Da er det straks gått en mnd siden sist, og tiden har gått fort. Med meg går det bra. Tøft når barnet er hos bf, men jeg får da gjort ting som jeg sparer opp til den tiden jeg er alene her..

Har egentlig mye på hjertet men kjenner jeg liksom ikke helt klarer å sette meg ned å tenke over hva jeg føler og tenker.. Kjenner bare jeg vil gå videre og komme meg OPP og i jobb... Hadde det bare vært "lett" å få seg jobb her jeg bor så.... En av ulempene av å bo på en liten plass... Ikke vil jeg pendle heller for det innebærer at både jeg og bf er langt borte, og det takler jeg veldig dårlig.. Drømmer om en jobb her i "bygda" som er stor nok stilling så jeg klarer å beholde hus og leve uten å snu hver krone..