Helt siden jeg var 16 år var jeg slurvette med å ta p-piller og bruk av prevansjon. Men ingenting skjedde, så da gikk jeg til legen. Legen sa at siden jeg hadde hatt klamydia i ung alder, kunne det hende jeg var steril. Så jeg ga opp håpet om at jeg noen gang kunne få barn. Så endelig fant jeg meg en kjæreste som virkelig elsket meg, og jeg fortalte om det jeg hadde hørt. Han sa det ikke gjorde noe. Men nå skjedde det. 2 månder etter vi ble sammen, fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg fikk helt sjokk, var virkelig ikke forbredt på at det skulle komme. Men jeg ble også litt glad. Kjæresten min som er 5,1/2 år eldre enn meg og jeg hadde klart å skapet et lite mirakel. Jeg sendte en mms med testene til han, og fortalte at jeg var litt i sjokk og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Men det viste han. Han fortalte meg at det var ikke annet enn å ta abort, dette ødelegger alle planene våres og er ingen mulighet for oss at dette skal skje nå. Jeg ble utrolig lei meg, når han sa dette til meg. Selv ville jeg egentlig beholde. Vi dro sammen til abort-klinikken. Men da damen sa; "da tar du denne pillen, det vil drepe barnet" - da knakk jeg sammen og nektet. Kjæresten min ble da veldig skuffet over meg, og de skaffet meg en ny time om en uke. Jeg hadde fått klar beskjed fra kjæresten om at måtte jeg finne på å beholde, dro han. Han ville ikke signere noe som helst av papirer, ikke snakke med meg eller barnet. Og ha NULL kontakt. Ellers kunne jeg velge abort og alt kunne bli som før, så kunne vi heller få barn senere.

Jeg så på pillen denne gangen. 2-timer satt jeg der. Jeg lukket øynene og tok den. Når selve aborten skulle gjennomføres på sykehuset, var kjæresten med. Men herregud så vondt det var!! Jeg var redd om jeg hadde vært alene, at jeg heller ville hoppet ut for en bru. Grusomt vondt. Men etter 5-dagers tid, ble det bedre. Jeg var jo da sengeværende og angret ekstremt på hva jeg hadde gjort. Og en uke etter, da skolen hadde begynt, og jeg så vidt hadde kommet opp på beina. Fortalte kjæresten at han ikke lenger ønsket å være med meg. - Han orket ikke.

Jeg angrer så sinnssykt på at jeg tok abort nå. Jeg gjorde det for å beholde kjæresten. Men han gikk ifra meg uannsett.