Jeg har lurt litt på om det er omvendt faktisk.

Gutter blir ikke skremt av en vakker dame med bra selvtillit, de tiltrekkes tvert imot mot slike damer både romantisk og som venner. Jenter derimot.. om de har konkurranseinstinkt og dårlig selvtillit, så tror jeg ikke de digger å henge med ei som fremstår som Wonderwoman. Selv mine alle beste venninner har "klagd på" at de føler seg små og grå ved siden av meg, og jeg har også havnet i et par klemmer når det gjelder konkurranse om guttas oppmerksomhet (en konkurranse jeg ikke var klar over engang).

I tillegg føles det mer naturlig å spør en gutt om nr hans, eller om vi skal møtes igjen, enn å spør en jente om det. Jeg kan ha fine samtaler med jenter, noen har jeg det til og med veldig morsomt med, men steget over til å bli nære venner og å be henne på en kaffe i stedet for å bare møte henne tilfeldig på fest osv virker liksom litt langt. Mulig jeg bare er dårlig til å få venner rett og slett, og ender opp med de som aktivt går inn for å være venn med meg. Og gutter er mest aktive, muligens pga en opprinnelig romantisk interesse (som kan gli over til vennskap).

Men i bunn og grunn tror jeg det koker ned til at man ender opp som venner sammen med de man deler interesser og verdier med, og noen av oss - til tross for at vi er superfeminine i sminke og klær - har en væremåte som passer bedre i grupper med mannfolk. Jeg er ikke så enig i at jenter sladrer og baksnakker og kakler for mye, de har bare veldig ofte en annerledes personlighet enn meg.